Jeg er så emosjonell..

[Gjest Gjest]

Jeg er så utrolig følsom. Ikke nødvendigvis at jeg tar meg så veldig nær av kommentarer, årevis med mobbing har gjort meg til en viss grad hardhudet.

Klassiske eksempelet er når nasjonalsangen spiller, da kommer tårene. Om jeg ser noe på tv som er rørende så kommer tårene. Jeg misliker sterkt programmer som extreme house makeover (eller hva det heter) men kan allikevel begynne å grine om jeg klikker meg tilfeldigvis innom.

Ser jeg et menneske i byen som jeg synes ser rufsete ut, ensomt, lei seg eller at det bare er en gammel mann som stavrer seg sakte og alene igjennom en travel gate, slike ting gjør meg utrolig sentimental. Får en enorm tristhetsfølelse. Lager meg historier i hodet om at kanskje de er ensomme,lurer på hva de kommer hjem til osv.

Når noe veldig fint skjer i familien kan jeg begynne å gråte av glede, skjer det noe trist kommer selvfølgelig tårene. Nå til det kanskje merkeligste; Om noen jeg er glade i poster noe på facebook som sikkert er viktige for dem og ingen kommenterer så får jeg skikkelig vondt inni meg. ser for meg at personen blir lei seg fordi ingen andre trykker liker eller kommenterer. På seg selv kjenner man andre sies det men jeg benytter ikke facebook så mye og pleier ikke å legge ut noe.

Huff, dette ble vel litt surrete og kanskje vanskelig å forstå. Blir så sliten av alle de følelsesmessige inntrykkene jeg møter/skaper meg..

[kareen]

Akkurat sånn er jeg også! Jeg har sluttet å kjempe mot det og bare godtar at jeg er veldig følsom. Nå ser jeg heller på det som en styrke enn som en svakhet, det er en del av hva som gjør meg til "meg".

[Cristella]

Vet du, det er helt greit å være følsom. Det er jeg også, det. Gråter av den minste ting! Noen er rett og slett veldig følsomme, andre ikke. Vi er forskjellige, og uansett hvilken kategori du havner under så er det greit! Ut i fra det du skriver så virker det som om du har et utrolig stort hjerte, at du bryr deg veldig om andre. Og hva er galt i det? Absolutt ingenting! Vær deg selv, og vær stolt over at du faktisk har den evnen til å bry deg så mye om medmenneskene rundt deg!

[Gjest Petita]

Vet du, det er helt greit å være følsom. Det er jeg også, det. Gråter av den minste ting! Noen er rett og slett veldig følsomme, andre ikke. Vi er forskjellige, og uansett hvilken kategori du havner under så er det greit! Ut i fra det du skriver så virker det som om du har et utrolig stort hjerte, at du bryr deg veldig om andre. Og hva er galt i det? Absolutt ingenting! Vær deg selv, og vær stolt over at du faktisk har den evnen til å bry deg så mye om medmenneskene rundt deg!

Så utrolig fint svar! :-)

[AnonymBruker]

Bare et spørsmål, går du på hormonprevansjon?

Anonym poster: e9cc45f2ef2ff7560449f6cef476a556

[Harlekin]

Kan det være at du er høysensitiv? Det finnes en tråd her inne på forumet om det ... jeg kom over den tråden og fikk endel aha-opplevelser angående meg selv.

[Gjest Loverdose]

Er du min hemmelige tvilling? :gjeiper: Jeg har det akkurat slik selv! Og det er helt ok, det er ingenting galt i å være følsom.

[missdior]

Jeg er akkurat som deg! Som femåring brukte jeg mine siste kroner av ukepengene på å kjøpe et julenek av ei gammel dame som så veldig trist ut.. Har alltid grått mye, for alt mulig. Tror det bare er en naturlig ting for noen.

[Gjest SummerJudith]

Har det akuratt likt selv.. ikke så mye man kan gjøre med tror jeg. Men er ikke nagativt. Håper jeg?

[Missandei]

Uff, jeg er også veldig lik det du beskriver. Jeg trives ikke med å være slik i det hele tatt, da jeg ender opp med å få mye dårlig samvittighet. Kan overreagere over småting som jeg tenker at er trist eller leit, som andre knapt har fått med seg at har skjedd. Den facebook-greia har jeg også opplevd flere ganger, så du er ihvertfall ikke alene om dette!

Husker jeg var på butikken en gang, og så sto det en gammel mann foran meg i køen. Han kjøpte flere ting, men kun en av hver, potet, appelsin, osv, ting man ofte pleier å kjøpe inn flere av. Det eneste han kjøpte mer av var kattemat. Det er mange år siden jeg så denne mannen, men fortsatt tenker jeg på han og får stikk av dårlig samvittighet. Jeg så så veldig for meg at han var ensom (han så veldig trist ut), med bare kattene som selskap. Kanskje han hadde mistet konen. Kanskje han kjøpte så få ting for at han skulle kunne gå ut å handle hver dag,. bare for å få møtt andre mennesker. Er jo helt tullete å tenke slik, og ihvertfall å henge seg opp i det slik jeg gjør. Har tenkt mange ganger at jeg skulle ha tatt meg bedre tid ved kasse og slått av et par ord med han, men det gjorde jeg ikke.

[Magnifique]

Hei.

Det er utrolig flott å være følsom. Det gjør deg til den personen du er. Jeg er også veldig følsom, men har lært at "sånn er jeg"

[Rumle]

Kan det være at du er høysensitiv? Det finnes en tråd her inne på forumet om det ... jeg kom over den tråden og fikk endel aha-opplevelser angående meg selv.

Det tenkte jeg også. Jeg leste helt tilfeldig om det for en stund siden, og må si at jeg ble overrasket over hvor godt jeg kjenner meg selv igjen i det som beskrives. Her kan du lese litt mer om det

[Katniss]

Dere andre opplever dere iblant at dere nesten kan føle hva andre mennesker føler? At hvis noen er lei seg så føler du nesten trisheten deres på kroppen din? Samme når personen er sint, glad, osv.

[Missandei]

Dere andre opplever dere iblant at dere nesten kan føle hva andre mennesker føler? At hvis noen er lei seg så føler du nesten trisheten deres på kroppen din? Samme når personen er sint, glad, osv.

Jepp. Jeg har alltid tålt dårlig å være rundt folk som er sinte eller veldig triste.

[AnonymBruker]

Nesten som å lese om meg selv, kjenner igjen det med FB, og det med de utrolig triste tankene man kan få av å se en gammel mann stavre seg over veien, osv. Jeg har ofte et kynisk skall rundt meg, men det er så utrolig skjørt og tynt og kynsimen slår så altfor fort sprekker, og da står jeg der med følelsene og tårene utenpå, og selvfølgelig: kronisk dårlig samvittighet for alt mellom himmel og jord og spesielt ting jeg egentlig ikke har noe ansvar eller skyld i.

Anonym poster: 5948c57cf5287b1bd58534e9d93c7aad

[*Verdande*]

Har det slik jeg også.Tar veldig lett innover meg andre menneskers sinnsstemninger,utrolig slitsomt iblant egentlig...hører jeg en fin sang kommer tårene,samme med vakre synsinntrykk eller hvis jeg tenker på noe fint/trist.Føles veldig rart at tårene begynner å renne for tilsynelatende nesten ingenting.

[Musken]

Oi, trodde jeg var alene om å være såpass følsom som jeg er, men det er jeg tydeligvis ikke. Jeg har i lang tid unngått triste ting, og de siste årene har jeg på utsiden blitt "hardhudet" og later som om jeg ikke bryr meg om triste ting som skjer, rett og slett fordi jeg har blitt opplært til at jeg ikke kan sippe over alt mulig rart, og at man ikke trenger å vise så masse følelser. Litt trist, i grunn. Jeg er jo en veldig følsom person - det er meg, og det er det jo ikke noe galt med. Obs, dette ble litt off topic med fakta om meg selv, uansett:

Vær den du er TS; i mine øyne er det mye viktigere å være følsom og ha empati, enn å ha problemer med å sette seg inn i andres situasjoner.

[Rumle]

---

Vær den du er TS; i mine øyne er det mye viktigere å være følsom og ha empati, enn å ha problemer med å sette seg inn i andres situasjoner.

Veldig enig

[AnonymBruker]

Åh, jeg er også sånn. Gråter hvis jeg ser noen er veldig lykkelige, eller veldig triste. Blir lei meg om jeg ser andre ha det vondt, og føler alltid at jeg burde stille opp for folk, selvom jeg ikke kjenner de. Hvis jeg ser på en teaterforestilling og det synges fine sanger, får jeg tårer i øynene fordi jeg tenker på hvor stort det må være for dem å stå der, hvor stolte de er osv. Nei, jeg er håpløs noen ganger, men jeg har lært at "sånn er jeg". Positivt er at du er utrolig omsorgsfull og mange som stoler på deg. Det negative er at du er lett å utnytte.

Anonym poster: 0271f924131a50bdc97a4553656c6f1c

[PepsiMax]

Vil anbefale boken "Er du også særligt sensitiv?" av Susanne Møberg!

Den er på dansk, men vel lett forståelig.

Den ga med endel svar, tips og inneholder endel oppgaver for bevisstgjøring.

Fikk tak i den på biblioteket. Det er endel bøker rundt dette temaet, men jeg kjenner kun til denne, enda. Jeg har aldri klart å gråte, før nå i det siste, men likevel vært veldig følsom av meg. Nå derimot er jeg sånn at jeg gråter av alt..... Slitsomt begge deler!