Ond ? Håp?

[AnonymBruker]

Liten utblåsning bare. Fikk en søt melding fra en venninne jeg er glad i. Noe om at hun var så glad jeg var venninnen hennes fordi jeg var så godhjertet og hensynsfull. Jeg tenkte: hun skulle bare visst..

Og jeg lurer på : går det ann å gjøre/har gjordt mye galt og ikke være en dårlig, gjennområttent og ondt menneske ?

Jeg er nok inne i ett filosofisk hjørne. Jeg tester nok også grenser. Regner nok med å bli sablet ned her, men da vet jeg hva noen mener iallefall.

En del av min karriere som "bad" er fra en periode jeg hadde det vondt og var psykisk psyk. Jeg forteller dette fordi¨det er en lang historie og forklaring (ikke unskyldning) bak hver ting som ble begått her, men jeg vil ,prøve å, fortelle kun fakta. Det høres ille ut..

Jeg gikk fra min første kjæreste i det hans mor døde av kreft.. .

Og senere i denne perioden var jeg utro mange ganger mot min neste kjæreste i fylla. Første gang gråt jeg som en unger i timesvis. siste gang var med en mann jeg bare måtte ha...flere ganger.. Min kjæreste hentet meg der en gang.. Den samme kjæreste som jeg nesten aldri hadde sex med og som jeg mest var sammen fordi jeg trengte mat og ett sted og bo og fordi det var skummelt å være alene og bryte med alle jeg kjente: hans venner. Han hjalp meg å få trygd og jeg brukt ett år på å gå. Kjæresten min hadde vokst opp med alkoholikerforeldre og jeg klarte å bli alkoholiker i perioden vi var sammen.

Ny kjæreste, lett narkotika bruk. Sviktet en barndomsvenninne som venn på hennes bryllupsdag. Såes aldri mer. Likte henne egentlig ikke bare for feig til å si det. Mer fyll. Agressiv i fylla. Angrep folk. Blackout. etter 6 år innså jeg at jeg ikke kunne røre en dråpe mer. Tørrlagt. ut med kjæreste. enda en jeg egentlig ikke ville være med, men han hadde bra dop-kontakter.. endelig alene.

Så medisiner, diagnoser og nykter. ustabil, innleggelse,

tyveri. store mengder i butikk. tatt. problemer med å stoppe. stjeler nå på loppemarkeder fordi jeg ikk klarer å la være.. og jeg synes det er å synke så lavt så lavt at ingen får vite det. Men jeg klarer ikke la være... og jeg vet ikke egentlig om jeg vil heller..

Mange vennen jeg har liker jeg sånn passe, men bruker nå iallefall mye krefter på dem. Tre er jeg veldig glad i. Noen burde fått mer oppmerksomhet.. andre får plenty.. Det er noe av det eneste jeg gjør riktig. Gir de jeg kjenner kjærlighet, gode ord og lyse tanker.. Men er det feil å ha venner en ikke helt liker.. Eller vil en egentlig aldri like noen helt.. ? Vet ikke hva som rir meg for jeg vet det er galt. Grådighet ?

Og når jeg nå får denne sms... så håper jeg jeg dør sist av alle som vet hvem jeg er så ingen noen gang får vite...

Anonym poster: 9a863a3933143cf964464a9818592f6b

[AnonymBruker]

Ops. Ts herNoe redigering av de siste avsnitt:

(...)tyveri. store mengder i butikk. tatt. problemer med å stoppe. stjeler nå på loppemarkeder fordi jeg ikk klarer å la være.. og jeg synes det er å synke så lavt så lavt at ingen får vite det. Men jeg klarer ikke la være... og jeg vet ikke egentlig om jeg vil heller..Vet ikke hva som rir meg for jeg vet det er galt. Grådighet ?

Mange vennen jeg har liker jeg sånn passe, men bruker nå iallefall mye krefter på dem. Tre er jeg veldig glad i. Noen burde fått mer oppmerksomhet.. andre får plenty.. Det er noe av det eneste jeg gjør riktig. Gir de jeg kjenner kjærlighet, gode ord og lyse tanker.. Men er det feil å ha venner en ikke helt liker.. Eller vil en egentlig aldri like noen helt.. ?

Og når jeg nå får denne sms... så håper jeg jeg dør sist av alle som vet hvem jeg er så ingen noen gang får vite...

Anonym poster: 9a863a3933143cf964464a9818592f6b

[Gjest Darthoven]

Du har åpenbart noen problemer du sliter med som vi andre ikke har mtp innleggelser, rusproblematikk osv. Du mangler også kanskje noe empati og samvittighet. Ut over det kan jeg ikke se at du er så veldig spesiell.

[AnonymBruker]

takk

Anonym poster: 9a863a3933143cf964464a9818592f6b

[AnonymBruker]

Men..

Det rare er at er det noe folk faktisk vanligvis synes om meg.. også behandlere.. så er det at jeg har store doser dårlig samvittighet ofte og en utrolig god evne til å lese andres følelser.. De jeg er glad i synes også jeg er meget empatisk..

Selv tenker jeg noen ganger jeg ofte kun er feig.. men jeg vil også at alle skal ha det så godt de bare kan.. Jeg syns det er vanskelig å håntere "slemme" følelser. Men de er jo der.

Anonym poster: 9a863a3933143cf964464a9818592f6b

[AnonymBruker]

Borderline diagnose?

Anonym poster: ac6bdd47b698036795b42c8bfe308048

[AnonymBruker]

Nei. Bipolar.. + generel angst og tvangslidelse

Anonym poster: 9a863a3933143cf964464a9818592f6b

[AnonymBruker]

Du skal være glad du har gode venner rundt deg, det betyr ikke at du er en dårlig venn selv om du kanskje har vært en litt dårlig kjæreste. Det er viktig og bruke tid på vennene sine, kanskje de også kan hjelpe deg en del med problemene dine, du burde snakke med de du kan stole på å fortelle om problemene dine, er det venner er til, dele problemer, hjelpe,trøste,hygge seg med, osv osv

Jeg selv føler jeg er en veldig oversnill person, jeg er alltid tilstede for alle vennene mine, jeg hjelper dem med alt overhodet mulig, jeg er alltid den som ringer for å holde kontakten eller finne på noe. Alikevell er det ingen som ringer meg for å finne på noe, med mindre de vil ha noe, det har blitt spredd rykter om meg i vennegjengen som ikke er sanne overhodet, som igjen gjør mer mer venneløs... Og alt dette får jeg slengt i trynet for å være snill...

Ta vare på de gode ekte vennene du har... du kan be dine ekte venner om hjelp...

Anonym poster: d179099660df3e4cb74eaf741f5218b5

[AnonymBruker]

Du skal være glad du har gode venner rundt deg, det betyr ikke at du er en dårlig venn selv om du kanskje har vært en litt dårlig kjæreste. Det er viktig og bruke tid på vennene sine, kanskje de også kan hjelpe deg en del med problemene dine, du burde snakke med de du kan stole på å fortelle om problemene dine, er det venner er til, dele problemer, hjelpe,trøste,hygge seg med, osv osv

Jeg selv føler jeg er en veldig oversnill person, jeg er alltid tilstede for alle vennene mine, jeg hjelper dem med alt overhodet mulig, jeg er alltid den som ringer for å holde kontakten eller finne på noe. Alikevell er det ingen som ringer meg for å finne på noe, med mindre de vil ha noe, det har blitt spredd rykter om meg i vennegjengen som ikke er sanne overhodet, som igjen gjør mer mer venneløs... Og alt dette får jeg slengt i trynet for å være snill...

Ta vare på de gode ekte vennene du har... du kan be dine ekte venner om hjelp...

Anonym poster: d179099660df3e4cb74eaf741f5218b5

Takk for svar.

Jeg tar vare på mine venner. Jeg er faktisk veldig godt på det. Og/men jeg har vel alltid tenkt at de problemene jeg har er for omfattende til at jeg kan bruke mine venner som støtte alene. For deres skyld. Jeg er syk. Venner er ikke terapauter. Men til en viss grad deler vi sorger og gleder ja. En utfordring er at mange av mine venner også sliter. Det er vel mye slik vi har funnet hverande. Og da er det begrenset hvor mye en kan belaste de med.. Men går i terapi.

Mulig jeg var en dårlig kjæreste fordi jeg ikke hadde lyst til å være sammen med noen av de jeg var sammen med.. Jeg har til nå vært grenseløs. Om noen betemte vi var ett par så var vi det og jeg turte ikke protestere.. Jeg ser det høres rart ut og vanskelig å forstå for folk flest. Men ingenting det rettferdiger noe av det jeg har gjordt, eller gjør.

Trist å høre du har brent deg på vennskapsfronten. Kjenner igjen det med å være oversnill. En blir utnyttet da. Noen deler av verden er iskald og der blir en skadet om en ikke kan bite. Lykke til videre.

Anonym poster: 9a863a3933143cf964464a9818592f6b

[AnonymBruker]

Jeg leser her at noen av vennene du har gjerne også er i samme situasjon som deg, eller også har gjort en del gale ting.

Da vil jeg bare fortelle deg, at jeg kjenner en del personer, de var venner av meg tidligere, men jeg avsluttet vennskapet da de begynte å røre seg ut på dypt vann, de tok litt stoff, kuttet seg selv, drakk, og dro hverandre inn i en depresjon, jeg er glad for at jeg kom meg vekk fra de vennene, de kunne også ha sugd meg inn i det mørke hullet. De alle endte opp med å bli tvangsinnlagt, og der traff dem flere venner på avdelingen deres som hadde de samme problemene, og der oppmuntret de hverandre til å gjøre det dem ikke burde. og sånn gikk den onde sirkelen.

Det er viktig å heller ha venner som du kan se opp til, noen som ikke har kriminell bakgrunn eller kan påvirke deg til å ta feil veier i livet. Venner påvirker deg som person mer enn du tror., Venner som vil meg vondt, som feks vil at jeg skal prøve narkotika med dem, eller prøver å få meg ut på andre utrivelige ting vil jeg ikke ha noe med å gjøre mer... da mener jeg de man ikke kan snakke fornuft til..

Anonym poster: d179099660df3e4cb74eaf741f5218b5

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hva du mener. Takk for innspill. Jeg har pr i dag ikke venner som gjør meg vondt annet enn ved at de sliter og er litt over gjennomsnittet sære, tror jeg. Jeg er litt usikker på hvor sære en skal tillate venner å være, men ingen driver med dop eller er kriminelle.Jeg har en venninne som er helt klart veldig negativ, men hun har andre sider jeg setter stor pris på. Jeg tro ikke at en noen gang kan få de perfekte vennene som passer en perfekt egentlig. Men kanskje jeg burde tro på det ?

Jeg tror heller ikke jeg trekker mine venner ned på annen måte enn at det er trist at jeg sliter. Jeg ringer aldri noen midt på natta om det er krise og gråter aldri på noens skulder, selv om jeg syns en kan det. Jeg ber en skjelden gang om en "klem" på sms. Det syns jeg en kan tillate seg. Og jeg og en venninne sender hverandre rett-fra-levra-mail og vi tåler det fordi vi vet begge vi trenger det så fryktelig. Så får det heller være om en innimellom ikke tar innover seg vet som står skrevet.

Da jeg var yngre kan jeg se jeg dro folk ned som var på min alder og ville "frelse" meg. En for stor jobb for noen utenfor helsevesenet. Men det vet jeg nå. Venner og familie brente seg nok stygt før jeg visste dette..

Men det er altså ikke venners skyld at jeg har handlet og handler som jeg gjør. Da jeg hadde dop-venner var det fordi jeg brukte dop. Og ikke de som fikk meg til det. De er borte nå. Og jeg savner nesten ingen av dem som person heller. Nesten. Og ingen av mine venner vet eller visste om mine andre umoralske utskeielser. Jeg tror en del ville blitt fryktelig forundret/forferdet om jeg fortalte.

Anonym poster: 9a863a3933143cf964464a9818592f6b