Rødming, stort problem!

[AnonymBruker]

Jeg sliter noe sykt med rødming. Dette kom helt plutselig for rundt ett år siden og har bare blitt verre og verre. Jeg rødmer bare ved tanken av å rødme. Vet jo selv at det ikke blir bedre av å hele tiden tenke at "nå rødmer jeg", men jeg klarer ikke la være. Dette har ført til at jeg isolorerer meg mer og mer og er mye alene. Jeg rødmer av å møte folk jeg kjenner, bare å se dem på lang avstand er nok. Da blir jeg ikke bare litt rød, men sprutrød og kjenner pulsen dunker hardt i hodet. Tenker bare at jeg må komme meg vekk.

Jeg gikk hos psykolog for en stund siden, men tok ikke opp dette da jeg visste at jeg kom til å rødme med en gang jeg begynte å snakke om det. Sluttet der etter noen samtaler pga dette, klarte ikke sitte der å vente på å rødme. Kjenner jeg gjerne skulle hatt en psykolog å snakke med (om andre ting, kommer ikke til å ta opp dette) men er det noen som vet om man MÅ sitte på kontoret på en sånn time? Kan man spørre psykologen om man kan rusle en tur ute i stedet, da hadde det vært så mye enklere. Å kontakte legen min er helt uaktuelt.

Dette begynner å tære på meg og jeg tør ikke være sammen med andre. Kun nærmeste familie. Jeg prøver virkelig å ikke tenke så mye over det, men det er absolutt ikke lett. Er det noen som vet om det finnes noe medisiner som kan hjelpe? Jeg takler snart ikke mer og livskvaliteten er veldig svekket.

Jente 24 år.

Anonym poster: 0063791cd067045a946805c83fe49d85

[Ego]

Hadde samme problem selv (fortsatt i perioder), og det er virkelig grusomt. Men, om det er noe sted du skal kunne føle deg trygg på å rødme så er det vel hos en psykolog. Om du rødmer mens du snakker om det får du iallfall virkelig understreket at det er et problem.

Jeg gikk til slutt over til å kommentere det selv når jeg kjente jeg rødmet, noe enkelt som 'rødmer i tide og utide jeg', og fortsatte så med prat eller hva-det-nå-enn-var som foregikk. Som regel går det over forholdsvis fort da.

Uansett... kanskje en idé å snakke med psykolog igjen? Spesielt om det påvirker livskvaliteten i såpass stor grad.

[AnonymBruker]

Jeg sliter noe sykt med rødming. Dette kom helt plutselig for rundt ett år siden og har bare blitt verre og verre. Jeg rødmer bare ved tanken av å rødme. Vet jo selv at det ikke blir bedre av å hele tiden tenke at "nå rødmer jeg", men jeg klarer ikke la være. Dette har ført til at jeg isolorerer meg mer og mer og er mye alene. Jeg rødmer av å møte folk jeg kjenner, bare å se dem på lang avstand er nok. Da blir jeg ikke bare litt rød, men sprutrød og kjenner pulsen dunker hardt i hodet. Tenker bare at jeg må komme meg vekk.

Jeg gikk hos psykolog for en stund siden, men tok ikke opp dette da jeg visste at jeg kom til å rødme med en gang jeg begynte å snakke om det. Sluttet der etter noen samtaler pga dette, klarte ikke sitte der å vente på å rødme. Kjenner jeg gjerne skulle hatt en psykolog å snakke med (om andre ting, kommer ikke til å ta opp dette) men er det noen som vet om man MÅ sitte på kontoret på en sånn time? Kan man spørre psykologen om man kan rusle en tur ute i stedet, da hadde det vært så mye enklere. Å kontakte legen min er helt uaktuelt.

Dette begynner å tære på meg og jeg tør ikke være sammen med andre. Kun nærmeste familie. Jeg prøver virkelig å ikke tenke så mye over det, men det er absolutt ikke lett. Er det noen som vet om det finnes noe medisiner som kan hjelpe? Jeg takler snart ikke mer og livskvaliteten er veldig svekket.

Jente 24 år.

Hei.

Jeg har det akkurat som deg. Har hatt problemer med rødming siden ungdomsskolen, men det har bare blitt sterkere og sterkere med årene. Nå er det ikke til å holde ut. Det gjør at jeg isolerer meg og jeg kommer meg ikke videre når det gjelder jobb, studier og det er heller ikke aktuelt å ha et forhold sånn som det er nå. Til og med familieselskaper er vanskelig. På jobben jeg har nå er det et mareritt å komme seg igjennom felles luncher ++, og rødmingen rammer meg så og si hver dag. Det er så ydmykende og jeg blir så så lei meg fordi folk rundt meg tror jeg blir flau. Men så er det kun en reaksjon i nervesystemet mitt som jeg ikke kan kontrollere. Hvis jeg får oppmerksomheten eller noen stiller meg et spørsmål så er det gjort.

Dette er altså en feil i nervesystemet og det eneste som ser ut til at kan hjelpe er en rødmeoperasjon. Det er en operasjon som utføres på ahus, hvor de går inn via to små snitt i armhulene og deretter inn bak brystet og kutter av en nerve. Det er ingen garanti på om rødmingen vil kureres og den kan komme tilbake, men en stor prosentandel er fornøyde. Det som derimot er litt verre er at det kan være ganske voldsomme bivirkninger i form av større produksjon av svette på resten av kroppen, siden denne reaksjonen er satt ut av spill fra brystet og opp. Noen får kun litt økt svette (det må man nesten regne med uansett), mens andre får et stort problem med svette. Dette kan ikke legene si noe om på forhånd.

Jeg har vært til konsultasjon på ahus og fått operasjon i april. Men jeg er usikker siden jeg føler det er et alvorlig inngrep å ta når jeg kan ende opp med så uheldige bivirkninger. Derfor har jeg satt opp time hos fastlegen og håper hun kan hjelpe meg med å undersøke litt og gjøre meg tryggere på om dette er veien å gå.

Jeg ser ikke hvordan jeg skal klare å leve et liv med denne rødmingen. Den hindrer meg i absolutt alt og gjør at jeg ikke får vært meg selv. Folk rundt meg tror jeg er sjenert og blir flau av den minste ting og oppfatter meg sikkert som litt rar. Egentlig er jeg en sosial og glad person og som har mye jeg vil si. Det er så tøft å ikke kunne være seg selv!

Anonym poster: 0063791cd067045a946805c83fe49d85

Anonym poster: b9162315086c15d5d3e7cfc323827bc8

[Gjest Gjest]

Takker for svar!

Finnes det ingen medisiner som kan hjelpe?

Jeg funderer hver dag på om dette virkelig er verdt det. Dette er ikke det livet jeg har lyst til å leve. Jeg isolorerer meg mer og mer og vil aller helst være for meg selv, gjerne i mørket.

Dette har tatt over livet mitt og styrer meg totalt.

Hater det, men "godt" vi er flere med samme problem, så man ikke føler seg SÅ alene om det.

Jeg kommer ikke til å kontakte lege, da får jeg heller bare leve i isolasjon.

For min del kom dette helt plutselig og uventet, er det da mulig at jeg kan bli kvitt det like fort som det kom? Jeg tenker jo på det hele tiden og vet det ikke blir noe bedre av den grunn.

ts

[AnonymBruker]

Du kan prøve ut sobril(demper uro/angst) og medisiner for å senke blodtrykk, f,eks inderal, Min erfaring er at denne reaksjonen i nervesystemet er så sterk og kommer uansett så det er på en måte ingen ting som hjelper. Det er er mareritt og en helt forferdelig følelse! Nesten litt som å bli mobbet i all offentlighet. Det verste synes jeg er at de som ser det tror det er fordi jeg blir flau og at jeg er sjenert. Har så lyst til å skrike ut at det er pga en feil i kroppen min. Synes det sier mye at matpausen er det mest slitsomme iløpet av min jobbdag. Jeg vil tipse deg om å lese på foreningen rød sin hjemmeside. Der er det mange historier du kommer til å kjenne deg igjen i. Siden du ikke har slitt med dette så lenge så er det nok lurt at du ser det litt an. Men jeg ville absolutt snakket med legen om det og kanskje fått litt oppfølging. Det er noe med å ta litt tak i det. Selv om jeg vet at det er utrolig vanskelig. De fleste som sliter med dette sier det jo ikke til sin nærmeste familie en gang.

Jeg håper nå at jeg kan få litt god oppfølging fram mot en eventuell operasjon slik at jeg kan bli litt mer sikker på om dette er det riktige å gjøre. Jeg ser jo ingen annen løsning og er veldig redd for at hvis jeg tar operasjonen at den ikke lykkes og/eller at jeg får skjemmende bivirkninger.

Jeg er egentlig en kjempe smart jente og har så mye inni meg, men istedet har jeg begynt og sluttet på mange forskjellige studier og jobber fordi jeg må. Rødmingen ødelegger også relasjoner til andre mennesker fordi det er så skjemmende og man vil ikke at de skal se det. Og når de ser det så ser de på en måte en person som ikke er meg, men som de tror er meg. Litt kronglete forklart, men håper du skjønner.

Jeg blir bare så redd når jeg tenker på om jeg må slite med dette resten av livet. Føler meg fanget i min egen kropp og det er så tøft å ikke kunne være seg selv. Nei, jeg håper håper håper at en operasjon vil være løsningen for meg.

Anonym poster: b9162315086c15d5d3e7cfc323827bc8

[AnonymBruker]

Hei, jeg er en 32 år gammel jente som har hatt akkurat det samme problemet siden jeg var 14 år, jeg er veldig sosial,mange venner, så dette ble et UUTHOLDELIG problem for meg, gikk til psykolog,lege,vurderte operasjon. Jeg hadde det forferdelig,var sikker på at det aldri skulle forsvinne.Fikk bt medikamenter av legen min som skulle hjelpe,men hadde så mange bivirkninger så jeg turte ikke ta dem. Men kjæresten min hjalp meg gjennom dette, jeg hadde angst for å rødme, var bombe sikker på t dette aldri ville forsvinne. men jeg lover dere, det gjør det, man må bare akseptere det, forferdelig der og da, men etterhvert vil det bare forsvinne. Ofte tror jeg det bunner i at man er usikker, men bare la rødming komme, hva er det værste som kan skje, man blir rød, men det skjer ikke noe mer, prøv å hold fokus mens du rødmer, konsentrer deg om at noe annet,fokuser på noe du kan fortelle, ha gjerne noen historier på lur. Prøv å smil og le, selvom det ikke føles riktig da, men etterhvert vil det forsvinne, eller du tar fokuset bort fra det. Jeg rødmer fortsatt innimellom, men tenker det er greit, etter at jeg begynte i yrkeslivet så ser jeg at det er absolutt ikke bare meg som rødmer, veldig mange gjør dette. Tror det lureste man gjør er å gå til psykolog, om du rødmer der så gjør jo ikke det noe, jeg gjorde det, men da kan hun hjelpe deg gjennom det, kan være så mange årsaker til at det skjer. Jeg trodde at det aldri ville forsvinne, men IKKE la det få makt over deg, aksepter at du gjør det, ikke frykt det. Og en ting til, IKKE ta operasjon, har hørt om grusomme bivirkninger. jeg vil heller ikke anbefale medikamenter, du må ordne opp med ditt indre deg. Hilsen tidligere rødmer:-)

Anonym poster: ffa8c81ac1fd32c78e9ad1720af73214

[AnonymBruker]

For enkelte kan det nok bedres ved å endre på det psykiske, men for andre så har ikke det noe å si rett og slett. Jeg har ingen kontroll over rødmingen og den kommer bare jeg møter et kjent fjes på butikken eller jeg blir spurt om noe i et familieselskap. Det skal INGEN TING til og det er så slitsomt. Det er noe i nervesystemet mitt som gjør at blodet strømmer til ansiktet bare jeg får oppmerksomhet og det er ikke noe som jeg kan få endret på ved å gå til psykolog. Jeg kunne levd med det hvis det var noen røde roser i kinnene, men her snakker vi sprut rød! Og det brenner og hodet kobler helt ut. Hvis du/dere leser på foreningen rød sine sider så er det mange som har prøvd psykolog og ulike tekniker uten hell. Men det er absolutt verdt å prøve før man går til det skritt å ta operasjon. Hadde jeg vært sjenert og/eller hatt noen form for angst så skulle jeg så klart prøvd å få bukt med det først for å se om det ville hjelpe, men når det ikke er tilfelle så er det håpløst. Jeg har prøvd lenge nok, og nå har det holdt meg tilbake alt for lenge og jeg ser ingen annen utvei enn operasjon. Men fram mot det så skal jeg ha samtaler med lege slik at jeg kan være sikker på at det jeg gjør er riktig.

Anonym poster: b9162315086c15d5d3e7cfc323827bc8

[AnonymBruker]

Vil bare si at jeg hadde det på akkurat samme måte,ble kokende rød, som en dampende tomat...jeg skulle operere meg...men ser nå at det var angst for rødming..tok laaang tid før jeg forstod dette..men nå er det faktisk borte, trodde aldri det skulle skje.Kommer episoder jeg rødmer,men tenker..det er greit..så fokuserer eg på noe anbet.Sier ikke at det er sånn for deg...men kjenner meg så veldig igjen,nkanskje er operasjon noe for deg...men du MÅ prøve andre metoder først!!angst kan komme i alle former, må ikke la det ta overhånd...hilsen tidligere rødmer

Anonym poster: ffa8c81ac1fd32c78e9ad1720af73214

[Gjest Månestøv]

Slet utrolig med dette i lang tid jeg også, særlig da jeg hadde en bestevenninne som elsket å kommentere det. Det som hjalp var utrolig nok homeopati. Hadde egentlig ikke noe tro på det men for meg var det "siste utvei". Nå rødmer jeg bare en gang i blandt og har et avslappet forhold til det.

[AnonymBruker]

Er det noen av dere som rødmer også når dere ikke er flaue eller nervøse? Jeg føler jeg har rimelig god kontroll på sosiale situasjoner, og rødmer ikke av pinlighet eller hvis jeg er i en litt awkward situasjon og har overhodet ikke sosial angst. Men jeg har veldig lys hud som lett blir rød, og rødmen holder seg i flere timer. Det er kanskje ikke rødme i den tradisjonelle forstand siden jeg ikke blir flau, men teknisk sett blir jeg rød i fjeset av latter (spesielt), stress, kulde, varme, vind, alkohol, trening (mer enn andre, for å si det mildt), det brenner i ansiktet, brer seg utover og farget sitter igjen lenge. Jeg kan umulig unngå alle disse situasjonene. :/ Føler det er litt vanskelig å 'kurere', siden det ikke er et psykisk problem. Jeg har til og med merket noen ganger at jeg kikker på en pen gutt på t-banen som kikker tilbake UTEN at jeg rødmer (jubel!). Det er utrolig belastende i hverdagen, men jeg er lite lysten på økt svette.

Anonym poster: 41acbbc9d0dd973d4bed817bc816081c

[AnonymBruker]

Jeg sliter noe sykt med rødming. Dette kom helt plutselig for rundt ett år siden og har bare blitt verre og verre. Jeg rødmer bare ved tanken av å rødme. Vet jo selv at det ikke blir bedre av å hele tiden tenke at "nå rødmer jeg", men jeg klarer ikke la være. Dette har ført til at jeg isolorerer meg mer og mer og er mye alene. Jeg rødmer av å møte folk jeg kjenner, bare å se dem på lang avstand er nok. Da blir jeg ikke bare litt rød, men sprutrød og kjenner pulsen dunker hardt i hodet. Tenker bare at jeg må komme meg vekk.

Jeg gikk hos psykolog for en stund siden, men tok ikke opp dette da jeg visste at jeg kom til å rødme med en gang jeg begynte å snakke om det. Sluttet der etter noen samtaler pga dette, klarte ikke sitte der å vente på å rødme. Kjenner jeg gjerne skulle hatt en psykolog å snakke med (om andre ting, kommer ikke til å ta opp dette) men er det noen som vet om man MÅ sitte på kontoret på en sånn time? Kan man spørre psykologen om man kan rusle en tur ute i stedet, da hadde det vært så mye enklere. Å kontakte legen min er helt uaktuelt.

Dette begynner å tære på meg og jeg tør ikke være sammen med andre. Kun nærmeste familie. Jeg prøver virkelig å ikke tenke så mye over det, men det er absolutt ikke lett. Er det noen som vet om det finnes noe medisiner som kan hjelpe? Jeg takler snart ikke mer og livskvaliteten er veldig svekket.

Jente 24 år.

Anonym poster: 0063791cd067045a946805c83fe49d85

Har en bekjent som slet med rødming, hun ble operert. Mener å ha sett en dokumentar også om dette problemet, men husker ikke hva den het.

Anonym poster: f437c7c33165ef8cb36126859b2a9468

[myomocca]

Dette er et utrolig overfladisk svar, og som vil bokstaveligtalt " dekke" over problemet,slet selv med rødming ikke så ekstremt,men begynte å bruke fundation og litt pudder,og da snakker vi om bare litt! men likevel hjalp det utrolig mye da det kamuflerte rødmingen min en god del,så folk sluttet å kommentere det,og da slappet jeg mer av og rødmet mindre! var jo noen ganger folk kommenterte,hvorfor er du så rød? sa jeg bare enkelt,at jeg var varm

dette hjalp i alle fall for meg, uansett hvor skrullete det kan høres ut