Pakkekalenderhelvete, skolebarn og mobbing!

[hermoine]

foreldrene våre kjøpte ingen kalender til oss i det hele tatt

Men det var tradisjon at vi fikk av besteforeldrene^^ sånn sjokoladekalender. Husker vi hadde noe bildekalender også

Det var mange i klassen som hadde pakkekalender der de fikk dyrere ting. Men jeg brydde meg aldri. Foreldrene mine var ganske flinke til å oppdra oss til å bli litt mer reflekterte over ting og tang enn bare å bry seg om overfladiske greier.

[Gjest Starlit]

foreldrene våre kjøpte ingen kalender til oss i det hele tatt

Men det var tradisjon at vi fikk av besteforeldrene^^ sånn sjokoladekalender. Husker vi hadde noe bildekalender også

Det var mange i klassen som hadde pakkekalender der de fikk dyrere ting. Men jeg brydde meg aldri. Foreldrene mine var ganske flinke til å oppdra oss til å bli litt mer reflekterte over ting og tang enn bare å bry seg om overfladiske greier.

Der er vi like Tror mye har med oppdragelse å gjøre ja.

Får jammen meg holde å legge mest penger i gavene man gir på julaften.

Både jeg og mine søsken klaget aldri over dette i alle årene vi bodde hjemme..

[Anciol]

Da jeg var liten fikk jeg tipp oldemors gamle antikke figurer et år i kalenderen nå er de låst inn i en bankboks intill jeg har et sted å gjøre av de:)

Men vanligvis fikk jeg sjokolade eller hjemmebakte småkaker i kalederen min;) da vi var 3 barn en periode, så fikk lille vakre Christel, en egen kalender jeg hadde laget til henne:) full v ulik hårpynt og små ringer (har allesammen låst i et skrin som INGEN får noensinne ÅPNE !

Endret 12. desember 2012 av Anciol

[Gjest Surrehodet]

Jeg fikk aldri sjokoladekalender jeg

Bare sånne kjipe med plastikkdrittfigurer. På julaften var det en plastikkring med en flue på eller noe sånt. Slik var det å vokse opp på 70tallet.

[SmallTalk]

Jeg fikk pakkekalender et par ganger som liten, og da hadde mamma kjøpt inn byggesett med Lego som hun fordelte utover kalenderen og la de siste bitene og bruksanvisningen i posen for julaften.

For min del så tror jeg nok at dette er måten jeg vil komme til å gjøre det på dersom vi skal gi knerten pakkekalender. Jeg har ikke sansen for å kjøpe hundre og ørten små duppeditter og jeg er ikke villig til å bruke flere tusen kroner på en kalender.

[Amarinda]

Vi hadde pakkekalender som besto av fyrstikkesker, vi delte på de slik at vi fikk 12 esker å åpne hver. Det var stort sett smågodt og hårstrikk. Godteriet sparte vi til jula, og resten brukte vi når vi fikk det. Det var likevel veldig stas, blir spennende å se om vår lille synes en så "stakkarslig" kalender er god nok når den tid kommer..

Sjokoladekalender fikk vi ikke, men den fra Barne TV'n var til stor glede i mange år.

Endret 12. desember 2012 av tally

[AnonymBruker]

Jeg er litt enig i at mobbing kan forekomme både med og uten pakkekalendere (andre mer eller mindre logiske "mobbegrunner" kan være fargen på buksene, dialekten, hobbyene, at de er for flinke eller for dårlige på skolen, og så videre og så videre. Vil noen mobbe, så finner de alltid et påskudd...).

Men jeg synes fremdeles det er greit at skolen pøver å holde seg mest mulig fri for gavefokus og kalendermas. At dette for eksempel ikke blir tatt opp i timen, at man gjør det til et tema, osv. På vår skole har kalenderne blitt mindre og mindre år for år og det fokuseres mer på andre deler av julefeiringen enn det materielle.

Og om jeg så høres ut som en av de gamle grinete grekerne som klager over ungdommen i dag, så kan jeg ikke fatte og begripe hva som er så bra med større, finere og dyrere kalendere hele veien. Hva er vitsen, annet enn å ende opp med unger som til slutt ikke setter pris på noe av det de får? Og ikke minst, er det noen her inne som ikke har barnerom der det ligger minst 200 nesten ubrukte lekegreier allerede? Det tviler jeg sterkt på, og det er en av mine viktigste argumenter mot gavekalendermaset: de har evig nok av ting, tang og ræl allerede. I alle prisklasser. De trenger knapt mer enn det de får på julaften, det holder i lange baner....!

Anonym poster: 90d85a02d0b779c895c031eab0c8301a

[Gjest Raindrops]

Jeg fikk pakkekalender gjennom hele barndommen, men jeg kan ikke huske å ha fått noen dyre ting. Kommer fra en relativt fattig familie. Noen år så var det bare en kjærlighet på pinne, eller en twist i hver pakke. Helt greit det, jeg syntes bare det var koselig å pakke opp og det ble litt ekstra stas i adventstiden. Det var ikke så veldig viktig hva som var inni, og det gjorde meg på ingen måte bortskjemt. Synes det er kjempehyggelig så lenge det materielle ikke tar over.

Mamma sendte meg pakkekalenderen min som hun har brodert, et år jeg studerte langt hjemmefra. Hadde festet på små pakker og alt mulig, der var det penner, en liten sjokolade, post its osv, bare små billige ting som var nyttig eller hyggelig i eksamenstiden. Joda, jeg føler meg for gammel for pakkekalender sånn i utgangspunktet, men fine mammaen min da

[mp84]

Da jeg var liten hadde vi pakkekalender, men vi var 3 søsken som delte den, så vi fikk bare åpne hver 3.dje dag. Det kunne være en gave, (f.eks et kindereegg) og det kunne også være en lapp hvor det stod at i dag skulle vi bake pepperkaker osv. Mange i klassen min hadde egne pakkekalendere (noen rimelige andre dyre), men det brydde ikke meg. Det var sånn det var hos oss, og vi hadde en kjempe koselig førjulstid. Både jeg og brødrene mine er oppdratt til å sette pris på det vi har, og ikke være så materialistiske. Vi sa høflig tusen takk for gaven uansett om det var den dyre leken vi hadde ønsket oss, eller om vi fikk en "kjip" pysjamas av en tante.

Syns det er forferdelig hvordan ting har utviklet seg, og hvor materialistiske nådagens barn OG VOKSNE er blitt. Syns ikke det er greit at barn skal bli mobbet på grunnlag av hvor mye penger foreldrene velger å bruke på dyre leker, utstyr og klær til barna. Men det er desverre en vanskelig trend å snu når så mange går i feil retning...

[Gjest Gjest]

Det er helt LATTERLIG å skulle bruke så mye penger på pakkekalendre. En gave hver dag til ca 100,-, 2400,- og det er bare før det faktisk er julaften? Og hvor artig er de tingene egentlig, sånn mer enn akkurat i øyeblikket man åpner dem? Neste dag er det jo noe nytt.

Pakkekalender i seg selv synes jeg er fin ting, men jeg skjønner ikke vitsen med at det skal være så stort og dyrt. Forstår at sjokoladekalender i dag kan være kjipt for mange, men det er stor forskjell på en sjokkiskalender til 10,- og en pakkekalender med to nuller til bak (og kanskje et 2-tall foran og). Og det kan helt klart bli kilde til mobbing, og legge press på fattige foreldre som ikke vil at ungene deres skal få mindre enn andre, men det vil vel alltid være noe å plukke på for andre barn om de vil.

Selvsagt artig å få dyre ting, men jeg tror egentlig at det blir litt "spoiler" å få så fine ting hver dag før jul, jeg. Så sant man da ikke får en vanvittig fancy julegave også, da.

[Gjest Mamma]

Jeg fikk aldri sjokoladekalender jeg

Bare sånne kjipe med plastikkdrittfigurer. På julaften var det en plastikkring med en flue på eller noe sånt. Slik var det å vokse opp på 70tallet.

Pøh! Vokste opp på 70-tallet jeg og, og hadde pakkekalender gjennom hele barndommen!

Fikk alt fra små sjokolader til hårstrikker og sokker/strømpebukser eller andre ting jeg trengte. Mine barn får samme type kalender av meg nå.

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med sjokoladekalender - noe annet var det aldri snakk om, ei heller blandt jevnaldrende. Ett år fikk vi forresten Jostein Gaarders "Julemysteriet" som var vår julekalender det året.. Hele familien leste ett kapittel hver dag sammen.. Fineste julekalenderen jeg har hatt

Anonym poster: 5b5620dc1ae92a08cb92ea2f47f21eea

[Gjest tarandus]

Jeg ser på FB at folk gir barna iPhone i kalendergave. Jau.

[Celtic Heart]

Hva andre velger å gi sine barn av kalendere er noe som gudskjelov ikke angår meg.

Hvorfor kan man ikke være mer opptatt av å oppdra sine egne barn enn å se på hvordan andre oppdrar sine? Er det ikke bedre å lage en koselig førjulstid for sin egen familie enn å studere hvordan naboen ordner sin?

[AnonymBruker]

Tenk så koselig med bakekalender! Nå tør jeg aldri i livet å lage det til minsten neste år, selv om det var en super idè...

Vi har gavekalender til han, men vi har vært flinke til å handle inn hele året da. pc-spill og leker når det er på tilbud osv. Vi er desuten flinke til å gi ting han trenger... ullundertøy, nye hansker og sånt Han er i alle fall fornøyd.

Anonym poster: 0ec853ada19be1263efc7d5c96d878f3

Vi har ikke råd til slike gaver. PC spill får de faktisk på julaften i julegave fra oss.

Pakkekalenderen inneholder for eksempel viskelær....

Tro hvor flaut det er for mine barn å snakke med dine barn....

Anonym poster: 09254829fe7ca84f7bbe25243f5ca2f6

[la Flaca]

Herregud. Blir så irritert når jeg hører om sånt. Hadde selv pakkekalender når jeg var liten og jeg pleide å få f.eks tyggis, kinderegg osv. Husker det var noen som gikk rundt og snakket om alle de dyre fine tingene de fikk i kalender... Syntes det blir så tåpelig, det er ikke det adventstiden skal handle om. Trist at folk gir barna de verdiene fra de er små, dvs. dyreste og fineste, ellers er du teit.

Kinderegg til 10 kr er nå også ganske råflott i en kalender da, når det er 24 dager.

Saken er jo at leker har blitt vanvittig billig nå om dagen, i forhold til for 20-30 år siden da alt kosta en formue. Og går man på salg får man ting slengt etter seg gratis omtrent. Kjøpte en gave i går jeg som var nedsatt fra 249 til 19 kr!

Likevel putter jeg ikke sånne store ting i kalendern av prinsipp, for da blir det veldig lite stas med selve julaften. Så jeg er enig i at kalenderstyret har gått litt for langt.

Men da jeg og søstra mi var små gikk vi faktisk gjennom en ganske heftig kalender-utvikling i løpet av 10 år vi. Begynte med bildekalender, fortsatte med bilde + liten figur i plast, deretter bilde + sjokolade, og til slutt pakkekalender laget av mamma. Som ble veldig mye dyrere så klart. Så sånn har det nok vært veldig lenge, man har bare lett for å glemme.

Endret 13. desember 2012 av la Flaca

[Gjest Wolfmoon]

Oi, når jeg tenkte pakkekalender her, så tenkte jeg ikke til mange hundre (eller tusen) kroner.

Jeg kjøpte en My little Pony-kalender til under 200 kr, og takknemligheten ville ingen ende ta. På skolen der hun går har jeg inntrykk av at det er slike kalendere de fleste har, med et par litt større ting, og en del smått tilbehør.

[Nilma]

Altså, jeg tviler ikke på at det finnes folk som gir Iphone og designerklær og gud vet hva i kalendergave, men er det virkelig så vanlig som enkelte her skal ha det til? Det er vel heller sånn at det er ekstremtilfellene man hører om; blant dem jeg kjenner som lager pakkekalender ligger man i hvert fall på et langt mer nøkternt nivå.

Og ærlig talt, om man har såpass dårlig gangsyn at man gir ungene Iphone og liknende i kalendergave tipper jeg at man ødelegger dem på annet vis også - da er neppe hva som er i adventskalenderen det største problemet.

[Athene]

Jeg har fortsatt problemer med å se at pakkekalender og dyre gaver automatisk fører til bortskjemte barn, som ødelegges for livet. Jeg trur det er mye missunnelse, og missoppfatninger, ute og går.

Jeg er så heldig at jeg har vokst opp med foreldre med god råd. Vi fikk pakkekalender til noen tusen. Til jul var det ofte skiutstyr, PC, mobiltelefon og lignende. (dette var på 90 tallet). De kjøpte ikke over evne, men når de først hadde god råd ønsket de å dele det med barna sine. Det gjør dem ikke til dårlige foreldre, eller hindrer at de har lært oss å ha et fornuftig forhold til økonomi. Både jeg og broren min har et veldig fornuftig forhold til penger som voksne.

Hva skal foreldre med grei råd gjøre? Sitte og ruge på pengene sine og spare det til barna er voksne? Bruke alt på seg selv, slik at barna bare får se på dyre telefoner og klær?

Kjøpepress er selvfølgelig ikke bra, og jeg vet det alltid var missunnelse ute og gikk. Og sikkert også foreldre som kjøpte over evne for å forsøke å gi sine barn det samme. Men det vil alltid være en del forskjeller i et samfunn, så lenge man ikke lever i en kommunistisk stat.

Problemet er ikke pakkekalendere og dyre julegaver. Problemet er barn som mobber hverandre, og foreldre som kjøper over evne. Og disse problemene løser seg neppe ved at folk slutter å lage pakkekalender til barna.

[Gjest Modig mor]

Hva skal foreldre med grei råd gjøre? Sitte og ruge på pengene sine og spare det til barna er voksne? Bruke alt på seg selv, slik at barna bare får se på dyre telefoner og klær?

Vi har god råd, vi kunne gitt barna dyre gaver. Men jeg mener det har egenverdi å ønske seg noe, gjerne over tid - og det gjelder både oss voksne og barna våre. Jeg kjøper ikke uten videre dyre dingser til meg selv, så hvorfor skulle jeg gjøre det til barna? Vi prøver å holde vårt eget forbruk på et nøkternt nivå, men samtidig være rause med andre. Det er med andre ord flere alternativer enn dem du nevner.