deltid eller fulltidsjobbende med barn?

[AnonymBruker]

hei

jobber du deltid eller 100 %? hva slags jobb har du? og hvor mange barn?

når en jobber deltid - var det diskusjon om det var du eller mannen som skulle jgjøre det?...

Anonym poster: 7a0d1230902cbf43558752822e641c94

[Gjest loren]

Jobber 120%. Jobber 100% på kontor og 20% som miljøterapeut i helgeturnus. Har et barn som bor hos meg annenhver uke.

[Gjest ab]

Jobber 80%, samboer jobber 80%, 2 barn på 2år og 6 år, fungerer utmerket, får mye tid sammen med barna

[AnonymBruker]

Jobber 100%. Alene med barn.

Det ideelle hadde vært å jobbet 60-80%. Iallfall når de er små.

Anonym poster: c418bf7bf075f5986ae368370ba7ac52

[AnonymBruker]

Jobbet 100 før barna. Nå 50. Kunne aldri klart full jobb og 3 egne. Men så jobber jeg i sfo også, så er med barn hele tiden.

Anonym poster: 290e354aebc4808944fa11159df99367

[Gjest pysepusen]

100% som lærer. Ett barn. Kommer til å jobbe redusert etter at vi har fått nestemann. Jeg tjener minst, derfor reduserer jeg.

[Furstina]

Jag jobbar 100% och har ett jobb som kräver en del resor

Mannen jobbar 100% turnus, han jobbar långa dagar men bara 7 av 14, dock jobbar han varannan helg.

Den kombinationen fungerar bra för oss.

Jag har ett flexibelt jobb och kan ta ledigt vissa halvdagar, eller ta kompensation för resande. Mannen sköter många praktiska göromål, som att handla, när han är ledig.

Barnen är 6 och 8.

[Mafalda]

Jobber 100%, mannen jobber også 100%, med en del reiser og representasjon på kvelden. Vi har fire barn.

Det funker helt greit. Vi har mye tid til barna og er veldig involvert i deres gjøremål, men kjærestekvelder, venninnebesøk og trening er bare et vagt minne fra 90-tallet en gang

For min egen del kunne jeg godt jobbet 80%, rett og slett for å bli litt mindre sliten, men i og med at vi taper ganske mye penger på det sitter den løsningen langt inne. Barn koster jo penger også, så det står liksom mellom en fridag i uka eller nok penger At mannen min skulle jobbe redusert er ikke et tema, siden jobben ikke er tilrettelagt for det og han tjener enda mye mer. Det blir rett og slett veldig dyre timer, uansett hvordan vi snur og vender på det. Så hittil har det ikke fristet nok til at det gjennomføres. Sove kan man gjøre i graven, som Odd Børretzen sa

Endret 19. november 2012 av Mafalda

[Gjest Loppa]

Jobber 80%. Glad for at jeg har muligheten til å jobbe redusert. Jobber litt kortere dager, 5 dager i uka. Type jobb, lønn, og det at jeg ønsker redusert arbeidstid, gjør at det for oss er natulig at det er jeg, og ikke mannen som jobber 80%.

[Elizia]

Jobber 100% og er alene med to små barn. Fungerer bra, men hadde jo ønsket at jeg hadde mulighet til å jobbe 80%. Hadde vært fint å ha en dag i uka til å vaske, storhandle og andre gjøremål. Men økonomien tilsier ikke det desverre.

[Gjest Modig mor]

Viktigere enn stillingsprosenten er vel fleksibiliteten, vil jeg tro. Vi jobber fullt, begge to, men har fleksible jobber, så mye kan gjøres utenom vanlig arbeidstid.

Hadde en av oss (eller enda verre: begge) vært låst på ett sted fra 9.00 til 17.00 fem dager i uka, ville ikke hverdagen vår gått opp.

[captiva]

Jeg har et barn på 2 år og jobber 80% (fri en dag i uka) jobber som pedagogisk leder. Veldig glad i den fridagen min,da koser jeg meg med jenta mi. Samboer jobber 100% ++ (dette er noe han selv vil,ikke må)

Endret 19. november 2012 av HopsiDeisi

[Gjest Gjest]

Alenemor. Jobber 90%. Skulle gjerne jobbet litt mindre og hatt mer tid til ungene, men det går ikke økonomisk, så ting får bare være som de er enn så lenge.

[Gjest sia]

Har et barn på 2,5 år og jobber ca 70%. Har en jobb som foregår mye på kveld og helg, derfor jeg ikke jobber fullt, sånn at jeg slipper å komme hjem etter at barnet mitt har lagt seg hver dag. Mannen har kontorjobb og jobber 100%. Skulle ønske jeg kunne bidra mer økonomisk, nå tjener han dobbelt så mye som meg. Men samtidig har vi jo så vi klarer oss fint, og fordelen er at vi slipper å ha fulle dager i barnehagen hele uka. Syns det er gull verdt det og :-)

[AnonymBruker]

Viktigere enn stillingsprosenten er vel fleksibiliteten, vil jeg tro. Vi jobber fullt, begge to, men har fleksible jobber, så mye kan gjøres utenom vanlig arbeidstid.

Hadde en av oss (eller enda verre: begge) vært låst på ett sted fra 9.00 til 17.00 fem dager i uka, ville ikke hverdagen vår gått opp.

Jeg har et litt ambivalent forhold til fleksibilitet...

Gubben har en såkalt fleksibel jobb. Riktignok gjør det at han kan komme sent på Luciadagen, eller følge til tannlegen, eller jobbe hjemme en dag når det passer- men prisen for dette er å ta jobbtelefoner midt i Skavlan og sitte med et halvt øye på innboksen mens han hjelper ungene med lekser. Forskjellen mellom mandag morgen og søndag kveld er forsvinnende liten, og det svares og sendes og dokumenteres på PC'en i hvert ledige øyeblikk.

For mange med fleksibel jobbing tror jeg den totale arbeidsmengden øker, og at man aldri har helt fri. Du skal være ganske god for å holde på dine egne grenser. Men det er klart det har en verdi når man må forholde seg til åpningstider i barnehagen og syke barn, det ser jeg absolutt

Anonym poster: c11024bca145dde50f9bcc2e80afd2d4

[Kara W]

Vi har 3 barn og jobber 100% begge to, men har ganske fleksible jobber og lite reising. Vi håper å få til at en av oss kan gå ned i stilling etterhvert. I så fall ser vi det for oss at jeg gjør det i første omgang, mens han kanskje får muligheten til å gjøre det senere, for det er det som passer våre jobber best.

[Gjest Magdalene]

To barn.

Mannen jobber fullt, jeg jobber 50% som sykepleier på sykehus (med dagstilling).

Han reiser mye i jobben, men har en veldig fleksibel arbeidsdag, hvor han bestemmer alt selv. Har minsten en legetime etc, passer han på å ikke sette opp noe møte da osv... Kan levere seint i bhg de dagene jeg jobber etc.

Veldig godt å slippe stress og mas i hverdagen

Det som er viktig om en jobber redusert er privat pensjonssparing, så man ikke sitter der med skjegget i postkassen om man plutselig blir aleine som 55åring, med minimalt av penger oppspart.

Endret 19. november 2012 av Magdalene

[AnonymBruker]

Viktigere enn stillingsprosenten er vel fleksibiliteten, vil jeg tro. Vi jobber fullt, begge to, men har fleksible jobber, så mye kan gjøres utenom vanlig arbeidstid.

Hadde en av oss (eller enda verre: begge) vært låst på ett sted fra 9.00 til 17.00 fem dager i uka, ville ikke hverdagen vår gått opp.

Samme her! Jeg tror også fleksibilitet har mye å si. Kanskje mer enn stillingsprosent alene.

Jeg har et litt ambivalent forhold til fleksibilitet...

Gubben har en såkalt fleksibel jobb. Riktignok gjør det at han kan komme sent på Luciadagen, eller følge til tannlegen, eller jobbe hjemme en dag når det passer- men prisen for dette er å ta jobbtelefoner midt i Skavlan og sitte med et halvt øye på innboksen mens han hjelper ungene med lekser. Forskjellen mellom mandag morgen og søndag kveld er forsvinnende liten, og det svares og sendes og dokumenteres på PC'en i hvert ledige øyeblikk.

For mange med fleksibel jobbing tror jeg den totale arbeidsmengden øker, og at man aldri har helt fri. Du skal være ganske god for å holde på dine egne grenser. Men det er klart det har en verdi når man må forholde seg til åpningstider i barnehagen og syke barn, det ser jeg absolutt

Anonym poster: c11024bca145dde50f9bcc2e80afd2d4

Jeg føler ikke at hverken jeg eller mannen har det slik. Vi har fleksible jobber begge to, men passer grensene våre alikevel.

Mannen jobber av og til hjemmefra, fordi det da passer han best. Og noen ganger i stressperioder må han ta fram jobbdataen og jobbe etter at ungene er lagt på kvelden. men de gangene tror jeg fortsatt ligger på under 10 ganger i året.)

Det er ingen av oss som har jobbmailen pipende i bakgrunnen, og jobbtelefoner utenom normal arbeidstid er det også lite av.

Jeg kan sjekke jobbkalenderen hjemmefra, men det er mer for å sjekke hvem det passer at henter/bringer, og om jeg må plotte inn foreldresamtaler eller annet barnehage/skole relatert i kalenderen.

Vår fleksibilitet går mest på at en kan levere og komme litt sent på jobb, mens den andre reiser tidlig, og kan gå tidlig for å hente. Noen dager går begge tidlig, eller begge sent på jobb. Men dette hentes inn ved å være lenge på jobb de gangene den andre henter, og det ikke er noen planer på ettermiddagen. (Det er utrolig hvor mange "gå litt tidligere dager" man kan hente inn på en lang ettermiddag.)

Anonym poster: 17cfd16f545c483c0644759e381a88bb

[ViljaH]

Nå er jeg i permisjon, men har jobbet både 100% og 80% før det. Mannen har jobbet 100% hele veien. Vi ser for oss at begge kan jobbe 90% på sikt, såfremt vi ikke øker utgiftene våre og må ha hver krone vi klarer å dra inn. Vi har begge en viss fleksibilitet, vi jobber 8-timers dager men velger selv 7-15, 8-16, 9-17. Kan også lehge inn noen lange økter utover ettermiddag/kveld, som senere brukes til å gå tidlig eller komme sent. Vi jobber overtid når det er leveringspress på jobb, men det er ikke så ofte. Så ingen av oss har telefoner eller epost vi må ta tak i midt i Skavlan. Alt tas neste arbeidsdag.

[~white lady~]

Jeg jobber 80% (men kun natt og det regnes som fulltid) og tar ekstravakter en gang i blant. Mannen jobber 100% 8-16 og har en litt mer fleksibel arb.dag. Noen ganger legger han inn noe overtid, og det er mulig nå som jeg ikke jobber turnus (dag-kveld) lenger.

VI er fornøyd med fordelingen men det er hektisk når jeg har arb.uke for da faller mesteparten av husarbeid på han. De dagene jeg har fri derimot får jeg gjort unna en hel del og det er fint å kunne gå til tannlege etc uten å måtte ta ut feriedager...