Gå til innhold

Vernede bedrifter for "uføre"?


Fremhevede innlegg

Skrevet

Vet ikke, faktisk er det nok ingen som vet.

Det vi vet er at antallet uføre under 25 år øker for hvert eneste år, at psykiske helseplager er hovedårsak #1 til uføre i denne aldersgruppen, og at de som blir uføre i ung alder gjerne drar med seg dette senere i livet og at uførlighet har en viss sannsynlighet for å gå i arv. Å oppmuntre disse til passivitet (passive trygdemottakere) er ikke veien å gå, det vil jeg tro at det er fullstendig enighet om.

Tilbudene er for dårlige, systemet (f.eks NAV) er for stort og tregt og klumete til at det fanger opp de som sliter og kan gi dem individuell oppfølging og på den andre siden så legges det ikke til rette for at arbeidsgivere skal finne dem attraktive på markedet. Arbeidsgivere skal f.eks måtte regne med å bære tap som følge av korttidsfravær, samtidig som at de har nærmest fri tilgang til arbeidsinnvandrere fra lavkostland som jobber rævva av seg.

Jeg tviler på at et slikt problem kan løses på kort tid, til det er holdningene og forventningene til at staten tar ansvar for livene våre for stort.

Jeg tror du undervurderer hvor syk det er mulig å bli, og hvor ille konsekvensene kan bli av en psykisk lidelse. Jeg har selv tilbragt et år med en tung depresjon der jeg stort sett satt og glodde i veggen og ikke brydde meg med noe som helst. Jeg brydde meg ikke om at jeg var sulten. Jeg brydde meg ikke om at leiligheten min var full av søppel og drit. Jeg brydde meg ikke om at jeg luktet, og at det var en uke siden jeg dusjet sist. Jeg gikk ikke ut med mindre det var tvingende nødvendig. Det kunne gå måneder mellom hver gang jeg vasket opp, eller vasket klær. Og da det året var gått, så var jeg i så elendig fysisk form at jeg ikke kunne gå to etasjer opp, eller gå til butikken uten å bli fullstendig utkjørt. Pt er jeg på vei tilbake til et normalt liv, og henter meg inn sakte men sikkert. Men jeg ville ikke klart det uten støtte, og hvis det hadde blitt "stilt krav" til meg, og man hadde forlangt at jeg skulle "yte" mens jeg var i den verste fasen, så ville jeg ganske enkelt ha dødd i det rommet. Jeg forsikrer deg om at jeg ville kunnet sulte ihjel uten at det hadde affisert meg nevneverdig.

Anonym poster: 1ca2bb62e0374a5642925a3a384a70dd

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Vet ikke, faktisk er det nok ingen som vet.

Det vi vet er at antallet uføre under 25 år øker for hvert eneste år, at psykiske helseplager er hovedårsak #1 til uføre i denne aldersgruppen, og at de som blir uføre i ung alder gjerne drar med seg dette senere i livet og at uførlighet har en viss sannsynlighet for å gå i arv. Å oppmuntre disse til passivitet (passive trygdemottakere) er ikke veien å gå, det vil jeg tro at det er fullstendig enighet om.

Tilbudene er for dårlige, systemet (f.eks NAV) er for stort og tregt og klumete til at det fanger opp de som sliter og kan gi dem individuell oppfølging og på den andre siden så legges det ikke til rette for at arbeidsgivere skal finne dem attraktive på markedet. Arbeidsgivere skal f.eks måtte regne med å bære tap som følge av korttidsfravær, samtidig som at de har nærmest fri tilgang til arbeidsinnvandrere fra lavkostland som jobber rævva av seg.

Jeg tviler på at et slikt problem kan løses på kort tid, til det er holdningene og forventningene til at staten tar ansvar for livene våre for stort.

Nei nemlig, hadde et bittelite håp om at du skulle ha en helt genial løsning på lager jeg nå :) Jeg mener fast bestemt at det må gjøres noe med behandlingssystemet vedr psykisk helse. Det er en forferdelig treg subbstans med lange køer og lite som skjer. Jeg tror fast bestemt at jeg kunne vært ute i en eller annen form for arbeid for lenge siden hadde jeg fått riktig hjelp fort nok. Livet handler mye om å stå i behandlingskø å det er det ingen som blir arbeidsføre av..

Forrige generasjons arbeidsmoral var den rette moralen, nå skjer det noe feil på et vis og som du sier så er det alt for lett å hyle ut at staten skal ta ansvar. Ja hehe, jeg gjør det vel selv, men når man er reelt syk så er det forferdelig frustrerende å møte et behandlingssystem som er tregere enn ei skillpadde på nærmere 200 år...

Skrevet

Vet ikke, faktisk er det nok ingen som vet.

Det vi vet er at antallet uføre under 25 år øker for hvert eneste år, at psykiske helseplager er hovedårsak #1 til uføre i denne aldersgruppen, og at de som blir uføre i ung alder gjerne drar med seg dette senere i livet og at uførlighet har en viss sannsynlighet for å gå i arv. Å oppmuntre disse til passivitet (passive trygdemottakere) er ikke veien å gå, det vil jeg tro at det er fullstendig enighet om.

Enig i noe av det du sier her, men hvordan sile ut disse da? Jeg, som kommer fra en ressurssterk familie og hadde toppkarakterer på skolen liker ikke å bli sammenlignet med slike selv om jeg er ung ufør. Jeg ville ikke likt å tilbringe dagen sammen med fremmede mennesker, hvorav 60% av de er psykisk syk.

Anonym poster: 39c514d16b9e4410ad4182b633f6754d

  • Liker 1
Skrevet

Jeg tror du undervurderer hvor syk det er mulig å bli, og hvor ille konsekvensene kan bli av en psykisk lidelse. Jeg har selv tilbragt et år med en tung depresjon der jeg stort sett satt og glodde i veggen og ikke brydde meg med noe som helst. Jeg brydde meg ikke om at jeg var sulten. Jeg brydde meg ikke om at leiligheten min var full av søppel og drit. Jeg brydde meg ikke om at jeg luktet, og at det var en uke siden jeg dusjet sist. Jeg gikk ikke ut med mindre det var tvingende nødvendig. Det kunne gå måneder mellom hver gang jeg vasket opp, eller vasket klær. Og da det året var gått, så var jeg i så elendig fysisk form at jeg ikke kunne gå to etasjer opp, eller gå til butikken uten å bli fullstendig utkjørt. Pt er jeg på vei tilbake til et normalt liv, og henter meg inn sakte men sikkert. Men jeg ville ikke klart det uten støtte, og hvis det hadde blitt "stilt krav" til meg, og man hadde forlangt at jeg skulle "yte" mens jeg var i den verste fasen, så ville jeg ganske enkelt ha dødd i det rommet. Jeg forsikrer deg om at jeg ville kunnet sulte ihjel uten at det hadde affisert meg nevneverdig.

Anonym poster: 1ca2bb62e0374a5642925a3a384a70dd

Og der kom det en. Ventet på at en med psykisk sykdom skulle brette ut sin historie. Hva har vel det å si for diskusjonen. Ja, vi skjønner at du har vært syk, men de fleste her er interessert i å høre din sutrehistorie om hvor syk du har vært.

Anonym poster: 39c514d16b9e4410ad4182b633f6754d

  • Liker 1
Skrevet

Og der kom det en. Ventet på at en med psykisk sykdom skulle brette ut sin historie. Hva har vel det å si for diskusjonen. Ja, vi skjønner at du har vært syk, men de fleste her er interessert i å høre din sutrehistorie om hvor syk du har vært.

Anonym poster: 39c514d16b9e4410ad4182b633f6754d

IKKE interessert skulle det selvfølgelig stå.

Anonym poster: 39c514d16b9e4410ad4182b633f6754d

Skrevet

Jeg tror du undervurderer hvor syk det er mulig å bli, og hvor ille konsekvensene kan bli av en psykisk lidelse. Jeg har selv tilbragt et år med en tung depresjon der jeg stort sett satt og glodde i veggen og ikke brydde meg med noe som helst. Jeg brydde meg ikke om at jeg var sulten. Jeg brydde meg ikke om at leiligheten min var full av søppel og drit. Jeg brydde meg ikke om at jeg luktet, og at det var en uke siden jeg dusjet sist. Jeg gikk ikke ut med mindre det var tvingende nødvendig. Det kunne gå måneder mellom hver gang jeg vasket opp, eller vasket klær. Og da det året var gått, så var jeg i så elendig fysisk form at jeg ikke kunne gå to etasjer opp, eller gå til butikken uten å bli fullstendig utkjørt. Pt er jeg på vei tilbake til et normalt liv, og henter meg inn sakte men sikkert. Men jeg ville ikke klart det uten støtte, og hvis det hadde blitt "stilt krav" til meg, og man hadde forlangt at jeg skulle "yte" mens jeg var i den verste fasen, så ville jeg ganske enkelt ha dødd i det rommet. Jeg forsikrer deg om at jeg ville kunnet sulte ihjel uten at det hadde affisert meg nevneverdig.

Anonym poster: 1ca2bb62e0374a5642925a3a384a70dd

Alle forstår vel at det kommer behandling først, så aktivitet. Det menes ikke at reelt syke skal ut i arbeid, men etter vellykket behandling så bør det tilrettelegges slik at de med restarbeidsevne får en mulighet og et krav om å delta i arbeidslivet.

Skrevet

Hvis TS er bekymret for utgiftene staten har med uføretrygder, så kan det være en idè å se på kostandene med å ha "alle i arbeid". Transport, tilrettelegging, opplæring og oppfølging. Det finnes egne store bedrifter som nav betaler for å gjøre dette i dag. Hvis TS hadde en liten formening om hva det faktisk koster å ha en i arbeidsutplassering noen få timer i uken i tillegg til ytelsene den selv får, så tror jeg h*n ville latt det ligge.

Det er ekstremt vanskelig å finne passende jobber til noen som kun kan gjøre noe men ikke alt, og bare noen timer i uken. Bedrifter i konkurranse utsatte næringer har ikke mulighet økonomisk til å ansette noen som ikke er produktive nok. Da får man gå tilbake til kommunisttiden med "alle mann i arbeid" og opprette statlige foretak som ikke er avhengig av overskudd. Dette er jammen ikke billig det heller.

Anonym poster: 886aab19903e11cae8adbfe84ea057c2

Problemet er at de ikke finnes mange slike arbeidsplasser, fordi det er bedriftene som må ta regninga, og det har ikke de mulighet til. De fleste bedrifter i Norge er små, og de har ikke råd til å ansette folk som kanskje eller kanskje ikke dukker opp, og som må ha sykepenger titt og ofte. Det er også vanskelig å få deltidsstillinger, dersom man har en maks % man kan jobbe, det finnes mange deltidsstillinger, men disse arbeidsgiverne vil ha folk som kan jobbe mer ved behov, og dermed blir trygdede nedprioritert.

Dermed kan staten velge å sponse tilrettelagte arbeidsplasser, eller betale ut trygd, og da velger de den rimeligste løsningen. De vernede bedriftene vi har er der mest for å gi en meningsfylt hverdag til de som jobber der, ikke for å spare samfunnet for penger. (Med unntak av de som trenger arbeidstreningen som et trinn på stigen mot å bli 100% arbeidsføre igjen.)

Anonym poster: f4b219d096c45577d48782649b8ff483

Hvorfor var det ingen som kommenterte disse to gode kommentarene? Var det ikke noe gøy for kynikere som sitter ved kjøkkenbordet og dikter opp løsninger på uføreproblemet å tenke over at løsningene deres kan smake mer enn det koster - både for samfunnet, og for enkeltmennesket?

Fikk du ikke med deg "yte etter evne"?

Hvis du ikke kan så skal du selvfølgelig slippe. SELVFØLGELIG!! Det som menes er at de som er uføre, men som faktisk har evne og kanskje til og med lyst, skal/må gjøre noen arbeidsoppgaver.

Uenig. Man bør kun yte etter evne hvis konsekvensen av dette er positiv for samfunnet. Hvis det å "tvinge" uføre til å yte etter evne fører til enorme kostnader for arbeidsgiver, og minimalt med utbytte for den uføre, er det ingen grunn til å mene at man må yte etter evne.

Uføretrygdede klarer kanskje å vaske dass en gang i uka, men hvis hun ikke vet hvilken dag hun kan vaske dassen og det fører til at sjefen må vaske dass selv kan det fort føre til urimelige kostnader for alle parter. Å finne fleksible jobber som "alle" kan gjøre er svært, svært vanskelig - og de få som finnes kapres gjerne av studenter.

Det er en grunn til at vernede bedrifter legges ned - de er svindyre å drive, og de går ikke automatisk med overskudd hvis man plutselig får uføretrygdede til å jobbe der i stedet.

  • Liker 2
Skrevet

det er ikke til å stikke under en stol at det finnes mange latsabber i dette landet, og de av dere som faktisk har en grunn til å være uføretrygda, hvorfor hisse seg opp over enkelte utsagn?Hvis dere virkelig blir så sinna, er det kanskje fordi dere føler dere truffet?

De har ikke trygderettigheter i de fleste u-land, men der klarer folk å stå opp hver morgen og kjempe for sitt levebrød.

hvor mange av dere er multihandikappede el? Da har dere en grunn.

At dere har ME,sosial angst, generell angst, flytende angst, ekstreme fobier, depresjoner, overvekt etc er vel i bunn og grunn ting dere faktisk kan få hjelp med hos lege eller psykolog og dermed forandre dere til det bedre, ikke ment på noen som helst frekk måte, men vi er faktisk ganske late her i dette landet.

jeg selv er litt "lat"jobber deltid og vil ikke ha heltid fordi da får jeg mindre fritid, hehehehe....ikke det at det har noe med temaet å gjøre...

men det er som med trygd som alt annet, alltid noen som skal lure staten så man kan ikke dra alle uføretrygda over en kam såklart:)

Hvorfor nevner du en nevrologisk sykdom sammen med psykiske lidelser?

Anonym poster: d6c7ce30a721af1499a1a094afed9193

  • Liker 1
Skrevet

Uenig. Man bør kun yte etter evne hvis konsekvensen av dette er positiv for samfunnet. Hvis det å "tvinge" uføre til å yte etter evne fører til enorme kostnader for arbeidsgiver, og minimalt med utbytte for den uføre, er det ingen grunn til å mene at man må yte etter evne.

Uføretrygdede klarer kanskje å vaske dass en gang i uka, men hvis hun ikke vet hvilken dag hun kan vaske dassen og det fører til at sjefen må vaske dass selv kan det fort føre til urimelige kostnader for alle parter. Å finne fleksible jobber som "alle" kan gjøre er svært, svært vanskelig - og de få som finnes kapres gjerne av studenter.

Det er en grunn til at vernede bedrifter legges ned - de er svindyre å drive, og de går ikke automatisk med overskudd hvis man plutselig får uføretrygdede til å jobbe der i stedet.

Poenget her er å få folk i aktivitet, jeg tviler sterkt på at dette gjør ting verre. Jeg kan ikke huske å ha lest eller hørt noe som helst som tilsier at passivitet forbedrer psykiske tilstander. Jeg regner med det er tilstander som depresjon og angst vi snakker om her, ikke schizofreni o.l. Få folk i aktivitet, gi dem en mening med tilværelsen.

Alle forslag og all tenkning på dette området skal liksom sables ned av hensyn til de aller aller svakeste, uten å tenke på flertallet eller samfunnet som helhet og det må nesten være det verste med hele situasjonen.

Skrevet

Enig i noe av det du sier her, men hvordan sile ut disse da? Jeg, som kommer fra en ressurssterk familie og hadde toppkarakterer på skolen liker ikke å bli sammenlignet med slike selv om jeg er ung ufør. Jeg ville ikke likt å tilbringe dagen sammen med fremmede mennesker, hvorav 60% av de er psykisk syk.

Anonym poster: 39c514d16b9e4410ad4182b633f6754d

Jeg er litt usikker på hva du mener.

Gjest Funky Punk
Skrevet

Poenget her er å få folk i aktivitet, jeg tviler sterkt på at dette gjør ting verre. Jeg kan ikke huske å ha lest eller hørt noe som helst som tilsier at passivitet forbedrer psykiske tilstander.

Mange blir verre når man blir tvunget ut i aktivitet.

Mange blir faktisk bedre av å gjøre ting på egenhånd (evnt med støtte) slik at de kan ta ting i sitt eget tempo.

Bare fordi man ikke yter etter evne og sliter seg ut, så betyr ikke det at man nødvendigvis er helt passiv og bare sitter rett opp og ned hjemme

Jeg har blitt "tvunget" (les: nav sier at det er frivillig. Deltar jeg så beholder jeg pengene, takker jeg nei så mister jeg pengene, så veldig frivillig...) ut i arbeidsprøving hvor jeg prøver å si at det å bli tvunget på denne måten vil forverre min helsetilstand (fysisk sykdom), men de hører ikke på det øret.

Så ved å tvinge meg ut, så har de altså sørget for at sjansene for at jeg noen gang kommer til å klare å komme meg ut i jobb nå er minimale siden jeg da har blitt enda sykere.

Hadde jeg derimot fått bruke den tiden jeg selv trengte, siden det faktisk er min kropp og jeg kjenner den best, så hadde jeg kanskje vært ute i jobb i dag. Ikke fordi passivitet hjelper, jeg var langt i fra passiv, men fordi jeg hadde sluppet å hele tiden føle at jeg må prestere mer enn hva jeg klarer.

  • Liker 3
Skrevet

Dagpenger og AAP koster mye mer enn Uførepensjon.

AAP bør kuttes ned til minstestønad, ikke 66% av tidligere inntekt. Når folk får så godt betalt for å ta seg et friår på Dagpenger er det ikke rart det blir mer utbredt.

Anonym poster: d6c7ce30a721af1499a1a094afed9193

  • Liker 1
Skrevet

Jeg er litt usikker på hva du mener.

Jeg var enig i at det er for mange unge som blir ufør pga psykisk sykdom, og at i noen familier så kan ufør nesten gå i "arv".

Jeg har fått innvilget ufør av en grunn, og ønsker da selvsagt ikke å bli tvingt til å sitte sammen med andre syke en hel dag. Slik som ble foreslått i HI, med vernet bedrift og obligatorisk oppmøte. Er selvfølgelig noen som kanskje ville blitt friskere av en slik ordning, jeg hadde dessverre ikke det. For meg hadde det hatt motsatt effekt, hadde sikkert blitt psykisk syk i tillegg av en slik ordning.

Så poenget er. Hvordan bestemme hvem som skal måtte ut i et sånt opplegg? Det er ikke mulig. Så latt de som er ufør styre sin egen hverdag.

Anonym poster: 39c514d16b9e4410ad4182b633f6754d

Skrevet

Jeg går på AAP og er redd for at jeg kommer til å ende opp som varig ufør. Ikke fordi jeg ikke vil bli frisk, ikke fordi jeg ikke KAN bli frisk - men fordi jeg ikke får den hjelpen som trengs for å bli bedre. Det må gjøres noe med psykisk helsevern!

Anonym poster: 05c3c5d02c06418dc3d50696232be425

  • Liker 3
Skrevet (endret)

Mange blir verre når man blir tvunget ut i aktivitet.

Mange blir faktisk bedre av å gjøre ting på egenhånd (evnt med støtte) slik at de kan ta ting i sitt eget tempo.

Bare fordi man ikke yter etter evne og sliter seg ut, så betyr ikke det at man nødvendigvis er helt passiv og bare sitter rett opp og ned hjemme

Jeg har blitt "tvunget" (les: nav sier at det er frivillig. Deltar jeg så beholder jeg pengene, takker jeg nei så mister jeg pengene, så veldig frivillig...) ut i arbeidsprøving hvor jeg prøver å si at det å bli tvunget på denne måten vil forverre min helsetilstand (fysisk sykdom), men de hører ikke på det øret.

Så ved å tvinge meg ut, så har de altså sørget for at sjansene for at jeg noen gang kommer til å klare å komme meg ut i jobb nå er minimale siden jeg da har blitt enda sykere.

Hadde jeg derimot fått bruke den tiden jeg selv trengte, siden det faktisk er min kropp og jeg kjenner den best, så hadde jeg kanskje vært ute i jobb i dag. Ikke fordi passivitet hjelper, jeg var langt i fra passiv, men fordi jeg hadde sluppet å hele tiden føle at jeg må prestere mer enn hva jeg klarer.

Ikke for å være kynisk, men jeg tror at mye av problemet ligger i den siste setningen, altså at mange ikke makter følelsen av å måtte prestere. Og ja det er jo selvsagt et relativt stort press i dette, men ikke verre enn andre steder, så hva er det egentlig som stiller Norge i denne særposisjonen at såpass mange unge faller utenfor av denne grunn? Det er jo ikke noe mindre press i andre land, ikke er det bedre velferdsgoder heller. De har ihvertfall ikke lettere tilgang til stønader og trygd.

Jeg gir meg ikke på det at man må kunne tillate seg å stille strengere krav til unge altså, dette mener jeg er helt essensielt. For å spore litt av; her til lands leser man jo stadig om politikere som tar til orde for å avskaffe lekser i barne- og ungdomsskoler, er dette å forberede unge på voksenlivet?

Endret av Larsern
Skrevet

Jeg var enig i at det er for mange unge som blir ufør pga psykisk sykdom, og at i noen familier så kan ufør nesten gå i "arv".

Jeg har fått innvilget ufør av en grunn, og ønsker da selvsagt ikke å bli tvingt til å sitte sammen med andre syke en hel dag. Slik som ble foreslått i HI, med vernet bedrift og obligatorisk oppmøte. Er selvfølgelig noen som kanskje ville blitt friskere av en slik ordning, jeg hadde dessverre ikke det. For meg hadde det hatt motsatt effekt, hadde sikkert blitt psykisk syk i tillegg av en slik ordning.

Så poenget er. Hvordan bestemme hvem som skal måtte ut i et sånt opplegg? Det er ikke mulig. Så latt de som er ufør styre sin egen hverdag.

Anonym poster: 39c514d16b9e4410ad4182b633f6754d

Jeg er faktisk ikke sikker på om de som er uføre av forskjellige psykiske grunner faktisk er best tjent med å tilrettelegge sin egen hverdag. Man hører jo stadig om hvordan psykiske lidelser er 'onde sirkler' og 'nedadgående spiraler', det de kanskje trenger mest er å få en tupp i rævva slik at de kommer ut av denne tilstanden?

Skrevet

Angående psykiske lidelser, så er det mange kommuner og DPS som har dagtilbud man kan delta på dersom man føler at man får noe ut av slikt.

Anonym poster: 05c3c5d02c06418dc3d50696232be425

Skrevet

Jeg er faktisk ikke sikker på om de som er uføre av forskjellige psykiske grunner faktisk er best tjent med å tilrettelegge sin egen hverdag. Man hører jo stadig om hvordan psykiske lidelser er 'onde sirkler' og 'nedadgående spiraler', det de kanskje trenger mest er å få en tupp i rævva slik at de kommer ut av denne tilstanden?

Ja, det du skriver er i hvert fall 100% passende for min mor.

Hun har psykiske problemer kombinert med en solid dose latskap, og før hun møtte min far var hun ute i jobb, hun reiste til en annen by for å studere, hun levde et vanlig liv.

Etter at hun giftet seg sluttet hun i jobben for å bli husmor, og lever nå på uføretrygd.

Hun viser ingen vilje til å komme seg ut i arbeidslivet, og det hun klarte å gjøre de hun var ute i arbeidslivet/studerte er en fjern drøm nå.

Hun kjørte bil før, hun reiste til Danmark, hun hadde hobbyer. Nå når hun er uføretrygdet sitter hun kun inne og ruger på fobiene sine.

Hadde samfunnet stilt krav til henne om å komme seg ut er jeg sikker på at det ville vært annerledes, ikke minst ville vi ungene fått en bedre barndom.

Anonym poster: 728b9bd05be92e7af0f3bbfd489c6386

Skrevet

Jeg er faktisk ikke sikker på om de som er uføre av forskjellige psykiske grunner faktisk er best tjent med å tilrettelegge sin egen hverdag. Man hører jo stadig om hvordan psykiske lidelser er 'onde sirkler' og 'nedadgående spiraler', det de kanskje trenger mest er å få en tupp i rævva slik at de kommer ut av denne tilstanden?

Jeg tror en god del hadde hatt godt av å få en "tupp i rævva" ;) men jeg tror ikke dette gjelder alle. Så hvordan skal man plukke ut hvem som burde følge et slikt opplegg, og hvem som ikke hadde trengt?

Og skal alle med fysiske lidelser slippe unna?

Man burde heller stramme inn på hvem som får ufør. Som sagt, flere og flere blir ufør pga psykiske lidelser, og det er jo helt feil. Men dette blir en annen diskusjon igjen.

Jeg tror ihvertfall ikke løsningen er en slags vernet bedrift for uføre.

Anonym poster: 39c514d16b9e4410ad4182b633f6754d

Gjest Stygg-Grim
Skrevet

Jeg vet nå ikke....

Personlig har jeg slitt med både alvorlige depresjoner, selvmordsfantasier og rusproblemer, har gått i terapi og er veldig opp og ned. Jeg er oppdratt til aldri å gjøre mine problemer til andres problemer, aldri snylte, så jeg har alltid karret meg på jobben (som jeg forresten hater som pesten) uansett hvor "lite energi" jeg har og hvor elendig jeg føler meg. Det er vel det eneste mine foreldre noen gang har krevd av meg; at man skal ha en jobb. Noen ganger får jeg overhodet ikke sove, søvnunderskuddet bare hoper seg opp til jeg går rundt i halvsvime o.s.v. o.s.v.

Kjenner meg igjen i mye av det enkelte trygdede sier i denne tråden om sine generelle helsetilstand, dette som en ikke helt kan sette fingeren på hva er for noe egentlig, men som kommer og går. Samtidig er det jobben som på mange måter har holdt meg sammen, uansett hvor mye jeg hater den. Det å komme seg ut hver dag, treffe andre mennesker, ikke sitte og råtne hjemme og bli paranoid og elendig. Faste daglige rutiner. I ferier går jeg som oftest fullstendig på trynet og kommer tilbake på jobb mer sliten enn jeg forlot den.

Sorry, men jeg tror nordmenn mangler litt ryggrad. Vondt her og vondt der, føler seg sånn og føler seg slik. Tror også at dersom man kuttet all trygd i morgen og folk ble nødt til å jobbe for i det hele tatt å overleve, tror jeg det er mange ikke-handicapede som ville blitt arbeidsføre på dagen og etter hvert også friskere både fysisk og psykisk. Vet jeg tråkker på tær her nå, men fuck it...

P.S. Jeg kjenner mennesker som går på trygd fordi de innbiller seg at de er så mye sykere enn alle andre, som bare okker og skaper seg helt til de begynner å tro på det selv. Kjenner også mennesker som NAV'er fordi de ikke får akkurat den jobben de drømmer om, fordi det å jobbe som renholder eller på et lager er "under deres verdighet". Så at noe er galt med systemet hersker det liten tvil om for min del.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...