Hva skjer hvis jeg fortsatt ikke klarer og jobbe når de 4 årene med aap er brukt opp ?

[AnonymBruker]

Jeg går på AAP. Det har jeg gjort i 2 år nå. Grunnen er at jeg sliter psykisk og det har jeg gjort i hvertfall 10 år nå. Jeg har et ønske om og komme meg ut i jobb. Jeg er bare 26 år og jeg syns det er kjempe flaut å være utenfor arbeidslivet. Og dessuten ønsker jeg og føle at jeg bidrar noe til samfunnet som alle andre. At jeg er nyttig liksom. Vi har fått i gang et opplegg for et år siden som skal hjelpe meg ut i arbeidspraksis. Men i løpet av dette året har jeg vært innlagt på psykriatisk sykehus i 3 måndter. Jeg har prøvd meg på en arbeidspraksis, men pga psyksen måtte jeg slutte etter et par uker

Jeg føler at dette er håpløst. Jeg vil så gjerne jobbe, men angsten ødlegger for meg:( Nå har jeg 2 år igjen med aap og jeg er livredd for at jeg ikke skal være i 100 % jobb før det Jeg har fått beskjed om fra de som hjeper meg med prasis at det er mulig at jeg ikke vil klare 100 % (som er drømmen min). Men hva skjer vis jeg kun klarer og jobbe 50% når disse to siste årene med aap er brukt opp ?

Og hva skjer hvis jeg fortsatt ikke klarer og jobbe noe som helst om 2 år?

Vil jeg da stå uten penger og hjelp ?

Anonym poster: e2a804e2d01c88c9e5648577ad4f007d

[AnonymBruker]

Håper ihvertfall de ikke gir deg noe valg slik at du faktisk bare må ut i jobb for å kunne forsørge deg.

Anonym poster: 403cee86f5179a8bba261f7b51f0b8e1

[AnonymBruker]

Du kan fortsatt få AAP etter de fire årene dersom det fortsatt er mulighet for bedring og du fortsatt følger opplegget. Jeg håper du når målet ditt. Lykke til

Anonym poster: 77ff2428f3bb71d485ccbb5fc0b55517

[AnonymBruker]

AAP er en ordning der man skal avklare om folk er i stand til å jobbe. Dersom det viser seg igjennom flere ulike tiltak at du har en varig nedsatt arbeidsevne, kan du søke om uføretrygd som er en varig stønad. Det er også muligheter for å utvide AAP-perioden utover disse fire årene, dersom det skulle være aktuelt.

Anonym poster: 3934a404b93cca30d1441b27e326f20a

[AnonymBruker]

Håper ihvertfall de ikke gir deg noe valg slik at du faktisk bare må ut i jobb for å kunne forsørge deg.

Anonym poster: 403cee86f5179a8bba261f7b51f0b8e1

Skulle ønske du kunne få problemene til TS og at hun ble frisk

Anonym poster: 77ff2428f3bb71d485ccbb5fc0b55517

[Muscae]

Jeg tror at med psykiske problemer så er det nesten verre å komme tilbake til arbeidslivet etter lang tid, enn å stadig prøve, i et yrke der du får anerkjennelse for dine problemer, og kan arbeide når du har overskudd til det. Så det beste ville kanskje være at du får utvidet AAP, og får opprettholde en slags rutine i jobb- Du får nok uføretrygd om du søker om det, dersom din fastlege er fullstendig oppdatert om din lidelse, og dine manglende arbeidsevner. Men kanskje det beste for deg er å jobbe etter evne, uten andre forpliktelser? Altså, at arbeidsplassen ikke er avhengig av at du kommer på jobb, men at dine ytelser blir satt pris på når du er der?

[AnonymBruker]

Håper ihvertfall de ikke gir deg noe valg slik at du faktisk bare må ut i jobb for å kunne forsørge deg.

Anonym poster: 403cee86f5179a8bba261f7b51f0b8e1

TS her:

For å være helt ærlig fikk jeg helt vondt inni meg og ble skikkelig lei meg av denne kommentaren. Jeg skammer meg skikkelig for den situasjonen jeg er i å ønsker så innmarig og komme meg i jobb igjen (noe jeg ogne nevnte i hovedinnlegget).

Jeg skjønner ikke hvorfor du har noe behov for å rakke ned på en annen som forteller deg at hun allerede ligger nede?

Å tvinge meg ut i jobb ville ikke fungert, det hadde endt med akutt innleggelse på psykriatisk (jeg har vært innlagt flere ganger)

Anonym poster: b60362adf23cda01f67cb55af34ae39d

[AnonymBruker]

Ikke bry deg om den surleppa. Se heller på de hittil 19 plussene på det andre innlegget lenger ned!

Anonym poster: 2bfcc90b63af6f6b2dee9967836cc89e

[AnonymBruker]

Jeg tror at med psykiske problemer så er det nesten verre å komme tilbake til arbeidslivet etter lang tid, enn å stadig prøve, i et yrke der du får anerkjennelse for dine problemer, og kan arbeide når du har overskudd til det. Så det beste ville kanskje være at du får utvidet AAP, og får opprettholde en slags rutine i jobb- Du får nok uføretrygd om du søker om det, dersom din fastlege er fullstendig oppdatert om din lidelse, og dine manglende arbeidsevner. Men kanskje det beste for deg er å jobbe etter evne, uten andre forpliktelser? Altså, at arbeidsplassen ikke er avhengig av at du kommer på jobb, men at dine ytelser blir satt pris på når du er der?

Ts her:

Takk for et fint svar

Jeg er helt enig med deg at det vil gjøre meg psykisk sykere med en uføretrygdelse. Jeg ønsker på ingen måte det. Jeg ønsker oppriktig og komme meg ut i jobb, men den forbaskede angsten gjør det vanseklig for meg.

Og være ute av arbeidslivet gjør at man blir stående uttenfor samfunnet, og når jeg itillegg isolerer meg fra det sosiale livet fordi jeg skammer meg sånn for at jeg ikke jobber, så gjør det hverdagen veldig mørk og ensom.

Så jeg blir veldig glad når du skriver at det er mulig og forlenge aap perioden =) ( selvom jeg håper at jeg er ute i jobb før disse to årene er oppbrukt )

Anonym poster: b60362adf23cda01f67cb55af34ae39d

[AnonymBruker]

TS her:

Takk til alle dere andre også som kom med svar og støttende ord =)

Anonym poster: b60362adf23cda01f67cb55af34ae39d

[AnonymBruker]

Man kan også få delvis uføretrygd, det trenger ikke være enten full jobb eller full trygd. Om du etterhvert klarer å stå i 50 % jobb, så kan du søke om å få 50 % uføretrygd og om du blir bedre så er det mulig å fryse uføretrygd for en periode, mens du prøver deg i full jobb - så en kan prøve seg i jobb uten å risikere å stå på bar bakke igjen om det ikke går. Det samme gjelder selvfølgelig om du får 100 % uføretrygd, det er ikke sånn at man er avskrevet for evig og alltid

Anonym poster: ea5643490764c71f65c337897e3c186a

[AnonymBruker]

Og om du etterhvert fungerer såpass at du klarer en liten deltidsjobb, så finnes det også ordninger som gjør at arbeidsgiver slipper å betale for sykedager f.eks.

Anonym poster: ea5643490764c71f65c337897e3c186a

[AnonymBruker]

TS her:

For å være helt ærlig fikk jeg helt vondt inni meg og ble skikkelig lei meg av denne kommentaren. Jeg skammer meg skikkelig for den situasjonen jeg er i å ønsker så innmarig og komme meg i jobb igjen (noe jeg ogne nevnte i hovedinnlegget).

Jeg skjønner ikke hvorfor du har noe behov for å rakke ned på en annen som forteller deg at hun allerede ligger nede?

Å tvinge meg ut i jobb ville ikke fungert, det hadde endt med akutt innleggelse på psykriatisk (jeg har vært innlagt flere ganger)

Anonym poster: b60362adf23cda01f67cb55af34ae39d

Livet er tøft noen ganger, og man blir ikke frisk om man ikke presser seg selv litt. Ingenting er verre enn å gjemme seg hjemme og ikke ha et sosialt liv.

Anonym poster: 403cee86f5179a8bba261f7b51f0b8e1

[AnonymBruker]

Livet er tøft noen ganger, og man blir ikke frisk om man ikke presser seg selv litt. Ingenting er verre enn å gjemme seg hjemme og ikke ha et sosialt liv.

Anonym poster: 403cee86f5179a8bba261f7b51f0b8e1

Tror du jeg har blitt innlagt ved og ikke presse meg litt som du sier? Jeg har utfordret meg selv og presset meg så hardt at psyken rett og slett ikke har taklet mer. Jeg tror du skal være litt forsiktig med hva du slenger ut til folk du ikke kjenner. Og du hadde nok hatt godt av å lese deg litt opp på hva det vil si og slite psykisk. Man vet aldri, plutselig står man der selv.

Anonym poster: b60362adf23cda01f67cb55af34ae39d

[AnonymBruker]

Tror du jeg har blitt innlagt ved og ikke presse meg litt som du sier? Jeg har utfordret meg selv og presset meg så hardt at psyken rett og slett ikke har taklet mer. Jeg tror du skal være litt forsiktig med hva du slenger ut til folk du ikke kjenner. Og du hadde nok hatt godt av å lese deg litt opp på hva det vil si og slite psykisk. Man vet aldri, plutselig står man der selv.

Anonym poster: b60362adf23cda01f67cb55af34ae39d

Jeg har selv slitt psykisk. Vært innlagt 3 ganger frivillig og 1 gang ved tvang, så vet godt hva jeg snakker om.

Du får gå hjemme og dulle, så kan du se hvor mye bedre du blir.

Tviler ihvertfall på at du vil få ufør på dette grunnlaget her. Er sikker på om du får kniven på strupen så hadde du til slutt klart å jobbe. Det er tungt når man er langt nede, men ting blir bedre. Og det eneste du kan gjøre mot angsten er å møte det som frykter deg. Om igjen og om igjen.

Anonym poster: 403cee86f5179a8bba261f7b51f0b8e1

[AnonymBruker]

Jeg har selv slitt psykisk. Vært innlagt 3 ganger frivillig og 1 gang ved tvang, så vet godt hva jeg snakker om.

Du får gå hjemme og dulle, så kan du se hvor mye bedre du blir.

Tviler ihvertfall på at du vil få ufør på dette grunnlaget her. Er sikker på om du får kniven på strupen så hadde du til slutt klart å jobbe. Det er tungt når man er langt nede, men ting blir bedre. Og det eneste du kan gjøre mot angsten er å møte det som frykter deg. Om igjen og om igjen.

Anonym poster: 403cee86f5179a8bba261f7b51f0b8e1

Herrejemini menneske. Selv om du har slitt selv betyr ikke det din løsning er en universell sannhet. Det finnes mennesker som ender på gaten eller til og med tar sitt liv fordi psyken slåss slik mot dem om de må tvinge seg på jobb når de ikke er frisk. Det er med god grunn psykologer forter seg sakte med pasienter.

TS sier også at hun ikke har ønsker om å ende ufør.

Kynisk er du.

Anonym poster: 2bfcc90b63af6f6b2dee9967836cc89e

[AnonymBruker]

Herrejemini menneske. Selv om du har slitt selv betyr ikke det din løsning er en universell sannhet. Det finnes mennesker som ender på gaten eller til og med tar sitt liv fordi psyken slåss slik mot dem om de må tvinge seg på jobb når de ikke er frisk. Det er med god grunn psykologer forter seg sakte med pasienter.

TS sier også at hun ikke har ønsker om å ende ufør.

Kynisk er du.

Anonym poster: 2bfcc90b63af6f6b2dee9967836cc89e

Til slutt innser man at man må ta seg sammen.

Anonym poster: 403cee86f5179a8bba261f7b51f0b8e1

[AnonymBruker]

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=703692&st=0

Anonym poster: 403cee86f5179a8bba261f7b51f0b8e1

[Ego]

Enig med dem som sier AAP kan utvides. Om du klarer å jobbe litt (om det er 50% eller enda mindre), så er det kanskje fortsatt mulighet for forbedringer. Husk at å jobbe litt - om du er heldig og finner et sted hvor du kan gjøre det - så er det utrolig mye bedre enn ingenting

Psykiske plager er grusomme, og å presse seg litt er i mange tilfeller bra, men man vet selv best hvor grensen går!

Ikke tenk 100%, det kan fort bli overveldende. Tenk på hva som vil gjøre at du klarer deg best mulig gjennom dagene!

(huff, rotete innlegg, beklager det...)

[AnonymBruker]

Anonym poster: 403cee86f5179a8bba261f7b51f0b8e1

Det er som å diskutere med en gipsplate.

Anonym poster: 2bfcc90b63af6f6b2dee9967836cc89e