Til alenemødrene her inne

[eva-80]

I forhold til dating og slikt, er det aktuelt for dere å ha uforpliktende flings eller ønsker dere å komme inn i et fast forhold med faste rammer så fort som mulig?

Jeg har ingen barn selv, så jeg ser for meg at et forhold med en alenemor kan bli veldig alvorlig veldig fort. Man blir jo på en måte kastet rett inn i en familie.

Hva tenker dere selv om dette?

Neida, slapp av.. Jeg leter ikke etter en ny far til barna , de har jo en fra før. Jeg vil heller ikke ha en samboer , da jeg trives godt alene med barna.

Jeg liker å date,ta det rolig, bli kjennt.. Å være mor i hverdagene og være kvinne og kjæreste i helgene.

Han hos meg fikk heller ikke lov til å møte barna før etter 6 mnd. Barna fikk ikke vite om han før etter 4 mnd.

Så nei, ingen hastverk her. Man må ta litt hensyn på en annen måte, men jeg opplever dating og kjæresteri som mye enklere når mine barn er blitt større. ( de er 12 og 9 år. )

Det er min erfaring og mening da, andre kan ha andre.

[Gjest lisha]

jeg har aldri vært noen person som liker flings.. Men når jeg først begynte å sjekke litt, når jeg begynte å savne å ha noen å dele dagene med, så var jeg ikke sikker på hvordan det kom til å gå..

traff en kar via nett, og vi traff hverandre raskt (måtte jo se hvem det var jeg satt og skrev med) - og kjemien mellom oss sa klikk fra første stund! Så begynte han å komme hjem til meg, vi lagde mat, så film og bare koste oss i hverandres selskap

jeg valgte å introdusere mann og barn rimelig raskt, da barnet denne perioden våknet så og si hver kveld, og siden soverommet og stuen lå ved siden av hverandre, så så jo barnet at mamma ikke var alene når barnet plutselig stod i døren!

hos oss gikk dette veldig bra! barn og mann har fått en fantastisk kjemi, mannen behandler barnet som det var sitt eget, og barnet er veldig glad i han!

Vi ble veldi raskt seriøse,ingen av oss hadde igrunn trodd det skulle bli det, men klikk sa det, og slik ble det etter fire mnd kjøpte vi hus,og neste sommer gifter vi oss!

[AnonymBruker]

Jeg ser for meg at det må bli dating og fling til å begynne med, før man bestemmer seg om personen passer inn.

Og personen må nesten sakte men sikkert bli små kjent med ungene, Men som mammas venn.

Det skal ikke ligge noe press i det altså, han må ikke gå bort til barna og leke å sånt. Det må skje naturlig.

Jeg tar hensyn til mannen også.

Kommunikasjon er viktig hele veien.

Da blir verken den ene eller den andre nr 2 =)

Anonym poster: 49e23aef96031bf3838fc3313a181c63

[aquiz]

Jeg trenger ikke en babydaddy, kidden min har en pappa.

"Flings" med et potensiale av en fremtid uten at det MÅ være en fremtid er bra.

redigert: Ingen får møte barnet mitt før det er et alvorligt forhold uansett. Basta bum!

Endret 16. november 2012 av aquiz

[AnonymBruker]

Trenger alenemødre å være mer seriøse enn andre mødre???

Trenger alenemødre være mer useriøse enn andre mødre? Det virker iallefall sånn på meg, at menn tror at det er helt ok å prøve på en useriøs fling istedet for et fasst forhold, og kanskje på grunn av at jeg er alenemor. At man er alenemor er ikke synonymt med å være useriøs. For meg er det helt uaktuelt med noe annet enn total seriøsitet, og vil ikke forvirre ungen min ved å ha besøk av menn som kanskje ikke skal være der fremover.

Det er ikke noe gøy å være singel over tid, det er ensomt, og hver lørdagskveld er den samme, alene, etter at ungen har sovna. Likevel har jeg mange mannfolk som "venner" som ønsker seg en fling, og kun det. Det er helt uaktuelt for meg. Jeg er litt lei av at ingen av disse ønsker seriøsitet. Fordi om man er alenemor, fortjener man å bli tatt på alvor og bli elsket og æret på samme måte som andre. Så da velger jeg heller å la være, og være alene. En dag må vel det komme en seriøs mann med litt vett og moral...

Anonym poster: 0322a402b1fbe6a483dd1723343afd15

[Steinar40]

Trenger alenemødre være mer useriøse enn andre mødre? Det virker iallefall sånn på meg, at menn tror at det er helt ok å prøve på en useriøs fling istedet for et fasst forhold, og kanskje på grunn av at jeg er alenemor. At man er alenemor er ikke synonymt med å være useriøs. For meg er det helt uaktuelt med noe annet enn total seriøsitet, og vil ikke forvirre ungen min ved å ha besøk av menn som kanskje ikke skal være der fremover.

Det er ikke noe gøy å være singel over tid, det er ensomt, og hver lørdagskveld er den samme, alene, etter at ungen har sovna. Likevel har jeg mange mannfolk som "venner" som ønsker seg en fling, og kun det. Det er helt uaktuelt for meg. Jeg er litt lei av at ingen av disse ønsker seriøsitet. Fordi om man er alenemor, fortjener man å bli tatt på alvor og bli elsket og æret på samme måte som andre. Så da velger jeg heller å la være, og være alene. En dag må vel det komme en seriøs mann med litt vett og moral...

Anonym poster: 0322a402b1fbe6a483dd1723343afd15

Det vil være lettere å finne en seriøs mann hvis du ser på de som har mindreårige barn selv.

Da tenker jeg selvfølgelig på de som tar sitt ansvar for barna sine.