Maxiipeps Skrevet 8. november 2012 #1 Skrevet 8. november 2012 Jeg er 18 år, og har slitt med depresjoner og sosial angst siden jeg var 15. Det var ikke før i mai 2011 at jeg fikk hjelp via BUP. Der gikk jeg et og et halvt år, og nå har jeg nettopp kommet over på DPS. Greia er at jeg lurer på om jeg har fått feil diagnose, og dermed også feil medisiner. Jeg går på Cipralex 20 mg, men jeg blir ikke kvitt de dystre tankene. Jeg klarer ikke å slutte og tenke på at jeg må skade meg selv eller ta livet av meg selv. Jeg har ikke tenkt til å gjøre det, fordi jeg har troen på at ting blir bedre, men tankene vil ikke ut av hodet mitt allikevel! Jeg klarer ikke å slutte og tenke på de skarpe knivene i kjøkkenskuffen. Før var jeg svært ensom, men i det siste har jeg fått flere venner. Jeg trodde at depresjonen skulle gi seg når jeg fikk flere venner, men tydeligvis ikke. Jeg er så nedstemt, men jeg forstår bare ikke hvorfor når jeg har det bedre sosialt. Angsten er bedre, men allikevel er jeg så deprimert. Grunnen til at jeg lurer på om jeg har fått feil diagnose, er fordi humøret mitt er så vanvittig ustabilt. Enkelte dager kan jeg være veldig lykkelig, og livet føles som en lek. Andre dager skulle jeg ønske jeg kunne få slutt på all smerten. Jeg vil ikke kalle det humørsvingninger, for jeg endrer meg så totalt. De dagene jeg har det bra har jeg lyst til å fortelle alle hvor lykkelig jeg er, mens de dagene jeg er lei meg vil jeg bare skrive triste dikt, høre på trist musikk og lese triste bøker. Det jeg lurer på er - kan det tenkes at jeg har bipolar lidelse? Ettersom jeg står på såpass høy dose antidepressiva, men at det ikke hjelper stort? Jeg vet at det er vanlig at en depresjon varierer fra dag til dag, men jo mer jeg tenker over det, dess mer usikker blir jeg på om jeg er bipolar. Tenk om det virkelig finnes en medisin som biter på jævelskapen inni meg! Hva tenker dere? Jeg skal til psykologen min om 13 dager. Men jeg er redd for å ikke bli tatt seriøst, ettersom jeg aldri har nevnt dette på BUP. Men det er så vanskelig å tolke sin egen situasjon.
AnonymBruker Skrevet 8. november 2012 #2 Skrevet 8. november 2012 Jeg er 18 år, og har slitt med depresjoner og sosial angst siden jeg var 15. Det var ikke før i mai 2011 at jeg fikk hjelp via BUP. Der gikk jeg et og et halvt år, og nå har jeg nettopp kommet over på DPS. Greia er at jeg lurer på om jeg har fått feil diagnose, og dermed også feil medisiner. Jeg går på Cipralex 20 mg, men jeg blir ikke kvitt de dystre tankene. Jeg klarer ikke å slutte og tenke på at jeg må skade meg selv eller ta livet av meg selv. Jeg har ikke tenkt til å gjøre det, fordi jeg har troen på at ting blir bedre, men tankene vil ikke ut av hodet mitt allikevel! Jeg klarer ikke å slutte og tenke på de skarpe knivene i kjøkkenskuffen. Før var jeg svært ensom, men i det siste har jeg fått flere venner. Jeg trodde at depresjonen skulle gi seg når jeg fikk flere venner, men tydeligvis ikke. Jeg er så nedstemt, men jeg forstår bare ikke hvorfor når jeg har det bedre sosialt. Angsten er bedre, men allikevel er jeg så deprimert. Grunnen til at jeg lurer på om jeg har fått feil diagnose, er fordi humøret mitt er så vanvittig ustabilt. Enkelte dager kan jeg være veldig lykkelig, og livet føles som en lek. Andre dager skulle jeg ønske jeg kunne få slutt på all smerten. Jeg vil ikke kalle det humørsvingninger, for jeg endrer meg så totalt. De dagene jeg har det bra har jeg lyst til å fortelle alle hvor lykkelig jeg er, mens de dagene jeg er lei meg vil jeg bare skrive triste dikt, høre på trist musikk og lese triste bøker. Det jeg lurer på er - kan det tenkes at jeg har bipolar lidelse? Ettersom jeg står på såpass høy dose antidepressiva, men at det ikke hjelper stort? Jeg vet at det er vanlig at en depresjon varierer fra dag til dag, men jo mer jeg tenker over det, dess mer usikker blir jeg på om jeg er bipolar. Tenk om det virkelig finnes en medisin som biter på jævelskapen inni meg! Hva tenker dere? Jeg skal til psykologen min om 13 dager. Men jeg er redd for å ikke bli tatt seriøst, ettersom jeg aldri har nevnt dette på BUP. Men det er så vanskelig å tolke sin egen situasjon. Jeg syns absolutt det er verdt å nevne Bipolar til den nye psykologen. Anonym poster: 10772fe06bf7cc9f232eb4108587a413
AnonymBruker Skrevet 8. november 2012 #3 Skrevet 8. november 2012 Du skriver ingenting om at du er manisk i de "glade" periodene, noe som er et krav for å få diagnosen bipolar. Det finnes en diagnose som heter bipolar 2, der man ikke har mani men har hypomaniske perioder i stedet. Dersom du mener du er feildiagnostisert bør du uansett ta opp dette, da riktig diagnose er viktig for å få rett behandling. Anonym poster: 7f92b1d3f4cb4971d043758ad540efc0
Gjest Loverdose Skrevet 8. november 2012 #4 Skrevet 8. november 2012 Det er så klart viktig at du har riktig diagnose, men det trenger ikke nødvendigvis å være bipolar lidelse du sliter med. Dette må du så klart ta opp med psykologen din, for det er ingen her på nettet som kan diagnosere deg. Det er tvilsomt at du har hatt en manisk episode ut ifra det du beskriver, og da er du ikke nødvendigvis bipolar. Det kan være ustabil depresjon du sliter med, eventuelt unipolar lidelse som jeg sliter med. Det er ustabilitet i stemningsleiet, uten maniske episoder. Ta det opp med psykologen din du. Angående medisin, det er ingen medisin som kan gjøre deg 100% frisk, men det finnes medikamenter som kan gi deg et spark i baken. Selv ble jeg helt forandret etter jeg begynte på Cipralex 20mg kombinert med Lamictal 50mg, og jeg har blitt et helt ny menneske etter denne kombinasjonen. Likevel krevde det mye "arbeid" fra min egen side, som for eksempel det å legge om tankemønsteret (noe som er det aller vanskeligste). Lykke til.
Maxiipeps Skrevet 8. november 2012 Forfatter #5 Skrevet 8. november 2012 Tusen takk for svar, setter veldig pris på det Noen som har erfaring med maniske episoder? Hvordan oppleves det? Vet jeg kan google det, men det er ofte mer nyttig å høre personlige erfaringer.
Gjest Gjest_Erica Skrevet 8. november 2012 #6 Skrevet 8. november 2012 Jeg har heldigvis ikke vært manisk selv, men ut fra det jeg har sett av maniske pasienter på psykiatriske avdelinger, virker det svært slitsomt både på kropp og sinn. En dame satt på rommet sitt eller gikk i gangene når hun ikke ble jaget inn på rommet sitt av personalet og sang polske sanger. En annen var svært opptatt av religion og en tredje kunne ikke forstå hvorfor han måtte være innlagt når han var presidenten av USA. Nå må det tas med i bildet at jeg ikke vet hvorvidt disse personene også var psykotiske i sin mani. Å være manisk er vel å ha for høye tanker om seg selv, hvilken påvirkning man har og hva man kan utrette, uten at jeg vet det 100%. Nevn det for psykologen din. Når jeg leste innlegget ditt, gikk tankene mine til dystemi. Det er et vedvarende tungsinn/deresjon som kan vare over flere år. Du skriver at du har slitt med depresjon siden du var 15 år, dvs. tre år. Kanskje du skal spørre psykologen om det også? Et forum som dette er uansett ikke til for å stille eller spekulere i diagnoser. Det er fagfolks jobb.
Sophie-Ann Skrevet 10. november 2012 #7 Skrevet 10. november 2012 Kjære Trådstarter Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få. Jeg ser at du har fått en del tips allerede. Jeg vil også minne om Mental Helse:http://www.mentalhelse.no/ Her finner du blant annet info om hjelpetelefon 116 123 som er et gratis og døgnåpent tilbud. Tjenesten består også av to nettjenester, sidetmedord.no og kameratstøtte.no Det skal være et psykiatritilbud i alle landets kommuner. Hvis du ringer din kommunes servicetorg eller ser på hjemmesiden til hjemkommunen din, skal du finne info om dette. Her skal man kunne få noen å snakke med og hjelp videre. Lykke til! Sophie-Ann, mod 1
Fremhevede innlegg