Problemer i livet

[Gjest kreps92]

Jeg har vært uten jobb og skole i snart 3 år. Jeg gikk ut i permisjon for 3 år siden da jeg ble mamma for første gang. Jeg endte opp alene og ble veldig deprimert, nesten suicidal, så BV kom inn i bildet og jeg måtte skrive over omsorgen.

Nå stanger jeg. Jeg sitter helt fast. Jeg ble som 6 åring misbrukt av barnevakt, vokst opp i rus, alkohol og vold og bodd alene siden jeg var 15 år. Jeg sliter veldig psykisk. Jeg har angst og jeg er deprimert. Noen ganger har jeg selvmordstanker, og jeg tør ikke lenger ta telefonen eller hente posten.

Jeg har vært på sosialen i 2 år, den siste mnd har jeg blitt tvunget med på et nytt opplegg der jeg MÅ jobbe og møte opp på opplegget deres hver dag fra 8-14. Dette klarte jeg ikke, jeg bare isolerte meg enda mer, og nå har de kuttet stønaden min. De betaler kun husleie, og jeg har ikke hatt et rødt øre på konto en hel mnd. Fastlege og nav samarbeider dårlig, og fastlegen bruker hundre år på å henvise meg til behandling.

Hva skal jeg gjøre??? Jeg er helt utslitt, og i tillegg har jeg ingen penger lenger. Nå er jeg ikke bare lenger deprimert og lider av angst, jeg blir jo sultet. Jeg har ikke råd til ved, så leiligheten er iskald.

Jeg har ingen familie eller venner....

Har nav virkelig lov til å kutte stønaden min ut? Det er jo sosialhjelp, jeg skulle jo tro jeg skulle hatt livsopphold i alle fall.

[Harlekin]

Kjære TS. Hvis fastlegen ikke hjelper deg skikkelig, må du bytte. Du må få hjelp med de psykiske problemene dine slik at du kan fungere i hverdagen, og du må få en diagnose, da vil det blir lettere å få støtte fra NAV. Har du ingen diagnose på papiret, vil NAV kunne vurdere deg som frisk, og stille krav til deg deretter.

Ellers synes jeg innlegget ditt var veldig trist å lese. Har du virkelig ingen i livet ditt som kan være til støtte for deg?

Endret 7. november 2012 av Harlekin

[Gjest kreps92]

Jeg har ingen familie. Min mor er på avrusning og min far er i subotex verden fordi han har vært heroinmisbruker (hisser seg lett opp, klarer ikke forholde seg til meg, trekker seg unna) så han har sluttet kontakten med meg.

Jeg flytta til denne bygda for 1 år siden og er helt ukjent her. Jeg har en kjæreste som er der mye for meg. Hadde det ikke vært for han hadde jeg tatt kvelden for lengst... Men han kan ikke hjelpe økonomisk, han er skinnblakk selv å bor hos moren sin.

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke skjønne at nav kan kutte i sosialhjelpen din når du har legeerklæring som viser at du sliter og at det ikke er latskap og vrangvilje. Du må anke avslaget og legge ved ny dokumentasjon.

Siden du er psykisk syk. Har du vært inne på tanken å søke aap?

Anonym poster: 923f8dbea2deddeb13782b3f59f7368b

[Steinar40]

Høres ut som at psykolog er en start. Har fastlegen din henvist deg til behandling?

[Gjest kreps92]

Jeg har vært inne på tanken ang aap, men jeg må være i behandling da, og det er akkurat dit jeg sliter å komme til. Jeg føler fastlegen ikke tar meg seriøst. Nav og saksbehandler deg drar meg under den "late ungdom, du skal ikke sitte hjemme lenger å late deg" kammen.

De har misforstått hele min case. De tror jeg er lat og må ha noe jobb eller skole å gå til. Sannheten er det at om jeg ikke får hjelp snarest, så kommer kjæresten min snart til å gi meg opp, jeg er vanskelig å leve med og elske når jeg sliter så fælt. Forlater han meg, har jeg faktisk ingen, og da er det kvelden for meg...

Jeg har ikke fått brev eller hørt fra NAV, de bare kuttet ut å gi meg livsopphold fordi jeg ikke hadde møtt opp på avtalte jobbdager. "Kommer du ikke på jobb, blir du lønnet deretter". Der er et nytt tiltak for ungdom mellom 18-25 som sliter med å komme ut i arbeidslivet og som er på sosialstønad. DE HAR MISFORSTÅTT ALT SÅ SYKT....

Jeg må vite noen lover og sånn her, jeg blir bare en liten dum fisk som tøffer seg mot haiene på et navkontor der jeg liksom skal gå alene og snakke min sak.

[Harlekin]

Jeg kan ikke skjønne at nav kan kutte i sosialhjelpen din når du har legeerklæring som viser at du sliter og at det ikke er latskap og vrangvilje. Du må anke avslaget og legge ved ny dokumentasjon.

Siden du er psykisk syk. Har du vært inne på tanken å søke aap?

Anonym poster: 923f8dbea2deddeb13782b3f59f7368b

TS, jeg tolket det slik at du ikke ha legeerklæring på at du er psykisk syk. Har du det? I så fall må du anke!

Edit: Leste siste innlegget ditt nå. Hvis både fastlege og NAV misforstår deg, er det noe som skurrer. Du må få hjelp hos f.eks. psykolog eller psykiater, og henviser ikke fastlegen din deg dit, må du bytte fastlege. Hvorfor henviser han/hun deg ikke, har du fått noen forklaring på det?

Endret 7. november 2012 av Harlekin

[Gjest kreps92]

Greia er at jeg sliter ikke med å komme meg i jobb eller skole, i skrivende stund sliter jeg med å holde livet mitt i sammen.

[Gjest kreps92]

Jeg har ingen legeerklæring på noe som helst, fordi alt går så sakte. Jeg får liksom ikke til å si noe lenger. Jeg gir så opp. Jeg vil til psykolog og få en diagnose. Kommer over på aap og få et spikret opplegg for MEG. Nå har jeg fått time den 16 nov, da må jeg vel bare brette ut alt som det er å be om en sykemelding inntil videre?

Eller hva gjør jeg nå.... Jula nermer seg også. Kjenner jeg må spy. Har ikke råd til å kjøpe boksershorts til kjæresten min en gang i gave.

[Gjest kreps92]

Jeg har nylig byttet lege, han forige henviste meg til avdeling for rus. Han var helt bort i ræva. Jeg fortelte jeg hadde vokst opp i rus, og han henviste meg til en spesialist innen rus! Jeg sluttet etter 5 ganger, da dette var HELT FEIL for meg. Jeg vil bare ha en vanlig psykolog som kan gi en utredning. Kanskje jeg kan prøve å få en hastehenvisning om jeg forteller at jeg er inne på selvmordstanker.

[Harlekin]

Jeg har ingen legeerklæring på noe som helst, fordi alt går så sakte. Jeg får liksom ikke til å si noe lenger. Jeg gir så opp. Jeg vil til psykolog og få en diagnose. Kommer over på aap og få et spikret opplegg for MEG. Nå har jeg fått time den 16 nov, da må jeg vel bare brette ut alt som det er å be om en sykemelding inntil videre?

Eller hva gjør jeg nå.... Jula nermer seg også. Kjenner jeg må spy. Har ikke råd til å kjøpe boksershorts til kjæresten min en gang i gave.

Ja, her må du bare kjøre på og kreve henvisning til psykolog snarest! Du må få legen til å innse alvoret, og er du suicidal, så legger du ikke skjul på det.

[Gjest kreps92]

Takk for svar.. Da får det bare briste eller bære. Kanskje jeg søker nødhjelp i mellomtiden... Jeg har en pakke ris i skapet liksom, thats it... Og brensel... Herregud, jeg fryser i hjel snart..

[Dalila]

Stå på krava til fastlegen din om å henvises til psykolog.

Det mange ikke vet er at alle kommuner har en psykisk helsetjeneste, og ventetiden for å få hjelp der er kortere enn hos psykolog. I den kommunale psykisk helsetjenesten får du snakke med en fagperson som enten er psykiatrisk sykepleier eller sosionom med videreutdanning innen psykisk helsearbeid, mens du venter på å komme til hos psykolog. Sannsynligvis kan din kontaktperson bli med deg til nav for å støtte deg, og forklare mer om din helsetilstand enn du kanskje klarer selv. Du har krav på en individuell plan dersom du ønsker det, og en ansvarsgruppe som kan være ansvarlig for opplegget rundt deg. Du er ung, du har livet foran deg, og jeg ønsker deg riktig lykke til.

Om du vil kan du gjerne sende meg en pm, jeg jobber i psykisk helse-feltet :-)

[Gjest Gjest1]

Kontakt lege, få en hastetime, fortell han hva som skjer, få legeerklæring, og sykemelding, ta dette med til Nav, og forklar situasjonen din, ( eventuelt kan lege kontakte de) krev å bli satt opp til psykolog, selv om det er ventetid. Fortell at du ikke klarer med denne situasjonen selv.

Vet det er tøft, dessverre er det de som er mest sårbare som blir utsatt for mest, og får minst hjelp, og i tillegg måtte sloss for sine rettigheter ovenfor de priveligerte og vellykkede..ikke greit, og skal ikke være slik. Det er ikke din feil. Husk på det av vi har ledere som sykemelder seg for mindre enn det du har opplevd, og da er det ofte selvskapt. Så du fortjener ikke å bli behandlet slik, det er uakseptabelt. Ønsker deg lykke til.

[lillejenta1]

Kjære TS. Livshistorien din er forferdelig...Det er ett liv og omstendigheter ett barn og ungdom aldri skal måtte vokse opp under. Jeg blir veldig lei meg av å lese innlegget ditt og synes utrolig synd på deg for at du ikke blir tatt seriøst av verken fastlegen din eller "støtteapparatene" rundt deg. Det er beklageligvis typisk helsenorge...

Man må kjempe for å bli hørt og få hjelp og det er ikke slik det skal være. Du sier du er suicidal og da er det ekstra viktig å bli tatt på alvor og bli hørt og sett. Jeg håper virkelig det ordner seg for deg kjære TS.

Håper livssituasjonen din ordner seg.

[Gjest Gjest_Erica]

Jeg håper at timen du har fått 16. november kan snu litt på din hverdag på sikt. Jeg foreslår at du skriver ned et brev du tar med til fastlegen din. Der skriver du alt som det er ganske kortfattet (husk at fastleger har dårlig tid...). Min erfaring er at jeg får mer sagt på en mer korrekt måte når jeg skriver det ned i brevs form. Ta med at:

- Du sliter psykisk etter overgrep som 6-åring, barndom i rus, alkoholmisbruk og vold

- Du tør ikke lenger å ta telefonen eller gå ut for å hente posten

- NAV har kuttet sosialstønaden din fordi du av psykiske grunner ikke kunne stille opp på det de krevde

- Du har hverken penger til mat, brendsel eller annet

- Du synes fastlegen og NAV samarbeider dårlig

- Du synes fastlegen bruker for lang tid på henvisning til psykiatrisk behandling

- Du kjenner tanken om å gi opp livet dukker mer og mer opp når situasjonen virker så fastlåst og håpløs

Gjerne bruk den listen jeg har sammenfattet her som et utgangspunkt. Ønsker deg lykke til.

[AnonymBruker]

Jeg synes du bør be om en hastetime hos legen. Det er lenge til 16.11 sånn som du har det nå. Å skrive alt i et brev er en god idé og insister på at du får hjelp med en gang. Hvis du trenger noen å snakke med i mellomtiden kan du ringe Mental helses hjelpetelefon på 116 123.

Se også litt i denne tråden om tips til å skaffe gratis mat: http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=700047

Stor klem til deg.

Anonym poster: 1d06973a01e362404a22178df61a8fa7

[Gjest Gjest_Erica]

... Litt senere i dag tenkte jeg også at du kanskje med fordel kan kontakte din saksbehandler i NAV og slenge det samme brevet i bordet. Kanskje du da kan få litt bedre forståelse av din situasjon. Det skader ikke å prøve. Situasjonen din kan ikke bli verre enn den er nå uansett. Lykke til igjen.