Generasjoner og levestandard

[AnonymBruker]

Historisk sett, i hvert fall de siste par hundre årene så har foreldrenes barn fått høyere levestandard enn sine foreldre. Barna fikk bedre jobber og tjente mer penger. Jeg husker bestemor fikk sjokk da pappa kjøpte mercedes en gang på tidlig 90-tall. Hun og farfar som aldri hadde hatt bil engang. Slik var det med de fleste vennene til foreldrene mine også. I mens foreldrene hadde jobbet og slitt som arbeiderklassemennesker tok barna deres steget opp i middelklassen eller høyere. Ingeniører og byggherrer osv ( i hvert fall i min familie og deres vennekrets). Mine besteforeldres foreldre, altså mine oldeforeldre vet jeg ikke mye om, men jeg husker at bestemor alltid fortalte om hvor tøft det var da hun vokste opp og hvor mye friere det ble rett etter krigen. Hun fortalte også at hennes mor igjen fortalte hvor ENDA mye tøffere det var før det igjen.

Dette er i hvert fall det generelle inntrykket jeg har, at foreldrene alltid har sett at barna har vokst opp til bedre kår.

Men hvordan er det nå egentlig? Alle jeg kjenner i tredveåra (er der selv) lever DÅRLIGERE enn sine egne foreldre. Nesten ALLE jeg kjenner får hjelp av foreldrene sine til å komme seg inn på boligmarkedet. Flere i vennekretsen får økonomisk hjelp (lommepenger nesten), andre med gode jobber tjener betydelig mindre i kommunen, helsevesenet eller lignende. Joda, jeg kjenner til noen som har startet for seg selv og tjener mer enn sine foreldre..men i snitt så bor jo vi i blokkleiligheter, små rekkehusleiligheter, kanskje en liten enebolig, i mens våre foreldre bor i gigantiske villaer, kjører merce, har båt, hytte og drar til Spania i ferien. I mens vi spinker, sparer, betaler ned lån, er redd for renteøkning og kjører rundt i en halvgammal japansk bil.

Er det flere som kjenner seg igjen i denne virkelighetsoppfatningen? Norge 2012..

Anonym poster: 8a89de3f9ce0966fef005be0f7aaa12e

[AnonymBruker]

Kanskje fordi både mor og far jobber? De fleste menn tjener veldig bra i Norge, og damene følger etter. Litt lavere inntekt har de da, men mange jobber som lærer, på sykehus, tannleger, advokater, eiendomsmegler, elektrikere, offshore og annet.

Anonym poster: 9f426b921a190401a6c2d70374764526

[AnonymBruker]

Kanskje fordi både mor og far jobber? De fleste menn tjener veldig bra i Norge, og damene følger etter. Litt lavere inntekt har de da, men mange jobber som lærer, på sykehus, tannleger, advokater, eiendomsmegler, elektrikere, offshore og annet.

Anonym poster: 9f426b921a190401a6c2d70374764526

huh? Hva mener du? Leste du noe av det ts skrev?

Anonym poster: 8a89de3f9ce0966fef005be0f7aaa12e

[AnonymBruker]

Kanskje fordi både mor og far jobber? De fleste menn tjener veldig bra i Norge, og damene følger etter. Litt lavere inntekt har de da, men mange jobber som lærer, på sykehus, tannleger, advokater, eiendomsmegler, elektrikere, offshore og annet.

Anonym poster: 9f426b921a190401a6c2d70374764526

Jeg er gift også..det er mine venner også. Likevel lever vi mye mer kummelig enn våre skilte foreldre. Min far tjener jo bedre enn begge oss til sammen.

Anonym poster: 8a89de3f9ce0966fef005be0f7aaa12e

[AnonymBruker]

huh? Hva mener du? Leste du noe av det ts skrev?

Anonym poster: 8a89de3f9ce0966fef005be0f7aaa12e

du er jo ts......

Anonym poster: eac3650255bc6d408116cdfee872a839

[Gjest Emera]

Det er vel ingen i foreldregenerasjonen heller som har levd i overflod fra den dagen de satte eget bo. Jeg har hørt historiene fra den gang besteforeldregenerasjonen min var ung og hadde appelsinkasser som stuebord der de bodde på loftet hos et av foreldreparene. Mine foreldre hadde stuebord, men ikke kjøleskap eller vaskemaskin sånn med en gang. Ingen av disse generasjonene eide bolig på årevis, det kom mye senere. Dagens unge har gjerne alt sånt, og mange kjøper bolig også.

Men det er foruroligende at så mange må ha hjelp til å skaffe bolig. Og dette skyldes jo at boligprisene er skyhøye.Det hjelper heller ikke på sikt at bemidlede foreldre støtter barnas boligkjøp. Vi har et lønns- og prisnivå som snart vokser oss over hodet, så det TS skriver om er jeg redd bare er begynnelsen.

[AnonymBruker]

Mange i foreldregenerasjonen til de som nå er forholdsvis unge begynte heller ikke begynte med villa, leilighet i spania og mercedes, men måtte jobbe seg oppover. Når det er sagt så har foreldregenerasjonen hatt noen store fordeler som mye lavere boligpriser f. eks. Da de kjøpte var det vanlig med en årslønn i lån på bolig omtrent, nå er dette snittet flere ganger høyere. Å bo har blitt en del dyrere. Videre var det generelt lettere å gjøre en god karriere, kravet til utdannelse var mye lavere enn det er i dag. Hadde man et godt hode og stå på vilje kom man langt, i dag holder ikke dette. Man må ha utdannelse, nettverk og det er mange flere om beinet med tanke på stadig færre gode arbeidsplasser sett i forhold til folketallet som følge av rasjonaliseringer, effektiviseringer og konkurranse fra innvandrede arbeidere.

Arbeidslivet er også i "oppløsning" i forhold til sikkerhet. Det er nå ganske vanlig å jobbe på midlertidige kontrakter eller gjennom vikarbyrå. Dette medfører en del usikkerhet med tanke på kontinuerlig og trygg inntekt samtidig som lønna på mange fagfelt ikke er mye å skryte av i forhold til kostnadsnivået. Det medfører igjen at mange ikke får lån til egen bolig, og vil da heller ikke kunne nyte godt av oppspart kapital i boligen etterhvert som de blir eldre men må i stedet leie, ofte til en høyere pris totalt sett enn hvis man eier. Resultatet blir jo til syvende og sist at man får mindre å rutte med når man må bruke en større prosentvis andel på å bo, og dermed mindre på "luksusartikler" som ferier, fine biler og annet. Samtidig mister man også muligheten til å frigjøre kapital ved å selge huset og flytte inn i en mindre leilighet når barna er voksne og man ser etter noe som behøver mindre vedlikehold enn et hus. Det er ganske mange i foreldregenerasjonen som har gjort nettopp dette, og med et nedbetalt lån og et hus som har steget noe vanvittig i verdi så er det mange som har kunnet unne seg mye "luksus" selv om de har kjøpt en relativt dyr leilighet etter hussalg. Verdistigningen som de som kjøpte hus på 80 -og 90 tallet har opplevd er det heller ingen garanti for at dagens unge vil oppleve.

Anonym poster: 4b3132625488b2887e9828067ee11a25

[Anglofil]

Jeg tenker at alle må begynne et sted og jobbe seg "oppover", det gjelder også levestandard, og sånn har det vært for alle de som nå lever i min familie.

Pappas familie var direkte fattige. Fem barn og to voksne bodde på ett rom og kjøkken, i en liten stue, og farmor vasket klærne for hånd i elva som rant ved siden av. De hadde utedo og man vasket seg egentlig bare i stamp til høytidene, ellers måtte man enten bade i elva eller vaske seg med klut. De måtte forsyne seg selv med det lille jorda og grisene kunne tilby. Et kjellerrom fungerte som kjøleskap. Da pappa var ti år flyttet de til nytt hus, hvor pappa fikk eget rom, det var vanlig do, dvs ingen utedo, de økte drastisk i levestandard.

Mamma derimot er vokst opp i byen, og selv om bestefar ikke engang hadde folkeskolen pga krigen fikk han seg en god stilling. Først bodde hun sammen med sine to søsken og foreldre i en ettroms leilighet, før de flyttet til rekkehus og levestandarden økte ytterligere.

Mine foreldre igjen leide først flere leiligheter i Oslo, før de kjøpte egen leilighet da jeg var ett år. Etter å ha bodd på 75 m2 flyttet mine foreldre og jeg til et dobbelt så stort hus utenfor Oslo året jeg fylte 16.

Med andre ord: det er helt naturlig, slik jeg ser det, at man ikke nødvendigvis har den samme levestandard, hvis jeg kan kalle dét det, som mine foreldre. Jeg leier i dag, er student og jobber deltid. Når også jeg får meg fulltidsjobb vil jeg kunne kjøpe eget og bygge meg opp fra der.

Det er en naturlig del av utviklingen slik jeg ser det. Hvis man forventer at man skal det akkurat som sine foreldre fra den dagen man flytter ut så tror jeg nok en del får seg et sjokk. Siden det også har blitt høyere krav til egenkapital og boligprisene øker er det også naturlig at mange kanskje må vente til de er 30 før de kan kjøpe eget. Men alle må begynne et sted, og svært mange må bygge den opp gradvis. Det gjelder også meg.

Mvh Yvonne

Endret 5. desember 2012 av Yvonne

[Larsern]

Jeg tenker at alle må begynne et sted og jobbe seg "oppover", det gjelder også levestandard, og sånn har det vært for alle de som nå lever i min familie.

Pappas familie var direkte fattige. Fem barn og to voksne bodde på ett rom og kjøkken, i en liten stue, og farmor vasket klærne for hånd i elva som rant ved siden av. De hadde utedo og man vasket seg egentlig bare i stamp til høytidene, ellers måtte man enten bade i elva eller vaske seg med klut. De måtte forsyne seg selv med det lille jorda og grisene kunne tilby. Et kjellerrom fungerte som kjøleskap. Da pappa var ti år flyttet de til nytt hus, hvor pappa fikk eget rom, det var vanlig do, dvs ingen utedo, de økte drastisk i levestandard.

Mamma derimot er vokst opp i byen, og selv om bestefar ikke engang hadde folkeskolen pga krigen fikk han seg en god stilling. Først bodde hun sammen med sine to søsken og foreldre i en ettroms leilighet, før de flyttet til rekkehus og levestandarden økte ytterligere.

Mine foreldre igjen leide først flere leiligheter i Oslo, før de kjøpte egen leilighet da jeg var ett år. Etter å ha bodd på 75 m2 flyttet mine foreldre og jeg til et dobbelt så stort hus utenfor Oslo året jeg fylte 16.

Med andre ord: det er helt naturlig, slik jeg ser det, at man ikke nødvendigvis har den samme levestandard, hvis jeg kan kalle dét det, som mine foreldre. Jeg leier i dag, er student og jobber deltid. Når også jeg får meg fulltidsjobb vil jeg kunne kjøpe eget og bygge meg opp fra der.

Det er en naturlig del av utviklingen slik jeg ser det. Hvis man forventer at man skal det akkurat som sine foreldre fra den dagen man flytter ut så tror jeg nok en del får seg et sjokk. Siden det også har blitt høyere krav til egenkapital og boligprisene øker er det også naturlig at mange kanskje må vente til de er 30 før de kan kjøpe eget. Men alle må begynne et sted, og svært mange må bygge den opp gradvis. Det gjelder også meg.

Mvh Yvonne

Jeg tror dette var veldig vanlig for bare et par generasjoner siden. Man bodde langt billigere, ikke sjelden bodde barna på samme rom til de flyttet ut. De hadde ikke telefoner, klær og gadgets som kostet like mer enn husleia osv. Boligmarkedet var derimot ganske annerledes, en helt grei leilighet kostet ikke mer enn at den kunne nedbetales på 5 år for en vanlig familie.

[Anglofil]

Jeg tror dette var veldig vanlig for bare et par generasjoner siden. Man bodde langt billigere, ikke sjelden bodde barna på samme rom til de flyttet ut. De hadde ikke telefoner, klær og gadgets som kostet like mer enn husleia osv. Boligmarkedet var derimot ganske annerledes, en helt grei leilighet kostet ikke mer enn at den kunne nedbetales på 5 år for en vanlig familie.

Ja, det er jeg enig i. Vi må dog jobbe oss oppover, da som nå, selv om grunnlaget, der vi starter, vil jeg kanskje si er ganske mye bedre, ihvertfall for en del av oss, enn f.eks min farmor og farfar som ikke eide nåla i veggen. Den gang brukte farmor og farfar 60% av alle sine penger på mat. Farmor holdt på å få hjerteinfarkt da farfar kjøpte tv da den ble lansert i Norge og han betalte 5000 kr for den. Helt idiotisk selvsagt, men mannen skulle ha tv. Og tok opp lån, det var jo sinnsykt mye penger, for dem ihvertfall.

Man kan vel kanskje si at situasjonen er snudd litt på hodet. Den gang var det ikke så dyrt å bo. Bestefars rekkehus kostet like mye som en årslønn. Men gadgets og forbruksvarer var relativt dyrt. I dag er det vel omvendt. Problemet er vel ikke at gadgets er dyrt, men at vi har så mange av dem.

Mvh Yvonne

Endret 5. desember 2012 av Yvonne

[AnonymBruker]

Mange i foreldregenerasjonen til de som nå er forholdsvis unge begynte heller ikke begynte med villa, leilighet i spania og mercedes, men måtte jobbe seg oppover. Når det er sagt så har foreldregenerasjonen hatt noen store fordeler som mye lavere boligpriser f. eks. Da de kjøpte var det vanlig med en årslønn i lån på bolig omtrent, nå er dette snittet flere ganger høyere. Å bo har blitt en del dyrere. Videre var det generelt lettere å gjøre en god karriere, kravet til utdannelse var mye lavere enn det er i dag. Hadde man et godt hode og stå på vilje kom man langt, i dag holder ikke dette. Man må ha utdannelse, nettverk og det er mange flere om beinet med tanke på stadig færre gode arbeidsplasser sett i forhold til folketallet som følge av rasjonaliseringer, effektiviseringer og konkurranse fra innvandrede arbeidere.

Disse to tingene tror jeg er helt sentrale, med tanke på hvorfor foreldregenerasjonen i dag er den egentlige dessertgenerasjonen, mens vi som kommer etter antagelig må ta oppvasken og ikke kan tidligpensjonere oss for å dra til Spania.

Mine foreldre er ganske typiske: de hadde "lav" høyere utdannelse, men jobbet hardt og fikk jobber som du i dag bare kan drømme om å få uten en master eller to i baklomma. Samtidig har de tjent rått på hvert eneste boligkjøp de har gjort. Nå er det om å gjøre å pensjonere seg så tidlig som mulig, gjerne med høy belåning på huset, og kose seg inn i solnedgangen. Og jeg tror helt ærlig at de er den siste generasjonen som har mulighet til det. Det er tøffere for oss, og det blir dessverre enda tøffere for våre barn igjen.

Anonym poster: 154169d6f565b44920c1176fa49205ef

[Fossegrimen]

Mulig utviklingen fram til nå har gått til det bedre, men det er mer i "levestandard" enn det rent materielle. Psykiske lidelser, ensomhet, utbrenthet, dårlig selvbilde, spiseforstyrrelser osv. er mye mer utbredt nå enn for et par generasjoner siden.

Dessuten tror jeg mine barn (når den tid kommer) vil få en mye trangere oppvekst enn det jeg fikk. Det overforbruket vi har i dag kommer ikke til å vare.

Endret 5. desember 2012 av Dullum

[Anglofil]

Mulig utviklingen fram til nå har gått til det bedre, men det er mer i "levestandard" enn det rent materielle. Psykiske lidelser, ensomhet, utbrenthet, dårlig selvbilde, spiseforstyrrelser osv. er mye mer utbredt nå enn for et par generasjoner siden.

Dessuten tror jeg mine barn (når den tid kommer) vil få en mye trangere oppvekst enn det jeg fikk. Det overforbruket vi har i dag kommer ikke til å vare.

Tja, jeg vet ikke helt jeg. Ja, det er flere tilfeller som vi vet om i dag, det er det vel liten tvil om, men det var mye som ikke ble fortalt utenfor husets fire vegger før i tiden. Med åpenheten vi kanskje ser mer av i dag har jo også tilfeller av nettopp utbrenthet, spiseforstyrrelser, psyiske lidelser osv kommet frem i lyset.

Det betyr derimot at det ikke fantes tidligere, og hvis jeg spør min farmor så tror jeg hun glatt velger dagens samfunne framfor tida hun vokste opp. Spesielt fordi veldig mye var tabu. Det er mange tabuer i vårt samfunn også, men den gang var det enda verre. Det var ekstremt viktig å beholde den fine fasaden utad, samtidig som det fantes mye rart rundt omkring. Fedre som drakk opp lønninga, barn utenfor ekteskap, hardt fysisk arbeid, psykiske lidelser, vold osv.

Mvh Yvonne

Endret 5. desember 2012 av Yvonne

[Fossegrimen]

Tja, jeg vet ikke helt jeg. Ja, det er flere tilfeller som vi vet om i dag, det er det vel liten tvil om, men det var mye som ikke ble fortalt utenfor husets fire vegger før i tiden. Med åpenheten vi kanskje ser mer av i dag har jo også tilfeller av nettopp utbrenthet, spiseforstyrrelser, psyiske lidelser osv kommet frem i lyset. Det betyr derimot at det ikke fantes tidligere, og hvis jeg spør min farmor så tror jeg hun glatt velger dagens samfunne framfor tida hun vokste opp. Spesielt fordi veldig mye var tabu. Det er mange tabuer i vårt samfunn også, men den gang var det enda verre. Det var ekstremt viktig å beholde den fine fasaden utad, samtidig som det fantes mye rart rundt omkring. Fedre som drakk opp lønninga, uekte barn, hardt fysisk arbeid, psykiske lidelser, vold osv.

Mvh Yvonne

Du burde lese "Ulikhetens pris" av Richard Wilkinson som tar opp de problemene jeg nevnte. Disse følger alltid hånd i hånd med samfunn som opplever stor økonomisk ulikhet (uavhengig av BNP altså).

Ellers er jeg litt enig med deg, men f.eks det fokuset på kropp og det å LYKKES var ikke på nærheten like stort tidligere. 3/4 jenter mener de får dårligere selvtillit av reklame, og tilsvarende andel av norske 15-åringer har forsøkt å slanke seg. Slik var det IKKE på 50-tallet for å si det slik.

[Gjest Jovia]

Det har vært en enorm utvikling i levestandard de siste årene, men det ser nå ut til å stabilisert seg litt. Jeg tror vi har nådd et punkt hvor standarden ikke kan blir så mye høyere. Vi har alt vi trenger av biler, godt isolerte hus, kan fråtse i dyre råvarer og en gjennomsnitlig 15 åring kan gå rundt i en jakke til 7000 kr. Fremover tror jeg rett og slett det kommer til å stagnere, mobiltelefonene våre osv kommer kanskje til å fortsette å utvikle seg, men noen banebrytende teknologi kan jeg ikke se for meg. I dag får man en gjennomsnittsjobb hvis man har en bachelor, og en bedre jobb hvis man har master og er heldig. Foreldrene mine derimot har ikke en gang videregående, men har jobbet og tjent ganske greit. Det er så klart mulig å bli rik i dag også, men da gjelder det bare et fåtall, de fleste av oss vil havne på et nivå der vi har det vi trenger (og gjerne mere til), men å ha ti ganger så høy levestandard som generasjonen før oss er nok ikke mulig for gjennomsnittet, selv om det var det for foreldrene våre.