Angst

[AnonymBruker]

En venninne av meg har opplevd mye dritt i det siste, og sier hun har nå utviklet angst på grunn av dette (mye "greier" med jobb + en eks som gjør livet hennes til et rent helvete selv med besøksforbud eller hva det nå heter).

Vi rundt henne får ikke svar vi ringer eller sender sms. En av oss har snakket med henne kort, og ut i fra det vi forstår er hun helt i "kjelleren" og får medisiner og tør ikke gå ut. Hennes datter på 11 år må handle fordi hun ikke tør å gå i butikken selv.

Dette høres helt forferdelig ut. Er det noen som kan forklare litt mer hvordan vi bør forholde oss til henne? Skal man la henne være i fred, eller ringe å forsøke å få kontakt? Selv bor jeg mange timer unna, så jeg kan ikke stikke innom å hjelpe til med noe praktisk.

Hører gjerne fra noen som kanskje har erfaring med dette.

Anonym poster: a043dfdfca7ffb8a8f8af4ed4fa98a5f

[AnonymBruker]

Hjelpes, bør kanskje barnevernet involveres? Det vil nok ikke hjelpe moren akkurat, men barnet er veldig utsatt.

Ikke mas på henne eller anklag henne for noe når hun sier nei, bare fortsett å invitere henne med på ting 1-2 ganger i måneden kanskje? Det fæle med angst er at man forsømmer de man kjenner, og når man da kommer seg ut eller er klar for verden så har folk dumpet en på grunn av alle avslagene. Så det er greit å være obs på.

Anonym poster: d9ede6f78bc5945d16149dbabab8f020

[Rosie9323]

Kanskje du kan gjøre noe sammen med henne, hvis hun ikke vil gå ut, så kan du tilby deg å komme til henne. Men ikke mas, og spør litt god tid i forveien slik at hun blir minst mulig stresset over det som skal skje. Du sier du bor langt borte og at du ikke kan stikke innom. Sliter med angst selv og det er lett for at det kan virke på de rundt deg at man ikke vil være med på ting og tang, men det er ikke det, det er bare det at det er så ubehagelig og vanskelig. Det hjelper ikke å si at det er ikke farlig osv. Det sitter i hodet. Men prøv å tilbring tid med henne, men uten å mase. Det er en vanskelig linje der. Du er grei og støttende som vil hjelpe. Lykke til!

[AnonymBruker]

Kanskje du kan gjøre noe sammen med henne, hvis hun ikke vil gå ut, så kan du tilby deg å komme til henne. Men ikke mas, og spør litt god tid i forveien slik at hun blir minst mulig stresset over det som skal skje. Du sier du bor langt borte og at du ikke kan stikke innom. Sliter med angst selv og det er lett for at det kan virke på de rundt deg at man ikke vil være med på ting og tang, men det er ikke det, det er bare det at det er så ubehagelig og vanskelig. Det hjelper ikke å si at det er ikke farlig osv. Det sitter i hodet. Men prøv å tilbring tid med henne, men uten å mase. Det er en vanskelig linje der. Du er grei og støttende som vil hjelpe. Lykke til!

Takk for råd, men jeg bor litt over 60 mil unna og med barn og jobb så kan jeg ikke bare ta turen dessverre. Jeg og noen venner har nå ringt flere ganger de siste ukene, og det er vel ca 4 - 5 uker siden hun sist snakket med noen av oss.

I dag ringte jeg faren hennes for å høre om alt var greit, og han var veldig ordknapp men sa hun var hjemme og skulle si ifra at jeg hadde ringt.

Anonym poster: a043dfdfca7ffb8a8f8af4ed4fa98a5f

[Rosie9323]

Ja, jeg forstår. Dette er ikke enkelt, det er det eneste rådet jeg kan gi... Bare fortsett å bry deg. Igjen lykke til