Gjest Camilla Skrevet 17. desember 2012 #21 Skrevet 17. desember 2012 Jeg er uenig og synes faktisk at far bør og skal være med på slike avgjørelser selv om mor mener hun er eksperten (og det gjelder vel neppe kun barnehagevalg, men alt angående barn. Hun jobber jo i barnehagen, må vite...). Jeg tror far overlater det til mor for å unngå konflikt siden mor tydligvis er av den hysteriske typen og sannsynligvis lager kjemperabalder om far synes at beliggenhet er en viktig faktor ved valg av barnehage.... Ts er ikke mer en objektiv part når det kommer til eget barn (eller egen arbeidsplass for den del) enn andre foreldre. Anonym poster: 7c654de0270c3a8b29edf5181407a81a Ja, det er tydelig at du ikke kjenner oss! og godt er det, du var jo bare helt.... Du kunne jo heller svart på det jeg lurte på.
fruBeist Skrevet 17. desember 2012 #22 Skrevet 17. desember 2012 Han har kommet med forslag, jeg er ikke redd for at han skal melde seg ut av noe annet. Han er veldig flink pappa. Så den pekefingeren kan du ta en annen vei Det hørtes ikke ut som om han hadde kommet med forslag, men meldt seg helt ut når du skriver som dette: Pappaen har lagt barnehagevalget over til meg, fordi jeg vet best Men godt at han sier sin mening, og er en flink pappa
Gjest helena Skrevet 17. desember 2012 #23 Skrevet 17. desember 2012 Åååh som jeg klør meg i huet dag inn og dag ut. Jada, det er en stund til poden begynner i barnehage (august 2013), men likevel kverner dette i huet mitt. Vil jeg velge en god barnehage? Jeg vet hvilken jeg selv vil ha og IKKE vil ha. Ikke i noe familiebarnehage, gode ansatte, ansatte som hører meg/far og barnet ikke minst, følger barnets behov, at de er ute og flinke til å passe på at de minste er inne når gradestokken viser det, flinke til å bytte bleier, får nok mat, at barnet mitt blir sett, blir fulgt opp ved evnt behov. ja, man har vel mange tanker. Jeg kjenner jeg GRUER meg til å skulle sende min sønn avgårde til barnehagen. Vil de ta seg godt av han? Vil de like han, eller blir han en slik unge at de syns det er stress? Jobber selv i barnehage og er stolt over arbeidsplassen min, vi får mye skryt og det er alltid ventelister i barenhagen. Jeg har vudert å putte han i barnehagen jeg jobber. Men samtidig tenker jeg; kommer jeg til å takle å se andre "kjefte" på mitt barn? Eller se på at han er på en avdeling og gjerne vil til mamman sin også får han ikke komme over akkurat da. nei ! Jeg syntes faktisk dette er forferdelig, mitt første barn, og jeg er så FRYKTELIG glad i han. Pappaen har lagt barnehagevalget over til meg, fordi jeg vet best. men jeg vet ikke jeg. Er jeg en gal mamma? Noen andre som har hatt samme tanker? Ja jeg har samme tanker som deg! Skal heller ikke ha han inn i barnehage før i august men beskrymrer meg ihjel allerede Han er ikke verdens snilleste med andre unger så er så redd for at de ansatte og de andre barna i barnehagen ikke skal like han. Han er egentlig veldig snill gutt men får plutselige innfall som å bite eller slå. Er også beskymret for visst han ikke er begynt å gå til han begynner i barnehage. Er redd for at de kun har han i vognen når de er ute da. Han elsker å leke ute,men å sitte i vogn over tid er ikke noe gøy. Å tenker selvsagt også mye på hvordan han kommer til å reagere når han skal være så lenge uten meg,det er noe han ikke er vant med.
Fen Skrevet 17. desember 2012 #24 Skrevet 17. desember 2012 Ja jeg har samme tanker som deg! Skal heller ikke ha han inn i barnehage før i august men beskrymrer meg ihjel allerede Han er ikke verdens snilleste med andre unger så er så redd for at de ansatte og de andre barna i barnehagen ikke skal like han. Han er egentlig veldig snill gutt men får plutselige innfall som å bite eller slå. Er også beskymret for visst han ikke er begynt å gå til han begynner i barnehage. Er redd for at de kun har han i vognen når de er ute da. Han elsker å leke ute,men å sitte i vogn over tid er ikke noe gøy. Å tenker selvsagt også mye på hvordan han kommer til å reagere når han skal være så lenge uten meg,det er noe han ikke er vant med. Kjære nervøse mammaer, det er jo så mye som ligger i deres hender... Finn den barnehagen dere stoler på ved å besøke barnehagene før dere søker. Det skal ikke være noe problem for barnehagen dersom dere ringer på forhånd. I dag har barnehagetilbudet blitt såpass bra, at man omtrent kan "shoppe" barnehageplass ut fra hvilke behov og interesser man har (avhenger selvfølgelig litt av hvor i landet man bor). De fleste barnehager har kompetente ansatte som jobber der kun av èn grunn; de ønsker å gjøre hverdagen best mulig for barna deres! Med andre ord; de gjør alt for at barnet deres skal få dekt alle deres behov - bli sett, bli tolerert for den de er, få mat, bli byttet på, få utfoldet og utviklet seg, få nye opplevelser, slippe å sitte i en vogn hele utetida osv... I en god barnehage er dette en selvfølge. Jeg er enig med dere i at mange 1-åringer er for små til barnehagestart, men det er så individuelt og kommer helt an på barnets personlighet. Selv burde dere absolutt forberede dem ved å la dem bli vandt til å være sammen med andre barn (barselgrupper, venner med barn osv) og la dem bli vandt til å ha barnevakt eller bli passet av noen andre faste. I barnehagen ser vi stor forskjell på de som er vandt med andre barn og voksne og de som kun har vært sammen med mamma og pappa det første året. Det er mye enklere for de som har litt sosial erfaring allerede. For barnets generelle utvikling er det en fordel om de får tidlig sosial stimulering og ikke blir dullet alt for mye med av hysteriske hønemødre...
AnonymBruker Skrevet 17. desember 2012 #25 Skrevet 17. desember 2012 Når hjerte og magefølelsen sier at dette er feil, hvorfor følges ikke det?? Penger betyr mer enn de små barna? Lytt til fornuften. Har en 8-9 mnd gammel baby så utrolig mye utbytte av å være i en støyfull barnehage sammen med 100 andre barn? Det jobbes for å få ned støy, men ingen klarer det helt. Og har ikke pappaen 12 uker permisjon? Skjønner ikke at 8 mnd gamle babyer begynner i bhg jeg. Jeg synes det er aaaaaaaaaltfor tidlig. Det er ikke nok personer til å ta seg av så små. Og ofte blir personalet syke også, slik at det blir vikargjennomtrekk. Når barnet kan snakke og gjøre seg forstått, først da kan de begynne. Men de trenger IKKE 9 timers lange dager for det om. Anonym poster: 5e6e598fec1aaf21dfa0a22980efa749
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå