Jeg sliter veldig sosialt.

[Gjest Blue Jeans]

Du ts, jeg tror vi er ganske like

Er rart hvor mye av det du skrev, som jeg kjente meg i gjen i. Bortsett fra livssituasjonen vår (jeg er ikke under barnevernet, har aldri vært det, bor hjemme hos moren min) også er jeg 19 år.

Men alt stemmer. Har mye av de samme problemene du har, og jeg vet hvor vanskelig det kan være. Ikke bare er man nervøs ute blandt folk, men kan faktisk bli nervøs for å skrive her inne også. Er det jeg skriver dumt? Er det mange som ikke liker meg? Kommer noen til slenge dritt til meg nå? Formulerer jeg meg feil? osv...

Men stå på ts, ønsker deg alt godt:)

Forresten, så at du var redd for at barnevernet skal holde deg tilbake, men har de lov til det etter at du har blitt myndig?

[Gjest Blue Jeans]

Nei, jeg unngår de alltid så jeg skal slippe å måtte snakke med de.. Men det er det kanskje lurt å slutte med, hehe? Svarer jo når noen snakker til meg, men klarer ikke å snakke til noen på eget intiativ. Ironisk nok har jeg på en måte blitt tvunget til å begynne å jobbe i en klesbutikk i morgen.. Herrebutikk.. Bare håper jeg kommer til å klare å si noe i det hele tatt :\

Dette er jo veldig bra ts! Det kan åpne mange muligheter for deg. Det kommer til å gå kjempe bra!

[Gjest Summers]

Nei, jeg unngår de alltid så jeg skal slippe å måtte snakke med de.. Men det er det kanskje lurt å slutte med, hehe? Svarer jo når noen snakker til meg, men klarer ikke å snakke til noen på eget intiativ. Ironisk nok har jeg på en måte blitt tvunget til å begynne å jobbe i en klesbutikk i morgen.. Herrebutikk.. Bare håper jeg kommer til å klare å si noe i det hele tatt :\

Håper det ordner seg, kanskje synes du det er lettere å snakke med kunder(er noe annet enn å snakke med fremmede) og kanskje blir det lettere å snakke med de andre ansatte når du jobber med dem.

[Gjest invincible]

Du ts, jeg tror vi er ganske like

Er rart hvor mye av det du skrev, som jeg kjente meg i gjen i. Bortsett fra livssituasjonen vår (jeg er ikke under barnevernet, har aldri vært det, bor hjemme hos moren min) også er jeg 19 år.

Men alt stemmer. Har mye av de samme problemene du har, og jeg vet hvor vanskelig det kan være. Ikke bare er man nervøs ute blandt folk, men kan faktisk bli nervøs for å skrive her inne også. Er det jeg skriver dumt? Er det mange som ikke liker meg? Kommer noen til slenge dritt til meg nå? Formulerer jeg meg feil? osv...

Men stå på ts, ønsker deg alt godt:)

Forresten, så at du var redd for at barnevernet skal holde deg tilbake, men har de lov til det etter at du har blitt myndig?

Akkurat sånn tenker jeg når jeg nå! Ofte jeg unngår å svare folk i det hele tatt fordi jeg er så redd for at det skal bli feil.. Trist å høre at du har det sånn du også, men fint å vite at jeg ikke er helt alene ihvertfall.. Håper du får det bedre fremover!

Jeg tror ikke de kan holde noen tilbake med mindre det er noe spesielt, men jeg er så usikker på hvor grensen går for hva som er 'spesielt' og ikke..

[Gjest invincible]

Håper det ordner seg, kanskje synes du det er lettere å snakke med kunder(er noe annet enn å snakke med fremmede) og kanskje blir det lettere å snakke med de andre ansatte når du jobber med dem.

Dette er jo veldig bra ts! Det kan åpne mange muligheter for deg. Det kommer til å gå kjempe bra!

Håper det! Er så sinnsykt nervøs at dere aner ikke, håper bare at jeg ikke dukker bak disken med en gang det kommer en gutt rundt min alder inn, haha.. Klassisk meg

[Gjest Summers]

Håper det! Er så sinnsykt nervøs at dere aner ikke, håper bare at jeg ikke dukker bak disken med en gang det kommer en gutt rundt min alder inn, haha.. Klassisk meg

LOL:-)

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du, kan jeg spørre om det? Jeg har vært noe inn på det sammen, men ikke i nærheten av dette du beskriver. Du bør rett og slett søke hjelp, kom deg til en psykolog... Det er ikke sunt å leve med angst.

Anonym poster: 602cdb680f71f568fabddab0b1ce181c

[Kamikatze]

Du er bare redd for å drite deg ut overfor gutter fordi du bryr deg om hva de synes. Greier du å drite i hva de synes om deg, blir det lettere for deg.

Prøv å tenke hva det betyr om et menneske du aldri før har møtt, og trolig aldri mer vil møte igjen, mener om deg. Det spiller egentlig ingen rolle om du har buser stikkende ut av nesa, spaghetti mellom fortenna og om du lukter svette. Han opplever deg tre minutter, så er han vekk.

Håper du kan bruke butikklivet til å få litt trening. Google også smalltalk, og les litt om hvordan du småprater med folk ved å la dem stå for mesteparten av pratingen.

[Gjest invincible]

Hvor gammel er du, kan jeg spørre om det? Jeg har vært noe inn på det sammen, men ikke i nærheten av dette du beskriver. Du bør rett og slett søke hjelp, kom deg til en psykolog... Det er ikke sunt å leve med angst.

Anonym poster: 602cdb680f71f568fabddab0b1ce181c

Jeg vet det.. Jeg er 17. Blir 18 om noen mnd. Jeg skal prøve å få meg til å søke hjelp, jeg vil jo ha det bedre

[Gjest invincible]

Du er bare redd for å drite deg ut overfor gutter fordi du bryr deg om hva de synes. Greier du å drite i hva de synes om deg, blir det lettere for deg.

Prøv å tenke hva det betyr om et menneske du aldri før har møtt, og trolig aldri mer vil møte igjen, mener om deg. Det spiller egentlig ingen rolle om du har buser stikkende ut av nesa, spaghetti mellom fortenna og om du lukter svette. Han opplever deg tre minutter, så er han vekk.

Håper du kan bruke butikklivet til å få litt trening. Google også smalltalk, og les litt om hvordan du småprater med folk ved å la dem stå for mesteparten av pratingen.

Sant.. Jeg bryr meg alt for mye om hva andre mener om meg. Problemet (et av de) er vel litt det at jeg bor i en ganske liten by, så de fleste vet hvem de fleste er. Jeg har en del bekjente. Om man lukter svette og f.eks en gutt merker det, så tar det ikke mange sekunder før man har et svett rykte på seg. Ikke at man burde bry seg om det uansett, men per dags dato gjør altså jeg det. Dessverre :/

Tusen takk for tipsene! Har prøvd å lese om smalltalk før, men klarer fortsatt ikke. Får bare prøve igjen!

Endret 16. desember 2012 av invincible

[AnonymBruker]

Jeg trodde det var jeg som hadde startet denne tråden, for det du beskriver er prikk likt med hvordan jeg har det.. Når jeg først sier noe, så tenker jeg alltid "var dette et dumt svar?" Jeg er også stille til noen spør meg om noe, og svarer alltid kort. Trist å ha det sånn

Skjønner deg godt ts, og kommer til å følge med på denne tråden for tips og råd...

Anonym poster: a263d3e1e06a719440a990ea11d74a07

[Kamikatze]

Øvelse gjør mester. Ikke se på det som et nederlag om du kommer tre setninger inn i en samtale som stopper opp. Det er tre mer enn ingen. Neste gang greier du kanskje fire. Det er uansett ikke viktig, det er bare smalltalk.

Kanskje du kan se deg om etter større beitemarker og en ny start på et større sted? Studere, eller jobbe? Vet hvordan det er med småsteder. Ikke så bra når en er ung og kanskje litt vill. Men supert når du blir eldre, roer deg og vil ha trygge omgivelser for barn.

[Gjest Beeble]

Goddamnit, og jeg som hadde skrevet et så langt inlegg så faller nettet ut

Whatever, like greit, var vel mye nonsense uansett...

Kort variant...

Mange ( meg hverfall ) er veldig selvkritiske og har full fokus på feil og mangler ved seg selv,

så er man i tillegg så smart at man innbiller seg at andre sitter med akkurat samme oppfatnig.

Noe som selvfølgelig er helt feil.

Folk og røvere har blitt alt for opptatt av av å bli "godkjent" og passe inn dessverre.

Jo mer opptatt man er av dette,jo fler tipassninger gjør man, og til slutt er man ikke seg selv.

Er jo ikke akkurat så veldig rart man blir usikker når man plutselig står uten å vite helt hvem man er lengre.

Prøv å tenk på hvordan du ser på andre, så har du også en god pekepinne på hvordan andre tenker om deg:)

Regner med at det ikke er så ofte du tenker : Oiii, han/hun var [insert insult] . ? ?

Dritt, dette ble jo ikke kort i det hele tatt, og bare kjafffs :S anyways...

Hvorfor ikke sende Mr Heftig en PM. Må gjerne sende meg også, jeg har bare godt av chitchat trening.

Lykke til på jobben!!!

[Pringle]

Har lest litt forskjellige steder om Asperger syndrom nå og er sjokkert over hvor mye av det som beskrev meg! Det var jo som å lese en bok av personligheten min, var kun et par uvesentlige ting som ikke passet med sånn jeg er Hvordan fikk du diagnosen? Hvordan testet de om du hadde det osv?

Anonym poster: 9ddd1fa3d2375290c45b5449895d1f03

Man kan kjennes seg igjen i mange diagnoser, det er viktig å ikke "forlese" seg på diagnosekriteriene...! Men det er en viss forskjell på sosial angst, personlighetsforstyrrelser og autisme (som feks Asperger), og man kjenner selv om det "treffer" eller ikke. Her har det visst truffet... For å få diagnosen på ordentlig (og ikke bare være "selvdiagnostisert") må du normalt gjennom fastlegen, som henviser deg til (i ditt tilfelle) til BUP, eller en nevropsykolog. Da blir du testet på IQ (WAIS) og for autisme (ADOS/ADI-R), og generelt nevropsykologisk for å se om det er noen mønster som kan forklare atferd og problemer (feks lettere hjerneskader). De to førstnevnte testene er i form av spørreskjemaer, mens den siste er en rekke deltester som aller mest minner om spill og leker man hadde på barneskolen. Egentlig ganske fornøyelig :-)

Nå har det gått fire år siden jeg fikk diagnosen, og jeg føler på den ene siden at jeg fungerer bedre nå, jeg har fått mange nyttige innspill både fra fagfolk og fra andre med diagnosen; samtidig oppdager jeg stadig nye problemer og får meg en ahaopplevelse rett som det er. Det har vært mye mer positivt enn negativt å få greie på hva som feiler meg, nå kan jeg ihvertfall slå meg til ro med at det er enkelte ting jeg aldri vil få til og slutte å stresse med det, og isteden utvikle ferdigheter som jeg har en mulighet for å mestre.

(Rettet skriveleif)

Endret 17. desember 2012 av Pringle

[Gjest invincible]

Øvelse gjør mester. Ikke se på det som et nederlag om du kommer tre setninger inn i en samtale som stopper opp. Det er tre mer enn ingen. Neste gang greier du kanskje fire. Det er uansett ikke viktig, det er bare smalltalk.

Kanskje du kan se deg om etter større beitemarker og en ny start på et større sted? Studere, eller jobbe? Vet hvordan det er med småsteder. Ikke så bra når en er ung og kanskje litt vill. Men supert når du blir eldre, roer deg og vil ha trygge omgivelser for barn.

Jeg har veldig lyst til å flytte til en større by når jeg blir myndig, har tenkt spesielt mye på det i det siste. Stopper opp der at jeg ikke finner ut hvor jeg vil bo. Og jeg vet ikke om jeg kommer til å klare å bli mer sosial om jeg flytter til et sted jeg ikke kjenner noen eller om det bare blir verre..

Skal prøve å få meg til å øve! MÅ få det bedre, er så lei. Takk for fine råd

[Gjest invincible]

Goddamnit, og jeg som hadde skrevet et så langt inlegg så faller nettet ut

Whatever, like greit, var vel mye nonsense uansett...

Kort variant...

Mange ( meg hverfall ) er veldig selvkritiske og har full fokus på feil og mangler ved seg selv,

så er man i tillegg så smart at man innbiller seg at andre sitter med akkurat samme oppfatnig.

Noe som selvfølgelig er helt feil.

Folk og røvere har blitt alt for opptatt av av å bli "godkjent" og passe inn dessverre.

Jo mer opptatt man er av dette,jo fler tipassninger gjør man, og til slutt er man ikke seg selv.

Er jo ikke akkurat så veldig rart man blir usikker når man plutselig står uten å vite helt hvem man er lengre.

Prøv å tenk på hvordan du ser på andre, så har du også en god pekepinne på hvordan andre tenker om deg:)

Regner med at det ikke er så ofte du tenker : Oiii, han/hun var [insert insult] . ? ?

Dritt, dette ble jo ikke kort i det hele tatt, og bare kjafffs :S anyways...

Hvorfor ikke sende Mr Heftig en PM. Må gjerne sende meg også, jeg har bare godt av chitchat trening.

Lykke til på jobben!!!

Haha, irriterende!

Jeg tør ikke å sende mld. Går bare ikke Men det er veldig sant alt det du skrev (bortsett fra det med at det bare var kjefffs). Jeg tror alltid folk ser meg som jeg gjør, men det er jo idiotisk, for bare jeg kjenner jo meg selv sånn..

Jobben gikk overraskende bra til meg å være! Åh, skikkelig stolt, har vært så glad i hele dag! Sa lite da, og følte meg så UTROLIG dum, men allikevel. Jeg gjemte meg ikke bak disken. Bare tok på alt for mange alarmer på klærne, gjemte meg på do når noen jeg kjenner kom og ante ikke hva jeg skulle si til kundene og sånt. Men, forbedring!

Endret 17. desember 2012 av invincible

[Gjest invincible]

Man kan kjennes seg igjen i mange diagnoser, det er viktig å ikke "forlese" seg på diagnosekriteriene...! Men det er en viss forskjell på sosial angst, personlighetsforstyrrelser og autisme (som feks Asperger), og man kjenner selv om det "treffer" eller ikke. Her har det visst truffet... For å få diagnosen på ordentlig (og ikke bare være "selvdiagnostisert") må du normalt gjennom fastlegen, som henviser deg til (i ditt tilfelle) til BUP, eller en nevropsykolog. Da blir du testet på IQ (WAIS) og for autisme (ADOS/ADI-R), og generelt nevropsykologisk for å se om det er noen mønster som kan forklare atferd og problemer (feks lettere hjerneskader). De to førstnevnte testene er i form av spørreskjemaer, mens den siste er en rekke deltester som aller mest minner om spill og leker man hadde på barneskolen. Egentlig ganske fornøyelig :-)

Nå har det gått fire år siden jeg fikk diagnosen, og jeg føler på den ene siden at jeg fungerer bedre nå, jeg har fått mange nyttige innspill både fra fagfolk og fra andre med diagnosen; samtidig oppdager jeg stadig nye problemer og får meg en ahaopplevelse rett som det er. Det har vært mye mer positivt enn negativt å få greie på hva som feiler meg, nå kan jeg ihvertfall slå meg til ro med at det er enkelte ting jeg aldri vil få til og slutte å stresse med det, og isteden utvikle ferdigheter som jeg har en mulighet for å mestre.

(Rettet skriveleif)

Er klar over det. Altså at man ikke bør forlese seg på sånt. Jeg er interessert i psykologi og har generelt alltid hatt lett for å forstå det (tro det eller ei), så jeg vet litt om lignende diagnoser, men ingen treffer som du sier like godt. Godt å høre at du har fått det bedre!

Jeg skal prøve å kvinne meg opp til å søke hjelp.. Vil helst vente til jeg flytter for meg selv så jeg får gjort det i ro og fred uten at noen bryr seg, men hvis det fortsetter å bli verre får jeg vel bare tvinge meg..

Endret 17. desember 2012 av invincible

[julielis]

Til TS

[Gjest Beeble]

Så utrolig kult at det gikk så bra på jobben!!!

Det å starte i en ny jobb er som regel en stressende situasjon for alle og hvermannsen , uansett hvor mye selvtillit eller lange og flotte sosialeantenner man måtte ha.

Så du har kjempe god grunn til å være veldig stolt av deg selv!

Tipper mye av problemet er at du er fanget i et veldig lite miljø lenge, og at alt blir mye bedre når du flytter for deg selv .

Prøv deg på en litt større by når den tid kommer, om det frister da selvfølgelig

[Sndr]

Har full forståelse for at den sosiale angsten er vanskelig å håndtere, men du er bare 18, og jeg kan garantere at det blir bedre etterhvert som du blir noen år eldre. Har hatt store psykiske problemer i løpet av livet selv, så jeg vet hvor vanskelig det er. Men ta tiden til hjelp, øv deg på sosiale ting, snakk med nye mennesker og prøv å få tak i en psykolog så du kan lufte problemene dine til han/henne. Har lært at det hjelper mye å snakke med en profesjonell om dette. Ønsker deg alt godt!