AnonymBruker Skrevet 3. november 2012 #1 Skrevet 3. november 2012 Jeg har et barn på 8 år som skal utredes for ADHD. Diagnosen er egentlig ganske sikker så vi venter egentlig bare på en bekreftelse på det. Det vi merker mest er at 8-åringen lyver. Om alt. Både om hva som blir spist på skolen eller SFO, hva de har gjort når de har hatt uteskole, hvilke leker både barnet vårt har og andre har, og mye annet. Ofte er det også snakk om løgn som har konsekvenser. For eksempel sier at h*n har vondt i magen og er kvalm fordi det er noe på skolen som kan bli ubehagelig (en krangel dagen før f.eks) eller fordi h*n er trøtt og ikke vil. Den siste løgnen er veldig grov og kunne hatt konsekvenser for veldig mange. H*n har nå sagt at det var noen som prøvde å dra barnet inn i en varebil på skoleveien. Denne løgnen ble fortalt så troverdig at vi var i ferd med å ringe til politiet da vi fikk høre fra andre som hadde gått med barnet hjemover at det ikke stemte. Jeg kjenner jeg er utslitt og føler meg som en idiot som ikke klarer å ta tak i det. Og jeg er lei. Lei av å ikke kunne tro på noe som helst, og lei av å hele tiden måtte være på vakt. Hvordan kan jeg ta tak i det her? Jeg prøver å skrive det på "sykdomskontoen", men det preger jo hele familien når det hele tiden blir en slags etterforskning for å finne ut hva som stemmer og vi hele tiden får forskjellige versjoner av samme dag fordi h*n ikke husker hva som ble sagt sist.... Anonym poster: 79fa9de8726edd61838fb60f3eee0b91
AnonymBruker Skrevet 3. november 2012 #2 Skrevet 3. november 2012 Er det virkelig ingen råd å få her på forumet? Anonym poster: 79fa9de8726edd61838fb60f3eee0b91
AnonymBruker Skrevet 3. november 2012 #3 Skrevet 3. november 2012 Prøv forumet på bokstavbarna.com. Der er det flere med kunnskap om dette. Anonym poster: f494a5bd09a136a2e3a486ac19ad9572
AnonymBruker Skrevet 3. november 2012 #4 Skrevet 3. november 2012 Prøv forumet på bokstavbarna.com. Der er det flere med kunnskap om dette. Anonym poster: f494a5bd09a136a2e3a486ac19ad9572 Tusen takk, det forumet har jeg faktisk ikke hørt om. takk for tips Anonym poster: 79fa9de8726edd61838fb60f3eee0b91
AnonymBruker Skrevet 3. november 2012 #5 Skrevet 3. november 2012 Jeg har ADHD og har aldri vært en notorisk løgner, ikke som barn heller. Men jeg jobber med barn fra 5-10 år, og de lyver mye, ca alle sammen. De er redd for å få kjeft eller har livlig fantasi. Selvsagt kan man ha atferdsvansker når man har ADHD, så jeg sier ikke at barnet ditt lyver uavhengig av ADHD. Lykke til!! Unner ingen å ha ADHD Anonym poster: ac3525fde4f6287c525ce1b7226d15d1 1
absinthia Skrevet 3. november 2012 #6 Skrevet 3. november 2012 (endret) Mange barn med ADHD har lett for å dra en løgn, fordi de ( som diagnosen sier) er impulsive og ikke tenker over konsekvensene, det kan jo virke som en lettvint måte å komme seg unna problemer og ting en ikke vil.. Barn med ADHD føler ofte på mange nederlag i løpet av hverdagene og kan av denne grunn også slå en løgn for å føle seg litt ovenpå. Min sønn som har diagnosen kom ofte med små og større løgner da han var yngre. Det hjalp litt å snakke mye med ham om hvordan han kunne takle forskjellige ting og å late som jeg tok ham på ordet når jeg hadde mistanke om at han løy om noe som involverte andre, og ringe hjem til vedkommende for å klare opp i saken. At min sønn løy en del har dessverre også ført til at han ikke ble trodd når det gjaldt alvorlige ting inskolesammenheng og beskyldninger som i ettertid viste seg å ikke være sanne ( og som jeg dessverre en og annen gang gikk på selv) Heldigvis var han en ganske dårlig løgner og ble voldsomt rammet av samvittighetsgnag, så i mange tilfeller innrømte han sin skyld eller røpet seg med svært stresset atferd i etterkant. Nå er han stor, har jobb, har tatt utdanning og har sluttet å lyve for å kjekke seg eller slippe unna ting. Jeg synes at den vanskeligste perioden hans var når han var mellom 8 og 13 og dette er jo en periode hvor mange barn kan være litt løgnaktige for å hevde seg litt. Edit: jeg fant ingen vidunderlig metode for å ta tak i dette, bortsett fra å ta mag god tid til å snakke med ham, samt vise ham at jeg ikke var redd for å spørre andre om hva som hadde skjedd/ om påstander medførte riktighet osv.. Har dummet meg ut flere ganger, men jeg har ihvertfall forsøkt å ta tak i ting. Jeg går ut fra at det virket, selv om det ikke føltes slik, siden han ikke har endt opp som en halvkriminell løgner Endret 3. november 2012 av absinthia 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå