Hjelp faren mini har gittbort arven min til stebrødrene mine

[AnonymBruker]

Felleseie vil IKKE si at din fars samboer arver alt.

Men når det er sakt er det fullstendig opp til din far hvordan han vil disponere sine verdier mens han er i livet. Det er tross alt hans verdier.

Det står han 100% fritt å gi alt han har av verdier til henne. De kan avtale at hun skal eie alt som særeie. Da vil du arve 0.

Anonym poster: 4f914ce6cb2f21a8eeaed37499aa4d51

[AnonymBruker]

Det er aldri snakk om felleseie ( eller sårede for den del) dersom partene ikke er gift.

Anonym poster: 5eed96e33d28f04bb1cbde1553ac746a

[Gjest Tinkerbell]

Jeg trodde det var vanlig å snakke med barna sine om arv og økonomi. Spesielt når man i godt voksen alder finner seg en ny partner virker det totalt uansvarlig å ikke ta økonomi og arv på alvor.

De pengene jeg har bygd hus for er halvparten arv fra mine besteforeldre. Disse pengene er like mye mine barns sine som mine .. og ihvertfall ikke noe som en eventuell ny partner skal ha del i.

Hadde vært totalt egoistisk og uansvarlig av meg å selge huset og bruke opp alle pengene på sus og dus.

Altså hvis det er foreldre som selv tar opp arv temaet med barna så er jo det greit, men at vi som barn skal spørre om arv synes jeg er litt på kanten. Jeg synes det er litt trist å spørre om sånt, jeg vil egentlig ikke tenke på at de en dag ikke skal være her lengre. De har jobbet for pengene de har, de kan selv velge hva de skal gjøre med pengene. Jeg vet jo at jeg kommer til å arve, men om jeg kunne velge så håper jeg de bruker pengene på å kose seg når de blir så gamle.

[AnonymBruker]

Problemet her er at du ser ned på din far. Din far er en voksen mann som, så fremt han ikke har nedsatte evner, tar valg om sin egen økonomi på sitt eget grunnlag. Du fremstiller det som om hun prøver å lure ham. Han vet garantert hvordan arv fungerer, og hvis han vil sikre deg noe så ordner han det. Hvis ikke er han rett og slett ikke interessert. Det er kjempetrist, men det er faktisk ikke et problem for Forbruker og økonomi, det er et problem for Samliv og relasjoner, da han selvsagt har såret deg, men økonomimessig er han i sin fulle rett til å selv disponere sine verdier.

Anonym poster: e495a9820696be4c9e804d09e3b49040

[Frøken S]

Og jeg blir å sitte igjen med gjelden etter min mor fordi han i skillsmisse oppgjøret lurte fra henne det hun hadde krav på. Noe som vi senere fikk bekreftet fra en som er advokat og venn av både min mor og far.

Anonym poster: c75d50c9b668e14100196d6810984fe3

Så denne mannen, din far, grafset til seg fra din mor, men nå er du redd han ikke har evne til å vokte sine egne verdier lengre. Høres ikke logisk ut.

Man arver forøvrig ikke gjeld.

[AnonymBruker]

Så denne mannen, din far, grafset til seg fra din mor, men nå er du redd han ikke har evne til å vokte sine egne verdier lengre. Høres ikke logisk ut.

Man arver forøvrig ikke gjeld.

Jo.

Anonym poster: bb214a71e41a2c9befc4fa980edeceda

[Frøken S]

Jo.

Anonym poster: bb214a71e41a2c9befc4fa980edeceda

Nei.

Du har ikke plikt til å påta deg andres gjeld. Om summen av eiendelene er mindre enn gjelden sitter du ikke igjen med gjelden om du ikke selv ønsker det.

[kubrak]

jeg syns det er utrolig trist at folk bryr seg så mye med hva de skal arve. Folk forventer så mye selv om alt kan endre seg brått sånn som i dette tilfelle. Faren din er voksen og bestemmer selv om han vil inngå samboerkontrakt og dessverre for deg så har han gjort det. Slutt å tenk så mye på hva du skal få når faren din dør.. det er respektløst.

jeg har aldri helt forstått dette med at det skal være så respektløst. Hvorfor er det så tabu?

[Gjest blixkrieg]

jeg har aldri helt forstått dette med at det skal være så respektløst. Hvorfor er det så tabu?

Fordi det virker som om man bare er ute etter å få ting. Jeg hadde blitt utrolig lei meg om mine barn begynte å krangle om eller diskutere arven sin før jeg var død. Kan man ikke heller bare slutte å forvente å få noenting også heller ta det man eventuelt skulle få med et smil.

Det er så mange mennesker som SKAL HA sin del av kaka selv om det ikke alltid blir sånn.At man skal lage et problem ut av noe som faren tydeligvis ikke har tenkt på i det hele tatt er for meg respektløst. Nå blir det laget noe negativt ut av noe som egentlig er veldig hyggelig for faren, nemlig at han har fått seg en samboer.

[AnonymBruker]

Fordi det virker som om man bare er ute etter å få ting. Jeg hadde blitt utrolig lei meg om mine barn begynte å krangle om eller diskutere arven sin før jeg var død. Kan man ikke heller bare slutte å forvente å få noenting også heller ta det man eventuelt skulle få med et smil.

Det er så mange mennesker som SKAL HA sin del av kaka selv om det ikke alltid blir sånn.At man skal lage et problem ut av noe som faren tydeligvis ikke har tenkt på i det hele tatt er for meg respektløst. Nå blir det laget noe negativt ut av noe som egentlig er veldig hyggelig for faren, nemlig at han har fått seg en samboer.

Det er naivt å ikke diskutere arv når arvesituasjonen begynner å bli kompleks. Især når det er snakk om å stifte ny familie i velvoksen alder og en forvalter verdier som hus og hytter som har vært i slekta over generasjoner.

Anonym poster: 1736e9000b3baf4c9524590cce8f5abb

[Testosteron]

Faren min har har en ny samboer etter at han gikk fra moren min. Jeg er hans eneste barn og skulle vært hans enearving. Nå er det blitt slik at han har inngått samboer kontrakt med henne, som gir henne samme rettigheter som om de skulle vært gift. Dermed har jeg bare krav på farsarven min utbetalt om han dør før henne, noe som er trolig da hun er 7 år yngre en han. Dvs 10, 000. Når hun dør sitter hun med resten. Hun har to sønner fra før som ikke kommer til å legge tilrettelagt for at jeg skal få resten etter faren min etter at hun dør. Begge er glad i penger og har ikke særlig nært forhold til meg.

Jeg vet at de ikke blir å gå med på at jeg også skal arve henne, selv om hun har fått alt etter faren min minus min minimumskrav på farsarv utbetalt. Det betyr at jeg mister alt etter besteforeldrene mine både utmark og andre verdier som utgjør oppmot ett par millioner, huset som er mitt barndonshjem og verdier i firmaet til faren min.

En samboerkontrakt gir ikke samme rettigheter ved død som et ekteskap. En samboerkontrakt regulerer bare fordelingen mellom samboerne ved samlivsbrudd eller død, men arveoppgjøret reguleres ved testament.

Hvor har du beløpet 10 000 ifra? Du skriver at faren din har både utmark, andre verdier som utgjør et par millioner, hus og et firma. Når han dør, kommer du til å arve dette med mindre han gir det til henne mens han lever eller testamenterer det til henne, men ved død er du beskyttet ved regelen om pliktdelsarv, som utgjør 2/3-deler eller ihvertfall 1 million.

[Testosteron]

De blir å arve sin mor, sin far og min far. Og jeg blir å sitte igjen med gjelden etter min mor fordi han i skillsmisse oppgjøret lurte fra henne det hun hadde krav på. Noe som vi senere fikk bekreftet fra en som er advokat og venn av både min mor og far.

Samboerens barn kommer ikke til å arve faren din med mindre han oppretter testament til fordel for dem.

Du arver ikke gjelden til moren din med mindre du velger å påta deg gjeldsansvaret hennes når hun dør.

[Testosteron]

De har gitt hverandre rettigheter sånn at hun kan sitte i uskiftet bo hvis han dør først. Hvis det skulle være sånn at det skjer, er det ikke sånn at særkullbarn kan kreve sin farsarven utbetalt? Selvom hun sitter uskifte - så kan du kreve skifte av boet eller hva det heter?

Slike rettigheter kan ikke gis ved en samboerkontrakt, men bare ved et testament. Hvis man har felles barn gis slike rettigheter av loven.

Særkullsbarn kan kreve arven utbetalt.

§ 28c. Den som var sambuar med den avdøde ved dødsfallet, og som har, har hatt eller ventar barn med den avdøde, har rett til å ta over følgjande eigedelar som den avdøde åtte, uskift med den avdøde sine andre arvingar etter lova

a) felles bustad og innbu,

b) bil og fritidseigedom med innbu som tente til felles bruk for sambuarane.

Den attlevande kan på same vis ta over også andre eigedelar uskift enn dei som er nemnde i første punktum, dersom det er fastsett i testament eller arvingane samtykkjer.

Har den avdøde særskilt livsarving, gjeld § 10 tilsvarande for uskifterett etter første ledd.

§ 10. I høve til særskilt livsarving (særkullbarn eller livsarving til særkullbarn) etter avdød ektemake har attlevande ektemake berre rett til uskifte når den særskilde livsarvingen samtykkjer.

Endret 26. november 2012 av Testosteron

[Testosteron]

Hun vil ha krav på 1/4 av arven ellers.

På hvilket grunnlag kan hun kreve arv? De er ikke gift. Bare ektefeller arver 1/4-del. Samboere arver minstearven på 4G dersom de har felles barn eller dersom avdøde har fastsatt det i testament. Han har ikke skrevet testament, men en samboerkontrakt.

§ 28b. Den som var sambuar med den avdøde ved dødsfallet og har, har hatt eller ventar barn med den avdøde, har rett til arv svarande til 4 gonger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet, jamvel om det er livsarvingar etter arvelataren. Same retten til arv utan omsyn til livsarvingar har også den som har vore sambuar med den avdøde i minst dei siste fem åra før dødsfallet, dersom den avdøde har fastsett det i testament.

Endret 26. november 2012 av Testosteron

[Testosteron]

T.s igjen. Når de har felleseie regner jeg med at hun får alt når han dør. Og det er hennes sønner som arver henne. Dermed blir jeg bare å ha krav på min lovpålagte minimums farsarv.

Grunnen til at hun krevde felleseie vær at hun vær redd for at hun og guttene ikke ville få noe hvis han døde før henne. Og han gikk med på det uten å tenke på at jeg er den som da mister alt.

Samboere kan ikke avtale at de skal ha felleseie. Felleseie kan bare gifte ha, men selv om de hadde vært gift, og selv om de da ikke hadde avtalt særeie, så hadde verdiene vært hans, og ved død kunne du, som hans arving, ha krevd dem skeivdelt, slik at du hadde fått dem som hans eneste arving.

[Kattugla]

Men TS, dette er jo ikke arven DIN. Det er pengene og hytta til faren DIN. Og de kan han gjøre nøyaktig hva han vil med.

Det styggeste jeg veit om er folk som diskuterer arv og penger før vedkommende i det hele tatt har død. Tror du det er hyggelig for din far?

Anonym poster: 25d8e156213c3d85134b5885be47a4c2

Far tar jo ikke verdiene med seg i graven, de havner jo hos noen andre til slutt og da er det mest naturlig at det er hans egen datter som får de, ikke hans nye samboers voksne sønner! Vi vet jo ikke hvor mye de har bidratt med til felleseiet på hver sin side, men at fars nye kone har allerede gått inn for å sikre "seg og guttene" (som jeg vil tro er godt voksne og i stand til å forsørge seg selv i og med at hun selv er over 60), gir meg ikke akkurat inntrykk av at hun er en som vil legge sin sjel i at TS får rettferdig oppgjør hvis faren dør først. Det blir utelukkende opp til TS.

Men jeg lurer på, hvis det er felleseie, så har vel TS krav på å få farens andel ved hans død? Han har vel ikke gjort henne arveløs? Det er ikke sikkert han har tenkt seg at samboeren skal arve hans andel i tillegg tll å få felleseie på hans verdier, ny samboer/ektefelle har nemlig ikke krav på å sitte i uskiftet bo, med mindre særkullsbarnet samtykker det. Eller har han sagt at du TS kun skal arve pliktdelen?

Her står det litt om arv, kanskje du finner også noen andre relevante spørsmål/svar på denne siden http://www.advokatenhjelperdeg.no/artikler/sikre-arv-til-barn-eller-ektefellersamboer/

[pressplay]

Men TS, dette er jo ikke arven DIN. Det er pengene og hytta til faren DIN. Og de kan han gjøre nøyaktig hva han vil med.

Det styggeste jeg veit om er folk som diskuterer arv og penger før vedkommende i det hele tatt har død. Tror du det er hyggelig for din far?

Anonym poster: 25d8e156213c3d85134b5885be47a4c2

Men det er helt greit for fars nye samboer å diskutere arv, mens hans biologiske sønn pent må sitte på gjerdet til far vandrer heden fordi det er ufølsomt?

Årets beste hersketeknikk!

[kubrak]

Fordi det virker som om man bare er ute etter å få ting. Jeg hadde blitt utrolig lei meg om mine barn begynte å krangle om eller diskutere arven sin før jeg var død. Kan man ikke heller bare slutte å forvente å få noenting også heller ta det man eventuelt skulle få med et smil.

Det er så mange mennesker som SKAL HA sin del av kaka selv om det ikke alltid blir sånn.At man skal lage et problem ut av noe som faren tydeligvis ikke har tenkt på i det hele tatt er for meg respektløst. Nå blir det laget noe negativt ut av noe som egentlig er veldig hyggelig for faren, nemlig at han har fått seg en samboer.

Hvis jeg hadde vært i faren hennes sine sko og var helt clueless på arv ville jeg gjerne likt å blitt gjort oppmerksom på hva slags jævelskap jeg er på tur å sette istand. Man ønsker jo sine barn det beste, eller? De harde fakta er at alle kommer til å dø en gang og med det følger det et arveoppgjør, om man vil det eller ikke. Så hvorfor ikke gjøre det beste ut av det?

[Gjest blixkrieg]

Hvis jeg hadde vært i faren hennes sine sko og var helt clueless på arv ville jeg gjerne likt å blitt gjort oppmerksom på hva slags jævelskap jeg er på tur å sette istand. Man ønsker jo sine barn det beste, eller? De harde fakta er at alle kommer til å dø en gang og med det følger det et arveoppgjør, om man vil det eller ikke. Så hvorfor ikke gjøre det beste ut av det?

Ja det er jo greit nok det, at man skal snakke om arv. Men å klage over at man "bare" får 10.000 kr som TS skriver syns jeg er ugreit.

[kubrak]

Ja det er jo greit nok det, at man skal snakke om arv. Men å klage over at man "bare" får 10.000 kr som TS skriver syns jeg er ugreit.

Hvis faren min hadde gitt bort verdier til millioner til stebarn som jeg knapt kjenner (og gud vet hvor godt faren kjenner dem), mens jeg sitter igjen med 10k, så hadde jeg blitt ganske så opprørt jeg også.