Hjelp faren mini har gittbort arven min til stebrødrene mine

[Frøken S]

Så trasig å diskutere arv mens foreldrene lever. Det viktigste for meg er at mine foreldre er lykkelige mens de lever, om det innebærer å bruke opp hele arven "min", ja så er det verdt deres lykke, for det er deres penger, ikke mine!

Om de ønsker, og har prioritert å sette av noen kroner til meg, så skal jeg ta imot de med god samvittighet, har de brukt rubbel og bit, så er jeg like lykkelig. For jeg har ikke basert min økonomi på arv, men å klare meg selv på min egen inntekt.

Det å fokusere på arv tviler jeg på at gagner seg i lengden. Bruk energien på å ha ett godt forhold til din far mens han lever.

[Gjest brutal mann]

Så trasig å diskutere arv mens foreldrene lever. Det viktigste for meg er at mine foreldre er lykkelige mens de lever, om det innebærer å bruke opp hele arven "min", ja så er det verdt deres lykke, for det er deres penger, ikke mine!

Om de ønsker, og har prioritert å sette av noen kroner til meg, så skal jeg ta imot de med god samvittighet, har de brukt rubbel og bit, så er jeg like lykkelig. For jeg har ikke basert min økonomi på arv, men å klare meg selv på min egen inntekt.

Det å fokusere på arv tviler jeg på at gagner seg i lengden. Bruk energien på å ha ett godt forhold til din far mens han lever.

Men når din mor dør og faren din ender opp med å gi vekk arven til ei golddigger dame du ikke tåler trynet på, hva da?

[Eliza Doalot]

Så trasig å diskutere arv mens foreldrene lever. Det viktigste for meg er at mine foreldre er lykkelige mens de lever, om det innebærer å bruke opp hele arven "min", ja så er det verdt deres lykke, for det er deres penger, ikke mine!

Om de ønsker, og har prioritert å sette av noen kroner til meg, så skal jeg ta imot de med god samvittighet, har de brukt rubbel og bit, så er jeg like lykkelig. For jeg har ikke basert min økonomi på arv, men å klare meg selv på min egen inntekt.

Det å fokusere på arv tviler jeg på at gagner seg i lengden. Bruk energien på å ha ett godt forhold til din far mens han lever.

Jeg er i prinsippet enig med deg, men jeg synes det er stor forskjell på et scenario hvor faren hadde levd bort verdiene og her som verdiene gis bort til andre. Jeg forstår at TS synes det er trist.

Så til saken; Om faren din kun har skrevet en samboerkontrakt hadde jeg tatt saken med veldig stor ro. Det er kun i et testamente at noen kan fordele formue etter sin død. Testamenter har strenge formkrav, det er ikke bare noe man slenger sammen en fredagskveld og skal blant annet underskrives av to vitner.

Det er også sånn at du som eneste arving har krav på din pliktdelsarv. Den er på 2/3 av boet, men kan begrenset oppad til 1 mill. Så lenge faren din eier verdier når han dør, har du krav på dette før noen har krav på noe annet. Denne retten kan ingen frata deg, og som en annen nevner, som særkullsbarn vil du også ha rett til å kreve skifte.

Den eneste måten du kan gjøres arveløs på, er dersom faren din har gir bort alle sine verdier mens han er i livet. Her er det også regler å forholde seg til, du kan lese om det her: http://jusinfo.no/in...721/796/827/828

[Frøken S]

Men når din mor dør og faren din ender opp med å gi vekk arven til ei golddigger dame du ikke tåler trynet på, hva da?

Fremdeles ikke mine penger!

Jeg tjener mine egne penger og forventer at mine foreldre er voksene nok til å vurdere selv hva de skal bruke sine på.

[AnonymBruker]

Faren min har har en ny samboer etter at han gikk fra moren min. Jeg er hans eneste barn og skulle vært hans enearving. Nå er det blitt slik at han har inngått samboer kontrakt med henne, som gir henne samme rettigheter som om de skulle vært gift. Dermed har jeg bare krav på farsarven min utbetalt om han dør før henne, noe som er trolig da hun er 7 år yngre en han. Dvs 10, 000. Når hun dør sitter hun med resten. Hun har to sønner fra før som ikke kommer til å legge tilrettelagt for at jeg skal få resten etter faren min etter at hun dør. Begge er glad i penger og har ikke særlig nært forhold til meg.

Jeg vet at de ikke blir å gå med på at jeg også skal arve henne, selv om hun har fått alt etter faren min minus min minimumskrav på farsarv utbetalt. Det betyr at jeg mister alt etter besteforeldrene mine både utmark og andre verdier som utgjør oppmot ett par millioner, huset som er mitt barndonshjem og verdier i firmaet til faren min.

Hva kan jeg gjøre.

Heldigvis har farfaren min satt klausul at bare etterkommere etter han kan arve hytta, ellers har jeg mistet rett til å besøke den også.

Svært fortvilet over dette og såret over at han tenker mer på andre en meg som er hans eneste datter. Noen som har noen råd til meg? Er redd for å virke grådig om jeg tar dette opp med han, men når han er borte er det ingenting jeg kan gjøre

Anonym poster: c75d50c9b668e14100196d6810984fe3

Dette stemmer ikke.

2/3 - eller en million - er pliktdelsarv til avdødes barn, og det kan han ikke testamentere bort.

Det kan hende at han har gitt henne rett til å sitte i uskiftet bo, men dette er en ugyldig avtale dersom de ikke har felles barn.

Anonym poster: bbca53f3127d3e0c7374f323db7db8ec

[AnonymBruker]

For din egen sjelefreds skyld bør du kontakte en advokat for å få skikkelig oversikt over både arveregler og ikke minst dette med samboerkontrakt.

Før du gjør dette så vil du ikke ha peiling på hva situasjonen blir for deg.

Og til dere andre som mener at TS må skamme seg for å i det hele tatt tenke på arv: Det er ikke nødvendigvis penger som teller for henne. Like mye er det nok dette med at hun har en følelse av at faren foretrekker den nye familien sin.

Og i konsekvens nedprioriterer henne.

KLem til deg, TS.

Anonym poster: b72ea2fd0ba2d949e935d1fef1ddf590

[LukaFrost]

Så trasig å diskutere arv mens foreldrene lever.

Det synes ikke jeg. Alle som har verdier burde diskutere arv med sine arvinger. Hvis man diskuterer dette mens man lever vet man da hvem som skal ha og hvorfor. Det er altfor mye krangling om arv etter at testator er død fordi arvelater er misfornøyd.

[Frøken S]

Det synes ikke jeg. Alle som har verdier burde diskutere arv med sine arvinger. Hvis man diskuterer dette mens man lever vet man da hvem som skal ha og hvorfor. Det er altfor mye krangling om arv etter at testator er død fordi arvelater er misfornøyd.

Alle som har, ergo ikke et tema mulig mottaker burde ta opp. Kan selv ta opp dette temaet med mine barn når den tid kommer, men aldri legge føringer for mine foreldre.

Personlig mener jeg at giveren må få gjøre sine egne subjektive vurderinger. Jeg tar i mot om noen vil gi meg noe, men kunne ikke falt meg inn å kreve noe. Ikke føler jeg at noen skylder meg en forklaring om jeg ikke er tilgodesett heller.

Som sakt, jeg klarer meg selv økonomisk og baserer meg ikke på arv.

[Mann 42]

Barna er ikke hans, jeg er det eneste barnet han noen ganger kommer til å få. Begge er over 60 så noen felles barn er utelukket desverre. Halvnaken ville vært mer på mitt parti en mine stebrødre som bare tenker på seg og sitt.

Anonym poster: c75d50c9b668e14100196d6810984fe3

Du burde ta denne praten med en advokat, så kan du få det avklart på en halvtime hva slags rettigheter du har, i stedet for å få en haug med mer eller mindre velinformerte innspill fra KG`s ditto brukere.

[AnonymBruker]

Du burde ta denne praten med en advokat, så kan du få det avklart på en halvtime hva slags rettigheter du har, i stedet for å få en haug med mer eller mindre velinformerte innspill fra KG`s ditto brukere.

Jupp. Det eneste vi kan fortelle deg er at det (i Norge) ikke er mulig å gjøre egne barn arveløse. Om en ikke bruker opp rubbel og bit, selvfølgelig.

Anonym poster: 171c07ce7a03e9782fa5aeada4cdf3f9

[Gjest O___o]

Hun kan godt arve alt av felleseie - men hun må da kjøpe ut deg.

Hennes barn vil ha arverett på de hun etterlater av eigendom / kapital.

Du vil arve 50% av verdiene i din fars eigendom og 3/4 av alt han ikke har i felleseiget.

[AnonymBruker]

Her er hele arveloven: http://www.lovdata.no/all/nl-19720303-005.html

Det kan være greit for deg å lese den, TS, så vet du hva du har krav på

Anonym poster: bb214a71e41a2c9befc4fa980edeceda

[Gjest Gjest]

Dette stemmer nok ikke.

Du er juridisk sett første klasse arvtaker.

Din fars samboer vil først og fremst ha rett på den delen av investeringer hun har gjort i deres felles eigendom.

50% av verdien.

Hun vil ha krav på 1/4 av arven ellers.

Hennes barn vil ikke arve etter din far - men etter henne.

Men når hun får brorparten etter faren så får jo de mer enn den som er biologisk arvtaker her.

[Gjest O___o]

Farens samboer har krav på 50% av deres felleseige.

Deretter har hun krav på 1/4 av hva han ellers har igjen av verdier.

Hvis samboeren vil ha hele felleseiget etter faren - blir hun nødt til å kjøpe ut TS.

TS vil i teorien sitte igjen med 50% av fars felleseige og 3/4 av hans andre verdier.

Samboeren vil i teorien sitte igjen med 50% av deres felleseige og 1/4 av hans andre verdier.

[Gjest Sophie Magdalene]

Da min far fant en ny kvinne noen år etter at mor døde så var det første han gjorde å kontakte advokat og få satt ned en skikkelig samboeravtale. Denne avtalen sikret at alt etter far tilfalt hans barn, og alt etter hans nye kvinne tilfalt hennes barn.

De blandet aldri økonomien, hun beholdt sitt hus og de ble boende i fars. Hun leide ut huset sitt og tjente gode penger på det - samt verdiøkning av boligen.

Jeg forstår ikke at voksne folk som treffes i godt voksen alder begynner å blande økonomi.

Hvis jeg blir alene og finner meg en ny partner skal jeg selvsagt sikre at MINE barn arver alt etter meg - det vil jeg automatisk regne med at en eventuell ny partner også gjør.

Jeg har ikke tenkt å bruke opp alle pengene mine mens jeg lever, kommer til å etterlate mye penger til barna mine .. noe jeg ser på som helt naturlig. Man begynner ikke å ødsle pengene ut bare for å bruke opp smitt og smule ..

Det er faktisk ikke bare egentjente penger jeg forvalter, det er også arv etter foreldre og besteforeldre .. og disse pengene er like mye barna mine sine som mine.

[Gjest Tinkerbell]

Jeg synes det er latterlig å tenke på arv når foreldre fortsatt lever. Helt ærlig så håper jeg at mine foreldre reiser bort til varmere strøk, og bruker pengene de har til å kose seg å nyte livet enn å gi meg arv.Man er ganske frekk da man begynner å snakke med foreldre om hva som skal skje med pengene når de dør. Høres ut som om man venter på å få noe, at det er en slags back-up plan.

Endret 24. november 2012 av Tinkerbell

[Gjest Sophie Magdalene]

Jeg synes det er latterlig å tenke på arv når foreldre fortsatt lever. Helt ærlig så håper jeg at mine foreldre reiser bort til varmere strøk, og bruker pengene de har til å kose seg å nyte livet enn å gi meg arv.Man er ganske frekk da man begynner å snakke med foreldre om hva som skal skje med pengene når de dør. Høres ut som om man venter på å få noe, at det er en slags back-up plan.

Jeg trodde det var vanlig å snakke med barna sine om arv og økonomi. Spesielt når man i godt voksen alder finner seg en ny partner virker det totalt uansvarlig å ikke ta økonomi og arv på alvor.

De pengene jeg har bygd hus for er halvparten arv fra mine besteforeldre. Disse pengene er like mye mine barns sine som mine .. og ihvertfall ikke noe som en eventuell ny partner skal ha del i.

Hadde vært totalt egoistisk og uansvarlig av meg å selge huset og bruke opp alle pengene på sus og dus.

[Strixvaria]

Problemet her oppstår når generasjonsarv går tapt i arveoppgjøret mellom familie og en utenforstående (ny samboer). Være det seg gjenstander av affeksjonsverdi (f.eks. smykker som har blitt nedarvet, verdifulle økonomisk eller ei), hytter, hus eller annet. Dette handler ikke på noen som helst måte om økonomisk grådighet, dette har med kultur og såkalt myke verdier å gjøre. Dersom ny samboer får rett på generasjonsverdier skjer det et brudd - verdier som har vært i familier i generasjon går tapt, og det rette avkommet mister dermed muligheten til å føre tradisjonene videre.

I min familie har vi f.eks. egne tradisjoner angående smykker på kvinnesiden. Jeg har et særegent smykke (alle kvinnene i den biologiske familien har et slikt), som har blitt smeltet om fra en av mine kvinnelige forfedres giftering (mens de andre har omsmeltninger av andre ting som har tilhørt tidligere kvinner i slekten osv.). Dette smykket blir laget ved neste generasjons fødsel/ evt. svært tidlig i livsløpet, og blir gitt videre ved konfirmasjonsalder. Dersom en slektning etterlater seg et slikt smykke, skal dette ifølge vår tradisjon gå til nærmeste kvinnelige biologiske slektning i rett nedadgående linje, altså barn eller barnebarn (dog har dette aldri vært et problem, såvidt meg bekjent). Dersom noe sånt skulle forsvinne i et arveoppgjør, så handler det ikke om smykkets økonomiske verdi - det er kulturen, tradisjonen, historien og arven som er det viktige her.

Jeg synes det er motbydelig å innrette seg slik at ens egne barn blir utelatt fra foreldrenes arv. Husk at arven som foreligger som oftest er skapt av både mor og far - derfor blir det i mine øyne helt feil at dersom en forelder dør, så skal den andre kunne testamentere bort en del av det den avdøde har lagt igjen til gode for familien når vedkommende dør. Spesielt ille synes jeg det er når man heller velger å tilgodese bastards og ikke-biologiske barn mens egne barn (altså etterkommere av det opprinnelige boet) blir utelatt fra arveoppgjøret. Med mindre det ligger brudd eller andre alvorlige interne stridigheter bak, så synes jeg faktisk ikke dette skulle vært mulig juridisk i det hele tatt. Med dette mener jeg ikke at jeg synes man nødvendigvis skal måtte spare opp en arv i det hele tatt - jeg mener imidlertid at dersom det foreligger en arv i form av eiendom, andre eiendeler og økonomiske midler er det en uting å avspise sine egne avkom med ingenting, unntatt i de tilfellene som er nevnt, spesielt dersom man tilgodeser nevnte grupper i stedet for.

[AnonymBruker]

Alle som har, ergo ikke et tema mulig mottaker burde ta opp. Kan selv ta opp dette temaet med mine barn når den tid kommer, men aldri legge føringer for mine foreldre.

Personlig mener jeg at giveren må få gjøre sine egne subjektive vurderinger. Jeg tar i mot om noen vil gi meg noe, men kunne ikke falt meg inn å kreve noe. Ikke føler jeg at noen skylder meg en forklaring om jeg ikke er tilgodesett heller.

Som sakt, jeg klarer meg selv økonomisk og baserer meg ikke på arv.

Jajaja, little Miss Goody Two Shoes...

Anonym poster: 928b828cd9a8e2960d7eb1d37d22c720

[AnonymBruker]

Det er når jeg leser slike ting jeg er litt glad jeg ikke har noe å arve. Skjønner TS' sin situasjon her. Og at det er tabu å diskutere arv før arvgiver dør, men det er like tabu å diskutere det etter deres død. Og etter deres død er det jo fint lite å gjøre med det.

Anonym poster: f33e84a6c17c4c11188180620a3eb077