Vernede bedrifter for "uføre"?

[AnonymBruker]

Jeg tror ihvertfall ikke løsningen er en slags vernet bedrift for uføre.

Anonym poster: 39c514d16b9e4410ad4182b633f6754d

Nei, det er nok ikke alle det ville passet for.

Men det er mye en ufør kan gjøre.

Jobbe frivillig for en organisasjon, f.eks dyrebeskyttelsen med å mate og sosialisere hittekatter og hittehunder. Men kan senke skuldrene blant dyr, det er bra for den psykiske helsa så et slikt opplegg ville jo vært flott for mange.

Lese avisa for eldre på gamlehjem er også en løsning.

Anonym poster: 728b9bd05be92e7af0f3bbfd489c6386

[AnonymBruker]

Nei, det er nok ikke alle det ville passet for.

Men det er mye en ufør kan gjøre.

Jobbe frivillig for en organisasjon, f.eks dyrebeskyttelsen med å mate og sosialisere hittekatter og hittehunder. Men kan senke skuldrene blant dyr, det er bra for den psykiske helsa så et slikt opplegg ville jo vært flott for mange.

Lese avisa for eldre på gamlehjem er også en løsning.

Anonym poster: 728b9bd05be92e7af0f3bbfd489c6386

Mange uføre gjør jo litt frivillig arbeid slik som du nevner her. Men hvorfor tvinge de til å gjøre det? En med en fysisk skade blir ikke akkurat friskere av å sitte og klappe en pusekatt

Anonym poster: 39c514d16b9e4410ad4182b633f6754d

[AnonymBruker]

Mange uføre gjør jo litt frivillig arbeid slik som du nevner her. Men hvorfor tvinge de til å gjøre det? En med en fysisk skade blir ikke akkurat friskere av å sitte og klappe en pusekatt

Anonym poster: 39c514d16b9e4410ad4182b633f6754d

Nå skrev jeg "mange", ikke "alle" så det er klart at om du har en fysisk skade som gjør det lite hensiktsmessig å bli puseklapper så kan heller noen andre klappe pusene.

Det var helst med tanke på de som sliter psykisk.

Anonym poster: 728b9bd05be92e7af0f3bbfd489c6386

[AnonymBruker]

Nå skrev jeg "mange", ikke "alle" så det er klart at om du har en fysisk skade som gjør det lite hensiktsmessig å bli puseklapper så kan heller noen andre klappe pusene.

Det var helst med tanke på de som sliter psykisk.

Anonym poster: 728b9bd05be92e7af0f3bbfd489c6386

Ja, jeg er jo egentlig enig med deg. Problemet er jo bare å få til et slik opplegg. Er det nav, legen eller personen selv som skal bestemme om et slikt opplegg passer? Og hvem skal følge opp dette?

Anonym poster: 39c514d16b9e4410ad4182b633f6754d

[Gjest Raggy]

Poenget her er å få folk i aktivitet, jeg tviler sterkt på at dette gjør ting verre. Jeg kan ikke huske å ha lest eller hørt noe som helst som tilsier at passivitet forbedrer psykiske tilstander. Jeg regner med det er tilstander som depresjon og angst vi snakker om her, ikke schizofreni o.l. Få folk i aktivitet, gi dem en mening med tilværelsen.

Alle forslag og all tenkning på dette området skal liksom sables ned av hensyn til de aller aller svakeste, uten å tenke på flertallet eller samfunnet som helhet og det må nesten være det verste med hele situasjonen.

Alt komme ann på spørs. Hos meg arter det seg sånn at jeg ikke eier energi, å ikke fortell meg at jeg må spise ditt og datt, trene slik og sånn eller drive med yoga el, for det meste er prøvd.

Angst suger krefter, kroppen svir av det man har av energi temmelig kjapt iløpet av en dag. Derfor blir det litt feil å si at folk absolutt har så godt av å komme seg ut. Noen ganger arter det seg sånn at det man klarer er oppvasken, kjøre og hente unger, kanskje handle mat for så å lage middag. Da er dagsenergien brukt opp. Så det vil si at folk med angst har energi og potensiale men at mange faktisk må ha denne energien for å ta vare på seg selv og sine barn. Om du forstår.

Noen vil nok blomstre å få energi av å være ute, mens andre ikke hadde vært istand til å ta en dusj etter endt arbeidsdag og ihvertfall ikke fått fulgt opp evt barn. Det er mye å forstå i forhold til psykisk helse og de fleste tror at om man er hjemme så blir man destuktriv og mer syk, men det er altså ikke slik. Mange med psykiske lidelser har et enormt behov for hvile iløpet av en dag nettopp fordi kroppen nekter å fungere når angsten er en energityv.

Kapasiteten til den eneklte blir testet ut hos nav over flere år så jeg tror ikke det er så veldig mange som ikke sliter skikkelig som mottar ytelser.

[AnonymBruker]

Ja, jeg er jo egentlig enig med deg. Problemet er jo bare å få til et slik opplegg. Er det nav, legen eller personen selv som skal bestemme om et slikt opplegg passer? Og hvem skal følge opp dette?

Anonym poster: 39c514d16b9e4410ad4182b633f6754d

Her stiller du et viktig spørsmål. Jeg vet ikke hvordan noe slikt skulle ha blitt organisert dessverre, men det ville vært en god investering for samfunnet å få det gjennomført, om det så innebærer å ansette enda flere byråkrater.

Anonym poster: 728b9bd05be92e7af0f3bbfd489c6386

[Gjest Raggy]

Her stiller du et viktig spørsmål. Jeg vet ikke hvordan noe slikt skulle ha blitt organisert dessverre, men det ville vært en god investering for samfunnet å få det gjennomført, om det så innebærer å ansette enda flere byråkrater.

Anonym poster: 728b9bd05be92e7af0f3bbfd489c6386

Det finnes en ordning i nav som kalles for "los, kan jo hende det er noe. Jeg vet ikke så mye om det, men vet at man da får ekstra tett oppfølging og dra/dyttehjelp på veien ut i aktivitet.

[AnonymBruker]

Forslag til løsning:

Alle som misliker å jobbe må få penger fra staten! Ja! Da er det i det minste rettferdig.

Problemet er jo at staten vil gå konk i løpet av kort tid. Men er det så nøye, da?

Anonym poster: 644ae2172bc7093c53fa9a0f815db084

[AnonymBruker]

Forslag til løsning:

Alle som misliker å jobbe må få penger fra staten! Ja! Da er det i det minste rettferdig.

Problemet er jo at staten vil gå konk i løpet av kort tid. Men er det så nøye, da?

Anonym poster: 644ae2172bc7093c53fa9a0f815db084

Hvem har sagt at de som er ufør misliker å jobbe?

Anonym poster: 39c514d16b9e4410ad4182b633f6754d

[Mann 42]

Alle forstår vel at det kommer behandling først, så aktivitet. Det menes ikke at reelt syke skal ut i arbeid, men etter vellykket behandling så bør det tilrettelegges slik at de med restarbeidsevne får en mulighet og et krav om å delta i arbeidslivet.

Dette virker ikke helt logisk på meg. Uføre mennesker er syke, i en grad som gjør at bedring ikke er å vente i overskuelig fremtid. Det er det "ufør" betyr. Og denne tråden handler om uføre, som noen mener bør jobbe for føda. Vel, de KAN ikke. Dette burde egentlig ikke være så vanskelig å forstå.

[Mann 42]

Poenget her er å få folk i aktivitet, jeg tviler sterkt på at dette gjør ting verre. Jeg kan ikke huske å ha lest eller hørt noe som helst som tilsier at passivitet forbedrer psykiske tilstander. Jeg regner med det er tilstander som depresjon og angst vi snakker om her, ikke schizofreni o.l. Få folk i aktivitet, gi dem en mening med tilværelsen.

Alle forslag og all tenkning på dette området skal liksom sables ned av hensyn til de aller aller svakeste, uten å tenke på flertallet eller samfunnet som helhet og det må nesten være det verste med hele situasjonen.

Det er ingen grunn til at den aktiviteten skal være en jobb. Send dem på arbeid, ta ut det lille overskuddet de har med å gjøre en jobb som ikke er gagnlig hverken økonomisk eller på annen måte, og send dem hjem så de kan hente seg inn igjen til neste gang man forventer at de skal yte noe, og jeg garanterer at de vil bli VERRE. Og det er ikke til noens fordel.

[Mann 42]

Dagpenger og AAP koster mye mer enn Uførepensjon.

AAP bør kuttes ned til minstestønad, ikke 66% av tidligere inntekt. Når folk får så godt betalt for å ta seg et friår på Dagpenger er det ikke rart det blir mer utbredt.

Anonym poster: d6c7ce30a721af1499a1a094afed9193

Kjempeide! Så kan man tvinge folk som allerede er i en vanskelig situasjon til å selge huset og bilen og få det enda litt verre. Kanskje det blir så ille at de da tar livet av seg. Det er jo helt klart den billigste løsningen.

[Gjest Raggy]

Dette virker ikke helt logisk på meg. Uføre mennesker er syke, i en grad som gjør at bedring ikke er å vente i overskuelig fremtid. Det er det "ufør" betyr. Og denne tråden handler om uføre, som noen mener bør jobbe for føda. Vel, de KAN ikke. Dette burde egentlig ikke være så vanskelig å forstå.

Her sikter jeg til restarbeidsevne, noe veldig mange har men som er vanskelig å kunne få brukt til noe konstruktivt. For det finnes veldig mange som etter endt behandling faktisk har en viss restarbeidsevne som de gjerne vil bruke, men som det er vanskelig å få til i praksis.

På et veksthus,møtested på dagtid for psykisk syke/uføre, fikk jeg vite at de aller fleste har en restarbeidsevne og at drømmen til dette senteret var å kunne ha ressurser til å gi folk en mulighet til å gjøre noe produktivt iløpet av dagen. Men i praksisk så er det sånn at det ikke er plass eller økonomi til dette.

Jeg forstår utmerket hva ufør betyr.

[Mann 42]

Her sikter jeg til restarbeidsevne, noe veldig mange har men som er vanskelig å kunne få brukt til noe konstruktivt. For det finnes veldig mange som etter endt behandling faktisk har en viss restarbeidsevne som de gjerne vil bruke, men som det er vanskelig å få til i praksis.

På et veksthus,møtested på dagtid for psykisk syke/uføre, fikk jeg vite at de aller fleste har en restarbeidsevne og at drømmen til dette senteret var å kunne ha ressurser til å gi folk en mulighet til å gjøre noe produktivt iløpet av dagen. Men i praksisk så er det sånn at det ikke er plass eller økonomi til dette.

Jeg forstår utmerket hva ufør betyr.

Vel, det er tydeligvis ikke alle som forstår det.

Jeg skal fortelle om min gamle mor. For 20 år siden skadet hun seg stygt i en ulykke, og ble 100% ufør etter en periode der hun forsøkte å komme i arbeid igjen. Men hennes forsøk på å være på arbeidsplassen førte bare til at hun fikk mer og mer smerter, og måtte bruke mer og mer smertestillende for å komme gjennom dagene. Hun var på nippet til å bli pillemisbruker. De dagene hvor hun ikke forsøkte å jobbe, så var hun hjemme og samlet krefter, til neste innsats. Sånn gikk det en stund til hun endelig gav opp, og det endte med trygd. Hennes restarbeidsevne er slik at hun kan gjøre mindre jobber, som å polere bilen, hvis hun kan bruke en dag på å polere den ene siden, og en dag på den andre. Hun liker å gjøre det selv, men hun må ta et panel i slengen, og en lang pause mellom dem, og en side er omtrent det hun orker. Jeg kunne gjort det for henne på en brøkdel av tiden.

Og jeg har inntrykk av at dette er et ganske normalt nivå for folk som er erklært uføre. Det er klart at de har ikke noe å gjøre i arbeid der deres innsats må koordineres med andres. De kan jobbe for seg selv. Og det tror jeg man skal være fornøyd med. Som flere her har påpekt: Verna arbeid koster langt mer enn det kaster av seg. Og da er det antakelig bedre at man prøver å hjelpe de som er uføre til å få et bedre liv, heller enn å ødelegge det lille de har igjen, ut fra misforstått moralisme. For dette med å "yte", det er ikke annet enn ren og skjær moralisme av verste kalvinistiske slag. Send dem på treningsstudio, hagekurs eller spaserturer, og hjelp dem til å finne såpass overskudd at de kan ha noe av den livsgleden som de fleste av oss andre tar for gitt, så tror jeg at vi har gjort en ganske bra jobb.

[Gjest Raggy]

Vel, det er tydeligvis ikke alle som forstår det.

Jeg skal fortelle om min gamle mor. For 20 år siden skadet hun seg stygt i en ulykke, og ble 100% ufør etter en periode der hun forsøkte å komme i arbeid igjen. Men hennes forsøk på å være på arbeidsplassen førte bare til at hun fikk mer og mer smerter, og måtte bruke mer og mer smertestillende for å komme gjennom dagene. Hun var på nippet til å bli pillemisbruker. De dagene hvor hun ikke forsøkte å jobbe, så var hun hjemme og samlet krefter, til neste innsats. Sånn gikk det en stund til hun endelig gav opp, og det endte med trygd. Hennes restarbeidsevne er slik at hun kan gjøre mindre jobber, som å polere bilen, hvis hun kan bruke en dag på å polere den ene siden, og en dag på den andre. Hun liker å gjøre det selv, men hun må ta et panel i slengen, og en lang pause mellom dem, og en side er omtrent det hun orker. Jeg kunne gjort det for henne på en brøkdel av tiden.

Og jeg har inntrykk av at dette er et ganske normalt nivå for folk som er erklært uføre. Det er klart at de har ikke noe å gjøre i arbeid der deres innsats må koordineres med andres. De kan jobbe for seg selv. Og det tror jeg man skal være fornøyd med. Som flere her har påpekt: Verna arbeid koster langt mer enn det kaster av seg. Og da er det antakelig bedre at man prøver å hjelpe de som er uføre til å få et bedre liv, heller enn å ødelegge det lille de har igjen, ut fra misforstått moralisme. For dette med å "yte", det er ikke annet enn ren og skjær moralisme av verste kalvinistiske slag. Send dem på treningsstudio, hagekurs eller spaserturer, og hjelp dem til å finne såpass overskudd at de kan ha noe av den livsgleden som de fleste av oss andre tar for gitt, så tror jeg at vi har gjort en ganske bra jobb.

Da har nok jeg og din mor omtrent den samme kapasiteten så jeg forstår godt hva du mener.

Det jeg forsøker å få frem i denne tråden er at selvom man er ufør eller på aap så betyr ikke det at man er så jævla happy av den grunn og at det helt sikkert er veldig mange som har et ønske om å kunne bidra for sitt eget livsopphold. Det er jo bare det at jeg ikke kan forstå hvordan i alle dager man skal få det til i praksis og som du sier, at det skal være ønonomisk lønnsomt.

Mennesker flest vil nok som oftest ha et behov for å stå på egne ben og å klare seg selv, derfor er jeg opptatt av at man skulle fått en mer alternativ måte å tenke på i forhold til folks restarbeidsevne. Det er tanker jeg har men som jeg på ingen måte klarer å se for meg hvordan det skulle vært gjort i praksis..

[Mann 42]

Da har nok jeg og din mor omtrent den samme kapasiteten så jeg forstår godt hva du mener.

Det jeg forsøker å få frem i denne tråden er at selvom man er ufør eller på aap så betyr ikke det at man er så jævla happy av den grunn og at det helt sikkert er veldig mange som har et ønske om å kunne bidra for sitt eget livsopphold. Det er jo bare det at jeg ikke kan forstå hvordan i alle dager man skal få det til i praksis og som du sier, at det skal være ønonomisk lønnsomt.

Mennesker flest vil nok som oftest ha et behov for å stå på egne ben og å klare seg selv, derfor er jeg opptatt av at man skulle fått en mer alternativ måte å tenke på i forhold til folks restarbeidsevne. Det er tanker jeg har men som jeg på ingen måte klarer å se for meg hvordan det skulle vært gjort i praksis..

Da burde man heller fokusere på biten om å stå på egne bein, og mindre på biten med arbeid. La dem bruke energien sin på å lage seg et litt bedre liv, til tross for sykdom, skader og lyter, og hjelp dem til å finne litt mer. Man kan ikke få noe mer jobb ut av dem, uansett, og det er bare bortkasta å prøve.

Det er, som sagt, ingen vits i å piske en dau hest.

[Gjest Raggy]

Da burde man heller fokusere på biten om å stå på egne bein, og mindre på biten med arbeid. La dem bruke energien sin på å lage seg et litt bedre liv, til tross for sykdom, skader og lyter, og hjelp dem til å finne litt mer. Man kan ikke få noe mer jobb ut av dem, uansett, og det er bare bortkasta å prøve.

Det er, som sagt, ingen vits i å piske en dau hest.

Snylterer og andre latsabber skal ikke få lov til det. De skal heller ikke delta her på kg har jeg fått høre Og ikke minst så må de ikke under noen omstendigheter skrive "endelig helg eller endelig feire som status på fb!

[AnonymBruker]

Kjempeide! Så kan man tvinge folk som allerede er i en vanskelig situasjon til å selge huset og bilen og få det enda litt verre. Kanskje det blir så ille at de da tar livet av seg. Det er jo helt klart den billigste løsningen.

"Alle andre" på minstesats klarer seg økonomisk. For de aller fleste er det jo kun snakk om en kort periode. Så kan man heller få litt mer etter ett år på AAP. Slik sparer man mye penger så kan uførepensjonisten få en hundrings ekstra i måneden. Jeg synes uføre fortjener pengene mye mer enn en som er arbeidsledig fordi han ikke er villig til å ta dårligere betalte jobber.

Anonym poster: d6c7ce30a721af1499a1a094afed9193

[Mann 42]

"Alle andre" på minstesats klarer seg økonomisk. For de aller fleste er det jo kun snakk om en kort periode. Så kan man heller få litt mer etter ett år på AAP. Slik sparer man mye penger så kan uførepensjonisten få en hundrings ekstra i måneden. Jeg synes uføre fortjener pengene mye mer enn en som er arbeidsledig fordi han ikke er villig til å ta dårligere betalte jobber.

Anonym poster: d6c7ce30a721af1499a1a094afed9193

For et menneske midtveis i livet og med håp om å komme tilbake til arbeidslivet etter en sykdomsperiode, så ville forslaget om å sette ytelsene på minstepensjonsnivå, vært katastrofalt, fordi det ville rive ned alt de har bygd opp. De ville ikke klare å betjene lån, og siden reglene er som de er, ville de heller ikke få noen ytelser fra sosialen for å klare det. Så de ville måtte selge huset og kvitte seg med alt annet som trekker penger. Og ut av dette skulle det altså kunne komme et menneske med overskudd og energi til å ta fatt igjen? Det du foreslår, er omtrent like fornuftig som å amputere et brukket bein fordi man vil spare penger på gips. AAP er et system som skal få folk TILBAKE til jobb. Evt få dem inn i en annen type jobb.

[Gjest Funky Punk]

"Alle andre" på minstesats klarer seg økonomisk. For de aller fleste er det jo kun snakk om en kort periode. Så kan man heller få litt mer etter ett år på AAP. Slik sparer man mye penger så kan uførepensjonisten få en hundrings ekstra i måneden. Jeg synes uføre fortjener pengene mye mer enn en som er arbeidsledig fordi han ikke er villig til å ta dårligere betalte jobber.

Anonym poster: d6c7ce30a721af1499a1a094afed9193

La oss si at du har en godt betalt jobb, du eier et hus, har familie, to biler, barna driver med diverse aktiviteter som koster...så en dag mister du jobben.

Du vet du kan få deg en ny jobb, men arbeidsmarkedet er dårlig så det vil ta deg noen måneder.

Du er da altså villig til å selge hus, barna må slutte med sine aktiviteter, bilene må selges og dere må inn i en knöttliten leilighet?