Bursdagsgjester som ikke vil leke..

[AnonymBruker]

Jeg har innført mobilkurv i gangen hjemme. Og det er ingen barn som bor her eller kommer på besøk. Voksne folk er like gale. Slik at når noen besøker oss må de legge igjen mobilen i gangen på lydløs. Er møkk lei av venner som kommer på besøk i et par timer, og bare sitter å ser på tlf. Det er rett og slett tragisk. Klarer de ikke la Vær, så trenger de ikke komme her heller.

Tror ikke jeg hadde kommet mer på besøk til deg. Ikke fordi jeg må sitte med mobilen når jeg er borte (gjør det svært sjeldent), men fordi jeg ikke hadde taklet at en annen voksen skulle bestemt slik over meg.

Anonym poster: 3f2d41fce089de072def8a65a9f30339

[AnonymBruker]

Tror ikke jeg hadde kommet mer på besøk til deg. Ikke fordi jeg må sitte med mobilen når jeg er borte (gjør det svært sjeldent), men fordi jeg ikke hadde taklet at en annen voksen skulle bestemt slik over meg.

Anonym poster: 3f2d41fce089de072def8a65a9f30339

Enig med denne.

Anonym poster: b14d79c2479d010fca1ffcb53739c9dd

[Cordelia]

Slik har da barnebursdager vært så lenge jeg kan huske(minus mobilene). Unger er forskjellige, og der det er mange vil det alltid vært mange viljesterke meninger. I noen bursdager har foreldrene tatt over og styrt litt av bursdagene i form av visse aktviteter, for ikke å snakke om å hjelpe de litt mer sjenerte med i leken. Men det er ofte yngre barn. Når som de har nådd tiårsgrensen(slik er har det ihverfall vært der jeg er fra) er det jo som regel sånn at man kutter ut de store barneselskapene til fordel for mindre samling av venner. De er ikke småbarn lenger.

Endret 20. november 2012 av Cordelia

[AnonymBruker]

Slik har da barnebursdager vært så lenge jeg kan huske(minus mobilene). Unger er forskjellige, og der det er mange vil det alltid vært mange viljesterke meninger. I noen bursdager har foreldrene tatt over og styrt litt av bursdagene i form av visse aktviteter, for ikke å snakke om å hjelpe de litt mer sjenerte med i leken. Men det er ofte yngre barn. Når som de har nådd tiårsgrensen(slik er har det ihverfall vært der jeg er fra) er det jo som regel sånn at man kutter ut de store barneselskapene til fordel for mindre samling av venner. De er ikke småbarn lenger.

Vel, de har ikke vært slik så lenge jeg kan huske. Da jeg va rliten (og jeg er ikke SÅ gammel) så fikk man finne seg i å delta på leken som bursdagsbarnet ville leke selv om man selv helst ville noe annet. Jeg synes i grunn det burde være en overkommelig innsats for de fleste, å ofre littegrann for at hovedpersonen den dagen skal få en fin feiring.. Spesielt når de er så store som 10, da er de for store til å slå seg vrang og ikke bli med, slike småbarna kan finne på..

Vet ikke hva slags miljø du har barn i Cordelia, men det høres litt spesielt ut å kutte ut store selskaper når man er 10. Det er i alle fall ingen automatikk i det her vi bor (Oslo). Vet om mange her med eldre barn også, som sier de slutter med større selskaper først ca ved 13-årsdagen (selv om jeg kanskje synes det er litt lenge)! Barna leker fortsatt når de er 10 år. Og de vil gjerne ha feiring med mange venner sel om de ikke er småbarn lenger. Jeg prøvde å få min datter til å velge et mindre utvalg gjester i år, men hun sier det er plent umulig fordi hun leker med så mange. Min datter har 15 jenter i klassen sin, og hittil har ingen hatt mindre selskaper med færre venner. Det går i bowlingbursdager, lekeland, Freia-bursdag etc med stort sett alle jenter i klassen. Synes det er litt usaklig og utenfor tema å komme med at store bursdager er "ut" når jeg vet det ikke er det; spørsmålet var hva skal vi gjøre med giddalause gjester...!

ts

Anonym poster: 6cbc368353cfa066ef033135787c56bb

[Løvetanten]

Vi har også hatt mange "store" bursdager, og det er alltid noen som skal forsøker å ta oppmerksomheten fra bursdagsbarnet ved å være litt tverr og tvertimot. Som oftest lar vi de sitte og surmule i sofaen om det er det de vil, så har vi andre det moro. Blir det åpne konflikter og småkiving så bryter vi inn, men sånne "Kjeeedelig"-kommentarer later jeg som om jeg ikke hører. Jeg er/var ikke åpen for å ta imot andre barns innspill på leker i mine egne barns bursdager med mindre det er noe positivt og konstruktivt. "Jeg gidder ikke" og "Jeg liker ikke" er ikke gyldig med mindre det kommer fra bursdagsbarnet selv.

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke gidder å bruke tid på andres sure barn når det er mine egne som står i fokus. Bursdager er big deal her i huset, og vi gjør det til en spesiell dag med mye ekstra oppmerksomhet til den som har dagen. Noen unger virker som om de aldri har vært nødt til å dele oppmerksomheten med noen og nærmest hopper opp på kakebordet for å rope ut om ikke all ser på de det øyeblikket de åpner munnen. Andre skal begynne å forhandle seg frem til spesiell mat eller annerledes mat enn det vi serverer. Noen har null sperre for å si akkurat hva de mener uten tanke på hvem som er hovedperson og at det de sier kan såre. Blir litt satt ut noen ganger, for det bryter så diamteralt mot det jeg selv oppfatter som viktig i oppdragelsen. Jeg sier såklart ingenting men har bra lyst noen ganger når far står der og spør om gutten hans har vært "snill".

Så kanskje dere foreldre som vet at poden deres er i dårlig humør en dag kan gjøre et lite poeng av å snakke med ungen på forhånd eller kanskje være med i bursdagen for å se at alt går greit? Det er alltid kaker nok til alle

Endret 20. november 2012 av Løvetanten

[Marcia]

Jeg sier såklart ingenting men har bra lyst noen ganger når far står der og spør om gutten hans har vært "snill".

Fryktelig OT, men som mor hadde jeg satt stor pris på om du hadde svart meg ærlig på det spørsmålet. Hvordan skal jeg vite at mitt barn er en av de som trenger å lære hvordan man oppfører seg i andres selskap hvis ingen forteller meg det?

[AnonymBruker]

Vi har også hatt mange "store" bursdager, og det er alltid noen som skal forsøker å ta oppmerksomheten fra bursdagsbarnet ved å være litt tverr og tvertimot. Som oftest lar vi de sitte og surmule i sofaen om det er det de vil, så har vi andre det moro. Blir det åpne konflikter og småkiving så bryter vi inn, men sånne "Kjeeedelig"-kommentarer later jeg som om jeg ikke hører. Jeg er/var ikke åpen for å ta imot andre barns innspill på leker i mine egne barns bursdager med mindre det er noe positivt og konstruktivt. "Jeg gidder ikke" og "Jeg liker ikke" er ikke gyldig med mindre det kommer fra bursdagsbarnet selv.

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke gidder å bruke tid på andres sure barn når det er mine egne som står i fokus. Bursdager er big deal her i huset, og vi gjør det til en spesiell dag med mye ekstra oppmerksomhet til den som har dagen. Noen unger virker som om de aldri har vært nødt til å dele oppmerksomheten med noen og nærmest hopper opp på kakebordet for å rope ut om ikke all ser på de det øyeblikket de åpner munnen. Andre skal begynne å forhandle seg frem til spesiell mat eller annerledes mat enn det vi serverer. Noen har null sperre for å si akkurat hva de mener uten tanke på hvem som er hovedperson og at det de sier kan såre. Blir litt satt ut noen ganger, for det bryter så diamteralt mot det jeg selv oppfatter som viktig i oppdragelsen. Jeg sier såklart ingenting men har bra lyst noen ganger når far står der og spør om gutten hans har vært "snill".

Så kanskje dere foreldre som vet at poden deres er i dårlig humør en dag kan gjøre et lite poeng av å snakke med ungen på forhånd eller kanskje være med i bursdagen for å se at alt går greit? Det er alltid kaker nok til alle

Men det sto da ikke et ord om at ungene i dette tilfellet var sure? Det sto at de heller valgte å sitte og skravle og spise snacks. Det er stort sett det jeg gjør når det er selskapsleker, det... Jeg ser ikke hvordan det kan ødelegge stemningen, så lenge det er nok folk som har lyst til å delta til at leken fremdeles kan gjennomføres på en fullt ut tilfredsstillende måte.

Jeg er vant til a når man inviterer til selskap, så går man inn for at gjestene skal hygge seg. Man inviterer da ikke folk for å være nikkedukker til bursdagsbarnet, uansett alder til dette barnet. Jeg ville aldri deltatt i et selskap hvor jeg ble tvunget til masse greier jeg ikke ville.

Surmuling er ikke greit, men det må da være helt i orden å høflig si neitakk, og så sette seg på sidelinjen.

Anonym poster: 021316987c7665510a6e9a246968fd64

[Løvetanten]

Fryktelig OT, men som mor hadde jeg satt stor pris på om du hadde svart meg ærlig på det spørsmålet. Hvordan skal jeg vite at mitt barn er en av de som trenger å lære hvordan man oppfører seg i andres selskap hvis ingen forteller meg det?

Ja, du sier noe der. Men saken er at det er fryktelig vanskelig, og med årene så kjenner du de andre foreldrene litt og vet at enkelte bare ikke er åpne for sånt. Det er flere foreldrepar som tror at barnet deres er the second coming og blir sure og leter etter å plassere skylden et annet sted.

Jeg velger heller å bite tennene sammen og tenke at det er et år til neste gang. En god tone er viktigere for meg.

Har det vært slåssing eller andre alvorlige hendelser så sier jeg såklart ifra.

Surmuling er ikke greit, men det må da være helt i orden å høflig si neitakk, og så sette seg på sidelinjen.

Anonym poster: 021316987c7665510a6e9a246968fd64

Ja, det er jeg enig i. Det er lov å trekke seg litt tilbake om man gjør dte på en ordenlig måte. Det er ikke alle som er like utandvendte.

[lillevill]

Nå er jeg ikke fra oslo, mulig kulturen er litt annerledes, men jeg synes det hele virker som en veldig rar problemstilling. Unger er unger og de er ikke i stand til å slå på et falskt smil og late som de er lykkelige. De er ikke voksne, de har humørsvingninger, og en helt egen opplevelse av det å sitte å bare tørre se på leken. Kansje har de fått en ufin kommentar eller en følelse av at de ikke får være med. Det er enormt mye vi voksne ikke klarer å se. På skolen, facebook,sms ol så er det feks mye utfrysning og mobbing. Kansje ser du ikke lengre enn din egen opplevelse Ts.

[Gjest navnelapp]

I nokre tilfelle er det faktisk den som ikkje er med som mobbar, som føler seg "for god" til å bli med på dei "dumme leikane" som vertskapet foreslår. Det er ofte det som er utfordringa i dei barnebursdagane eg har vore med på.

[AnonymBruker]

Nå er jeg ikke fra oslo, mulig kulturen er litt annerledes, men jeg synes det hele virker som en veldig rar problemstilling. Unger er unger og de er ikke i stand til å slå på et falskt smil og late som de er lykkelige. De er ikke voksne, de har humørsvingninger, og en helt egen opplevelse av det å sitte å bare tørre se på leken. Kansje har de fått en ufin kommentar eller en følelse av at de ikke får være med. Det er enormt mye vi voksne ikke klarer å se. På skolen, facebook,sms ol så er det feks mye utfrysning og mobbing. Kansje ser du ikke lengre enn din egen opplevelse Ts.

Tro meg, lillevil; jeg er meget observant på hvilke signaler barna sender ut. Og det er ikke de stille og forsagte som streiker, det er de som "Alt godt" beskriver lenger oppe her. De som skråler og herjer og "gidder ikke".. det er nok heller de som fryser ut enn de som blir fryst ut, for å si det sånn.. Har jobbet masse med egne barn ift å fokusere på inkludering og empati. Er stolt over hvordan de har blitt også. Og min datter synes følgelig det er synd at noen ikke vil bli med, for henne er det viktig å ha en bra opplevelse, og det innebærer også at gjestene hennes har det bra. Hun synes det er synd at noen ikke gidder. og for hennes del er jeg enig. I tillegg til at jeg mener slik streiking er litt uhøflig og føyer seg pent inn i rekken av uoppdragenhet som jeg ser hele tiden hos barnas venner, sukk..

Anonym poster: 6cbc368353cfa066ef033135787c56bb

[AnonymBruker]

Tro meg, lillevil; jeg er meget observant på hvilke signaler barna sender ut. Og det er ikke de stille og forsagte som streiker, det er de som "Alt godt" beskriver lenger oppe her. De som skråler og herjer og "gidder ikke".. det er nok heller de som fryser ut enn de som blir fryst ut, for å si det sånn.. Har jobbet masse med egne barn ift å fokusere på inkludering og empati. Er stolt over hvordan de har blitt også. Og min datter synes følgelig det er synd at noen ikke vil bli med, for henne er det viktig å ha en bra opplevelse, og det innebærer også at gjestene hennes har det bra. Hun synes det er synd at noen ikke gidder. og for hennes del er jeg enig. I tillegg til at jeg mener slik streiking er litt uhøflig og føyer seg pent inn i rekken av uoppdragenhet som jeg ser hele tiden hos barnas venner, sukk..

Anonym poster: 6cbc368353cfa066ef033135787c56bb

Ja, men om disse gjestene ikke ville leke, men var strålende fornøyde med å sitte og skravle i stedet, så hadde de det jo bra? Om de hadde blitt tvunget til å være med på noe de ikke ville, så ville de ikke hatt det bra. Ergo, om datteren din var opptatt av at alle skulle ha det kjekt, så var det jo nettopp det som skjedde...

Anonym poster: 021316987c7665510a6e9a246968fd64

[AnonymBruker]

Hvor står det at de var strålende fornøyd med å sitte og skravle? Greia var at det er alltid de kranglevorne som skal nekte å bli med på ting, være "vrang", og lage en big deal av at de ikke gidder være med på akkurat den leken akkurat da... Lager sak av det, og blir sittende eller furter... Har det vel ikke spesielt bra da?

Og i min verden er det ikke grusomt at noen må være med på en lek de ikke har så innmari lyst til. Det kalles å jenke seg, sosial tilpasning, og sikrer at man ikke trenger profesjonell hjelp til å korrigere verdensbildet sitt..

Anonym poster: 6cbc368353cfa066ef033135787c56bb

[lillevill]

Hvor står det at de var strålende fornøyd med å sitte og skravle? Greia var at det er alltid de kranglevorne som skal nekte å bli med på ting, være "vrang", og lage en big deal av at de ikke gidder være med på akkurat den leken akkurat da... Lager sak av det, og blir sittende eller furter... Har det vel ikke spesielt bra da?

Og i min verden er det ikke grusomt at noen må være med på en lek de ikke har så innmari lyst til. Det kalles å jenke seg, sosial tilpasning, og sikrer at man ikke trenger profesjonell hjelp til å korrigere verdensbildet sitt..

Anonym poster: 6cbc368353cfa066ef033135787c56bb

Det er flott at du har lært ungene dine til å være inkluderende, men jeg tror det er en del av livet å akseptere at ikke alle er interessert i å leke med en - spesielt i et barneselskap da barn gjerne ofte ikke er modne nok til å forstå at de skal være greie med alle andre. Sånn er det vel bare. Slik jeg husker det, så var barndomsårene veldig tøffe sosialt sett.

Ingen foreldre er perfekte, men de fleste gjør sitt beste.

Forstår uansett det godt at det var utrivelig, og at jenta kansje neste gang har lyst til å prioritere venner hun har god tone med.

[LittleJ]

Forslag: Neste gang dere arrangerer bursdag gir dere beskjed om at bursdagen er mobilfri.

Anonym poster: 48a223305f6e3d07b6e04a825e686d5e

Ja, det var en god idè! Da blir sikkert ikke den ungen sett på som et utskudd... "Herregud, vi får ikke ta med mobilen engang jo! Dit gidder IKKE jeg å dra!"

[AnonymBruker]

Hvor står det at de var strålende fornøyd med å sitte og skravle? Greia var at det er alltid de kranglevorne som skal nekte å bli med på ting, være "vrang", og lage en big deal av at de ikke gidder være med på akkurat den leken akkurat da... Lager sak av det, og blir sittende eller furter... Har det vel ikke spesielt bra da?

Og i min verden er det ikke grusomt at noen må være med på en lek de ikke har så innmari lyst til. Det kalles å jenke seg, sosial tilpasning, og sikrer at man ikke trenger profesjonell hjelp til å korrigere verdensbildet sitt..

Anonym poster: 6cbc368353cfa066ef033135787c56bb

Men om du prøver å få med disse som lager en big deal ut av at du ikke gidder å være med, og som muligens har et noe selvsentrert verdensbilde, da går du jo rett i fella deres.

De får oppmerksomheten rettet mot seg, og alle de som vil leke må sitte og vente på deg som forsøker å overtale vriompeisene.

Anonym poster: b14d79c2479d010fca1ffcb53739c9dd

[Cordelia]

Vel, de har ikke vært slik så lenge jeg kan huske. Da jeg va rliten (og jeg er ikke SÅ gammel) så fikk man finne seg i å delta på leken som bursdagsbarnet ville leke selv om man selv helst ville noe annet. Jeg synes i grunn det burde være en overkommelig innsats for de fleste, å ofre littegrann for at hovedpersonen den dagen skal få en fin feiring.. Spesielt når de er så store som 10, da er de for store til å slå seg vrang og ikke bli med, slike småbarna kan finne på..

Vet ikke hva slags miljø du har barn i Cordelia, men det høres litt spesielt ut å kutte ut store selskaper når man er 10. Det er i alle fall ingen automatikk i det her vi bor (Oslo). Vet om mange her med eldre barn også, som sier de slutter med større selskaper først ca ved 13-årsdagen (selv om jeg kanskje synes det er litt lenge)! Barna leker fortsatt når de er 10 år. Og de vil gjerne ha feiring med mange venner sel om de ikke er småbarn lenger. Jeg prøvde å få min datter til å velge et mindre utvalg gjester i år, men hun sier det er plent umulig fordi hun leker med så mange. Min datter har 15 jenter i klassen sin, og hittil har ingen hatt mindre selskaper med færre venner. Det går i bowlingbursdager, lekeland, Freia-bursdag etc med stort sett alle jenter i klassen. Synes det er litt usaklig og utenfor tema å komme med at store bursdager er "ut" når jeg vet det ikke er det; spørsmålet var hva skal vi gjøre med giddalause gjester...!

ts

Anonym poster: 6cbc368353cfa066ef033135787c56bb

Jeg har ikke barn, men jeg har vært barn. Og der var det vanlig at man kuttet ned litt etter en viss alder, så nei det er absolutt ikke spesielt. Jeg prøver å forklare at når det er så mange unger vil det alltid være noen som slår seg litt vrang, så nei det er da ikke usaklig.

Seriøst, hvorfor bruke så mye tid på et par tre stykker som slår seg vrange når en heller kan bruke energien på de som er aktive. Hva med å be datteren din helle fokusere på de som er med i leken, så får heller de andre sitte der og være sære. Man kan faktisk ikke tvinge unger sånn,de kom da vel med gaver? Noen er jo sjenerte og, og da bør man ihvertfall ta litt hensyn. Det vil alltid være noen unger som ikke oppfører seg. Også bare håndtere det som best man kan.

[Gjest Wolfmoon]

Jeg må si at da jeg leste HI, så tenkte jeg at dette ikke er en big deal, men jeg ser at situasjonen har blitt moderert en god del senere.

Selvfølgelig er det greit å si nei takk til å være med på leker, og heller sitte på sidelinjen å se på. Jeg er selv en av de som foretrekker sidelinjen, og har stort sett alltid gjort det.

Hvis man derimot høylytt proklamererat det er barnslig,og slikt gidder man ikke. DA er man uhøfflig. Men utfrysning? Det virker jo her som om det store flertall var med på lekene, og at det varierte hvem som var med og ikke, hvordan kan det da være utfrysning.

På meg høres det ut som to helt forskjellige situasjoner i denne tråden.

[AnonymBruker]

Slik jeg ser det er det en ting om de er sjenerte eller "slitne" fordi de har herjet sånn at de må stå over en runde, men det er noe annet når de ikke skal være med fordi de er for kule. Utrolig irriterende og det gjør ofte slik at andre ikke "tør" å leke heller. De setter på en måte tonen og standard for selskapet og det er skikkelig leit.

Anonym poster: d6d8c6892e818024b4464624977dec1f

[AnonymBruker]

Jeg må si at da jeg leste HI, så tenkte jeg at dette ikke er en big deal, men jeg ser at situasjonen har blitt moderert en god del senere.

Selvfølgelig er det greit å si nei takk til å være med på leker, og heller sitte på sidelinjen å se på. Jeg er selv en av de som foretrekker sidelinjen, og har stort sett alltid gjort det.

Hvis man derimot høylytt proklamererat det er barnslig,og slikt gidder man ikke. DA er man uhøfflig. Men utfrysning? Det virker jo her som om det store flertall var med på lekene, og at det varierte hvem som var med og ikke, hvordan kan det da være utfrysning.

På meg høres det ut som to helt forskjellige situasjoner i denne tråden.

Du misforstår: en anonym skrev lenger opp at det er mye utfrysing nå blant barn, p åsms, facebook, skole etc. Og at noen kanskje derfor er usikre og ikke vil være med.. Så svarte ts at det ikke er barna som evt blir utfryst som nekter å være med, snarere de som fryser ut. Bare for å illustrere at det ikke dreier seg om sjenanse etc, antakelig...

Anonym poster: 6cbc368353cfa066ef033135787c56bb