Skal det lønne seg å ikke jobbe? Mer penger ved å nave?

[Gjest Gjest]

Katten har et poeng.

[KikiEco]

La meg omformulere meg:

Det er intet mindre enn skammelig at et menneske - som ikke har touchet arbeidslivet - får dobbelt så mye som sine jevnaldrende, som sliter seg gjennom studier.

Det er også skammelig å ty til den offentlige puppen før man faktisk har gjort sitt beste for å fungere for egen maskin (for min egen del). Jeg har ikke samvittighet eller mangelen på selvrespekt som tilsier at jeg løper til NAV om jeg opplever problemer.

NAV er siste utvei, og da synes jeg det er ok+. Siste utvei er nøkkelordene.

Jeg vil si det sånn- det er skammelig at støtten til studenter ikke har blitt bedre enn det den er. Det er utrolig kortsiktig tenkning å ikke satse på unge mennesker som ønsker å bli noe og gjøre det slik at de jobber seg halvt i hjel på sin helt nødvendige deltidsjobb SAMTIDIG som det forventes at de er heltidsstudenter.

Det er også like dumt å blande debatten om studiestøtte og trygd da de har ingenting med hverandre og gjøre.

[Gjest Starlit]

Forstår ikke hvorfor folk på død og liv skal blande seg borti andres stønader :gjeiper:

Jeg tenker heller at jeg er stolt over å stå på egne ben, og tjene mine egne penger

At jeg er frisk og sterk nok.

Resten driter jeg regelrett i.

Det er ikke noe kult å leve på stønad.

Endret 6. november 2012 av Starlit

[Djungelvrål]

Alltid like underholdende når folk uten snøring skal diskutere NAV. Og så kommer de med argumenter av typen "jammen jeg kjenner ei bortskjemt jente som får 20 000 av NAV selv om hun ikke er syk, helt sant assa, og jeg vet ALT om denne jenta, lover!" eller "Dagbladet sa at naving er kjempevanlig så da må det jo bety at nesten alle med psykiske problemer naver, for Dagbladet er en troverdig kilde, dessuten kjenner jeg ei som naver, det er kjempelett!"

Få beina deres på jorda. En frisk ungdom som prøver å leke deprimert har ikke sjans i havet til å få 20 000 i måneden. Dere bør vurdere deres egen naivitet hvis dere tror på absolutt all sladder dere blir servert.

Anonym poster: f71934f2309bc6fca35f848309073321

Noe muffins er det der ute...eller syns du høres normalt ut at et så rikt og ressurstrekt land som Norge må bruke 1/3 av statsbudsjettet sitt på å lønne trygdede.

[AnonymBruker]

hva mener du med at du kjenner de godt?

det er ikke sikkert at du kjenner godt nok for å vite hva som ligger bak denne saken at hun får penger fra nav..

jeg har selv gode venniner men ikke alle vet om kronisk sykdomen min fordi jeg vil rett og slett ikek fortelle de..

så jeg synes du skal passe deg litt for hva du skal si..

og det skal være mye fpr at hun får støtte til lappen..

så da høres det i seg selv at du ikke kjenner de godt nok..

Anonym poster: 2abf0e743ca328e5f1c7173b0053dfd1

[AnonymBruker]

Støtter denne.

Men mener at de som har tunge psykiske lidelser også burde ha rettigheter, dette gjelder ikke de med angst og annet tull.

Anonym poster: e6e843ea8673e98c2880be2788d08c05

Jeg håper at du og dyret du siterte blir lammet av kronisk angst. Det hadde vært karma på sitt aller beste.

Anonym poster: 1ca6b852bcbfbc82fa6149de4abb3a4e

[AnonymBruker]

Jeg håper at du og dyret du siterte blir lammet av kronisk angst. Det hadde vært karma på sitt aller beste.

Anonym poster: 1ca6b852bcbfbc82fa6149de4abb3a4e

Du vet vel at man fint kan ha en jobb selv med kronisk angst, og at mange også har det?

Anonym poster: 9bea522cb5fa69878714a3fcecae9863

[AnonymBruker]

Du vet vel at man fint kan ha en jobb selv med kronisk angst, og at mange også har det?

Anonym poster: 9bea522cb5fa69878714a3fcecae9863

Det vet jeg veldig godt, takk som spør! Har hatt angst så lenge jeg kan huske, men har aldri behøvd å motta støtte fra det offentlige - sett bort fra lån og stipend fra Lånekassen... Angst er likevel et helvete, uansett om man fungerer 100% under utdanning og i jobb!

Anonym poster: 1ca6b852bcbfbc82fa6149de4abb3a4e

[Genesis]

Jeg vil si det sånn- det er skammelig at støtten til studenter ikke har blitt bedre enn det den er. Det er utrolig kortsiktig tenkning å ikke satse på unge mennesker som ønsker å bli noe og gjøre det slik at de jobber seg halvt i hjel på sin helt nødvendige deltidsjobb SAMTIDIG som det forventes at de er heltidsstudenter.

Det er også like dumt å blande debatten om studiestøtte og trygd da de har ingenting med hverandre og gjøre.

Jo, alle avgjørelser om hvordan staten ønsker å dispnere pengene sine har noe med hverandre å gjøre. Et kutt på et område gir mulighet for en tilsvarende subsidie til et annet område, selvfølgelig forutsatt samme budsjettrammer. Jeg er ikke noen ekspert på trygdereglene, men det er en hårfin balansegang her. Det er klart man skal ha insentiver til å jobbe, og systemet må være sånn at de dårligst betalte av oss har litt bedre råd enn de i tilsvarende situasjon (antall barn, og andre ting som gir tilleggsytelser). Men det mener jeg da også at vi har, eller har vi ikke?

Personlig er jeg for borgerlønn til alle norske statsborgere slik at vi kan fjerne store deler av byråkraitet og vri arbeidslivet i norge i en mer produktiv retning. Klart at en sånn ordning hadde måttet fases inn sakte med tanke på arbeidsplasser og kompetanse, men på sikt tror jeg det beste for landet er at vi reduserer antall arbeidstakere som jobber utelukkende med å behovsprøve andres ytelser. Borgerlønnen settes til eksistensminimum, og kan f.eks behovsprøves i den grad at det skattes av denne etter inntekt, slik at staten ikke subsidierer de som har mer enn nok.

[kristian82]

Latterlig latterlig latterlig.

99.9 av 100 tjener mer om de jobber enn om de går på nav.

Alle de stønadene tar utgangspunkt i 66% av hva man har tjent. Ingen tidligere inntekt gir et minstebeløp som tilsvarer rundt en 8-9.000 kr netto. Det finnes knapt en fulltidsjobb som man tjener dårligere enn 9000 kr.

En ung uføretrygdet f.eks. kan se frem til en tilværelse med en 9000 kr hver måned i 40 år (null feriepenger, ingen pensjonspoeng osv.) , for så å leve som minstepensjonist når de runder 67 år.

I tillegg har han/hun 99% sikkert en livslang sykdom som sikkert gjør hverdagen ekstra flott.

Med de 9000 kr blir det jo:

Et flott hus/ flott leilighet, såklart eie ikke leie! Det er jo null problem å betale renter og avdrag på et lån på 4-6000 kr med den inntekten.

Husleie og fellesutgifter, null stress.

En bil? Ja, det blir nok en nyere audi.

Ferieturer? Seff, minst 3 i året til varmere strøk.

Sette unger til verden? Ja, uten betenkligheter. Med solid økonomi og helse kan man med god samvittighet få 3-4 unger.

Delta i sosiale lystige lag? Såklart! Da skinner man jo ekstra. Man treffer likesinnede og får høre historier om jobb, ferieturer, huskjøp og barn - ting man kan relatere til sin egen hverdag og livssituasjon.

Det er så utrooooolig mange som hadde fortjent å traske 1 måneds tid rundt i andre sine sko! Den pipa den pipa, for en annen lyd den hadde fått.

Jeg vet i alle fall at den dagen jeg eventuelt må på nav, så kunne jeg ikke gitt mer faen i hva en eller annen tilbakestående person (som har jobb og innehar den totale sykehistorie "Influensa i 3 dager i 2009 og litt vondt i øret i 1993" ) måtte mene/tenke om meg. Man trenger tydeligvis ikke være "naver" for å være et ubruklig og usympatisk individ som liker å rakke ned på de som er dårligere stilt.

Endret 8. november 2012 av kristian82

[Antlers]

Noe muffins er det der ute...eller syns du høres normalt ut at et så rikt og ressurstrekt land som Norge må bruke 1/3 av statsbudsjettet sitt på å lønne trygdede.

Ja, fy pokker! Synes det er direkte kvalmt med disse såkalte "alderspensjonistene" som utgjør sånn ca halvparten av alle trygdede. Tydelig at man er mest interessert i å gå hjemme og dasse når man kommer litt opp i årene. Det er spådd at vi bare vil få flere og flere i denne gruppen. Hvordan skal det gå med dette landet når gamle mennesker får så mye penger kastet etter seg, uten å måtte lee på så mye som en finger?

Hva med de såkalte "uføre" som utgjør rundt 25% av trygdede? Ufør, du liksom... Sist jeg sjekket var både Stephen Hawking (som visstnok sliter fysisk) og Stephen Fry (som visstnok sliter psykisk) i stand til å jobbe, så da klarer jo absolutt alle andre det også. Det er helt opplagt at de "uføre" bare er en stor gjeng snyltere som ikke engang gidder å prøve - og hvorfor skulle de det, når det bare er å møte opp på NAV, signere et papir, og vips så er man uføretrygdet. Blir kanskje litt vanskelig å si "nei takk, jeg vil heller jobbe" når man får en gedigen sekk med penger rett i fanget. Er ikke helt sikker på nøyaktig hvor mye de får, men jeg er ganske sikker på at det er opp mot en million i året, for det har jeg hørt den ene naboen min har sagt at den andre naboen får, og han pleier ikke å overdrive så veldig mye.

[AnonymBruker]

Og hvorfor jobber ikke du? Vanlige folk klarer da å håndtere 3 barn med begge foreldrene i jobb! Du skal ikke sitte der på din høye hest når du dasser hjemme med barn i skolealder, ærlig talt.

Anonym poster: a14a1409b418af25946c0909ddf5b969

[AnonymBruker]

Og hvorfor jobber ikke du? Vanlige folk klarer da å håndtere 3 barn med begge foreldrene i jobb! Du skal ikke sitte der på din høye hest når du dasser hjemme med barn i skolealder, ærlig talt.

Skal jeg fortelle deg det? Jeg har fått barn fordi jeg ønsker å ta del i barnas liv. Hadde jeg ikke hatt mulighet til å være hjemme og være der for mine barn, ville jeg ikke hatt barn. Jeg (og min mann) ønsker ikke å overlate oppveksten/oppdragelsen/opplevelsene til andre... Har ikke noe med hva jeg kunne klart, og hva andre klarer.... Det er en prioritering, og jeg velger mine barn 100% nå.

Skjønner ikke hva mitt valg har med "å nave" å gjøre..... Jeg har jobbet i mange år, og betalt min skatt før jeg fikk barn, og jeg skal ut i jobb når barna blir eldre. Jeg har itillegg jobbet litt hjemmefra i denne tiden.. Jeg betaler formueskatt.... (og som du forhåpentligvis vet, er dette skatt av penger jeg tidligere også har skattet av....Jeg betalte skatt når jeg tjente pengene, og jeg betaler nå skatt av det jeg har kjøpt for det som ble igjen etter skattetrekket....dvs. eiendom)

Mannen min betaler toppskatt. Fra vår familie (tilogmed når jeg ikke jobber) trekkes det mer fra vår familie, enn fra mange av våre venners familier der begge jobber...(Nevner det bare, siden du tydeligvis syntes jeg snylter på samfunnet...)

Jeg kan risikere å ende opp som minstepensjonist pga mine prioriteringer... Det er selvsagt mitt eget "valg". Sparer derfor penger selv til alderdommen, som jeg OGSÅ skatter av.....

Når barna våre er syke, er jeg alltid hjemme med de. Det sparer samfunnet for "barn syk dag". Ikke har vi benyttet statlig sponset barnehage heller...

Jeg kan nevne i det uendelige...men stopper her.....

Nå er det din tur til å forklare meg hvorfor jeg sitter på min høye hest.......

Anonym poster: a14a1409b418af25946c0909ddf5b969

[AnonymBruker]

Jeg tror at noen blir såpass misunnelige, eller mistenksomme, eller hva man skal kalle det, fordi de opplever at de selv velger å presse seg til blods for å jobbe, uten at de nødvendigvis har så mye mer igjen for det. Det gjelder antagelig ikke TS, som ikke jobber (men det finansierer de tross alt selv), men blant andre som av og til lurer på hvor egenansvaret ble av i støttejungelen.

Med de 9000 kr blir det jo:

Et flott hus/ flott leilighet, såklart eie ikke leie! Det er jo null problem å betale renter og avdrag på et lån på 4-6000 kr med den inntekten.

Husleie og fellesutgifter, null stress.

En bil? Ja, det blir nok en nyere audi.

Ferieturer? Seff, minst 3 i året til varmere strøk.

Sette unger til verden? Ja, uten betenkligheter. Med solid økonomi og helse kan man med god samvittighet få 3-4 unger.

Delta i sosiale lystige lag? Såklart! Da skinner man jo ekstra. Man treffer likesinnede og får høre historier om jobb, ferieturer, huskjøp og barn - ting man kan relatere til sin egen hverdag og livssituasjon.

Du opererer med 9000 kroner, og da blir det ekstremt lavt. Men mange kan slenge på bostøtte, ekstra barnetrygd, betalt utdannelse/førerkort osv. Og mange under NAV er en del av et par, eller bor hos sine foreldre sik som i TS' eksempel.

Det du har uthevet, Kristian, kan du like gjerne "få til" på en lav lønn eller med urimelig stor arbeidsbyrde slik at man balanserer på grensen til utbrent. Jeg kjenner flere familier som ikke har råd til å dra på ferie, eller mulighet til å delta i sosiale anledninger eller fancy (eventuelt kjørbar) bil, selv om både mor og far jobber. En venninne av meg som er alenemor jobber ræva av seg og er på randen av sammenbrudd, men har ikke vært på ferie på tre år. Jeg kjenner også et par uføretrygdede som stort sett snakker om shopping, oppussing, kafebesøk og sydenturer annenhver måned. Nå tror jeg på ingen måte at dette er juks og bedrag, det skal jeg ikke uttale meg om, eller at det er normalen for alle uføretrygdede. Men det jeg sier er at det kan- for noen- bli vanskelig å være så raus med forståelsen når du sliter tungt selv og ikke har tilgangen til halvparten av disse tingene. Sånn siden vi skulle være forståelsesfulle, mener jeg

Anonym poster: 1bcdeb5282828df449906aaedd87a53c

[AnonymBruker]

Det er intet mindre enn skammelig at man får nesten dobbelt så mye gjennom å ikke gjøre en dritt, enn å f.eks. studere.

Den dagen jeg melder meg på NAV, da er det siste utvei.

Det var sistet utvei for meg, men tviler på naboene har den minste mistanke om at det var det. Etter 3 år uten inntekt og leve fra hånd til munn når jeg klarte det, til nå med fast beløp og behandling. Kan si jeg har kommet mye lenger det året her enn de 3 tidligere årene. Jeg skulle kommet meg til NAV med en gang, så hadde jeg nok vært i arbeid nå.

Anonym poster: 42de8a120d16885d890759c0d986bf9f

[Genesis]

Skal jeg fortelle deg det? Jeg har fått barn fordi jeg ønsker å ta del i barnas liv. Hadde jeg ikke hatt mulighet til å være hjemme og være der for mine barn, ville jeg ikke hatt barn. Jeg (og min mann) ønsker ikke å overlate oppveksten/oppdragelsen/opplevelsene til andre... Har ikke noe med hva jeg kunne klart, og hva andre klarer.... Det er en prioritering, og jeg velger mine barn 100% nå.

Skjønner ikke hva mitt valg har med "å nave" å gjøre..... Jeg har jobbet i mange år, og betalt min skatt før jeg fikk barn, og jeg skal ut i jobb når barna blir eldre. Jeg har itillegg jobbet litt hjemmefra i denne tiden.. Jeg betaler formueskatt.... (og som du forhåpentligvis vet, er dette skatt av penger jeg tidligere også har skattet av....Jeg betalte skatt når jeg tjente pengene, og jeg betaler nå skatt av det jeg har kjøpt for det som ble igjen etter skattetrekket....dvs. eiendom)

Mannen min betaler toppskatt. Fra vår familie (tilogmed når jeg ikke jobber) trekkes det mer fra vår familie, enn fra mange av våre venners familier der begge jobber...(Nevner det bare, siden du tydeligvis syntes jeg snylter på samfunnet...)

Jeg kan risikere å ende opp som minstepensjonist pga mine prioriteringer... Det er selvsagt mitt eget "valg". Sparer derfor penger selv til alderdommen, som jeg OGSÅ skatter av.....

Når barna våre er syke, er jeg alltid hjemme med de. Det sparer samfunnet for "barn syk dag". Ikke har vi benyttet statlig sponset barnehage heller...

Jeg kan nevne i det uendelige...men stopper her.....

Nå er det din tur til å forklare meg hvorfor jeg sitter på min høye hest.......

Anonym poster: a14a1409b418af25946c0909ddf5b969

Altså, for det første: Hovedgrunnen til at du kan være hjemme med barn (du sier at den yngste er i barneskolealder, så gud vet hvor lenge du egentlig har vært hjemme) er at du lever på din mann! Ja, jeg er ikke redd for å si det. Jeg er fullt klar over at han betaler toppskatt, ellers hadde dere overhode ikke hatt mulighet til å finansiere en sånn livsstil. Eventuelt har du arvet en god del penger, eller av andre grunner blitt bemidlet på en annen måte enn å jobbe.

Du skriver du har jobbet i mange år før du fikk barn, og at den eldste går på ungdomskole og den yngste på barneskolen. Tatt i betraktning at du har en god utdannelse (regner med den er på minst 5 år), og også har jobbet i "mange år" (10 år må vel være et minimum) fikk du ditt første barn når du var 35, og er nå rundt 50. Eventuelt overdriver du på noen punkter, eller forteller ikke hele sannheten.

Alt dette er egentlig irrelevant. Poenget er at du er utrolig priviligert som har muligheten til å følge opp barna dine på denne måten, og uttalelser som at du "aldri hadde fått barn hvis du ikke hadde muligheten til å følge dem opp", vitner om en forakt for alle som er dårligere stilt enn deg selv. Og de sammfunnsmessige besparelsene du lister opp viser en totalt manglende forståelse for samfunnsøkonomi, det er en nettogevinst når du jobber og betaler skatt skjønner du, det er en grunn til at vi har ført en politikk med sikte på å få kvinner inn i arbeid etter fødsler. At du misunner noen som får inn 11 000 i måneden når du sitter så godt i det selv sier mye om din person, jeg tar gjerne en prinsippiell diskusjon om trygdesystemet, men den inngangen du har er jo helt latterlig.

Og som jeg har nevnt allerede. Jeg ville vært veldig forsiktig med å slenge rundte meg med andres "latskap" når du selv går hjemme med barn i skolealder. Det er tydelig at du trives med latmannslivet selv også, så da kan det vel ikke være så vanskelig å forstå at det kan appellere til andre også? Forskjellen er at du blir subsidiert av din mann, og hun jenta i åpningsinnlegget av staten. Et annet viktig poeng er at du strengt tatt ikke aner noe om hun har psykiske plaget eller andre ting som gjør at hun ikke makter å jobbe. Sånt klarer mange å skjule selv for sine aller nærmeste, så jeg syns du skal spørre deg selv hvor godt du egentlig kjenner henne. Psykisk syke kan ofte klare å presentere seg som velfungerende i sosiale settinger, men gå hjem å grine etterpå, det er en reell mulighet for at det er noe du overser her.

Og sist, men ikke minst, når man sitter så godt i det som deg skjønner jeg ikke at man gidder å bruke energi på å irritere seg over slike enkelttilfeller med en så intens inngang som du benytter. Det er alt for mange "velykkede" som deg selv som bruker utrolig mye krefter på å irritere seg over småting, at dere gidder. Den gangen jeg betaler toppskatt kommer jeg til å ha helt andre bekymringer enn hva nabodattera driver med, og dette fokuset tror jeg er en direkte konsekvens av at du suller for mye hjemme. Kom deg ut av heimen å bidra!

[Gjest Raggy]

Ja gud så glad jeg er for at jeg har blitt syk og mottar penger fra nav.. inntekten er halvert og feriepenger får jeg ikke.. lån får jeg ikke, noen buffer får jeg ikke bygd opp og fremtiden er usikker siden min vedtak gjelder for et år om gangen.

Dette er jo som en drøm, tenk jeg kan gå hjemme å late meg fordi jeg ikke får noe behandlingstilbud, det er herlige dager når man står i behandlingskø og helsa ikke bedrer seg mens tiden går og hullet i cv'n bare vokser seg større og større.

Det er rett og slett helt fantastisk å være avhengig av et system for å klare seg, ekstra koselig er det å gå på møter der man må brette ut om hele livet sitt, føle at integriteten blir krenket når man ikke blir trodd og hele tiden være redd for at en eller annen i nav skal finne ut at det dessverre ikke kan fattes flere vedtak. Dagen da jeg måtte si opp mitt ti års faste arbeidsforhold fordi jeg ikke klarte å komme tilbake var en helt strålende dag, juhu, endelig slapp jeg å jobbe. Ingen fast inntekt mer, ingen trygg plattform i livet, ingen feriepenger, bare et stort spørsmålstegn i cv'n.

En drømmesituasjon vil jeg si! Naving er toppers! Særlig herlig er det å tenke på hva folk sier om meg, "hu jobber ikke hu nei, jøss kan folk virkelig leve uten å jobbe? Hun ser da så frisk ut og er alltid så blid"

[Gjest meh]

Ja, fy pokker! Synes det er direkte kvalmt med disse såkalte "alderspensjonistene" som utgjør sånn ca halvparten av alle trygdede. Tydelig at man er mest interessert i å gå hjemme og dasse når man kommer litt opp i årene. Det er spådd at vi bare vil få flere og flere i denne gruppen.

Ja vel, selvsagt blir tallet høyere hvis man tar med pensjonistene, men hva med de 500,000 som lever på AAP eller uføretrygd da? Dette er fortsatt veldig høyt i verdenssammenheng til tross for at vi har korte arbeidsdager, lite sykdom osv.

Hvordan skal det gå med dette landet når gamle mennesker får så mye penger kastet etter seg, uten å måtte lee på så mye som en finger?

Egentlig et ganske godt spørsmål det der... Vi må kutte drastisk i disse pensjonsutgiftene før eller senere uansett.

[AnonymBruker]

Jeg håper at du og dyret du siterte blir lammet av kronisk angst. Det hadde vært karma på sitt aller beste.

Anonym poster: 1ca6b852bcbfbc82fa6149de4abb3a4e

Angst er bare en av mange ting jeg sliter med. Synes allikevel ikke det skal gi rett på ufør.

Anonym poster: e6e843ea8673e98c2880be2788d08c05

[gira97]

huff, dette blir for dumt. slike folk mangler livserfaring og livet har nok bare vært en dans på roser. må ikke glemme da at hvem som helst kan bli rammet av kreft, ms , me, trafikk offer.. eller er dere fast bestemt på at det rammer ikke meg kanskje mister dere et barn og blir alvorlig deprimert. Det er så mange skjebner der ute, og det dummeste og barnslisgte man kan gjøre er å ha sånne holdniger mot folk som sliter.

sliter selv , har lært meg å gi blaffen . kommer jeg tilbake i arbeid vil jeg være tusen erfaringer rikere,og jeg vet mer enn de fleste.....

hilsen ei som har hatt mye motgang, angst, depresjon, kreft...++