På tide å diskutere studentøkonomi! Hvorfor prioriterer ikke staten oss?

[Strixvaria]

Hva er det med dere medisinstudenter som gjør at dere tror at dere år på det mest krevende studie??

Anonym poster: a386af657488046c1ccfac0ffa66aee6

Det har jeg også lurt på

[AnonymBruker]

Hva er det med dere medisinstudenter som gjør at dere tror at dere år på det mest krevende studie??

Anonym poster: a386af657488046c1ccfac0ffa66aee6

Jeg har aldri sagt det er det mest krevende studiet, for det vet jeg det ikke er. Jeg sier bare at det er ett krevende studie som mange andre, men jeg klarer fint å jobbe vedsiden av...

Anonym poster: b69bdd5126217c09ae8cb4f417af8dcd

[AnonymBruker]

Hva er det med dere medisinstudenter som gjør at dere tror at dere år på det mest krevende studie??

Anonym poster: a386af657488046c1ccfac0ffa66aee6

??? Jeg er ikke medisinstudent selv, men jeg er ganske sikker på at det er et av de mest krevende studiene vi har? Og godt er det!

Hva var poenget med å være så nedlatende egentlig, personen skrev jo ingenting om det du hevder.. Smil og vær glad

Anonym poster: 892cb2e19e1dcc342cee99f3cd992a6a

[Strixvaria]

??? Jeg er ikke medisinstudent selv, men jeg er ganske sikker på at det er et av de mest krevende studiene vi har? Og godt er det!

Hva var poenget med å være så nedlatende egentlig, personen skrev jo ingenting om det du hevder.. Smil og vær glad

Anonym poster: 892cb2e19e1dcc342cee99f3cd992a6a

Nå er ikke jeg AB, men jeg vil gjerne poengtere at hva som defineres som krevende er subjektivt. Kjenner selv flere som går medisin og nærmest flyter gjennom, mens andre nærmest bor på lesesalen og sitter i 12-14 timer om dagen, minst. Det samme gjelder andre studier, være det seg profesjonsstudiet i psykologi eller noe så 'enkelt' som kulkom.

Jeg har aldri sagt det er det mest krevende studiet, for det vet jeg det ikke er. Jeg sier bare at det er ett krevende studie som mange andre, men jeg klarer fint å jobbe vedsiden av...

Anonym poster: b69bdd5126217c09ae8cb4f417af8dcd

Igjen; det er forskjell på folk. Jeg tar glatt 50-60 stp i semesteret, og kunne gjerne jobbet rundt 20 % ved siden av dersom jeg fikk en jobb, samt at denne ikke kræsjet med forelesningene mine (jeg er først og fremst student, og dropper ikke forelesninger for en jobb; not happening). Det betyr ikke nødvendigvis at jeg tar enkle fag, for det gjør jeg overhodet ikke, men at jeg har stor arbeidskapasitet, jeg liker fagene og har god forståelse av dem, og følgelig blir det 'lettere' for meg enn for andre. Dersom jeg skulle dømt alle andre studenter ut fra eget ståsted kunne jeg jo hevdet at alle burde ta minst 50 stp i semesteret, for det gjør jo jeg, og for meg funker det fett Hva du synes er enkelt og hva jeg synes er enkelt er to subjektive størrelser; hva du kan og hva jeg kan, hva vi er gode til og mindre gode til, er subjektivt. Vi er forskjellige, studerer ulike ting, med ulike bakgrunner, motivasjoner og forventninger, og følgelig er det en svakhet ved systemet at det er så firkantet. Man må evne å se individet, for det er kun individet som kan handle, og det er kun individet som opplever konsekvensene av politikken på kroppen.

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at det er subjektivt, men jeg holder fast på at medisinstudiet må være krevende. De som "flyter gjennom" det må bare være utrolig smarte og flinke av natur da!

Anonym poster: 892cb2e19e1dcc342cee99f3cd992a6a

[Genesis]

??? Jeg er ikke medisinstudent selv, men jeg er ganske sikker på at det er et av de mest krevende studiene vi har? Og godt er det!

Hva var poenget med å være så nedlatende egentlig, personen skrev jo ingenting om det du hevder.. Smil og vær glad

Anonym poster: 892cb2e19e1dcc342cee99f3cd992a6a

Det burde nok vært enda mer krevende. Forskning viser jo at relativt enkle algoritmer kan diagnostisere minst like bra som leger! Leger er oppskrytt, og de vet det ikke selv!

[AnonymBruker]

Studiestøtten burde være så høy at man har en reell mulighet til å være fulltidsstudent de månedene studieåret varer. Jeg er åpen for at støtten kan differensieres noe basert på geografi og studentboligdekning.

Jeg mener studiestøtten skal bygge på et forsvarlig minimumsbudsjett. Dvs. at man har nok penger til enkelt husvære, mat, klær, medisiner og studiemateriell + litt slingringsmonn. (Stort festomfang, ferier, dyre forbruksvarer etc. må forventes at man dekker gjennom penger man selv skaffer til veie - for eksempel i sommerferiene).

I mange byer i Norge er dette fremdeles gjennomførbart med dagens støtte, men jeg skal være enig i at det kan være en utfordring for eksempel i Oslo. Om et ekstratillegg for studenter i dyre byer er gjennomførbart og bærekraftig på sikt vet jeg ikke, men det kan være verdt å undersøke. Det blir noe mer byråkrati - men trolig mindre enn lånekassens reisetillegg som eksisterte fram til for ca. 10 år siden. (Dekket såvidt jeg husker to hjemreiser i året, basert på bostedskommune).

Uansett trengs en storstilt satsning på studentboliger, eventuelt en revurdering av om alle utenlandsstudenter skal være garantert bolig. Det er heller ikke nødvendig for alle å studere i "storbyene", men en del studieretninger finnes bare her - og det er viktig at kvalifiserte studenter ikke forkaster disse studiene fordi det blir for dyrt.

Anonym poster: 0b24e5658077efdb4d95411c739c6e73

[AnonymBruker]

Krevende studier er i mine øyne studier som har mye obligatorisk undervisning, lab, øvinger og innlevering gjennom året. Jeg har studert fag som har vært rimelig krevende ifht. pensum, men med 2-3 frivillige forelesninger per uke er det utrolig mye mer fleksibilitet. Sånn sett kaller jeg sykepleien et krevende studie, selv om man ikke trenger å være supersterk teoretisk for å komme igjennom, fordi lesingen skjer i tillegg til all obligatorisk undervisning, gruppeeksamener og ikke minst praksis.

Anonym poster: a960d1356e58425a17f5e1af8905c9de

[Miah]

9 av 10 studenter som jeg kjenner har dyre telefoner, nye iphoner til 4-5 000 kr, de reiser på ferie til utlandet minst en gang årlig, og gjerne en weekendtur eller to i tillegg. De har stadig nye klær og sko og er på byen flere ganger i uken.

Dette ser jeg også mye av. De aller fleste jeg kjenner har iPhone. Den ene uken kjøper de seg ny mobil, neste uker klager de over at de ikke har penger til å være med en liten tur ut. Folk har åpenbart ikke evne til å planlegge og til å se litt frem. Folk bruker 300 kroner i måneden på mobil, en luksusvare folk ikke trenger. Fordi man trenger ikke mer enn å kunne ringe og å sende meldinger, og dette kan man få billig. Per i dag bruker jeg ca. 30 kroner per måned. Jeg bruker ikke internett på mobilen, i motsetning til så mange jeg kjenner.

Sannheten er at vi er bortskjemte. Vi vil ha alt og litt mer. Jeg kan ta meg selv som eksempel. Jeg studerer og bor hjemme. For det første vil jeg ikke betale 4000 kroner i måneden når jeg bor hjemme. For det andre betyr det å flytte for meg selv en helt endret bosituasjon. Jeg får ikke lenger tilgang til bil, ikke en nyoppusset leilighet... med all sannsynlighet ville jeg ha bodd i et 9 kvm rom i et kollektiv, og dele et skittent, gammelt bad med 4 andre rotete jenter.

Jeg synes vi har det veldig godt, virkelig. En gang kommer det en økonomisk krise til Norge også, og da får vi se hvor mye vi faktisk hadde når vi mister det. Vi får penger av staten; både som stipend og som lån. Vi får mye støtte til å studere i utlandet. Skoleplass får vi uten å betale for den.

Er også enig når noen tidligere nevnte at det ikke er bare bare å få seg en jobb. Nå som jeg har en er det lett for meg å si "men man kan jo bare jobbe en lørdag her og der, da", men jeg vet hvor mye jeg slet med å få en jobb. Det tok lang tid, og jeg hadde flaks. Det er ikke en overflod av jobber som vi bare kan ta og plukke av, og de fleste arbeidsgivere ønsker ikke en student som er helt fastsatt på å kun ta en - to vakter annenhver helg. I min stillingsbeskrivelse står det 10 timer i uken, de siste ukene har jeg jobbet over 30 timer.

En ting staten burde ha gjort er å booste studentboligbyggingen. En stor grunn til at mange studenter sliter med å klare seg er at det er dyrt å bo et sted. En tusenlapp eller to i måneden som ikke går til det skitne, slitne kollektivrommet har mye å si, veldig mye. Er kun de aller heldigste som slipper unna med å betale 3000 i studentskipnaden i måneden, de fleste jeg kjenner betaler minst 5000. Leiemarkedet er så hett at det er til å grine av. Hadde det vært billigere å bo hadde jeg nok flyttet ut hjemmenfra for lengst, fordi det er jo det jeg har lyst til. Per i dag betyr derimot det å flytte ut et stort økonomisk hugg.

[The Kitten]

Nå er de ulike studiene varierende krevende.. Det er vel grunnen til at enkelte greier å jobbe mye ved siden av studiene enn andre. Når man i tillegg legger til faktorer som kunnskapsnivå, hvor lett man tilegner seg stoffet og flere andre ting, så vil man se forskjeller.

Nå skal sant sies, jeg er enig emd deg (?) i at mange studenter lever et luksusliv somstudent og heller ønsker å bruke årene som en sosial tilstelning..

Ellers så synes jegalt for mange syter. Det er fullt mulig å studere på normert tid ved hjelp av den studieordningen vi er så heldige å ha her i landet. Hva med å heller fokusere på hva man faktisk får som student kontra å sutre over alt man ikke har råd til.

Det er faktisk frivillig å studere.

Og jeg er mektig lei av å høre om hvor dårlig råd studenter har...

Ja, det er individuelt hvor stor kapasitet man har. Min bror f.eks tar juss med dobbel studieprogresjon ved UiO i tillegg til å ta italiensk. Ved siden av studiene driver han to firmaer på fulltid. For ham går det veldig bra, fordi han er strukturert og fordi han trives veldig godt med både studiene og jobben. Selvsagt hjelper det på at han ikke har andre forpliktelser, men han har likevel nok å henge fingrene i.

De studentene jeg kjenner som klager mest over hvor dårlig råd de har, er også de som sier "jeg vil gjerne ha en jobb, men jeg vil ikke jobbe så mye. Maks en dag i uken." Disse studentene studere typisk "enkle" fag som f.eks religionsvitenskap. De som går på odontologi, medisin, juss, informatikk osv (som jeg kjenner) jobber to.tre kvelder ved siden av studiene.

Jeg tror at jo mer man har å gjøre, jo mer får man gjort.

Men, jeg synes studiestøtten bør utvides til 11 måneder ettersom mange har eksamen sent i juni.

[AnonymBruker]

Ja, det er individuelt hvor stor kapasitet man har. Min bror f.eks tar juss med dobbel studieprogresjon ved UiO i tillegg til å ta italiensk. Ved siden av studiene driver han to firmaer på fulltid. For ham går det veldig bra, fordi han er strukturert og fordi han trives veldig godt med både studiene og jobben. Selvsagt hjelper det på at han ikke har andre forpliktelser, men han har likevel nok å henge fingrene i.

De studentene jeg kjenner som klager mest over hvor dårlig råd de har, er også de som sier "jeg vil gjerne ha en jobb, men jeg vil ikke jobbe så mye. Maks en dag i uken." Disse studentene studere typisk "enkle" fag som f.eks religionsvitenskap. De som går på odontologi, medisin, juss, informatikk osv (som jeg kjenner) jobber to.tre kvelder ved siden av studiene.

Jeg tror at jo mer man har å gjøre, jo mer får man gjort.

Men, jeg synes studiestøtten bør utvides til 11 måneder ettersom mange har eksamen sent i juni.

Unnskyld meg, men enkle fag som religionsvitenskap? Kjenner jeg begynner å bli mektig irritert på alle som ser på humanistiske fag som "enkle" fag, er det virkelig mulig.

Anonym poster: fe96710cbb1bd0c196aaac93ff8b21bc

[The Kitten]

Unnskyld meg, men enkle fag som religionsvitenskap? Kjenner jeg begynner å bli mektig irritert på alle som ser på humanistiske fag som "enkle" fag, er det virkelig mulig.

Anonym poster: fe96710cbb1bd0c196aaac93ff8b21bc

Jeg har studert det selv, og jeg synes det var enkelt.

[AnonymBruker]

Jeg har studert det selv, og jeg synes det var enkelt.

Ja DU synes det var enkelt. Det betyr ikke at det er det. For en argumentasjon..

Anonym poster: fe96710cbb1bd0c196aaac93ff8b21bc

[Anglofil]

Innlegg

Samtidig er det ikke rart at mange av oss studenter kan reise mye, mange av oss jobber faktisk mye ved siden av studiene, og jammen har jeg tenkt til å bruke de ekstra 12000 kr hver måned ved studielånet jeg har tjent på ærlig vil til akkurat det jeg vil. Jeg bruker pengene på stort sett to ting, foruten de faste utgiftene som husleie og mat: sparing til bolig og reiser.

Skulle jeg levd på kun studielån hadde det ikke blitt veldig mye igjen, antagelig ikke nok - til tross for at jeg valgte å flytte fra Oslo for å kunne studere et sted hvor bolig er billigere, jeg bor billig i en studentbolig og er svært sparsom. Men jeg skal ha penger til uforutsette utgifter, tannlege, mat og helt dagligdagse ting.

Jeg blir ganske provosert når man kaller studenter, i generell term, for bortskjemte. Jeg kjenner nesten ingen som kun lever av studielånet, de har faktisk en deltidsjobb ved siden av, og da er det faktisk ikke rart de kan bruke penger på det de har lyst på. Og ikke skal de ha dårlig samvittighet for det heller, så lenge det ikke handler om studenter som kun lever av studielån, som sløser vekk pengene på alkohol og ikke skjønner hvor pengene har blitt av. Men de færreste studenter jeg kjenner har det faktisk slik.

Mvh Yvonne

Endret 28. desember 2012 av Yvonne

[Miah]

Samtidig er det ikke rart at mange av oss studenter kan reise mye, mange av oss jobber faktisk mye ved siden av studiene, og jammen har jeg tenkt til å bruke de ekstra 12000 kr hver måned ved studielånet jeg har tjent på ærlig vil til akkurat det jeg vil. Jeg bruker pengene på stort sett to ting, foruten de faste utgiftene som husleie og mat: sparing til bolig og reiser.

Skulle jeg levd på kun studielån hadde det ikke blitt veldig mye igjen, antagelig ikke nok - til tross for at jeg valgte å flytte fra Oslo for å kunne studere et sted hvor bolig er billigere, jeg bor billig i en studentbolig og er svært sparsom. Men jeg skal ha penger til uforutsette utgifter, tannlege, mat og helt dagligdagse ting.

Jeg blir ganske provosert når man kaller studenter, i generell term, for bortskjemte. Jeg kjenner nesten ingen som kun lever av studielånet, de har faktisk en deltidsjobb ved siden av, og da er det faktisk ikke rart de kan bruke penger på det de har lyst på. Og ikke skal de ha dårlig samvittighet for det heller, så lenge det ikke handler om studenter som kun lever av studielån, som sløser vekk pengene på alkohol og ikke skjønner hvor pengene har blitt av. Men de færreste studenter jeg kjenner har det faktisk slik.

Mvh Yvonne

Jeg synes likevel norske studenter er ganske bortskjemte, nettopp fordi vi er utrolig heldig i forhold til så mange andre land. Man kan komme fra en familie uten midler og likevel studere hva enn man vil så lenge man kommer inn på det, i tillegg til at man får støtte til å leve - ikke bare lån, men stipend også - av staten. Det synes jeg er ganske gode greier, selv om det likevel ikke alltid er lett for alle å komme seg gjennom studentlivet.

Å tjene 12 000 per måned som student kan jeg love deg er langt fra normalen, det er svært mye og da er du veldig flink som jobber såpass mye. Å gjøre hva man vil med de pengene man tjener selv har man selvsagt lov til, men jeg har null til overs for folk som sløser vekk penger (uansett om dette er selvtjente penger), for deretter å slenge med leppen om hvor lite de får i stipend.

Norske studenter burde tåle å måtte klare seg litt selv. Vi "får" allerede veldig mye av det landet vi bor i, og da synes jeg egentlig det er greit at man må jobbe litt utenom. Dette er noe de fleste har tid til uten at det nødvendigvis må gå utover studiene, men det vil selvsagt gå utover andre ting, som det sosiale livet eller hvor ofte man får tid til å faktisk koble helt av og bare gjøre ingenting.

Støtten vi får i dag er jo helt grei nok, det største sluket er som tidligere nevnt bolig. Ikke mat, ikke fritid, ikke bøker - men bolig. Studenter koster allerede staten så uhorvelig mye at det å faktisk bygge litt her og der slik at det blir billigere for studenter å bo, i tillegg til å ta litt press fra leiemarkedet, er i mine øyne den beste veien å gå, ikke å gi mer støtte.

[Anglofil]

Jeg synes likevel norske studenter er ganske bortskjemte, nettopp fordi vi er utrolig heldig i forhold til så mange andre land. Man kan komme fra en familie uten midler og likevel studere hva enn man vil så lenge man kommer inn på det, i tillegg til at man får støtte til å leve - ikke bare lån, men stipend også - av staten. Det synes jeg er ganske gode greier, selv om det likevel ikke alltid er lett for alle å komme seg gjennom studentlivet.

Selvfølgelig er vi heldige, jeg har aldri ment noe annet. Men når staten helst ønsker seg fulltidsstudenter, og først skal ha stipend og lån, så bør man kanskje også legge til rette for å være nettopp det. Slik det er i dag så har mange studenter ikke den muligheten. Det er helt greit hvis man ikke vil det, men da kan man ikke forvente at studenter kanskje ikke kan gi 100%. Forøvrig så er det jo slik at vi betaler jo for det gjennom både skatt og mye er også lån, ergo vil jeg jo ikke si vi får dette helt gratis. Forøvrig: jeg er ekstremt glad for det systemet vi har, men da får man si det som det er: man forventer ikke at folk skal være heltidsstudenter med det stipendet og lånet man får.

Å tjene 12 000 per måned som student kan jeg love deg er langt fra normalen, det er svært mye og da er du veldig flink som jobber såpass mye. Å gjøre hva man vil med de pengene man tjener selv har man selvsagt lov til, men jeg har null til overs for folk som sløser vekk penger (uansett om dette er selvtjente penger), for deretter å slenge med leppen om hvor lite de får i stipend.

Jeg har aldri hevdet at den jevne student tjener 12 000 kr utenom studiene. Det var heller ikke mitt poeng. Mitt poeng er at slik situasjonen er i dag så tvinges mange studenter til å jobbe ved siden av studiene, mange som kanskje ikke vil det. Poenget er da at mange studenter med andre vil kunne ta seg råd til iPhoner eller reiser nettopp fordi de jobber ved siden av. Og jeg ser ingenting galt i å bruke sine opptjente penger på dette. Og dermed synes jeg det er feil å stemple alle studenter som bortkjemte fordi de har råd til en iPhone eller to feirereiser i året. Hadde man derimot brukt hele studielånet sitt på det, og ikke jobbet ved siden av, for så å klage, så blir jo selvsagt situasjonen en annen.

Og selv om min 50%-stilling gir meg 12 000 kr ekstra, hvilket er penger jeg setter pris på, så er det en situasjon jeg egentlig ikke vil være i. Det vil si: jeg har ikke noe annet valg enn å jobbe, som mange andre studenter Samtidig krever studiene at man skal være fulltidsstudent. For meg har det vært rimelig hardt, og ja, det har gått utover mine prestasjoner. Det er det ingen tvil om. Problemer er også at her jeg bor er heller ikke tilbudet på jobb så bra som man kunne ønske, man blir nødt til å ta det man får, og de eneste jobbene jeg har fått tilbud på er 50% eller mer. Hadde jeg kunnet velge hadde jeg valgt en 20%-stilling, men den luksusen har jeg ikke.

Norske studenter burde tåle å måtte klare seg litt selv. Vi "får" allerede veldig mye av det landet vi bor i, og da synes jeg egentlig det er greit at man må jobbe litt utenom. Dette er noe de fleste har tid til uten at det nødvendigvis må gå utover studiene, men det vil selvsagt gå utover andre ting, som det sosiale livet eller hvor ofte man får tid til å faktisk koble helt av og bare gjøre ingenting.

Jeg er helt enig i at studenter må gi av seg selv, men nå skal det sies: mye av dette er jo et lån, ikke noe vi får helt gratis (og spesielt for oss som heller ikke får stipend fordi vi jobber for mye). Dessuten betaler vi jo skatt, som nettopp skal gå til fellesgoder. Og jeg betaler min skatt med glede nettopp pga dette.

Støtten vi får i dag er jo helt grei nok, det største sluket er som tidligere nevnt bolig. Ikke mat, ikke fritid, ikke bøker - men bolig. Studenter koster allerede staten så uhorvelig mye at det å faktisk bygge litt her og der slik at det blir billigere for studenter å bo, i tillegg til å ta litt press fra leiemarkedet, er i mine øyne den beste veien å gå, ikke å gi mer støtte.

Og akkurat dette er jeg helt enig i. Men så lenge situasjonen er som den er, så burde man også få noe mer støtte. Eller bare lån. En løsning hadde eventuelt vært lån/støtte utifra boligprisene i området, eventuelt at man fikk det ut i fra ens husleie med en øvre maksgrense.

Mvh Yvonne

Endret 28. desember 2012 av Yvonne

[Miah]

Selvfølgelig er vi heldige, jeg har aldri ment noe annet. Men når staten helst ønsker seg fulltidsstudenter, og først skal ha stipend og lån, så bør man kanskje også legge til rette for å være nettopp det. Slik det er i dag så har mange studenter ikke den muligheten. Det er helt greit hvis man ikke vil det, men da kan man ikke forvente at studenter kanskje ikke kan gi 100%. Forøvrig så er det jo slik at vi betaler jo for det gjennom både skatt og mye er også lån, ergo vil jeg jo ikke si vi får dette helt gratis. Forøvrig: jeg er ekstremt glad for det systemet vi har, men da får man si det som det er: man forventer ikke at folk skal være heltidsstudenter med det stipendet og lånet man får.

Jeg har aldri hevdet at den jevne student tjener 12 000 kr utenom studiene. Det var heller ikke mitt poeng. Mitt poeng er at slik situasjonen er i dag så tvinges mange studenter til å jobbe ved siden av studiene, mange som kanskje ikke vil det. Poenget er da at mange studenter med andre vil kunne ta seg råd til iPhoner eller reiser nettopp fordi de jobber ved siden av. Og jeg ser ingenting galt i å bruke sine opptjente penger på dette. Og dermed synes jeg det er feil å stemple alle studenter som bortkjemte fordi de har råd til en iPhone eller to feirereiser i året. Hadde man derimot brukt hele studielånet sitt på det, og ikke jobbet ved siden av, for så å klage, så blir jo selvsagt situasjonen en annen.

Og selv om min 50%-stilling gir meg 12 000 kr ekstra, hvilket er penger jeg setter pris på, så er det en situasjon jeg egentlig ikke vil være i. Det vil si: jeg har ikke noe annet valg enn å jobbe, som mange andre studenter Samtidig krever studiene at man skal være fulltidsstudent. For meg har det vært rimelig hardt, og ja, det har gått utover mine prestasjoner. Det er det ingen tvil om. Problemer er også at her jeg bor er heller ikke tilbudet på jobb så bra som man kunne ønske, man blir nødt til å ta det man får, og de eneste jobbene jeg har fått tilbud på er 50% eller mer. Hadde jeg kunnet velge hadde jeg valgt en 20%-stilling, men den luksusen har jeg ikke.

Jeg er helt enig i at studenter må gi av seg selv, men nå skal det sies: mye av dette er jo et lån, ikke noe vi får helt gratis (og spesielt for oss som heller ikke får stipend fordi vi jobber for mye). Dessuten betaler vi jo skatt, som nettopp skal gå til fellesgoder. Og jeg betaler min skatt med glede nettopp pga dette.

Og akkurat dette er jeg helt enig i. Men så lenge situasjonen er som den er, så burde man også få noe mer støtte. Eller bare lån. En løsning hadde eventuelt vært lån/støtte utifra boligprisene i området, eventuelt at man fikk det ut i fra ens husleie med en øvre maksgrense.

Mvh Yvonne

Jeg orker ikke å fortsette å argumentere så mye, nettopp fordi det bare blir repetisjon av tidligere argumenter.

Dess mer studenter får i stipend, dess lenger tid tar det før studenten begynner å "betale tilbake" via skatter andre ting enn kun den støtten de selv fikk. Er heller ikke særlig ønskelig å gi mye mer i lån, da mange i dag har lån som er langt større enn hva de klarer å betjene.

Jeg har ikke noe imot at folk skal kunne være fulltidsstudenter, men i mine øyne er veien dit å fikse boligmarkedet, ikke å gi mer stipend eller lån. I verste fall vil den økte mengden støtte kun gjøre at utleiere ser seg plass til å øke leien nettopp fordi de kan, og kanskje fordi flere da også tar skrittet fra det nedslitte hybelrommet til noe litt bedre.

I forhold til andre land er norske studenter bortskjemte til de grader, uansett om vi ikke "får" alt uten å måtte betale tilbake eller betale skatter. There's no such thing as a free lunch. Med dette mener jeg ikke at systemet ikke kunne ha vært bedre, men har sett meg ganske lei av mengden av studenter som klager og klager, og som aldri virkelig setter pris på det vi faktisk får. Er selvsagt store variasjoner her, men med studielånet og en jobb utenom så er det ikke vanskelig å ha det fint. Og selvsagt, man kan reise på ferie om man ønsker det, eller kjøpe seg iPhone, men å bruke mye penger på "luksus" og deretter klage uavbrutt på mangelen av penger, har jeg sett meg veldig lei av.

[Anglofil]

Jeg orker ikke å fortsette å argumentere så mye, nettopp fordi det bare blir repetisjon av tidligere argumenter.

Dess mer studenter får i stipend, dess lenger tid tar det før studenten begynner å "betale tilbake" via skatter andre ting enn kun den støtten de selv fikk. Er heller ikke særlig ønskelig å gi mye mer i lån, da mange i dag har lån som er langt større enn hva de klarer å betjene.

Jeg har ikke noe imot at folk skal kunne være fulltidsstudenter, men i mine øyne er veien dit å fikse boligmarkedet, ikke å gi mer stipend eller lån. I verste fall vil den økte mengden støtte kun gjøre at utleiere ser seg plass til å øke leien nettopp fordi de kan, og kanskje fordi flere da også tar skrittet fra det nedslitte hybelrommet til noe litt bedre.

I forhold til andre land er norske studenter bortskjemte til de grader, uansett om vi ikke "får" alt uten å måtte betale tilbake eller betale skatter. There's no such thing as a free lunch. Med dette mener jeg ikke at systemet ikke kunne ha vært bedre, men har sett meg ganske lei av mengden av studenter som klager og klager, og som aldri virkelig setter pris på det vi faktisk får. Er selvsagt store variasjoner her, men med studielånet og en jobb utenom så er det ikke vanskelig å ha det fint. Og selvsagt, man kan reise på ferie om man ønsker det, eller kjøpe seg iPhone, men å bruke mye penger på "luksus" og deretter klage uavbrutt på mangelen av penger, har jeg sett meg veldig lei av.

Vel, da får vi være uenige, og det er helt greit. Jeg er dog ikke uenig i at man nødvendigvis har rett til å klage og klage, det er dog heller ikke noe jeg har en tendens til å gjøre. Det må dog være lov til å beskrive det som er realiteten for mange studenter i dag. Og den er ikke nødvendigvis så enkel som enkelte skal ha det til selv vi også er privilegerte på veldig mange måter. Og det må også være lov å poengterte at hadde det ikke vært for deltidsjobben så hadde de antagelig ikke hatt råd til særlig mye mer enn husleie og litt mat, om ikke det engang.

Mvh Yvonne

Endret 28. desember 2012 av Yvonne

[ViljaH]

Jeg har studert i 5 år, syntes det gikk helt fint økonomisk. Jeg mener studietiden skal være litt spartansk. De som strever er dem som skal ha nye dyre klær støtt, stor flatskjerm osv. Man kan jobbe litt i helger og om sommeren, og som stud.ass.

[AnonymBruker]

Lottokommentaren var på sin plass. Hvilke høgskoler og universiteter har eksamen etter 15. juni?

Det hadde kanskje vært en idé å ha en utbetaling i juni, men dette kunne uten problemer ha blitt flyttet fra august/januar-utbetalingen (og man trenger egentlig ikke lånekassen til å gjøre det, det er veldig enkelt å sette av disse pengene selv). Er det noen som trenger 16 000 i januar og 16 000 PLUSS utbetaling av lønn for sommerjobb i august?

Høgskolen i Østfold.

På de to siste årene har ikke vi vært ferdig før siste uken i juni. ( husker ikke nøyaktig datoene, men i fjor var den siste fredagen i juni).

Anonym poster: e19fea62c60078eb559a48e06470d535