Pakkekalenderhelvete, skolebarn og mobbing!

[AnonymBruker]

Disse barna som får barbiebil og barbiedukker, gjerne nettbrett osv i gavekalendere har nok foreldre som tjener godt. De har sikkert gått fulltid i barnehagen, gjerne 9 timer daglig. De har sikkert vaskehjelp og ser ungene sine maks 1-2 timer til dagen før leggetid. Slike barn må hevde seg og skryte over materielle ting, for å oppveie mot at de savner og lengter etter voksenkontakt. Disse barna blir ikke sett av sine egne foreldre, og da må de skryte, mobbe og erte for å føle seg bedre. Det er synd på disse barna, og foreldrene kjøper seg fri for dårlig samvittighet. Det er ikke bra, og barna ender opp som utakknemlige og bortskjemte, ufordraglige barn. Og da får de det heller ikke bra.

Anonym poster: d93153e4da7b278217db3a28bf231c7a

[Athene]

Disse barna som får barbiebil og barbiedukker, gjerne nettbrett osv i gavekalendere har nok foreldre som tjener godt. De har sikkert gått fulltid i barnehagen, gjerne 9 timer daglig. De har sikkert vaskehjelp og ser ungene sine maks 1-2 timer til dagen før leggetid. Slike barn må hevde seg og skryte over materielle ting, for å oppveie mot at de savner og lengter etter voksenkontakt. Disse barna blir ikke sett av sine egne foreldre, og da må de skryte, mobbe og erte for å føle seg bedre. Det er synd på disse barna, og foreldrene kjøper seg fri for dårlig samvittighet. Det er ikke bra, og barna ender opp som utakknemlige og bortskjemte, ufordraglige barn. Og da får de det heller ikke bra.

Anonym poster: d93153e4da7b278217db3a28bf231c7a

Snakk om generalisering. Verden er ikke svart-hvit.

Mine foreldre tjener godt, og hadde god råd hele min oppvekst. Så jeg fikk mye av det du nevner (oversatt til 90 tallets standard selvfølgelig). Da jeg var liten gikk mamma 50% jobb, og pappa droppet utenlandsreiser i perioder, for å følge opp barna best mulig. Jeg hadde korte dager i barnehagen, hjemmedag en gang i uka, lesing på senga hver kveld, leksehjelp hver ettermiddag, aktiviteter med begge foreldrene i helgene og fikk store mengder kjærlighet og oppfølging.

Og selvfølgelig måtte jeg ønske meg ting, det var ikke slik at jeg kunne kjøpe det jeg ville når jeg ville. Mente mine foreldre at ting var latterlig dyrt eller unødvendig (enkelte typer klær, TV på rommet) fikk jeg det ikke selv om de kunne betalt det uten å blunke, de lærte meg verdien av penger, og å tenke gjennom om ting virkelig var verdt det. Gaver kom i forbindelse med merkedager og høytider, og etter at jeg hadde tenkt gjennom hva jeg ønsket meg. Ofte kom dyrere ting jeg hadde lyst på som en belønning for en god prestasjon, på skolen eller i idretten.

Jeg forstår ikke dette med at barn som får dyre gaver blir ødelagt, og blir bortskjemte og grådige. Da setter man et likhetstegn mellom god økonomi og dårlig oppdragelse. Og det stemmer ikke i det hele tatt. De jeg kjenner med dårligst økonomisk styring, og mest vanvittig forbruk, er de som har minst penger og fikk lite hjemme i oppveksten. De har aldir lært seg pengenes verdi, tømmer lønnskontoen hver måned og de vet ikke hvordan penger skal brukes fornuftig når de først får dem.

[Gjest Gjest]

i bhg der jeg jobber er det ei jente som har 6 forskjellige kalendere. Noe jeg synes er helt tåpelig og unødvendig. Med tanke på at noen av kalendrene er pakker, og vil gjøre julaften med pakker mindre spennende tror jeg.

Jeg tror nok det du hørte er helt riktig, vi lever i en gal gal verden....

Mine 2 gutter har i år en lego kalender til 145 kr, hvor de har en litt de ksn bygge hver dag. Det er kun fordi jeg synes det kan bli litt vel mye godt i desember som det er, sjokoladekalendere smaker som regel lite godt.. å mere gøy når de kan bygge noe..

[AnonymBruker]

Disse barna som får barbiebil og barbiedukker, gjerne nettbrett osv i gavekalendere har nok foreldre som tjener godt. De har sikkert gått fulltid i barnehagen, gjerne 9 timer daglig. De har sikkert vaskehjelp og ser ungene sine maks 1-2 timer til dagen før leggetid. Slike barn må hevde seg og skryte over materielle ting, for å oppveie mot at de savner og lengter etter voksenkontakt. Disse barna blir ikke sett av sine egne foreldre, og da må de skryte, mobbe og erte for å føle seg bedre. Det er synd på disse barna, og foreldrene kjøper seg fri for dårlig samvittighet. Det er ikke bra, og barna ender opp som utakknemlige og bortskjemte, ufordraglige barn. Og da får de det heller ikke bra.

Anonym poster: d93153e4da7b278217db3a28bf231c7a

Jenta mi går i barnehagen med 8 timers dag, vi har vaskehjelp og hun har til og med pakkekalender! Jeg ser henne mer enn 2 timer hver dag også, og hun har hjemmedag en dag i uken hos besteforeldrene mine.

Vi hadde hatt råd til i gi henne dyrere kalender, uansett om vi ikke er rike på penger. Grunnen til at hun har pakkekalender er fordi jeg ikke vil at hun skal spise sjokolade hver dag. På fredager og lørdager får hun en smurfe eske eller en kindermaxi:) Ellers får hun en liten dyre figur eller slike badekuler og lignende hver dag.

Til jul er vi så "kjipe" å gi henne ullklær til nesten 1000kr:) Vi vil ikke skjemme henne bort, og når hun blir så stor at hun sier hva hun vil ha vil vi at hun skal lære seg at man må ønske seg ting til bursdag/jul, og at man ikke kan få alt på en gang. "problemet" vårt er at besteforeldrene hennes er alt for glad i å kjøpe ting til henne, så hun får ofte gaver fra de. De har gitt henne sjokoladekalender, men der hiver jeg alle sjokoladene på hverdager. En 2 åring trenger ikke sjokolade hver dag.

Anonym poster: 3bad2861349148b5b1c03b2a7eecad9a

[AnonymBruker]

Det er bare å begynne å glede seg til disse små unge, håpefulle en dag blir arbeidstakere og etterhvert ledere og de som skal ta over samfunnet med slike holdninger. De kommer nok til å bry seg frytkelig mye om å ta vare på de eldre i eldreomsorgen skal dere se...

Anonym poster: da68577e66b9a8b67dafc291e27efd03

[Gjest Normalfordeling]

Det ironiske er vel at barnet med bakekalender egentlig har fått finest kalender. Men det er sånt man ikke oppdager før man blir litt større, altså hvilke gaver som virkelig varer.

Nettopp. Det er ikke de tingene du får, men opplevelsene du har med deg. Noen foreldre har nok lett for å kjøpe seg ut av foreldrerollen som plaster på såret for lite tid med ungene sine. For unger er opplevelser i sammen med foreldrene verdifullt. Det er det som huskes. Ikke enda en ny ting.

[Athene]

Men betyr det at man får mange fine ting, at man ikke får opplevelser også? At jo finere gaver du får fra foreldrene, jo mindre oppfølging får du?

Jeg trur de fleste som får fine gaver får vel så mye kjærlighet og omsorg som de som får mindre ting. Og at det at mange setter likhetstegn mellom dyre gaver og dårlige holdninger skyldes misunnelse.