Samlivsbrudd

[Gjest forvirretvegglus]

Har VÆRT STABILT. Hva blir det nå? Ikke så stabilt og vondt å bli satt tilsidesatt. Det burde mor tenkt på før hun stiftet familie på nytt. Da denne nå oppløses. Tenk lenger enn nesetippen jenter. Dere sier mannen tenker med pikken men damer tenker jammen ikke med hodet her. Ikke kom å si dette som skjer er barnets beste. Mor som har bosted på dette barnet har ansvar når barnet bør henne. Hun har tydligvis tatt noen feil valg i livet. Jeg kan ikke gi henne noe empati for det likeledes de fleste kvinner ikke gir menn som er pålurt farskap . Her har mor hatt god tid til å tenke seg om før hun valgte og ikke bare noen senere minutter ei natt. Mors valg har nå innvirket slik at det ikke er barnets beste. Har hun da oppfylt sin rolle jf.barnelova? Jeg kan ikke se det. Hva bør skje het i dette tilfellet?

Jaggu mye talentløst man leser innpå her!!!

[Gjest Gjest]

Jaggu mye talentløst man leser innpå her!!!

Ja det er jammen sant. Noen damer tror de vet og er best opp mot barna. En ser det ikke stemmer mange ganger

[Gjest forvirretvegglus]

Ja det er jammen sant. Noen damer tror de vet og er best opp mot barna. En ser det ikke stemmer mange ganger

Er du dum eller bare later du som?

[Gjest Memories]

Har VÆRT STABILT. Hva blir det nå? Ikke så stabilt og vondt å bli satt tilsidesatt. Det burde mor tenkt på før hun stiftet familie på nytt. Da denne nå oppløses. Tenk lenger enn nesetippen jenter. Dere sier mannen tenker med pikken men damer tenker jammen ikke med hodet her. Ikke kom å si dette som skjer er barnets beste. Mor som har bosted på dette barnet har ansvar når barnet bør henne. Hun har tydligvis tatt noen feil valg i livet. Jeg kan ikke gi henne noe empati for det likeledes de fleste kvinner ikke gir menn som er pålurt farskap . Her har mor hatt god tid til å tenke seg om før hun valgte og ikke bare noen senere minutter ei natt. Mors valg har nå innvirket slik at det ikke er barnets beste. Har hun da oppfylt sin rolle jf.barnelova? Jeg kan ikke se det. Hva bør skje het i dette tilfellet?

Jøss. Mener du da at både far og mor burde leve alene og i sølibat til barnet blir voksen dersom det blir et samlivsbrudd? Noen ganger må man bare ta sjanser og satse i forhold. Noen ganger varer det, andre ganger ikke. Forholdet har vart i seks år, og i løpet av de seks årene har jo barnet sannsynligvis fått veldig mange positive opplevelser sammen med ekssamboeren. Jeg vil da tro at det er bedre for barnet å ha opplevd dette (selv om han nå mister det) enn å ikke ha opplevd en farsfigur i det hele tatt.

Og hva vet du om det er pålurt farskap eller ikke? Det kan da godt hende at barnet var planlagt, men at barnefar plutselig ombestemte seg. Uansett er det uvesentlig i forhold til denne diskusjonen.

Endret 18. desember 2012 av Memories

[Gjest gjest]

Først av alt vil jeg si : TS har ingen rett til å kreve eller forvente at faren skal ta seg av hennes særkullsbarn..

og Hvem ønsker bruddet. Er det TS, så forstår jeg veldig godt at far ikke ønsker hennes barn i sin barneflokk. Og om det betyr så mye for TS å ha stefaren i hennes barns liv bør hun seriøst legge egen lykke til side og bli i forholdet.. Far har vært i barnets liv i 6 år, dvs de har sikkert snart vært sammen i 7 år :dvs 7årskrisen...

[Gjest Gjest]

Jøss. Mener du da at både far og mor burde leve alene og i sølibat til barnet blir voksen dersom det blir et samlivsbrudd? Noen ganger må man bare ta sjanser og satse i forhold. Noen ganger varer det, andre ganger ikke. Forholdet har vart i seks år, og i løpet av de seks årene har jo barnet sannsynligvis fått veldig mange positive opplevelser sammen med ekssamboeren. Jeg vil da tro at det er bedre for barnet å ha opplevd dette (selv om han nå mister det) enn å ikke ha opplevd en farsfigur i det hele tatt.

Og hva vet du om det er pålurt farskap eller ikke? Det kan da godt hende at barnet var planlagt, men at barnefar plutselig ombestemte seg. Uansett er det uvesentlig i forhold til denne diskusjonen.

Vi vet ikke noe om barnet ble til.Derfor er detter uklart. Det kan like gjerne være det ene som det andre.

Sølibat? Ja om en vil det. Det er det damer sier til menn når de ikke vil bli far.Barnet kan hatt en fin mannsfigur i stefar.

Hvorfor bor fordeldre langt fra hverandre det vet vi ikke noe om?

Er det uvesentlig hvordan barnet ble til? Nei for det kan være opprinnelsen til at mor ikke bor med den første barnefaren.

Hvem flyttet langt? Det vet vi ikke. Årsaken til dette er viktig da barnet mistet kontakten med sin far. Har barnet hatt mer kontaket med sin far om de bodde nærme, det vet vi heller ikke.

Det er mange løse tråder som er viktige for at barnet har lite kontakt med sin far.

Det har vært polititsike diskusjoner på om foreldre skal kunne flytte langt etter et samlivsbrudd. Dette er et tema som.

Det virker rart her om mor vil ta seg tilrette ovenfor barnets far og lar barnet være hos stefar på samvær uten hans samtykke.

Det er et juridisk spørsmål mor ikke kan avgjøre om far har foreldreansvar.

Når barnemor nå skilles etter på nytt etter å ha produsert 2 barn til etter samliv på 6 år med en mann etter først å ha blitt sklit lag med den første barnefaren noen få år før.

Livsførsel? Hva er det. En ting er å knulle rundt som en liker si men vil. En helt annen ting er å lage barn når en knuller rundt.

Da setter en nye mennesker til verden en skal ta seg av på best mulig måte.

Det er vel mye mer realt å knulle rundt enn å lage barn som ikke er planlagt. Det er nærmest et brudd mot mennesket å lage barn som ikke er påtenkt da en kan ta abort om prevensjonen svikter.

Noen sier når to fruktbare mennesker har sex kan det bli barn. Ja det stemmer men når to fruktbare mennesker lager barn kand et også taes abort hvis barnet ikke ønskes og prevensjonen svikter.

Dette trend utrykket med: Noen sier når to fruktbare mennesker har sex kan det bli barn.Kan like godt bli når det blir barn av det tar vi det bort.

Jeg ser ikke forskjellen på å være så skinnhellig utad å si at å knulle rundt er forkastelig mens å beholde barnet er bra. Det er helt motsatt, det å sette et menneske til verden som ikke er ønsket er MYE mer forkastelige enn å ha sex med flere. Det er faktiske ikek forkastelig i det hele tatt når det er frivillig.

[AnonymBruker]

Dette hjelper nok ts veldig..

Det hjelper ikke akkurat å høre at man burde tenkt eller gjort annerledes. Gjort er gjort, og dette har absolutt ikke vært ustabilt for ts sitt barn! At det blir noe annet nå er en ting, men det trenger fortsatt ikke bli så galt.

Det er derimot fryktelig leit at stefaren ikke vil ha sønnen din på samvær, ts. Spesielt når sønnen din har kalt han pappa. Jeg har også nettopp vært gjennom et samlivsbrudd og min ekssamboer skal ha både felles barn og mitt særkullsbarn på samvær. Hadde han sagt at han bare skulle ha vårt felles så hadde jeg blitt knust og det må være en forferdelig situasjon å skulle prøve å forklare dette for sønnen sin.. Tror du han kan snu? Kan det være en måte å "straffe deg" på nå midt i det hele? Hvis ikke, så er det vel ikke stort annet å gjøre enn å ta deg ekstra av din sønn de gangene småsøsknene er hos pappaen sin...

Anonym poster: 707632d133dd76b8de4534a30181caaa

[Gjest Gjest]

Seriøst gjest som drar inn politikk og rakker ned på mors dømmekraft ....

Ta deg sammen ,din erfaring med en kvinne er ikke alle kvinners feil , bitterhet er din værste fiende !

[Løvetanten]

Har han sagt at han ikke vil se gutten?

Hvorfor tok forholdet slutt?

Hvordan har mor oppført seg i forholdet? Er det en grunn til at mannen ikke lengre vil ta ansvar for et barn som aldri har vært hans?

[AnonymBruker]

Her må jeg si dere har vært hodeløse begge to. Og dere burde visst bedre som allerede har vært gjennom brudd med barn tidligere. Hva tenkte dere da dere lot sønnen begynne å kalle mannen din for pappa? Snakket dere om hva dette betydde og hvordan dere skulle håndtere et evt brudd?

Dette er en utrolig dårlig situasjon dere setter barnet i. Har dere virkelig gjort alt dere kan for å redde forholdet? Her bør dere ikke gi opp før alle midler er prøvd.

Anonym poster: 285a87b1a3c4f6537d50462585608cf5

[Gjest Mamma til 3]

Jeg synes det begynner å se ut som om dere mangler noe vett, ikke jeg. Jeg var sammen med min sønns far i fire år før vi fikk barn, riktig nok et turbulent forhold pga hans psyke. Jeg gjorde det slutt for siste gang da sønnen min var seks måneder gammel, fordi faren begynte med stoff i tillegg til at han var ute etter lillesøsteren min på 16 år. Etter at han hadde julet henne opp ett år senere, så fikk han kun møte sønnen sammen med meg i et offentlig lokale. Kort tid etter flyttet han til en annen by og ser sønnen kun en gang i året. Jeg møtte "stefaren" den måneden sønnen min fylte ett år, og de knyttet bånd veldig raskt, så snart han kunne si noen ord, begynte han å kalle han for pappa. Så fikk vi to barn til, siden INGEN kan vite hva fremtiden bringer husk!! Nå har vi hatt problemer i lang tid med mange ting i forholdet, og jeg har ordnet time til oss hos familierådgivning, der vi skal prøve å lære oss å kommunisere med hverandre ordentlig. Men inntil vi begge ser forandring så er vi ikke "kjærester". Jeg har slitt så lenge i dette forholdet med verbal mishandling, og har prøvd å få det til å fungere, og har enda ikke lyst til å gi opp, men begynner å se virkeligheten i øynene. Så ikke kom å si at jeg ikke har prøvd før dere vet noe som helst!! Og har jeg sagt noe om at jeg skal prakke sønnen min på han?? Bruk øynene når dere leser! Jeg har aldri forventet det og det kommer jeg aldri til å gjøre heller. Det jeg lurte på var hvordan jeg skal gå fremover med sønnen min! Dere som dømmer og setter alle i samme bur kan bare dra et annet sted å være spydig, jeg er så luta lei uvettige kommentarer nå, jeg har levd med det i mange år! Voksne folk må gjerne kommentere, takk.

[Løvetanten]

Dette sa du ingenting om i første innlegg!

Er det mishandling inne i bildet så endrer jo at seg, ikke sant?

Ingen her som vet noe som helst om deg med mindre du deler.

[Gjest Mamma til 3]

Dette sa du ingenting om i første innlegg!

Er det mishandling inne i bildet så endrer jo at seg, ikke sant?

Ingen her som vet noe som helst om deg med mindre du deler.

Mentalt ja. Jeg tenkte ikke det var nødvendig å brette ut alt ettersom jeg ikke følte det var relevant.

[Løvetanten]

Det er jo kjemperelevant. Ellers ser vi jo bare en flik av bildet.

Du har heller ikke fortalt oss om mannen din eksplisitt har sagt at han ikke vil se gutten mer, eller om det er noe du selv antar. Er han verbalt ufin mot barna også?

AT han sier det han evt gjør kan jo bare være an taktikk for å psyke deg ut?

Endret 18. desember 2012 av Løvetanten

[Gjest Mamma til 3]

Det er jo kjemperelevant. Ellers ser vi jo bare en flik av bildet.

Du har heller ikke fortalt oss om mannen din eksplisitt har sagt at han ikke vil se gutten mer, eller om det er noe du selv antar. Er han verbalt ufin mot barna også?

AT han sier det han evt gjør kan jo bare være an taktikk for å psyke deg ut?

Han sa at han skulle gjerne hatt han om han kunne. Men jeg forventer det ikke uansett. Hadde han gjort det så hadde han jo vært en engel, men ingen av oss er det. kan godt hende han vil se han av og til, det har vi ikke snakket om, jeg vil ikke prakke på han noen han ikke har ansvaret for..