Rot med subjektivene

[Gjest Anonymous]

Når et barn bruker navnet sitt istedefor jeg; "Lise gjør det" f.eks istedet for "jeg gjør det", når ungen sier "han" og mener hun jenta - hva tyder dette på? At ungen ser seg selv utenfor; gjør seg til et objekt? Er det noe "psykologisk" her??

Er dette unormal språk for en fireåring?

Er det noe forldrene bør gjøre for å lære opp ungen bedre; lese (mere) bøker?

[Gjest Anonymous]

Jeg tror dette er helt normalt. Har hun hatt en periode med å kalle foreldrene ved navn også? Det har både jeg og barnet mitt gjort.

[Gjest Carmelita]

Det er helt normalt, bare et tegn på at barnet forstår mer av grammatikken i språket. Da blir det litt feil, før de finner ut av unntakene.

[Gjest Anonymous]

Jeg har forstått det slik at barnehagen ser dette som et (stort) problem. :-?

[Laina]

Datteren min snakket også sånn før, men hun har sluttet med det nå. Jeg trodde det var ganske naturlig, jeg. Men i hvilken alder de pleier å slutte med det vet jeg ikke. Men det burde de vel vite på f.eks. helsestasjonen?

[:-) anna]

Sønnen min sier konsekvent "han" om både kvinner og menn (og dyr)

Og han sier konsekvent "mitt" om alt mulig. "der er ballen mitt" Selv om han sa min før.

Tror ikke det er noe å bry seg om... bare en del av språkutviklinga