Gå til innhold

Kjære voffsen min!


Lillah
 Del

Anbefalte innlegg

Kjære Caro gutten min! :hjerte:

Nå er det gått 3 uker siden du ble syk og døde! Fredagskvelder er grusomme for tiden, hele sykdomsforløpet ditt fra mamma og pappa merket at du var dårlig til du døde, spoles tilbake i hodet mitt... Kl. 19:30, var du ute å gikk tur... Da merket pappa at noe var annerledes ved deg.. I 22- tiden forstod de at det var noe alvorlig galt med deg... 2 timer etterpå ringte mamma meg og ba meg komme opp til dere... 3 timer etter det igjen var du død!! :(

De 3 siste timene av livet ditt, hvor jeg satt sammen med deg er de værste i mitt liv - samtidlig er jeg veldig glad for at jeg fikk være sammen med deg den siste tiden. Det var så fælt å se deg ligge der, når du var så dårlig :( Satt å klappa på deg, og prata med deg.. Du pustet tungt, hadde vidåpne øyne, men det var vanskelig å få kontakt med deg.

Men mamma kunne fortelle at når jeg gikk fra deg for å gå på do, så snudde du blikket etter meg.. :hjerte: Så du var nok litt "med" allikevel.

Så begynte du å kaste opp, etter det virket det som pusten din ble lettere, du la deg med hodet ned og sovnet. Drømte gjorde du nok også, for det kom noen små "boff".. De siste boffene vi noen sinne fikk høre fra deg..

Etter en halvtimes tid begynte du å brekke deg på ny, men det kom ikke noe opp. Du ble spastisk.. Begynte å skjelve på labbene, pulsen din ble urytmisk og mer tungpustet.. Blikket ditt var sløvt, det var overhodet ikke mulig å få kontakt.. Var et par ganger jeg lurte på om du faktisk levde eller ei.

Dyrepleieren vi hadde fått tak i tidligere var på vei til byen, så vi kjørte til byen, og drog på dyreklinikken.. Hun greide ikke å lytte på deg, for du hadde begynt å hyperventilere, så hun greide ikke å høre noe... Så hun ga deg beroligende.. Selv måtte jeg gå ut, greide ikke å se på, så satte meg på en stol utom rommet.

Mamma og Bjørn ble værende hos deg. :) Etter du hadde fått beroligende, så sluttet du å hyperventilere. Dyrepleieren prøvde å lytte på deg igjen, men da hørte hun ingenting, ingen puls.. Ikke noe! Så du var nok allerede død... Men hun ville gi deg ei sprøyte for avlivning allikevel, for å være sikker... Dette greide ikke mamma å se på heller, så hun kom ute på venterommet sammen med meg. Sprøyta fikk du rett i hjertet.. Bjørn var heldigvis inne hos deg hele tiden, så du slapp å være "alene".

Jeg fikk tilbud om å komme inn å se deg en siste gang, men jeg takket nei. Jeg vil huske den for den du var som levende - ikke død..

Men jeg angrer så utrolig på at jeg ikke ga deg en klem og fortalte deg at jeg var glad i deg, før du døde.. Du fikk et nuss på nesa, og jeg satt å klappa på deg hele tiden, men hvorfor ga jeg deg ikke en siste klem? Jeg var i sjokk, og greide ikke å tenke klart.. :(

Savner deg utrolig mye gutten min! Du var min aller beste venn i 14 år!

Jeg har et skrin med litt av pelsen din oppi, som mamma klipte av deg før du døde. Har heldigvis også veldig mange fine bilder og minner etter deg. :) De skal jeg ta med meg i hjertet mitt - for alltid!

24.10.1998 - 10.11.12.

Hvil i fred Caro. :dagens-rose:

Klem fra søster.

Endret av Lillah
  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • 2 uker senere...

Nå er det gått 1 måned siden du forlot oss.. Tiden har gått sakte, samtidlig som den har gått fort. Jeg tar meg fortsatt i å tenke "lurer på hva Caro gjør på nå" og er et par ganger jeg har vært på nippet å spørre hvordan det går med deg, når jeg har snakka med mamma.. Før virkeligheten har slått meg i trynet, og jeg har kommet på at du er jo død.. :(

Savnet etter deg er stort! Tenker på deg hver dag, og på mobilen har jeg bilde av deg som bakgrunn. Det nusser jeg hver kveld og sier "god natt".

Jeg vet at du har det bra der du er nå.. Sammen med bestemor, som du var så glad i - og det var gjensidig! :) Du sitter nok på fanget hennes og får masse kos. Slik som det pleide å være når dere begge levde.

Savner deg veldig mye gullet mitt. :hjerte:

post-52998-0-69568400-1355163426_thumb.j

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
Gjest Erja

Å helledussen for en skjønn liten hund :Nikke:

En sterk og utrolig trist historie :frown:

Vi blir jo så uendelig glad i disse skjønne skapningene.

Har en aldrende hund selv og ser at det begynner å skrante litt med helsen.

Får glede oss for hver dag vi får sammen med dem og sørge for masse gode minner å ta med videre når de ikke her hos oss lenger.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Å helledussen for en skjønn liten hund :Nikke:

En sterk og utrolig trist historie :frown:

Vi blir jo så uendelig glad i disse skjønne skapningene.

Har en aldrende hund selv og ser at det begynner å skrante litt med helsen.

Får glede oss for hver dag vi får sammen med dem og sørge for masse gode minner å ta med videre når de ikke her hos oss lenger.

Ja, man blir det :hjerte:

Huff, ikke bra :/ Får håpe han får noen fine år til da :)

Ja, man får gjøre det. De etterlater seg mange flotte minner disse 4-beinte vennene iallefall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også akuratt mistet min bestevenn. En Cocker Spaniel og det gjør veldig vondt hele tiden. Det kjennes ut som det aldri skal ta slutt. Jeg sitter å griner i flere timer og klarer ikke å stoppe. Men man må bare ta tiden til hjelp og prøve å tenke på alle de gode minnene. :hjerte: Føler med deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...

jeg mistet selv en bordercolli .sofie :frown:

hun døde under fødsel med døde valper under seg jeg skulle vært hjemme

Anonym poster: f4d94202f29ad649d35d5ae1c59355dc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så nydelig skrevet. Kondolerer på det sterkeste, kjære deg :hug:

Endret av dobri123
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Earth

Nå er det gått 1 måned siden du forlot oss.. Tiden har gått sakte, samtidlig som den har gått fort. Jeg tar meg fortsatt i å tenke "lurer på hva Caro gjør på nå" og er et par ganger jeg har vært på nippet å spørre hvordan det går med deg, når jeg har snakka med mamma.. Før virkeligheten har slått meg i trynet, og jeg har kommet på at du er jo død.. :(

Savnet etter deg er stort! Tenker på deg hver dag, og på mobilen har jeg bilde av deg som bakgrunn. Det nusser jeg hver kveld og sier "god natt".

Jeg vet at du har det bra der du er nå.. Sammen med bestemor, som du var så glad i - og det var gjensidig! :) Du sitter nok på fanget hennes og får masse kos. Slik som det pleide å være når dere begge levde.

Savner deg veldig mye gullet mitt. :hjerte:

Utrolig vakker! Og så pent skrevet av deg. Tenk så mye du betydde for Caro, dere har nok mange gode minner sammen. De er det viktig å ta vare på, spesielt i slike tunge stunder.

Ønsker deg masse lykke til videre, en :hug: fra meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Håper det går bedre! Det virker jo som Carro hadde et langt hunde-liv og mange positive opplevelser du kan ta med deg videre.

Jeg har en dachs på 15 år som jeg tror vi skal avlive nå i slutten av påsken. Hun ser nesten ikke, hører heller ikke, men hun er glad og spiser hver dag. Hun blir kjempeglad om morgenen og har tegn til å leke litt av og til. Jeg er 25 år og har hatt henne siden jeg var 10 år. Man blir jo så altfor glad i dyrene sine.

Moren min vil at vi skal gjøre det, men jeg føler kanskje at det er litt tidlig.Skal dog sies at hun er litt senil / sløv blitt virker det som, men er jo ikke sikkert det plager henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også akuratt mistet min bestevenn. En Cocker Spaniel og det gjør veldig vondt hele tiden. Det kjennes ut som det aldri skal ta slutt. Jeg sitter å griner i flere timer og klarer ikke å stoppe. Men man må bare ta tiden til hjelp og prøve å tenke på alle de gode minnene. :hjerte: Føler med deg!

Huff, det var trist å høre! Grusomt når disse firbeinte vennene forlater oss. :( Men sakte, men sikkert blir det heldigvis bedre, selv om savnet alltid vil være der! :hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

jeg mistet selv en bordercolli .sofie :frown:

hun døde under fødsel med døde valper under seg jeg skulle vært hjemme

Anonym poster: f4d94202f29ad649d35d5ae1c59355dc

Kondolerer med voffsen din! :hjerte: Er det lenge siden hun døde da? Så utrolig trist.. Døde alle valpene også eller? :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så nydelig skrevet. Kondolerer på det sterkeste, kjære deg :hug:

Tusen takk! :hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig vakker! Og så pent skrevet av deg. Tenk så mye du betydde for Caro, dere har nok mange gode minner sammen. De er det viktig å ta vare på, spesielt i slike tunge stunder.

Ønsker deg masse lykke til videre, en :hug: fra meg :)

Tusen takk for det :hjerte: Ja, det er godt å tenke tilbake på alle gode minnene med han. - Og de er det maange av :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Håper det går bedre! Det virker jo som Carro hadde et langt hunde-liv og mange positive opplevelser du kan ta med deg videre.

Jeg har en dachs på 15 år som jeg tror vi skal avlive nå i slutten av påsken. Hun ser nesten ikke, hører heller ikke, men hun er glad og spiser hver dag. Hun blir kjempeglad om morgenen og har tegn til å leke litt av og til. Jeg er 25 år og har hatt henne siden jeg var 10 år. Man blir jo så altfor glad i dyrene sine.

Moren min vil at vi skal gjøre det, men jeg føler kanskje at det er litt tidlig.Skal dog sies at hun er litt senil / sløv blitt virker det som, men er jo ikke sikkert det plager henne.

Hei!

Trist å lese om hunden din :( Hvordan går det med den?

Ja, det er utrolig trist å måtte avlive dyrene sine, særlig hunder og katter vil jeg tro. De blir jo som fullverdige familiemedlemmer.

Lykke til!

God klem :hjerte:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Trist å lese om hunden din :( Hvordan går det med den?

Ja, det er utrolig trist å måtte avlive dyrene sine, særlig hunder og katter vil jeg tro. De blir jo som fullverdige familiemedlemmer.

Lykke til!

God klem :hjerte:

Hun har det stort sett bra, tror jeg. Jeg vet jo ikke om hun har vondt.

I dag var hun litt ute på tak-terrassen. Hun har litt vondt i øynene sine særlig når det er skarpt lys så hun myser veldig. Hun liker ikke å bli løftet lengre, også falt hun ned de to siste trappetrinnene når hun skulle ned på kjøkkenet. Hun har også blitt veldig tynn, selv om hun spiser bra og drikker vann. Det er nok en bra avgjørelse, men det er så trist.. Skal gå til dyr-legen på torsdag. Gruer meg veldig... :(

Jeg kommer til å bli helt knust. Jeg har sloss med andre gutter som plaget meg og hunden når jeg var liten så dette er bare veldig emosjonelt for meg.....

Endret av Charmander
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå forstår jeg for vanskelig du har hatt det Lillah. Skal til dyrlegen å legge vår hund for de evige jaktmarkeder i morgen.. Det er så trisst at, hjelp....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
 Del

×
×
  • Opprett ny...