Barn kommer ikke med storken

[AnonymBruker]

Og det vet de fleste her til lands i hvertfall. Vet du hvordan barn blir til? Jo, de blir til fordi en mann og en dame har sex, på mange forskjellige måter, og så blir dama gravid. Og det var den korte historien.

Så hvorfor er det helt greit å få barn, mens sex er noe som for mange er tabu, noe man ikke skal snakke om, noe ekkelt og sånt? Jeg vet mange, spesielt yngre, men selv opp i 20-årene ler og blir flau når de hører om 60-åringene har hatt sex. Men Ingen ler når de ser bestefar ta med barnebarnet på kino.

Ingen blir flaue når parret på 23 kommer hjem til foreldrene med den nyfødte heller. Men å snakke om sex og sånt, det er plutselig fy-fy og hysj-hysj og må sensureres.

Anonym poster: 9746bbee7009c23e2db02a0a9c0264ef

[AnonymBruker]

Sex er det nødvendige ondet, som kirken aller nødigst godtar, siden de ellers ville gått tomme for unge sinn de kunne gjøre om til slaver. Slik var det mest før, men dette sitter lenge i hos folk. Vi har tross alt blitt utsatt for de greiene her i generasjoner.

I romerriket pulte man på hva som helst og skammet seg ikke over det. Så kom kristendommen og tok lykka fra dem.

Anonym poster: 0f531712acaef79cefb68a1408ff307b

[Hannemor90]

Det var jo enda værre før da. Mormor forteller alltid om når hun ble kysset på kinnet av fetteren til en venninne og dro hjem å gråt fordi hun var helt sikker på at hun nå kom til å få barn..

Da er jeg glad mamma lærte meg litt mer og hvordan ting foregår.

[AnonymBruker]

Vet du, da jeg leste innlegget ditt, TS, følte jeg meg veldig truffet. Ikke i negativ betydning, altså, men jeg har de tankene og følelsene du refererer til her.

Jeg er i siste halvdel av 30-årene, og likevel synes jeg fortsatt at sex (åhhh som jeg hater det ordet!) er både flaut, perverst og skittent. Det har jeg faktisk syntes fra jeg ble stor nok til å vite hva som foregår mellom to mennesker. Nå, for eksempel, som jeg sitter her og skriver, er jeg veldig glad for at verken du/dere eller samboeren min kan se meg, for nå føler jeg meg ille til mote. Det er faktisk så ille at jeg ikke forstår hvordan jeg klarer det, for i tillegg til at jeg synes det er forferdelig flaut, sitter jeg også her og skjelver (og er nesten på gråten).

Da jeg vokste opp, og satt sammen med noen i familien og så på en eller annen film eller tv-serie, så håpet jeg så inderlig at ingen ville kysse. Skal si det var flaut! Det begynte vel med det tror jeg, og så eskalerte det voldsomt da jeg fant ut at barn ble til ved at to personer hadde s.. . Jeg ville, og vil egentlig fortsatt ikke, at mamma skal ha hatt det. Jeg blir kvalm. Jeg har ikke barn selv, men hvis jeg hadde fått det før mamma døde, så... Ja, da hadde hun jo skjønt hva jeg hadde gjort for å få til det, og hjelpes, så flaut det hadde vært !

Jeg har vært i tre lange forhold, og da har det jo vært naturlig (?) at vi har hatt s.. . Ikke det at jeg synes det er en naturlig ting i utgangspunktet, men mellom to mennesker som elsker hverandre, så blir det jo det likevel. Det er altså to-delt for meg, vanskelig å forklare.

Uansett hvor mye jeg prøver å analysere årsaken til disse irrasjonelle følelsene/tankene, så kommer jeg ingen vei. Nå er jeg tross alt voksen, og har vært det i en del år, så nå tror jeg den eneste løsningen for meg bare er å akseptere at slik er det, og slik kommer det til å fortsette å være. Jeg vet jo at det er jeg som er unormal her, og må innrømme at jeg ikke er så rent lite "misunnelig" på alle som har et avslappet og sunt forhold til dette.

Jeg har lenge hatt lyst til å starte en tråd om dette her på KG for å finne ut om andre også sliter med det samme, men har ikke turt av frykt for å bli latterliggjort. Derfor er det med veldig blandede følelser jeg poster dette, for på den ene siden er det godt å ha fått luftet det, men samtidig er jeg nå, mildt sagt, "livredd" for hva slags respons jeg får. Faktisk grenser det til panikkangst . Men jeg lar det stå til og håper på det beste, og håper jeg ikke angrer på det.

Anonym poster: 3398e0d449e8f80a997bd472972ff1e3

[leirbål]

Du AB som synes seksualitet er så pinlig. Hvis jeg hadde vært deg ville jeg ha behandlet denne sjenansen (finner ikke et bedre ord), som en fobi.

Fobi utløser en angst. En ufarlig, men sterk følelse.

Den aller beste måten å bli kvitt en fobi på er ved å utsette seg for det ubehagelige gang på gang, uten å stikke av.

Du kan jo nevne for samboeren din at du ønsker å bli mindre sjenert og bundet på dette området, og at du derfor vil begynne å snakke med ham om det.

Fortell ham hvordan du vil at han skal reagere. Se på deg? Svare deg?

Det vil nok koste deg enormt mye til å begynne med, men det er faktisk den beste måten å komme over angst på.

Husk at angst ikke er farlig i seg selv. Fryktelig ubehagelig, men ikke farlig.

Klarer du å være i situasjonen , og observere dine egne følelser uten å stikke av ifra dem, eller å roe deg selv vil du etter en stund oppleve at angsten og ubehaget forsvinner av seg selv.

Angst er som en stor bølge. Den stiger og det kan føles uoverkommelig å takle den, og det er veldig fristende å stikke av ifra den. Gjør du ikke det vil du kjenne hvordan den flater seg ut og blir svakere og til slutt borte.

Etter noen ganger blir det svakere, og til slutt vil det ikke lenger være ubehagelig å komme i situasjoner hvor ordet sex blir nevnt, eller på andre måter kommer opp.

Du vil få det mye lettere og få en større livskvalitet hvis du slipper disse sterke vonde følelsene.

Vennlig hilsen Leirbål

Endret 29. desember 2012 av leirbål

[makkapakka]

fordi noen tok sex ordet og laget masse grisete filmer og butikker osv. og laget sex til å bli nytelse. Hadde alle bare brukt sex til å lage barn hadde ikke sexordet vært tabu.

[Gjest Rosemor]

Og det vet de fleste her til lands i hvertfall. Vet du hvordan barn blir til? Jo, de blir til fordi en mann og en dame har sex, på mange forskjellige måter, og så blir dama gravid. Og det var den korte historien.

Så hvorfor er det helt greit å få barn, mens sex er noe som for mange er tabu, noe man ikke skal snakke om, noe ekkelt og sånt? Jeg vet mange, spesielt yngre, men selv opp i 20-årene ler og blir flau når de hører om 60-åringene har hatt sex. Men Ingen ler når de ser bestefar ta med barnebarnet på kino.

Ingen blir flaue når parret på 23 kommer hjem til foreldrene med den nyfødte heller. Men å snakke om sex og sånt, det er plutselig fy-fy og hysj-hysj og må sensureres.

Anonym poster: 9746bbee7009c23e2db02a0a9c0264ef

Jeg synes ikke sex er pinlig, flaut, eller skittent, sex er en naturlig ting, også å snakke om på generelt grunnlag.

Sex er ikke flaut, skittent og tabu, men det er intimt, og vi har ulike intimgrenser.

Jeg har ikke behov for å vite detaljer om andres sexliv, og jeg har ingen interesse av at andre skal vite detaljer om mitt sexliv.

Andre deler gjerne detaljer om sitt sexliv til de som ønsker å høre på, de har en annen intimgrense enn jeg har.

[kat-e]

Det er ikke alle som aksepterer at vi mennesker blir født gjennom sex og tilrekning mellom mann og kvinne.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10064042