Skal det lønne seg å ikke jobbe? Mer penger ved å nave?

[Djungelvrål]

Kilde?

Maslows behovspyramide. Ligger øverst på pyramiden. Selvrealisering.

http://www2.www.kristiansund.no/hovedvernombud/maslow.html

[Gjest]

Kall meg dum men jeg skjønner ikke hvordan det kan gagne et psykisk sykt menneske å ikke jobbe i det hele tatt. Mennesker flest har en fundamentalistisk trang til å føle seg nyttige og til å bidra med noe......hvordan kan folk bli friske av å sitte hjemme i en leilighet mesteparten av dagen?

Men hvis man ikke er i tiltak, psykolog eller andre private ordninger med NAV så skal man ikke motta AAP, så man skal ikke kunne sitte hjemme og stirre i veggen hvis man går på AAP. Da skal man enten over på ufør, eller ut i arbeid! Jeg flytte til ny kommune i mars, og først nå ble jeg kalt inn til møte for å få nytt tiltak! Dessverre er det en liten kommune og de har bare et par plasser for jobbing, noe tiltak utenom har de ikke! Da fikk jeg beskjed om at jeg måtte enten skaffe psykolog eller miste pengene!

Og hvordan oppstår hullet på 5 år dersom vi antar at de kan jobbe selv om de er psyke?

Fordi helsevesenet bruker gjerne lang tid på å få igang ting! For å få AAP må man vel være symeldt i et år, jeg fikk beskjed om at jeg måtte det! Deretter ble det avklart at jeg skulle til psykolog og det tok først 4-5 mnd for å få avslag fordi de hadde ikke kapasitet, deretter tok det 2 mnd for en privat psykolog, hun derimot var arrogant, ga løsningen kom deg i jobb til samtlige hun hadde (hørte fra flere og året etter la hun ned)! Så skjedde ting og jeg var en kjapp tur innom psykiatrisk sykehus, deretter tok det 4 mnd før jeg fikk beskjed fra psykolog om at jeg skulle få time en gang innen 6 mnd!

Endret 8. november 2012 av Gjest

[Djungelvrål]

Når er det jo ikke alle som kan bli friske. Det ligger i selve definisjonen varig ufør. Det er en rekke psykisk syke folk som garantert hadde fått fullstendig sammenbrudd/bare fått en forverret situasjon om de måtte jobbe.

Det at de ikke får bidratt/føler seg unyttige er jo nettopp ekstra byrde folk utenfor arbeidslivet må bære.

Du undervurderer også hvor vanskelig det kan være å få seg en jobb, etter f.eks. et 5 års langt opphold på CVen (selv om en nå er frisk). Minimalt med arbeidsgivere som ikke bare automatisk hopper videre til neste søknad i bunken. Til og med folk som forsøker å få til praksis via nav (dvs. gratis jobbing hos en arbeidsgiver for å "freshe" opp CVen sin) kan ha store problemer med å finne en arbeidsgiver som er interessert. Fort blir det vurdert dithen at personen bare kommer til å gå i veien/trenge opplæring og ekstra oppfølging som gjør det hele uinteressant. Eventuelt at de utnyttes i praksis i 3 måneder før de avfeies.

Det er bare så pussig at vi er så mye mer psykisk syke her til lands enn i andre.....

[AnonymBruker]

Det er bare så pussig at vi er så mye mer psykisk syke her til lands enn i andre.....

Hvorfor mener du det er mer psykisk syke her til lands? Jeg har kontakt med folk i andre land med samme psykiske diagnose som meg. Der blir mange forsørget av familien, de bor på hjem eller de er hjemløse. Jeg har ikke inntrykk av at de er friskere bare fordi de ikke får trygd.

Anonym poster: 71ba8571a415ff81122fe11a1f22cc84

[Gjest Raggy]

Det er bare så pussig at vi er så mye mer psykisk syke her til lands enn i andre.....

Kan hende andre land har et behanlingstilbud som fungerer for folk. Jeg opplever overhodet ikke å få hjelp med min skade. Jeg har fått et tilbud en gang men det var kortvarig og når jeg ble skrevet ut så var jeg sykere enn noen gang, siden da så har jeg stått i kø. Logisk og helsefremmende??? Søker fortsatt hjelp, har fått avslag, blitt vurdert og søkt igjen en gang pr år de siste tre årene. Nå tror jeg liksom at jeg skal få hjelp denne gangen, men hvem vet... Snart orker jeg ikke forsøke å få hjelp mer å vil resignere og innfinne meg med at min tilstand har kommet for å bli.

På denne måten forblir folk på trygd selvom de gjerne ville hatt en jobb.

[kristian82]

Det er bare så pussig at vi er så mye mer psykisk syke her til lands enn i andre.....

http://www.aftenposten.no/meninger/For-mange-unge-pa-uforetrygd-6812336.html

Skjønner ikke hvilke land du tenker på.

[AnonymBruker]

Jeg ser ærlig talt ingen som klager på at sterkt psykisk og/eller fysisk funksjonshemmede får trygd, men det er ikke 500,000 av den norske befolkningen som er psykisk eller fysisk funksjonshemmet, det er mange som får penger når de er i full stand til å jobbe, det å få en relativt høy sum utbetalt hver måned uten å gjøre noe som helst er jo helt klart en motivasjonsdreper for mange når det gjelder å skaffe seg jobb. Hadde systemet vært slik at det ikke lønner seg på noen måte å være arbeidsløs, så hadde folk i mye større grad vært motivert til å kunne forsørge seg selv.

Det tror jeg og at det er, men de fleste av disse finner vi kanskje ikke blandt de uføre?

Selv har jeg flere bekjente som lever som freelancere fordi de har valgt seg en utdanning som det ikke er lett å få seg fast jobb i. Disse kan jeg grovt sett dele inn i to kategorier: de som går på NAV mellom de forskjellige oppdragene og vikariatene de har (kan gjerne være et år eller to ledig mellom hver jobb), og de som jobber deltid på restauranter og i andre ekstrajobber for å få hjulene til å gå rundt mens de jobber seg oppover i "sin" bransje".

Disse folkene som føler seg for gode til å jobbe på "gulvet" fordi de har en eller annen utdannig som de ikke får jobb i har jeg inntrykk av at det dessverre er alt for mange av. Jeg syns vi burde begynne å stille mer krav for å utbetale dagpenger. La de gjøre nytte for seg, feie gatene, vaske vinduer, hjelpe til på eldresenter, ja hva som helst. Ha fast oppmøtetid kl 0800 på NAV hver morgen med obligatorisk å sitte foran en PC og skrive søknader for eksempel. Da tror jeg nok mange av de langtidsledige hadde kommet seg raskere i jobb igjen.

Og før noen skal "ta meg" på det så må jeg si at jeg selv hadde følt at det vær godt å få bidra til samfunnet dersom jeg mottok dagpenger. Jeg har ingenting imot å feie gater eller vaske, og jeg hadde følt meg mer komfortabel med det enn med å bare motta penger uten å gjøre noe.

Folk som går på uføretrygd har somregel gått gjennom en lang prosess der mange ting har blitt prøvd for se om de kan jobbe litt, og det er kommet fram til at de ikke er i stand til det. Noe helt annet enn de som bare er for fisefine til å jobbe.

Anonym poster: 981402287722e9ce9c83dd75efd0d442

[Djungelvrål]

http://www.aftenpost...gd-6812336.html

Skjønner ikke hvilke land du tenker på.

47 % flere på 7 år. (!?!) ..sier vel sitt ja...

[kristian82]

47 % flere på 7 år. (!?!) ..sier vel sitt ja...

Du får lese alt da. Ca 1000 flere i hele Norge på 6 år. Fra 0.9 til 1.1 %.

Hvilke andre land du tenker på lurer jeg fortsatt på.

Endret 8. november 2012 av kristian82

[AnonymBruker]

Angst er bare en av mange ting jeg sliter med. Synes allikevel ikke det skal gi rett på ufør.

Anonym poster: e6e843ea8673e98c2880be2788d08c05

Det var da heller ikke det som var poenget.

Det er bare kvalmt å lese hva slags holdninger enkelte bekymringsløse overmennesker har overfor mennesker med plager som de selv har vært forskånet for - enn så lenge.

Hvorvidt en psykisk sykdom skal gi rett til stønader el.l., kommer an på hvor mye mennesket det gjelder sliter. De fleste jeg kjenner som har angst, jobber 100%, har familie, venner, egen bolig etc. etc., men angst er like fullt jævlig.

Det finnes mennesker som sliter psykisk som klarer seg godt, og det finnes mennesker som sliter psykisk som må ta en dag av gangen.

Det finnes mennesker som sliter psykisk, men som ikke er så "hardt angrepet" at det praktisk sett utgjør noe problem.

Det finnes mennesker som sliter psykisk, men som er ekstremt hardt plaget - og som så vidt klarer å håndtere seg selv når det er på sitt verste.

Det finnes mennesker som sliter psykisk, og som sliter veldig med det - men som klarer å fungere minst like godt som mennesker uten plager av noe slag.

Det finnes mennesker som sliter i perioder: Enten at de er "friske" i perioder eller har perioder hvor de ikke har det like tungt som ellers.

Og så videre...

Jeg har angst som ingen andre enn mine nærmeste vet om, nettopp fordi jeg alltid har vært "toppelev", "toppstudent" og en dyktig ansatt. Det betyr ikke at jeg ikke periodevis har det helt jævlig - angsten vil nok alltid være en del av meg og mitt liv. Til tross for dette har jeg enormt stor forståelse for at andre med angst, depresjoner eller andre psykiske sykdommer ikke klarer å fungere godt nok til at de kan forsørge seg selv - de behøver (og fortjener!) rett og slett hjelp. Vi mennesker er forskjellige.

Og bare så det er sagt: Ja, selvfølgelig synes jeg det er kvalmt å tenke på at enkelte "naver" fordi de har så j****g lyst! Jeg kan ikke tenke meg at noen er uenige i nettopp det.

Anonym poster: 1ca6b852bcbfbc82fa6149de4abb3a4e

[Gjest Ratata]

Slik du beskriver det nå så blir jo de friske straffet om de syke skal ha like mye penger som en som jobber. Er det greit at de som jobber skal sponse så de syke får en liv i luksus? Er man syk har man alltid nok til å overleve og vel så det. Ja, det mener jeg. Mange har mer å rutte med enn meg som jobber.

Det føles kanskje ikke rettferdig at når man er syk og ikke kan jobbe, er man dømt til å ikke kunne tjene like mye som en som kan jobbe hardt og mye. Men sånn er det jo bare, veldig lite i verden er rettferdig og man får bare takle de utfordringene man får servert i livet. Faktisk er syke i Norge VELDIG heldige sammenlignet med andre land. Man får hjelp.

Anonym poster: 9bea522cb5fa69878714a3fcecae9863

Har ikke skrevet noe om at de skal få like mye som de som jobber. Jeg mener de bør få så de klarer å holde hodet over vannet iallefall.

Og ja, du har helt rett. Vi ER heldige som bor i et land hvor man kan få hjelp om man ikke har mulighet til å jobbe i en periode eller for resten av livet

Endret 8. november 2012 av Ratata

[Amarinda]

Jeg skulle ønske de som "naver" slapp å bruke så mye energi på å kjempe til seg rettigheter hos NAV. Og da peker jeg ikke på de som mottar trygd fordi de trenger det pga. sykdom e.l. NAV er fryktelig tungrodd, og jeg opplever at mange bruker enormt mye tid og energi på å få vedtatt den uføretrygden de mener å ha behov for. Dette er energi disse menneskene burde ha fått lov til å bruke på å bli frisk.

Når det er sagt, er jeg av den oppfatningen at man har veldig mye bedre av å delta i en eller annen form for aktivitet enn å sitte hjemme og å prøve å få dagene til å gå. Jeg forstår at mange har nok med å komme seg opp av sengen av morgenen, fordi de mangler energi eller får angst av tanken på å gå ut døra. Men all forskning viser at det å "sitte hjemme" forsterker psykiske symptomer og sjelden gjør de bedre. Man bør ha en mulighet, muligens også et krav til å delta på noe som gir mestringsfølelse, eksempelvis arbeidstrening, aktivitet på dagtid, samtalekafé osv.

[Gjest Ratata]

De som virkelig trenger støtte vil ikke lide særlig av at folk uten diagnoser osv ikke får støtte. Hvorfor skal det være slik at produktive og hardtarbeidende nordmenn skal straffes og frastjeles store mengder av sin eiendom for å finansiere støtten til 500,000 uføretrygdede som bedriver lite annet enn parasittisme?

Det var ikke det kommentaren min var et svar på. Jeg reagerte på denne kommentaren; Betal ut en fjerdedel av det de får i dag, fjern bostøtten og du skal se at mange av de plutselig blir friske og kommer seg i jobb.

Det handlet ikke om at de som virkelig trenger støtten vil lide av at de som ikke trenger den ikke lengre får den. puh!

[AnonymBruker]

Har ikke skrevet noe om at de skal få like mye som de som jobber. Jeg mener de bør få så de klarer å holde hodet over vannet iallefall.

Og ja, du har helt rett. Vi eR HELDIGE som bor i et land hvor man kan få hjelp om man ikke har mulighet til å jobbe i en periode eller for resten av livet

Dere gjør jo det.

Anonym poster: 9bea522cb5fa69878714a3fcecae9863

[Gjest Ratata]

Dere gjør jo det.

Anonym poster: 9bea522cb5fa69878714a3fcecae9863

Ja jeg tviler ikke på at enkelte har det ganske greit. Men jeg kjenner noen som foreksempel får strømmen slått av, hvor de ikke har vann på vinteren fordi det er så dårlig isolert og de har ikke råd til å fikse på det og som aldri kan unne seg en dritt. Om det er å holde hodet over vannet så vet ikke jeg. Og nei, de har ikke noen data eller bil de kan kutte ut siden de ikke eier noen av delene. Og nei, de pleier ikke å dra på ferie eller å spise ute.

At du virkelig tror at alle som er under nav lever helt greit på pengene de mottar er en smule naivt i mine øyne.

[AnonymBruker]

Men hvis man ikke er i tiltak, psykolog eller andre private ordninger med NAV så skal man ikke motta AAP, så man skal ikke kunne sitte hjemme og stirre i veggen hvis man går på AAP. Da skal man enten over på ufør, eller ut i arbeid!

Feil. Jeg har satt hjemme og "stirret" i veggen på AAP så lenge AAP har eksistert (hadde noe annet før). Nå først, etter mange år, skal jeg over på ufør. Har alltid hatt ung ufør tillegget, så klarer meg greit økonomisk.

Anonym poster: e6e843ea8673e98c2880be2788d08c05

[AnonymBruker]

Siden den satsen man får fra Nav når man går på AAP tilsvarer litt under 10.000 utbetalt hver mnd (hvis man ikke har jobbet, noe du mener denne jenta ikke har.) tviler jeg på at "sosialen" er over 11.000.. Hun har altså en grunn til å få penger, sannsynligvis AAP, for dagpenger får man heller ikke uten å ha jobbet. Sosial stønad kan man få uten å ha jobbet, og uten å ha rett på AAP (det er faktisk ikke SÅ lett å få det..), men det innebærer å få dekket bare det mest nødvendige, og det tilsvarer normalt mye mindre enn 10.000. Man må også kunne dokumentere absolutt alt av utgifter for å få det dekket, og man må levere kontoutskrifter for en viss tid tilbake (og ja, sannsynligvis reagerer de nok hvis de utskriftene viser x antall tusenlapper i klesbutikker ), og kan man ikke dokumentere det, og samtidig vise til at det er NØDVENDIGE utgifter, ja da får man ikke penger heller.

Nei TS, her er det noe du ikke vet, og da bør du ikke dømme heller

Anonym poster: deb685df21aa4f94f257b0cc5a625c56

[Gjest]

Feil. Jeg har satt hjemme og "stirret" i veggen på AAP så lenge AAP har eksistert (hadde noe annet før). Nå først, etter mange år, skal jeg over på ufør. Har alltid hatt ung ufør tillegget, så klarer meg greit økonomisk.

Anonym poster: e6e843ea8673e98c2880be2788d08c05

Ifølge hva saksbehandleren skal man ikke få, med mindre du hadde en aktivitetsplan e.l.!

Arbeidsavklaringspenger kan utbetales mens man er

• under aktiv behandling
  
• under gjennomføring av arbeidsrettede tiltak
  
• under arbeidsutprøving (opptrapping etter sykdom)
  
• under oppfølging fra NAV etter at behandling og tiltak er forsøkt
  

Man kan også få arbeidsavklaringspenger

• under utarbeidelse av aktivitetsplan
  
• mens man venter på aktiv behandling eller et arbeidsrettet tiltak
  
• i inntil tre måneder mens man søker arbeid etter gjennomført tiltak eller behandling
  
• i inntil åtte måneder mens uføresøknad blir vurdert
  
• i inntil seks måneder hvis man på grunn av sykdom blir arbeidsufør på nytt, uten å ha opparbeidet ny rett til sykepenger
  
• hvis man som student har behov for aktiv behandling for å gjenoppta studier og man ikke har rett til stipend under sykdom fra Lånekassen
  

Og man skal strengt tatt ikke få i mer enn 4 år heller før man går over på ufør!

Perioden vil avhenge av hvilket behov mottageren har for å være i arbeidsrettet aktivitet. Som hovedregel kan man likevel ikke få arbeidsavklaringspenger i mer enn fire år. Stønadsperioden vil derfor variere fra person til person. I særlige tilfeller kan stønadsperioden forlenges utover fire år.

[AnonymBruker]

Ifølge hva saksbehandleren skal man ikke få, med mindre du hadde en aktivitetsplan e.l.!

Og man skal strengt tatt ikke få i mer enn 4 år heller før man går over på ufør!

Har vært innom yrkesrettet attføring, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset ufør (dette stod jeg på da AAP kom). Har vært i systemet i 7 år, men de siste 2,5 årene har jeg bare satt hjemme. Ikke noe tiltak, ingen behandling, ingen aktivitetsplan. Har til og med ikke hatt kontakt med saksbehandler på 2 år.

Men nå går jeg som sagt snart over på varig ufør.

Anonym poster: e6e843ea8673e98c2880be2788d08c05

[Gjest]

Har vært innom yrkesrettet attføring, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset ufør (dette stod jeg på da AAP kom). Har vært i systemet i 7 år, men de siste 2,5 årene har jeg bare satt hjemme. Ikke noe tiltak, ingen behandling, ingen aktivitetsplan. Har til og med ikke hatt kontakt med saksbehandler på 2 år.

Men nå går jeg som sagt snart over på varig ufør.

Anonym poster: e6e843ea8673e98c2880be2788d08c05

Aha, da skjønner jeg! Men strengt tatt skal man altså ikke være på AAP hvis man ikke er i tiltak! Jeg kommer ikke inn i et, NAV vil ikke hjelpe meg, jeg vet ikke hva mer som kan gjøres så de truer med å sette meg på bar bakke såfremt ikke et mirakel skjer!