Bekymringsfullt/bekymringsverdig

[AnonymBruker 10 669 828 22 675 706]

Det irriterer meg at språknaziene har bestemt at man alltid skal bruke bekymringsfullt, selv om bekymringsverdig er det som etter mitt syn i mange sammenhenger er det riktige. For eksempel kan en person være bekymringsfull (full av bekymringer), mens det er bekymringsverdig at hun sliter med dette. Noen som vil prøve å forklare meg en evt. logikk bak å alltid bruke bekymringsfull(t)?

Anonym poster: 5286d0e1a26e1f5f525b817945575022

[floppesopp 546 737]

Jeg synes det blir feil å alltid bruke bekymringsfullt.."Oppførselen hans var bekymringsverdig" og "oppførselen hans var bekymringsfull" uttrykker jo ikke det samme engang..

Hvilke språknazier er det som har bestemt det?

[AnonymBruker 10 669 828 22 675 706]

Hvilke språknazier er det som har bestemt det?

De som lager ordbøker, der er bekymringsverdig ikke med.

Anonym poster: 5286d0e1a26e1f5f525b817945575022

[svante 258 212]

Det er vel slik at bekymringsverdig aldri har vært et norsk ord. Så da er det jo naturlig at det ikke er med i ordbøker, da det ikke eksisterer altså.

[AnonymBruker 10 669 828 22 675 706]

Og sånne som svante.

Anonym poster: 5286d0e1a26e1f5f525b817945575022

[AnonymBruker 10 669 828 22 675 706]

Bekymringsverdig er for øvrig bare brukt ca 10% færre ganger på norske nettsteder enn årets nyord, "nave", så dette er uten tvil et ord det er lagt et irrasjonelt hat til av øvrigheta. Det er på høy tid at det taes til vett i denne saken.

Anonym poster: 5286d0e1a26e1f5f525b817945575022

[svante 258 212]

Hva skal dette ordet bety da? At noe er beundringsverdig betyr jo at noe er verdig å beundre at det er godt nok til å bli beundret.

Skal bekymringsverdig forstås som at noe er godt nok til å bli bekymret?

[AnonymBruker 10 669 828 22 675 706]

Hva skal dette ordet bety da? At noe er beundringsverdig betyr jo at noe er verdig å beundre at det er godt nok til å bli beundret.

Skal bekymringsverdig forstås som at noe er godt nok til å bli bekymret?

Det er jo det jeg skriver i det første innlegget. Hvordan kan en situasjon være full av bekymringer? Man må tenke for å kunne ha bekymringer. Situasjonen kan derimot være verd å bekymre seg for.

Anonym poster: 5286d0e1a26e1f5f525b817945575022

[Gjest Ludovie 0 0]

Det er jo det jeg skriver i det første innlegget. Hvordan kan en situasjon være full av bekymringer? Man må tenke for å kunne ha bekymringer. Situasjonen kan derimot være verd å bekymre seg for.

Men det er ikke alltid sånn at betydningen til en sammensetning helt automatisk kan avledes fra betydningen til leddene den består av, idet det ikke alltid er gitt hvordan forholdet mellom leddene er. Av og til må man dermed bruke den pragmatiske kunnskapen man er i besittelse av som språkbruker, eller man må rett og slett bare vite hva den aktuelle sammensetningen betyr.

For eksempel er en telefonselger en person som selger via telefon, mens en bilselger er en person som selger biler. I det første eksempelet beskriver førsteleddet altså medium/kanal for salget, mens i det andre eksempelet beskriver hva som selges. Og det er her våre pragmatiske kunnskaper/evner kommer inn, sånn at vi ubevisst skjønner dette, og dermed ikke har problemer med at forholdet mellom leddene er ulikt i disse to sammensetningene.

For øvrig er det sånn, enten du liker det eller ikke, at dersom noe er bekymringsfullt, så er det noe man bekymrer seg over. Dersom en person er full av bekymringer, er han ikke bekymringsfull, men derimot - full av bekymringer. Om en person er tankefull derimot, er han full av tanker. Bekymringsfull og tankefull er altså ikke symmetriske uttrykk, på samme måte som at bilselger og telefonselger heller ikke er det.

[svante 258 212]

Ikke nødvendigvis enig i selger analogien. Her er det jo tross alt snakk om to forskjellige ord: verd/verdig.

[Gjest Ludovie 0 0]

Men "bekymringsverd" kan vel på ingen måte sies å være et norsk ord?

[svante 258 212]

Det er jo ikke «bekymringsverdig» heller.

[Gjest Ludovie 0 0]

Det er jo ikke «bekymringsverdig» heller.

Joda, sant nok. Men det er i det minste et ord som forekommer her og der, og til og med i et slikt omfang at enkelte irriterer seg over det og skriver om det.

(Snakker selvfølgelig ikke om TS her, for han/hun er jo av motsatt oppfatning, i og med at han/hun tar til orde for at dette ordet burde innlemmes i ordbøkene.)

[AnonymBruker 10 669 828 22 675 706]

Dersom en person er full av bekymringer, er han ikke bekymringsfull, men derimot - full av bekymringer. Om en person er tankefull derimot, er han full av tanker. Bekymringsfull og tankefull er altså ikke symmetriske uttrykk, på samme måte som at bilselger og telefonselger heller ikke er det.

Ordboka er uenig med deg: http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?ordbok=begge&OPP=bekymringsfull

Bekymringsfull er altså symmertrisk med tankefull, men brukes i tillegg der det er ulogisk.

Anonym poster: 5286d0e1a26e1f5f525b817945575022

[Gjest Ludovie 0 0]

Ordboka er uenig med deg: http://www.nob-ordbo...=bekymringsfull

Oi, ja, det er tok jeg feil. Det er selvfølgelig ordboka som har rett her.

Bekymringsfull er altså symmertrisk med tankefull, men brukes i tillegg der det er ulogisk.

Men språket er ulogisk, og fullt av slike små merkverdigheter, eller hva man skal kalle det. Om man skulle endret på alle slike ting, ville det ikke være til å kjenne igjen.