Kjæreste med asbergers

[dobri123]

Hei. Min samboer er i starten av 20 årene og har nettopp fått greie på at han har asbergers. Jeg kan ikke så mye om det, men prøver å lese på nettet og finne frem til ting slik at jeg vet lettere hvordan han er og kan støtte han litt mer. Er det noen her som vet hvordan det er, hva jeg må ta hensyn til etc. ?

I det hele tatt hvordan er det å leve sammens med en med asbergers?

[Gjest Maneater?]

.

Endret 31. mai 2020 av Maneater?

[dobri123]

Vi har ikke bodd sammen mer enn ca to måneder, men har bodd hjemme hos hans mor. Nå skal vi flytte for oss selv

[Gjest *Maja*]

De er rotehuer. Til deres forsvar er det "system" i rotet deres. Du må nesten fortelle han hva du mener trengs å gjøres i leiligheten, da de ikke "ser" støv og rot på samme måte. Ikke forvent at ting blir gjort på sekundet. Han vil ta oppvasken, rydde, ta ut av maskinen, men om han sier at han skal gjøre det "etterpå", regn med at det kan ta opptil flere timer, så det kan lønne seg å minne han på det på en hyggelig måte en stund etter første beskjed.

Han vil mest sannsynlig bruke laaaang tid på en avgjørelse. Å planlegge ferie kan være slitsomt, for de trives så godt i sine egne daglige rutiner at ferier kan stresse dem. Når han først ER på ferien så koser han seg og slapper av, men prosessen før turen kan være en håndfull.

Han trenger mer søvn enn oss. Han bør minst ha 8 timer søvn for å fungere optimalt, noen ganger kan han lett sove 12 timer.

Han ser verden svart/hvitt og er ekstremt opptatt av fakta. Han vil lett henge seg opp i ting, og spesielt om han føler at du på noen måte angriper han. Da lønner det seg å ta en time out og ikke begynne å diskutere for han klarer ikke å være rasjonell. Om du venter 15-20 minutter og lar han roe seg så er det lettere å prate fornuft.

Det kan til tider være utfordrende, men mannen min er det beste som har skjedd meg. Er gift på 4. året

[dobri123]

Her er jeg heldig. Han er veldig ryddig av seg, og missliker rot sterkt. Han kan godt ha det veldig rotet rundt seg en kveld vi sitter foran tv'en, men så fort vi skal gå er han rask til å rydde opp.

Men.. Han blir veldig fort sint, da skriker han, kjefter og har en tendens til å bare stikke av uten å snakke med meg om ting. Noe som gjør at jeg ofte blir usikker på om han kommer til å gå ifra meg så fort det er en krangel eller diskusjon. Han kan finne på og ikke svare meg en hel dag, for så å komme hjem å late som om alt er helt greit igjen. Han er flink med alt av motortransport og det er vel det han bruker meste parten av tiden sin på. Kan vel være en fordel også, men blir veldig slitsomt i lengden. Så er det perioder hvor han er kjempe glad og fornøyd, men plutselig snur han helt om å snakker så vidt til meg uten å kjefte og klage.

Han beskylder meg ofte for å klage på han, selv om jeg kun vil frem til at det er en sak jeg mistrives med og vil diskutere for å gjøre det godt igjen.

Men da skal jeg prøve neste gang å gi han litt ro før jeg snakker med han igjen

Han sover mye! Kjempe masse, og veldig lenge. Får han ikke sove klarer han ikke stort.

Han har vansker for å konsetrere seg, og jeg har ofte blitt sint eller irritert da han ikke klarer se på meg når vi snakker eller slutte å tulle når jeg skal snakke om noe seriøst. Istad snakket vi og han sa til slutt at han hadde problemer med å se på meg når vi snakket. Jeg forstod det, men trengte vel bare høre det fra han. Tullet derimot klarte han ikke slutte med. Om jeg setter meg ned for å snakke ordentlig med han så titter han bare rundt seg, tuller og ler av hver minste ting. Er det normalt?

Hvordan er det med tanke på barn senere? Har lest det kan være arvelig? Er dette noe han kan bli bra av? Diagnosen er nylig gitt, er det noen tips for å gjøre hverdagen hans lettere? Noen han kan gå til, noe han kan ta for å føle seg bedre og for å mestre ting lettere? For all del vil ikke forandre han, men noen ting kan være sårende til tider, selv når han ikke mener det på den måten

[Fen]

De er rotehuer. Til deres forsvar er det "system" i rotet deres. Du må nesten fortelle han hva du mener trengs å gjøres i leiligheten, da de ikke "ser" støv og rot på samme måte. Ikke forvent at ting blir gjort på sekundet. Han vil ta oppvasken, rydde, ta ut av maskinen, men om han sier at han skal gjøre det "etterpå", regn med at det kan ta opptil flere timer, så det kan lønne seg å minne han på det på en hyggelig måte en stund etter første beskjed.

Han vil mest sannsynlig bruke laaaang tid på en avgjørelse. Å planlegge ferie kan være slitsomt, for de trives så godt i sine egne daglige rutiner at ferier kan stresse dem. Når han først ER på ferien så koser han seg og slapper av, men prosessen før turen kan være en håndfull.

Han trenger mer søvn enn oss. Han bør minst ha 8 timer søvn for å fungere optimalt, noen ganger kan han lett sove 12 timer.

Han ser verden svart/hvitt og er ekstremt opptatt av fakta. Han vil lett henge seg opp i ting, og spesielt om han føler at du på noen måte angriper han. Da lønner det seg å ta en time out og ikke begynne å diskutere for han klarer ikke å være rasjonell. Om du venter 15-20 minutter og lar han roe seg så er det lettere å prate fornuft.

Det kan til tider være utfordrende, men mannen min er det beste som har skjedd meg. Er gift på 4. året

Ikke helt enig i det første du sier. Personer med asberger kan være svært ryddige! De er veldig opptatt av systemer og at ting er systematisert. Ikke i form av at DE ser systemet, men ikke vi andre. Jeg kjenner selv to personer med asberger og begge har virkelig orden på sakene! Kjenner heller ikke igjen det at de kan bruke lang tid på å komme i gang med en oppgave. Pertentelig er nok en veldig god beskrivelse for mine venner med asberger.

Ellers er jeg enig i det du sier. I tillegg til at de gjerne kan ha sosiale vansker, men det er også varierende. Husk at folk kan være ulike til tross for samme diagnose, ofte er det bare noen fellestrekk. Tror det viktigste for deg er å være forståelsesfull og ta høyde for det som kan ses som utfordringer fra hans perspektiv, de har som Maja skriver ofte et svart/hvitt syn på ting.

[Gjest WendyClear]

For det første så heter det Aspergers syndrom (P, ikke B)!

For det andre så er mennesker med Aspergers like forskjellige som de uten Aspergers, det eneste er at de har noen fellestrekk som skiller dem fra resten av populasjonen. Denne problematikken kan jo også vises på forskjellige måter. Du har jo vært sammen med denne mannen en stund allerede, så du kjenner han jo bedre enn vi på kvinneguiden, jeg tror du er den beste til å finne ut hva som fungerer i deres forhold. Ellers kan det jo hjelpe å ta en prat med han dersom du er usikker på noe av problematikken han har.

[Gjest Lille-pus]

Jeg delte engang hus med en mann med denne diagnosen, og hans deltidsbarn hvor sønnen også hadde fått fastslått asperger syndrom.

Et par veldig korte ting;

Han har asperger, han er ikke asperger. Det er en meget viktig differanse.

Det aller meste vil være 'enten' eller 'eller', så du kan regne med at enten er han nitidig stukturert på et område, eller så flyter alt på akkurat det området.

[Gjest *Maja*]

Her er jeg heldig. Han er veldig ryddig av seg, og missliker rot sterkt. Han kan godt ha det veldig rotet rundt seg en kveld vi sitter foran tv'en, men så fort vi skal gå er han rask til å rydde opp.

Men.. Han blir veldig fort sint, da skriker han, kjefter og har en tendens til å bare stikke av uten å snakke med meg om ting. Noe som gjør at jeg ofte blir usikker på om han kommer til å gå ifra meg så fort det er en krangel eller diskusjon. Han kan finne på og ikke svare meg en hel dag, for så å komme hjem å late som om alt er helt greit igjen. Han er flink med alt av motortransport og det er vel det han bruker meste parten av tiden sin på. Kan vel være en fordel også, men blir veldig slitsomt i lengden. Så er det perioder hvor han er kjempe glad og fornøyd, men plutselig snur han helt om å snakker så vidt til meg uten å kjefte og klage.

Han beskylder meg ofte for å klage på han, selv om jeg kun vil frem til at det er en sak jeg mistrives med og vil diskutere for å gjøre det godt igjen.

Men da skal jeg prøve neste gang å gi han litt ro før jeg snakker med han igjen

Han sover mye! Kjempe masse, og veldig lenge. Får han ikke sove klarer han ikke stort.

Han har vansker for å konsetrere seg, og jeg har ofte blitt sint eller irritert da han ikke klarer se på meg når vi snakker eller slutte å tulle når jeg skal snakke om noe seriøst. Istad snakket vi og han sa til slutt at han hadde problemer med å se på meg når vi snakket. Jeg forstod det, men trengte vel bare høre det fra han. Tullet derimot klarte han ikke slutte med. Om jeg setter meg ned for å snakke ordentlig med han så titter han bare rundt seg, tuller og ler av hver minste ting. Er det normalt?

Hvordan er det med tanke på barn senere? Har lest det kan være arvelig? Er dette noe han kan bli bra av? Diagnosen er nylig gitt, er det noen tips for å gjøre hverdagen hans lettere? Noen han kan gå til, noe han kan ta for å føle seg bedre og for å mestre ting lettere? For all del vil ikke forandre han, men noen ting kan være sårende til tider, selv når han ikke mener det på den måten

Å, er din ryddig? Heldiggris!!!! Hehe. At han tuller og ler er en forsvarsmekanisme. Han synes det er vanskelig å konfentrere følelser. Jeg klikka vinkel i starten pga. dette, men du faktisk bare ignorere det. Han hører hva du sier selv om han smiler når du er alvorlig. Dess mer du sier: ikke smil, så klarer han ikke å la være. Om du ignorere det så slutter han faktisk.

Dette med at han blir sinna fordi du maser(klager) er normalt nettopp fordi han føler han blir angrepet. Når du som sagt har ventet til ha roer seg så er det viktig at du sier på en hyggelig måte; det er ikke meningen å angripe eller kritiserer deg, men jeg må få lov å til å uttrykke hva jeg føler og tenker. Du skal se at han plutselig blir mye roligere og lettere å prate med. Øyenkontakt er også vanskelig for dem, men de hører alt du sier

De blir veldig fiksert på hobbyer. De legger hele sjelen sin i det. Ja, det kan være litt mye iblandt, men her er det viktig at du støtter ham og lar han drive med lidenskapen sin. Husk at det er en form for autisme de har og de har en tendens til å bli oppslukt i sin egen verden av og til.

Ja, det er arvelig. Faren til mannen min hadde det, så det er en mulighet for at deres barn kan få det. Men jeg er sterkt obs på det og kommer til å utrede barnet mitt tidlig, da det ofte kan bli problemer med asperger barn i forhold til at de kan oppfattes som usosialt og slite med å få venner. Med rett hjelp og veiledning så kan det tas tidlig og de kan lære seg å tilpasse seg lettere slik at skolen blir en fin opplevelse.

De er ekstremt smarte og tar lett til seg kunnskap, men mange tar ikke høyere utdanning fordi skolen er et helvete nettopp fordi de ofte har det vanskelig på skolen.

Som foreldre er det ikke mer utfordrende enn for andre foreldre. Vi har pratet mye om oppdragelse etc. og han er enig med alt jeg mener. Han er svært omsorgsfull mot meg og mine behov, handling, avtaler etc, så ser ikke at det skal endre seg med et barn. Tror faktisk omsorgsinnstinktet vil bli enda sterkere mot et barn.

Lettere hverdag? Som sagt, det beste er å holde hodet kaldt. Om det er ting som trengs å gjøres annerledes eller det er noe han gjør "feil" så prat til ham som et barn. Med vennlig og ukritisk stemme. Da vil han faktisk ta det til eg uten å gå i forsvar. Si til han at han ikke kan la være å prate med deg en hel dag fordi han er sinna. Dere må kommunisere og selv om han har asperger så er ikke det en unnskyldning for å ikke ta hensyn til dine følelser.

Mannen min har endret seg MYE de siste årene nettopp fordi vi prater igjen og igjen om ting som han har hatt vanskeligheter for å sette seg inn i fra min side. Men nå vet han hva som er rett måte å reagere på og det har lagt seg i underbevisstheten hans. Så de kan lære seg å endre adferden i forhold til dette med empati og sette seg inn i andres følelser. De oppfatter det fremdeles ikke på samme måte som oss, men de klarer å tilpasse seg

[Gjest *Maja*]

Ikke helt enig i det første du sier. Personer med asberger kan være svært ryddige! De er veldig opptatt av systemer og at ting er systematisert. Ikke i form av at DE ser systemet, men ikke vi andre. Jeg kjenner selv to personer med asberger og begge har virkelig orden på sakene! Kjenner heller ikke igjen det at de kan bruke lang tid på å komme i gang med en oppgave. Pertentelig er nok en veldig god beskrivelse for mine venner med asberger.

Ellers er jeg enig i det du sier. I tillegg til at de gjerne kan ha sosiale vansker, men det er også varierende. Husk at folk kan være ulike til tross for samme diagnose, ofte er det bare noen fellestrekk. Tror det viktigste for deg er å være forståelsesfull og ta høyde for det som kan ses som utfordringer fra hans perspektiv, de har som Maja skriver ofte et svart/hvitt syn på ting.

Typisk! Jeg fikk den eneste rotete Aspberger mannen!!!!! Haha. Tror jeg må skylde litt på svigermor her ja. Hun duller nok og ryddet for mye etter han!

[Gjest Yellow Taxi]

De er sånn, dem er sånn, de er sånn og sånn.

Høres jo ut som vi er en egen art. Det hadde jo vært kjekt, men den gang ei.

Typisk! Jeg fikk den eneste rotete Aspberger mannen!!!!! Haha. Tror jeg må skylde litt på svigermor her ja. Hun duller nok og ryddet for mye etter han!

Jeg har en rotete Asperger dame om det hjelper på humøret.

[Gjest WendyClear]

(...)

Litt morsomt å lese hvordan du opfatter Aspergers, er vi virkelig så sære? Jeg skjønner at du ønsker å dele din erfaring og tips, men det er jo viktig å huske at mannen ikke bare er Aspergers, alt han gjør og sier kommer ikke av syndromet, noe er jo bare han

[Gjest *Maja*]

Høres jo ut som vi er en egen art. Det hadde jo vært kjekt, men den gang ei.

Jeg har en rotete Asperger dame om det hjelper på humøret.

Litt morsomt å lese hvordan du opfatter Aspergers, er vi virkelig så sære? Jeg skjønner at du ønsker å dele din erfaring og tips, men det er jo viktig å huske at mannen ikke bare er Aspergers, alt han gjør og sier kommer ikke av syndromet, noe er jo bare han

Haha! Unnskyld, mente ikke å sette asperger i en bås. Har levd med mannen i 6 år og det ER jo en del å sette seg inn i i forhold til reaksjoner etc. Jeg kan bare prate av egen erfaring og hvordan vi har løst ting som kan være utfordrende.

Han er som sagt mye mer enn en med asperger. Han er smart, målbevisst, eventyrlysten, morsom(litt rar humor), omsorgsfull, kjærlig, ekstremt lojal, snill....ja det er mye med ham jeg elsker!

EDIT: ja det hjalp med at du har en rotete dame Hehe!

Endret 23. november 2012 av *Maja*

[AnonymBruker]

Min erfaring med ei jente med aspergers er at hun overhodet ikke forstår ironi, sarkasme osv. Hun forstår heller ikke, eller klarer ikke ta til seg, om hun får komplimenter. Om noen derimot kritiserer henne for noe går det rett inn. Som dere sikkert forstår fører det til kjipe situasjoner når folk som ikke er klar over det bruker ironi for å gi henne komplimenter. Hovedsaklig påvirker det altså hennes sosiale evner i så stor grad at hun har vanskelig for å stole på folk eller i det hele tatt kommunisere med andre. Hennes tro på seg selv er jo da også naturlig nok veldig lav.

Utover det så er hun er jævel på dataspill. Jeg har spilt mest WoW med henne, og hun er helt seriøst en av de beste spillerne jeg har spilt med. Og jeg har spilt med en god del spillere som både er kjendiser i miljøet og regnes som gode. Når en spiller på den måten disse gjør blir WoW en god del matematikk, som hun da har stålkontroll på. Men gi henne noe lignende i en mattoppgave på skolen så faller hun rett igjennom. Det er veldig rart, rett og slett.

Anonym poster: a969939170bb9e8a9fc965a8c158db92

[Gjest *Maja*]

Min erfaring med ei jente med aspergers er at hun overhodet ikke forstår ironi, sarkasme osv. Hun forstår heller ikke, eller klarer ikke ta til seg, om hun får komplimenter. Om noen derimot kritiserer henne for noe går det rett inn. Som dere sikkert forstår fører det til kjipe situasjoner når folk som ikke er klar over det bruker ironi for å gi henne komplimenter. Hovedsaklig påvirker det altså hennes sosiale evner i så stor grad at hun har vanskelig for å stole på folk eller i det hele tatt kommunisere med andre. Hennes tro på seg selv er jo da også naturlig nok veldig lav.

Utover det så er hun er jævel på dataspill. Jeg har spilt mest WoW med henne, og hun er helt seriøst en av de beste spillerne jeg har spilt med. Og jeg har spilt med en god del spillere som både er kjendiser i miljøet og regnes som gode. Når en spiller på den måten disse gjør blir WoW en god del matematikk, som hun da har stålkontroll på. Men gi henne noe lignende i en mattoppgave på skolen så faller hun rett igjennom. Det er veldig rart, rett og slett.

Anonym poster: a969939170bb9e8a9fc965a8c158db92

Det har med interesse å gjøre. Mannen min likte ikke matte på skolen, men han spiller på en app med lynrask hoderegning og er ranket blandt de beste på den listen. Han tar til seg all informasjon, men en ser lett hva som han interesserer seg for og ikke. Han elsker historie og fakta og kan gjenta en bok etter å ha lest den. Han bare orker ikke å ta til seg ting han synes er uinteressante.

[dobri123]

Tusen takk for så mange flotte og fine svar! Det hjelper virkelig veldig mye. Nå vet jeg ihvertfall mer av hva jeg kan gjøre neste gang for at han skal ha det bedre, og at vi skal unngå mange konflikter. Er vanskelig og mye å sette seg inn i nå i starten, men håper og regner med at det blir mye bedre etter hvert som vi begge blir mer kjent med det. Og får snakket åpent og ærlig sammen om ting:-)

Så må jeg spørre.. Han leser nå til bil teorien. Han har tatt kjøre timene, men problemet hans kommer nå da han skal ta teorien. Han kan lese noen setninger i boken, men så glemmer han alt. Han klarer verken huske eller konsentrere seg om det. Når det kommer til bildeler, bremser etc. klarer han alt fint for dette er jo hva fritiden hans går ut på. Men vei reglene og slikt er veldig vanskelig for han..

Er dette noe man kan få hjelp med? Isåfall hvor? Stakkars gutten min har prøvd i snart tre år å ta lappen, men klarer jo aldri huske noe av den..

Beklager skrivefeilen, i mitt hode fikk jeg for meg at det var b ikke p!

[Gjest Yellow Taxi]

Er dette noe man kan få hjelp med? Isåfall hvor? Stakkars gutten min har prøvd i snart tre år å ta lappen, men klarer jo aldri huske noe av den..

Beklager skrivefeilen, i mitt hode fikk jeg for meg at det var b ikke p!

Om han har konsentrasjonsvansker så behandler man det på akkurat samme måte som ved ADD/ADHD eller øvrige konsentrasjonsvansker. Han kan prøve ritalin fra fastlegen om han er åpen for det. Jeg ville klart meg uten, men så har jeg ingen personlig erfaring med problemstillingen.

Endret 23. november 2012 av Yellow Taxi