Bestefar,- fungerende alkoholiker?

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hvor jeg skal skrive dette, så poster det her å..

Vi har en liten og nær familie. Da jeg har vokst opp uten far har jeg et ekstra nært forhold til mine besteforeldre. For noen år siden (etter jeg flyttet hjemmenfra) kom det frem at min bestefar drikker en del. Jeg har selv ved en anledning (på ferietur) sett han gjemme vekk flasker med alkohol. (dette la jeg ikke så mye i på den tiden).

Resten av familien har reist på ferie sammen de siste årene, og da min bestemor ikke ønsket å være med (ikke relevant til noe med min bestefar:)) har min bestefar bodd på rom alene. Dette har ført til at han har drukket endel i smug. Min mor og tante har advart han om at hvis han ikke skjerper seg med drikkingen, får han ikke lengre være med på ferie. I følge han selv er han nå blitt såå flink... (han har blitt flinkere ja,- til å skjule det)

Han jobber enda (er i slutten av 60-årene), og drikker (så vidt vi vet) bare i helgene. Min bestemor har funnet vinflasker gjemt vekk. Hun har spurt han dagen etterpå om han har drukket og han har sagt nei. Når hun da sjekker på gjemmestedet hans, så mangler det en flaske. Han har altså løyet rett til henne. Han har også til tider kommet bedugget til sengs, men har nå blitt flinkere til å skjule det.

Hun har også funnet kvitteringer på øl uten at hun har sett verken ølen eller tomflasker.

Når bestemor har tatt det opp med han, benekter han det, eller sier at han har blitt mye flinkere. Jeg har sagt at hun må ta det opp med fastlegen deres, men hun føler det er å sladre.

Det er nok ikke så mange år før bestefar går ut i pensjon, og da er jeg redd for at alkoholforbruket vil gå helt ut av kontroll. Dette må taes tak i før det er for sent, men jeg vet ikke hvordan!!

Er vanskelig for meg å skulle ta det opp, da jeg likeosm ikke har opplevd det selv.. Da blir det jo som at vi baksnakker han.. (noe vi sådan har gjort, men av beste mening).

Jeg er redd for å miste den bestefaren jeg kjenner og er så glad i..

Han er ikke av så god helse heller, så dette er garantert ikke godt for han..

Noen råd om hva som bør gjøres videre, og hvordan jeg skal gå frem?

Føler de andre i familien bare "feier det under teppet"...

Anonym poster: 20eb3c926b89d1e89d8e641a20cf571f

[AnonymBruker]

Jeg har bodd sammen med en velfungerende alkoholiker. Og de klarer seg fint, da de har stålkontroll på hvor mye de kan drikke når. Utrolig hva de får til. Men dette med alkohol er et veldig sterkt "instinkt" hos dem, som ikke bare kan skrues av.

Så å gjøre noe, er ikke lett. Det er lite håp for en som har så mange års erfaring i å drikke i skjul. Synd å si det, men jeg fikk en prognose på 1 % på å hjelpe min eks. Da fant jeg ut at det bare var å stikke. Ingen ting jeg kunne gjøre uansett. Det er alkoholikeren selv, som må gjøre dette. Men vil du gjøre noe, så snakk med din lege eller søk opp nærmeste institusjon for rusmissbrukere. For skal det gjøres noe, så kreves det enormt mye av dere, som er rundt han, og han selv. Det blir en beintøff tid fremover med innleggelse og terapi for hele familien. Men er dere med på dette, så vil dere få en enorm gevinst tilbake.

Anonym poster: eb6f14b25fe751c99fc8b3fd00cd594f

[AnonymBruker]

Jeg har bodd sammen med en velfungerende alkoholiker. Og de klarer seg fint, da de har stålkontroll på hvor mye de kan drikke når. Utrolig hva de får til. Men dette med alkohol er et veldig sterkt "instinkt" hos dem, som ikke bare kan skrues av.

Så å gjøre noe, er ikke lett. Det er lite håp for en som har så mange års erfaring i å drikke i skjul. Synd å si det, men jeg fikk en prognose på 1 % på å hjelpe min eks. Da fant jeg ut at det bare var å stikke. Ingen ting jeg kunne gjøre uansett. Det er alkoholikeren selv, som må gjøre dette. Men vil du gjøre noe, så snakk med din lege eller søk opp nærmeste institusjon for rusmissbrukere. For skal det gjøres noe, så kreves det enormt mye av dere, som er rundt han, og han selv. Det blir en beintøff tid fremover med innleggelse og terapi for hele familien. Men er dere med på dette, så vil dere få en enorm gevinst tilbake.

Anonym poster: eb6f14b25fe751c99fc8b3fd00cd594f

Jeg tok det kort opp med fastlegen min idag, men han sa bare det at jeg kunne sende en bekymringsmelding til min bestefars fastlege.. Men jeg ser ikke at det blir helt rett heller..

Kan jeg snakke med han om det, la han vite at jeg vet.. Eller kan det gjøre forholdet vårt verre?

Han er veldig glad i meg, og jeg vet at han bryr seg om det jeg sier til han..

Men er også redd for å "ødelegge" for han og min bestemor, da han selvfølgelig vil skjønne at det er hun som har sagt det..

Føler ikke de andre i familien tar det alvorlig nok.. Selv om alle vet det.. Min mor vil at min bestemor skal gjøre noe, men hun har gitt opp..

Er redd dette til slutt vil koste han helsen og livet....

Anonym poster: 20eb3c926b89d1e89d8e641a20cf571f

[Gjest GetOverIt]

Det er ikke noe du kan gjøre, dessverre.