Donnas dagbok

[Gjest Donna]

Hehe så sen var jeg forrige helg. Ligger sikkert og sover du nå. Ja jeg vil gjerne ha de sangene, hvordan fikser man det???

[Gjest Donna]

Noen dager skulle man ønske at man ikke hadde stått opp. Denne dagen ble ikke sånn som den skulle.

Jeg har grått en hel masse og føler meg bare miserabel og elendig og fæl i ansiktet. :-? Og det hele meg er fyllt av en tristhet.

Nå er jeg inne i en apatisk fase. Jeg puster - så jeg lever .......men uten glede.

Jeg føler meg ikke komfortabel med dagboken heller. Føler meg faktisk ikke komfortabel med hele KG ...og alt er igrunnen bare rot og kaos nå, og det er ikke sånn jeg vil at det skal være. Og ikke er det min skyld heller ...... Får se hva det blir til .......hva jeg gjør....

Skulle som sagt ikke stått opp i dag .....

det er vondt inni meg og jeg vet ikke helt hva jeg skal ta meg til.

[Gjest Donna]

Gi meg fred

Forlat mitt hode

Forlat mine tanker

Ta med deg smerten fra hjertet mitt

La meg slippe lide sånn !

Gi meg fred

La meg puste

Du hjemsøker meg i drømme

Jeg gruer for å sove

Visk bort alle spor

Ta bort alle minner

Jeg orker ikke kjenne på dette lenger

Gi meg fred, la meg sove

Alene uten spøkelser ......

[Gjest Donna]

Noen ganger har man egentlig bare lyst å legge seg ned for å dø. Fordi at det å leve er så vondt at man føler man ikke makter det. Når man prøver å reise seg, men faller gang på gang. Når man forsøker gå videre, men gang på gang trekkes tilbake og holdes fast i det man prøver å komme unna. Nå man ikke kan lukke øynene, ikke kan puste uten at man innhentes av noe man ikke ønsker å bli innhentet av.

Jeg skulle så gjerne se lyst på fremtiden. Og jeg var begynt å gjøre det.

Men nå virrer jeg hvileløs rundt i et vakum av smerte. Jeg prøver å sikte mot lyset for å komme frem. Men nå vet jeg ikke en gang hvor jeg har lyset. For jeg vet ikke hva lyset tenker om meg, om det vil la meg få ta del i gleden og varmen. Om det vil skinne for meg og vise vei. Eller om det slukker og lar meg ligge alene igjen i mørket

Jeg sitter og analyserer ulike utganger eller løsninger på dette. Men jeg greier ikke å tenke ut noe som føles riktig. jeg har tanker om hva jeg burde gjøre, men det er et stort skritt å gå. Og jeg vet ikke om jeg makter det. Da må jeg gi slipp på noe jeg ser på som håndfast.. Selv om det er et holdepunkt som jeg ikke føler meg vel med nå. Eller jeg kan bare kutte alt. kan hende det er det rette. Men det greier jeg heller ikke å forholde meg til. For da blir alt ennå tommere. Jeg kan begynne med blanke ark, men så spør jeg meg selv hvor lenge de vil være blanke og fine- før de er gjennomsyret med gørr.

jeg skulle bare ønske at jeg ikke var i denne situasjonen nå. At ikke ting var så overveldende. At jeg såg lyset i enden av tunellen. At jeg visste om det ville fortsette å skinne for meg, eller om det kom til å slukke.

Nå trenger jeg det lille lyset- det er alt jeg har igjen. Og jeg vet ikke en gang om det vil skinne for meg mer.

Jeg skulle ønske at dagene var litt lettere enn dette. Og at det ikke var så mørkt og skummelt rundt meg. Og at jeg ikke ble hjemsøkt. Skulle ønske man kunne jage bort spøkelser. Men det går ikke når de har satt seg fast i sjelen.

Nå er det kveld. Jeg vet at jeg må legge meg. Skulle ønske lyset ville skinne for meg, men flammen er så svak, den er så langt unna. Jeg føler ikke varmen fra det heller ...vet ikke hva som skjer .....og det er vondt å tenke på. Jeg burde passet bedre på flammen.

Det nytter lite å sitte her og trekke ut tiden, men jeg gjør det likevel. For nå mens jeg skriver holder spøkelsene seg på avstand. Det er når jeg lukker øynene de kommer. Og når jeg er langt nede og sårbar.

skulle ønske man kunne leve ting om igjen. Gjort om på ting. gjor det rette ....at man slapp leve det livet jeg har fått nå.

[Gjest Donna]

De uskyldiges søvn

Barnet ynker seg i søvne

Vrir urolig på seg

Plages av noe vondt i drømme

Pannen er svett

En tommel finner veien til munnen

En lindring i det skumle

Den som visste

Hvilke tanker og mareritt

Som kan herje

I et lite barn som skal sove

De uskyldiges søvn.

Ynker seg mer

Kaster urolig på seg

Og våkner med et skrik, et hulk

Og strekker seg

Mot armene til den voksne

For å få den trøsten det trenger

For å kunne flykte fra marerittet

Og inn i en myk, trygg varme

Hvor ikke noe skummelt

Kan nå det.

Hjertet banker saktere

hekser og skrømt er borte nå.

[Gjest Donna]

Selv om jeg vrenger tankene mine så godt jeg kan, og det har jeg gjort mange ganger (hjernen er vridd på kryss og tvers), så finner jeg ingen løsning på alt dette som gjør livet så vanskelig å leve. Det er alltid noe som ikke stemmer. Og jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. Føler jeg må bort. Men er redd for å miste fotfestet. Jeg vil leve videre, men samtidig så er det noe som gjør at jeg føler jeg ikke kan det fordi jeg henger fast. Jeg vil starte med blanke ark og fargestiftet til, men jeg vet ikke om jeg finner noen ark som er blanke.

Alt ble bare så håpløst komplisert. Ting er ikke lenger som de var og kan aldri bli det. Jeg er ikke lenger den jeg var og kan aldri bli det. Jeg må dra med meg alt jeg har gjennomlevd, jeg er stemplet og full av minner og mareritt som ikke lar seg vaske bort. Jeg lengter tilbake til da jeg var hvit og uskyldig. Jeg lengter tilbake til da jeg var urørt. Jeg lengter tilbake til en periode av livet mitt som ble borte. Skulle ønske jeg hadde levd da- for da hadde jeg vært bedre stillt til å klare alt som nå truer med å trekke meg ned i dypet. Skulle ønske man kunne vaske bort fingeravtrykk, men det kan man ikke.

jeg står på en måte i stampe, og tankene trekker meg ned. Det er mørkt. jeg vil gå etter lyset, men det er så langt unna.

Nei, jeg må gjøre noe, må bare finne ut hva. Mangler en Delete knapp. Skulle ønske jeg hadde det. Kanskje jeg bare må innse at jeg må bort. At man ikke kan prøve så mange ganger. At man uansett alltid vil være den samme.

[Gjest Donna]

Berg og dalbane ....... :-?

Har fått snakket ut om noen ting, og noe går litt lettere nå. Og jeg har fått et dytt i baken i riktig rettning, har noe å gjøre i morgen , hvis jeg tør da.

Snart skal jeg ta kveld. Håper ting kan gå litt oppover nå. Jeg er så lei av å bli dradd nedover hele tiden. :-(

Og snart er det helg også

[Gjest lurven]

[Gjest Donna]

Takk lille du Trengte den .

nattinatt alle sammen

[Gjest Donna]

Jeg er tankefull.

Denne helgen har gått så fort. Og det her skjedd så masse.

Jeg har masse tanker inne i hodet mitt som jeg prøver å få orden på. Men det er ikke så lett det.

I dag har jeg vasket og ryddet litt. vasket klær og badet hunden.

Jeg har hodet fullt av tanker .....vet ikke hva jeg skal gjøre med de ....jeg sitter og venter ..... på at det skal skje forandinger. På at jeg skal ta valg ... på at jeg skal få tømmt hodet mitt .... på å finne ut om det er noe å bygge videre på ...om man kan ta tilbake fortiden og leve den videre ....

jeg er sår i halsen og det er vondt å bevege tungen etter at jeg kastet opp i går ..... og det kjennes ut som om et tog har kjørt over meg på ryggen og i brystmusklene ...

Jeg står på en måte fast .....jeg prøver å bevege meg videre - strekker meg mot lyset der fremme ....men det er så svakt nå ....lyser nesten ikke .....og hver gang jeg prøver - så holder noe vondt meg tilbake .... vil ikke la meg slippe fri - samtidig som jeg ikke lenger får være en del av hans liv ..... og jeg prøver å strekke meg mot lyset .... - for jeg vil bort - vil slippe taket ....men - trenger at noen tar meg i hendene og drar meg i trygghet. Jeg sitter fast i kvikksand .... Hvor er hendene jeg kan strekke meg mot? Som er sterke og faste - som kan holde varmt og hardt i mine - og dra meg ut av klørne som holder meg fast?

Skulle ønske jeg kunne begynne dette året på nytt. At de tre siste måndene kunne gjøres omigjen ....At ikke hjerter ble knust ....at det ikke hadde blitt så masse tårer og blod ....For det hele var så unødvendig.

Vil man noen gang kunne bli hel igjen? Jeg samler heletiden opp biter føler jeg. Men når jeg tror jeg har samlet sammen hele meg - så løsner bitene og jeg går i oppløsning igjen. Og etterpå så må man helt alene prøve å samle sammen alt som rant bort med tårene. Hvorfor får jeg ikke til å sette meg i sammen igjen på en måte som gjør at jeg ikke går i stykker gang på gang? Og hvordan får man bort det man heletiden snubler i som gjør at man går i stykker?

Jeg er i det grublende hjørnet i kveld. :oops: Det er ikke bra å gruble for mye. :-? Får prøve å finne noe annet å gjøre på.

[Gjest Donna]

Avskjed.

Donna

har levd lenge nok

gjort nok

sagt nok

grublet nok

åpnet seg nok

avslørt nok

hatt ups and downs

blitt knust

blitt tygget lenge og vel

og blitt spyttet ut igjen

blomstret

visnet

levd og dødd

nå ligger hun på is

venter

på kanskje

å våkne til live igjen

en gang

hvis det passer sånn

enn så lenge er hun borte.