Samvær

[xinnia]

Ja samværforeldre har noen rettigheter på papiret.

MEN ja et stort MEN. Det finnes ingen umiddelbare reaksjonsmuligheter mot en bostedsforelder som saboterer samværet.Politiet griper ikke inn og henter ut barnet,det kan de heller ikke gjøre da det er ansett som ikke barnets beste med en slik opplevelse. Det tar lang tid før det skjer noe og da har barnet tilpasset seg lite eller ikke noe samvær, og retten vil finne det naturlig at slik fortsetter det. Ja det kan ilegges dagbøter ovs.for bostedsforelder som for samværsforelder. Samværsforelder kan gå til rettsak for å bli bostedsforelder.

Selv om samværsforelder har PAPIRETTIGHETER oven for barnet og seg selv har h*n ingen rettigheter i prakis før det er har gått lang tid og da er det ofte for sent angående forholdet til barnet.

Det som må gjøres er at det umiddelbart ved samværsnekt av bostedsforelder blir opprettet en sak om det sendes en rettslig begjæring. Da må barnevernet gripe inn og ta afære ovenfor bostedsforelder, det kunne være en tanke å ilegges gebyr, høye gebyr? Et gebyr trenger ikke samme rettslig behandling som annen straff.

Lignede eksempel er om bostedsforelder flytter med barnet og samværsforelder motsetter seg dette. Det burde være en lignende ordning her.

Ja det er en kamp når 2 som egentlig skal være voksne personen ikke samarbeider lenger- og dessverre lar det gå utover barna.

Dersom det foreligger en dom for samvær- så kan bostedsforeldre ilegges bot dersom denne saborterer.. men ikke noe den andre veien.

Dersom bostedsforeldre ikke samarbeider med samvær- kan retten frata denne omsorgen.

Men hvor finner du noen som helst rettigheter hvor samværsforeldre NEKTER? Ikke møter til avtalt samvær- ikke møter til mekling-

Så sånn sett har en samværsforeldre mer rettigheter og muligheter for å nå igjennom ved kamp dersom denne vil, enn når samværsforeldre ikke vil!!

Og dette er super vanskelig å bevise- da det er sjelden en samværsforeldre faktisk tørr å innrømme det- det såå mye bedre å skylde på mor.. for dette er jo så vanlig at mor er en heks- og far får masse sympati..

Sier ikke at det ikke finnes bostedsforeldre som saborterer.. for ja det finnes, men det finnes like mange samværsforelder som IKKE vil.

[Gjest Gjest]

Ja det er en kamp når 2 som egentlig skal være voksne personen ikke samarbeider lenger- og dessverre lar det gå utover barna.

Dersom det foreligger en dom for samvær- så kan bostedsforeldre ilegges bot dersom denne saborterer.. men ikke noe den andre veien.

Dersom bostedsforeldre ikke samarbeider med samvær- kan retten frata denne omsorgen.

Men hvor finner du noen som helst rettigheter hvor samværsforeldre NEKTER? Ikke møter til avtalt samvær- ikke møter til mekling-

Så sånn sett har en samværsforeldre mer rettigheter og muligheter for å nå igjennom ved kamp dersom denne vil, enn når samværsforeldre ikke vil!!

Og dette er super vanskelig å bevise- da det er sjelden en samværsforeldre faktisk tørr å innrømme det- det såå mye bedre å skylde på mor.. for dette er jo så vanlig at mor er en heks- og far får masse sympati..

Sier ikke at det ikke finnes bostedsforeldre som saborterer.. for ja det finnes, men det finnes like mange samværsforelder som IKKE vil.

Når den ene part ikke møter til meklling kan det sendes inn begæring for rettssystemet. Dette gjelder kun ved samlivsbrudd. Ellers er det ingen plikt å møte til mekling. Jf. Barnelova § 51 .

http://lovdata.no/al...007-010.html#51

Det er ikke ansett til barnets beste å ha samvær når en forelder ikke ønsker.

Det er ikke ansett som noe straffbart å ikke ha samvær da det er bostedsforelder som har det siste ordet angående barnet (Adminstrerer barnet). Barnebidraget kan økes om avtelt samvær ikke finner sted.

Med dette framgår det at bostedsforelder har de aller fleste "rettigheter" for barnet. Med rettigheter og "eierskap" følger plikter.

Jeg håper du ser en vesentlig forskjell i plikter og ansvar angående det å være bostedsforelder og sabotere samvær mot samværsforelder som ikke overholder samvær.

Dette kan settes opp mot at samværsforelder ikke får det som er betalt for i form av barnebidrag.

Motsatt når en ikke får inn betalingen er det normalt å kreve den inn i form av nedsatt barnebidrag.

Jeg tror om du ser det litt videre så er det en logisk forklaring til at det er som det er i dag.

http://www.regjering....html?id=567802

[Løvetanten]

Jeg er ikke bitter, men jeg har fått en del illusjoner knust etter å ha sett hvordan rettsystemet fungerer i en høykonflikts-skilsmisse.

Statistikkene er helt klare. Det er en udiskutabel overvekt mødre med daglig omsorg, ergo er det naturlig nok flest mødre som saboterer samvær og da selvfølgelig også flest fedre som ikke følger opp samvær. Det er en matematisk umulighet at det skal kunne bli annerledes med det tallmaterialet som foreligger.

Men det fins en god del litteratur og forskning som viser at det ligger mer psykologi bak samværsnekt enn dagens rettssystem klarer å fordøye. En mors ord blir som oftest tatt for god fisk og barna blir plassert hos eller forblir hos henne av gammel vane.

I en tidligere post redegjorde jeg for endel av de vanligste grunnene for samværsnekt som er det denne tråden handler om.

[AnonymBruker]

og så har vi fedrene som IKKE VIL ha samvær

og så har vi de fedrene som IKKE tenker på at samværet skal være til barnets beste.

Eller fedre som driver med omsorgssvikt, og legger skylden på moren om at hun driver med samværssabotasje

Anonym poster: 1410a252ff1bf61f7bd9a5d9ed5e5160

[Løvetanten]

Og de mødrene som lyver og driver samværssabotasje, men forteller hele verden at faren er no good og ikke stiller opp verken med samvær eller bidrag...

[Gjest Gjest]

Angående foreldre som saboterer er det en langt større hos kvinner.

Oftest er det mor som hindrer barnet kontakt med far.

http://www.sfm.no/Ar...spraakdrakt.htm

[Kontormus]

Ikke gjør dette til en konkurranse... det er nok av tråder der dere (bitre?) alenemødre får utfolde dere.

Svar heller på TS sitt spørsmål.

Før dere har sett barnefordeling fra en fars perspektiv så her dere virkelig ikke peiling (det hadde ikke jeg heller før...).

Før...? Hva da?

[Kontormus]

Du spør om psykologien bak samværsnekt/-sabotasje... Det kan være mange grunner til at en mor ødelegger noe så grunnleggende som sitt barns forhold til far.

En av de vanligste grunnene er økonomi. Mindre samvær, mer bidrag. Noen mødre har tatt endel dumme valg og sitter igjen blakke og arbeidsledige etter et brudd. De klarer seg knapt uten bidrag og stønader.

Mange er bitre og føler seg såret etter bruddet, og det fins vel knapt bedre hevn enn å holde ungene tilbake for å straffe eksen. Noen føler seg kanskje bedre av å ha barnet hos seg hele tiden som en type erstatning for den kjærligheten de har tapt.

Noen mødre klarer ikke å skille seg selv fra barnet og ser på eksens "svik" som ikke bare et svik mot henne men også et svik mot barnet. "Han forlot OSS". Nei, han gjorde ikke det. Han forlot deg men vil mer enn noe annet beholde kontakten med ungen sin.

Noen nyter offerrollen. De går helt opp i det å være den tapre, sviktede kvinnen som "ofrer" alt for barna og knapt har en time fri. Hun må ta vare på de siden far har sviktet, men glemmer å si at hun vist har kommet i skade for å trenere samværet.... Men det vil knuse offerbildet

Noen blør etter hevn, og spesielt om det er en ny dame inne i bildet. De blir så blinde av sjalusi at de forsøker å tvinge eksen til å spille etter hennes regler. F.eks ved å si at han ikke får ha samvær med nydama i huset e.l De klarer ikke å se at barnet er like glad i pappa om han er kjæreste eller ei.

Så har du den prosentdelen som er psykisk syke/ustabile. Ofte er det disse som setter frem falske overgrepsanklager, anmelder den andre, forsøker å få barnet til å hate far, saboterer samvær, saboterer dommer etc.

Alt dette er helt riktig. Mange ganger.

Som noen påpeker sånn finns det ingen lovhjemling som sier at far har plikt til samvær til tross for at dette er en rettighet BARNA har!! Er ganske vanskelig for noen dette, og det er ikke urimelig at noen ser på dette som urettferdig.

[Gjest Gjest]

Alt dette er helt riktig. Mange ganger.

Som noen påpeker sånn finns det ingen lovhjemling som sier at far har plikt til samvær til tross for at dette er en rettighet BARNA har!! Er ganske vanskelig for noen dette, og det er ikke urimelig at noen ser på dette som urettferdig.

Hva er urettferidig?

[Kontormus]

Hva er urettferidig?

At mor i hht. lov ikke kan hindre samvær, og at det dessuten finns muligheter for å ilegge dagbøter hvis det skjer. Det finns ingen lov som pålegger far å ha samvær med barnet sitt til tross for at dette er en rett barnet har. Altså har barn rett til å være sammen med både mor og far, men bare hvis far vil.

[Gjest Gjest]

At mor i hht. lov ikke kan hindre samvær, og at det dessuten finns muligheter for å ilegge dagbøter hvis det skjer. Det finns ingen lov som pålegger far å ha samvær med barnet sitt til tross for at dette er en rett barnet har. Altså har barn rett til å være sammen med både mor og far, men bare hvis far vil.

Javel.............

Nå er det ikke mors direkte oppgave og påse at far ikke har samvær jf.Barnelova. Det er den som har bosted på barnet og som er sammen med barnet som skal hjelpe barnet til å ivareta intresser og ønsker.

Barnet har rett til samvær begge foreldre jf. Barnelova § 42. Samtidig er § 43 samme lov der som sier at samværet skal være til barnets beste.

I følge lovforarbeider og høringer til samme lov er det sagt at en samværsforelder som ikke vil ha samvær ikke er til barnets beste.

Det er i samme lovforarbeider og høring at en ikke kan straffe en samværsforelder som ikke overholder da samværet ikke er til barnets beste.

Det er ikke sagt noe om en forelder som ikke har samværsavtale men det blir underforstått at da har en ikke påtatt seg noe avtale om samvær.

Straffemuligheter som noen ønsker ta inn for dette ser en ikke noen mulighet til å innføre slik barneloven er i dag. Den skal ivareta barnet og ikke bostedsforelder ønsker om at det skal være samvær. Det må en endring i barneloven om om det skal la seg gjøre med straffemuligheter. Men det er samtidig vanskelig da dette er barneloven som har til intensjon og ivareta barnet og ikke bostedsforelder ønsker at samværsfordelder skal ha samvær.

Det er da overordnet at samværsforelder som ikke ønsker samvær ikke er en god samværsforelder og dermed ikke til barnets beste.

Jeg har prøvd å forklare deg her og håper det gir deg mer forståelse.

Kilder:

http://lovdata.no/al...007-007.html#42

http://www.regjering....html?id=508214

[Kontormus]

Jeg har ikke noe problem med verken å lese loven eller forstå at det ikke er til barnets beste å pålegge samværsforelderen samvær.

Men det er så mye skriking og støy rundt menns manglende rettigheter mht. barn, men det finns altfor mange barn og mødre som har det vondt, og kjenner på dette hver eneste dag fordi far ikke vil ha noe med dem å gjøre. Og ikke påstå at disse mennene er blitt fedre uten sin vilje, det er nok av de som først har valgt å få barn, for senere å ikke bry seg.

[Løvetanten]

Men akkurat her i denne tråden er ikke dette et tema...

[AnonymBruker]

Hva med de fedrene som ikke har løftet en finger for å få et nært forhold til barna sine når familien var samlet, men som ved brudd (mor orker ikke mer) går for mest mulig samvær for å straffe mor og slippe bidrag, uten en tanke for barna og deres tilknytning til mor? Dette skjer nemlig også, og det er mildt sagt jævlig å sende barnet sitt avgårde til en far som det omtrent ikke kjenner, og som ved samvær stort sett plasserer barnet foran tven slik at han selv kan få gjøre det han vil. Han ser ikke vitsen i å finne på ting sammen med barnet. Det leker jo så fint alene!

Barnet gråter hver gang det må til far, og skjønner ikke hvorfor det må. Som en følge av fedrenes økte rettigheter må det overnatte hos far 10 ganger per mnd, siden han gikk for det antallet i rettssaken for å sikre seg å komme over grensa og betale minst mulig bidrag.

Far tjener meget godt og snakker vel for seg selv. Under overflaten er han universets største egoist, og burde aldri hatt omsorg for små barn. Jeg lurer på hva denne ordningen vil medføre for mitt barn av senvirkninger.

Så for å svare på ts sitt spørsmål: kan en mor nekte samvær? Nei. Gjør hun det kan det brukes mot henne i eventuell rettssak.

Anonym poster: 4514f5c3512d20038597db5ba559af16

[Gjest Gjest]

Hva med de fedrene som ikke har løftet en finger for å få et nært forhold til barna sine når familien var samlet, men som ved brudd (mor orker ikke mer) går for mest mulig samvær for å straffe mor og slippe bidrag, uten en tanke for barna og deres tilknytning til mor? Dette skjer nemlig også, og det er mildt sagt jævlig å sende barnet sitt avgårde til en far som det omtrent ikke kjenner, og som ved samvær stort sett plasserer barnet foran tven slik at han selv kan få gjøre det han vil. Han ser ikke vitsen i å finne på ting sammen med barnet. Det leker jo så fint alene!

Barnet gråter hver gang det må til far, og skjønner ikke hvorfor det må. Som en følge av fedrenes økte rettigheter må det overnatte hos far 10 ganger per mnd, siden han gikk for det antallet i rettssaken for å sikre seg å komme over grensa og betale minst mulig bidrag.

Far tjener meget godt og snakker vel for seg selv. Under overflaten er han universets største egoist, og burde aldri hatt omsorg for små barn. Jeg lurer på hva denne ordningen vil medføre for mitt barn av senvirkninger.

Så for å svare på ts sitt spørsmål: kan en mor nekte samvær? Nei. Gjør hun det kan det brukes mot henne i eventuell rettssak.

Anonym poster: 4514f5c3512d20038597db5ba559af16

Nå når du her velter all skylden over på far så kan en stille seg spørsmålet, hvorfor fikk du barn med denne mannen?

Ja i etterpåklokskapens tegn burde du visst det. En bør ikke få barn før en kjenner denne personen.

Jeg vet om mange menn som er blitt fedre mot sin vilje som du sier det. Det er mest barn 3 og 4 ovs.de var i mot.

De synes det var nok men mor brydde seg ikke. Noen har også fått ultimatum, enten samlivsbrudd eller flere barn. Valget var nok ikke så lett men en kan se hva de burde gjort i ettertid.

Jeg kjenner også flere menn som har blitt far for første gang der kjærsten var blitt gravid med vilje. Dette har kommet fram i ettertid.

Men som du tar opp de dager med samvær som er blitt en selvfølge om mannen vi dette kan i noen tilfeller ikke være bra for barna, likeledes mor. For å si det enklet er de 10 dager noe som har tvunget seg fram på grunn av de feminstiske bølger der kvinnen ville ha alle makten over barn og barnefar. Mannen har blir avspist med noen smuler. Kvinner har laget dette "riset" selv.

Det vil tvinge seg fram flere muligheter for større samvær med barn for fedre.

Dette pga.menn blir mer innvolvert i barnets liv fram begynnelsen.

En kan ikke godta å bli styrt av en x som ikke er stabil og føler seg lurt. En person som hevner seg ved å sambotere muligheter til samvær.

Rettsystemet burde ta høyde for å ta unna raskere slike saker der foreldre ikke kan bli enige.

[Hergensheimer]

Synes det litt paradoks at fedre skriker opp om at de har ingen rettigheter.. det står faktisk i loven at bostedsforeldre ( mest mor) skal legge til rette for samvær.. Men hva når samværsforeldre (flest fedre) IKKE vil ha samvær??

I de fleste tilfeller hvor fedre IKKE vil ha samvær.. så forteller de sin omgangskrets at mor nekter og dermed blir hun den stygge sorte per i situasjonen.

Men TS- dersom mor nekter å møte til mekling- da vil jo far få en attest på dette, noe som vil stå sterkt i en rettssak..

Så dersom far virkelig vil- da kjemper han!!

Hverken far eller mor har noen rettigheter som helst. KUN plikter.

[xinnia]

Hva med de fedrene som ikke har løftet en finger for å få et nært forhold til barna sine når familien var samlet, men som ved brudd (mor orker ikke mer) går for mest mulig samvær for å straffe mor og slippe bidrag, uten en tanke for barna og deres tilknytning til mor? Dette skjer nemlig også, og det er mildt sagt jævlig å sende barnet sitt avgårde til en far som det omtrent ikke kjenner, og som ved samvær stort sett plasserer barnet foran tven slik at han selv kan få gjøre det han vil. Han ser ikke vitsen i å finne på ting sammen med barnet. Det leker jo så fint alene!

Barnet gråter hver gang det må til far, og skjønner ikke hvorfor det må. Som en følge av fedrenes økte rettigheter må det overnatte hos far 10 ganger per mnd, siden han gikk for det antallet i rettssaken for å sikre seg å komme over grensa og betale minst mulig bidrag.

Far tjener meget godt og snakker vel for seg selv. Under overflaten er han universets største egoist, og burde aldri hatt omsorg for små barn. Jeg lurer på hva denne ordningen vil medføre for mitt barn av senvirkninger.

Anonym poster: 4514f5c3512d20038597db5ba559af16

Her må du gjøre jobben som MOR... og prøve så godt du kan å motivere barnet til å dra til Far. Vær super gla for at far faktisk VIL ha samvær med barnet sitt... det kan ikke måles i penger!

Om de ikke har hva du kaller kvalitetets tid.. så er det uansett deres (far og barn) tid.. la de gjøre hva som passer DE best, ikke hva DU mener er best.

Far har ansvaret når barnet er hos han, du har ansvaret når barnet er hos deg...

Barnet ditt har virkelig behov for både deg og far..:-))

[AnonymBruker]

Her må du gjøre jobben som MOR... og prøve så godt du kan å motivere barnet til å dra til Far. Vær super gla for at far faktisk VIL ha samvær med barnet sitt... det kan ikke måles i penger!

Om de ikke har hva du kaller kvalitetets tid.. så er det uansett deres (far og barn) tid.. la de gjøre hva som passer DE best, ikke hva DU mener er best.

Far har ansvaret når barnet er hos han, du har ansvaret når barnet er hos deg...

Barnet ditt har virkelig behov for både deg og far..:-))

Ja, hadde du bare ant hvor mye energi jeg har lagt ned og fortsetter å legge ned i å motivere barnet og gjøre det å dra til pappa til en fin og trivelig ting. Jeg kommer aldri, og da mener jeg aldri, til å fremstille han på en ufordelaktig måte overfor barnet. Jeg ønsker jo ikke å legge stein til byrden for mitt eget barn.

dette til tross for at han har gjort absolutt alt han kan for å gjøre mitt liv surt for meg de siste årene. Jeg hever meg over det, barnet er det eneste som betyr noe.

Problemet er at han ikke anstrenger seg det minste grann for at det skal være trivelig for barnet å komme. Dersom jeg yter frempå om at barnet kanskje trenger litt ekstra kos en dag eller at noe har skjedd som er viktig, får jeg beskjed om å slutte å dille og lage problemer.

Ja, han har ansvaret. Jeg vil bare at barnet mitt skal føle seg viktig og elsket, også av far.

Hvorfor fikk vi barn sammen? Jeg gikk på limpinnen da han insisterte på at vi burde få et barn som han kunne stille opp for på en helt annen måte enn han hadde gjort for det første kullet. Første kull er forøvrig straks voksne og alle i søskenflokken bærer på mye bitterhet og sorg over det å aldri ha følt seg viktig i sin egen fars liv. Takk og lov så har de en helt fantastisk mor.

Nok kupping av tråden, ble for engasjert.... Beklager.

Anonym poster: 4514f5c3512d20038597db5ba559af16

[Gjest Hermine]

Jeg har samme problem. En far som ikke ønsker å stille opp. Skal jeg fortelle hva jeg skal gjøre?