Har jeg lavt stoffskifte?

[Hugtatt]

Jeg ble konstatert det da jeg var 11 år, men har hatt der siden jeg var født. Så nei, dette kan alle få, men det oppstår hyppige hos 30+.

Ta deg en tur til legen, forklar symptomene dine og ble om å bli sjekka. Dessuten er det ikke feil å nevne at du har hørt om lavt stoffskifte, lest litt om det og lure på om å bli testa. Mange leger har ikke kunnskap om sykdommen.

Og nei, hypothyreose er ikke en livsstilsykdom. For de som ikke vet bedre (ref. Et innlegg ovenfor) skyldes hypothyreose mangel på hormonet thyroxin.

Man får det på varierende måter, men kosthold har ikke innvirkning på det, og hypothyreose må ikke forveksles med å ha en lav forbrenning. Selv om sistnevnte er en bivirkning av sykdommen.

[AnonymBruker]

Gå til legen og legg frem symptomene dine. Det kan skyldes lavt stoffskifte, men det kan også skyldes andre ting. Legen din må vurdere symptomene dine og så evt. bestille relevante blodprøver. Det er ikke noe vits i å "bestille stoffskifteprøver" eller "passe på at legen måler andre ting enn TSH" og slike rare råd du har fått her.

Stol på at legen din har mer kunnskap om dette enn andre, og selv klarer å finne frem til den utredningen du trenger.

Lykke til

Anonym poster: 283126d6bf8427baefd371bf86a3c521

Problemet er nettop det at de fleste fastleger har svært liten kompetanse på både stoffskifte og resten av hormonsystemet. Leger er ikke endokrinologer.

Selv om en blodprøve er innenfor referanseverdien, så betyr ikke det at du automatisk er frisk.

Hva om referanseområdet for T3 (liothyronin) er 3,5-7,0 og så måler jeg 3,5 eller 3,6. Er jeg frisk da? Jeg er jo innenfor normalen?

Men på neste prøve måler jeg 3,4. Har jeg lavt stoffskifte da?

Mange fastleger er fornøyde så lenge alt er innenfor NORMALEN, men de evner ikke å tolke prøver og samkjøre det med symptomer. Ignoransen til enkelte fastleger er faktisk SKREMMENDE.

Heldigvis er det de som i det minste innrømmer at de er tvil og henviser deg til en endokrinolog, men de verste er de som er så stolte at de setter sin egen stolthet fremfor pasientens helse og later som om de har full kontroll når de egentlig ikke vet en dritt!

Anonym poster: a65dc3a538548f906443c902891fdc16

Anonym poster: a65dc3a538548f906443c902891fdc16

[AnonymBruker]

Gå til legen og legg frem symptomene dine. Det kan skyldes lavt stoffskifte, men det kan også skyldes andre ting. Legen din må vurdere symptomene dine og så evt. bestille relevante blodprøver. Det er ikke noe vits i å "bestille stoffskifteprøver" eller "passe på at legen måler andre ting enn TSH" og slike rare råd du har fått her. Stol på at legen din har mer kunnskap om dette enn andre, og selv klarer å finne frem til den utredningen du trenger.

Lykke til

Anonym poster: 283126d6bf8427baefd371bf86a3c521

Bullshit!!!

Anonym poster: 202561d9194ee0583b96a838ab41b945

[AnonymBruker]

En sannhet med modifikasjoner. Jeg har operert skjoldbruskkjertelen min. Opplever at det er vanskeligere å regulere nå enn før operasjonen. I tillegg så var jeg i mye bedre form før.

Anonym poster: bd8898ab4b9cc94f5a8f4f884cf5b562

Hvordan var det lettere å regulere? Eller; hva brukte du av medikamenter?

Bare lurer sånn generelt

Anonym poster: 0a22a5e3b372905dae3420383b7ba53f

[AnonymBruker]

Bullshit!!!

Anonym poster: 202561d9194ee0583b96a838ab41b945

Slapp av da, sinnataggen. Formuler deg normalt om du vil være med i diskusjonen.

Anonym poster: 0a22a5e3b372905dae3420383b7ba53f

[AnonymBruker]

Problemet er nettop det at de fleste fastleger har svært liten kompetanse på både stoffskifte og resten av hormonsystemet. Leger er ikke endokrinologer.

Selv om en blodprøve er innenfor referanseverdien, så betyr ikke det at du automatisk er frisk.

Hva om referanseområdet for T3 (liothyronin) er 3,5-7,0 og så måler jeg 3,5 eller 3,6. Er jeg frisk da? Jeg er jo innenfor normalen?

Men på neste prøve måler jeg 3,4. Har jeg lavt stoffskifte da?

Mange fastleger er fornøyde så lenge alt er innenfor NORMALEN, men de evner ikke å tolke prøver og samkjøre det med symptomer. Ignoransen til enkelte fastleger er faktisk SKREMMENDE.

Heldigvis er det de som i det minste innrømmer at de er tvil og henviser deg til en endokrinolog, men de verste er de som er så stolte at de setter sin egen stolthet fremfor pasientens helse og later som om de har full kontroll når de egentlig ikke vet en dritt!

Anonym poster: a65dc3a538548f906443c902891fdc16

Anonym poster: a65dc3a538548f906443c902891fdc16

Alle leger vet at man ikke nødvendigvis er frisk selv om alle prøvene er innenfor referanseverdiene. Det er ikke normalverdier, det er referanseverdier. Alle leger vet også at man tolker de aller fleste blodprøver ut fra klinisk bilde. Selv om ikke fastlegene er spesialister i endokrinologi, har de kunnskap om hormonsykdommer, og hypothyreose er en av de vanligste endokrine sykdommene i den generelle befolkningen.

Man kan ikke henvise alle med mistanke om en hormonsykdom til spesialisthelsetjenesten, det er dårlig bruk av ressurser og skaper køer. I tvilstilfeller kan man selvsagt gjøre det, men ofte holder det å konferere over telefon hvis legen er i tvil.

Poenget mitt var at man trenger ikke som pasient sitte og pønske ut hva symptomene en opplever kan skyldes, for så å gå til legen og "bestille en utredning" på denne sykdommen. Leger har mye mer kunnskap om ulike differensialdiagnoser en "hvermannsen" har, og det er jo slik det skal være. Hvis det ikke var sånn, kunne vi jo bare nedlegge legestanden.

Anonym poster: 283126d6bf8427baefd371bf86a3c521

[AnonymBruker]

Og hva baserer du dette på?

Du presenterer et glansbilde som jeg gjerne skulle ønske var virkeligheten, men desverre så er det ikke slik i mange tilfeller. Kanskje jeg har vært ekstremt uheldig, men jeg har hørt andre med lignende historier.

Selv er jeg utredet for hormonproblemer og får nå behandling, men jeg var innom 5 fastleger gjennom en periode på flere år hvor jeg hadde det vondt før jeg endelig ble tatt på alvor. De fleste prøvene mine var innenfor referanseverdiene og derfor var det ingenting galt med meg. Et av prøvesvarene låg nemlig en promille over bunnen av skalaen og det var helt NORMALT. Ignoransen til fastlegene jeg har vært hos har vært ikke mindre enn skremmende.

En av legene jeg var hos googlet til og med "testosteron" rett fremfor øynene mine og innrømmet at hun ikke "kan så mye om disse sakene og må lese seg opp litt".

Jeg er nå hos en annen fastlege og har fått påvist veldig høye kortisolnivå og han sier rett ut at han ikke kan nok om det. Min forrige lege sa det var helt normalt (noe det selvsagt ikke er).

Selvsagt har leger mer kunnskap enn et gjennomsnittlig menneske, men jeg postulerer at man vet mer om hormoner etter noen dager med lesning enn hva de fleste fastleger kan skilte med.

Hva TS sin spesifikke situasjon angår skal ikke jeg kommentere, men jeg kommenterer din tilsynelatende blinde tiltro til fastleger, noe jeg har fått erfare dyrt at man ikke kan ha. Man må selv ta ansvar for sin egen helse.

Alle leger vet at man ikke nødvendigvis er frisk selv om alle prøvene er innenfor referanseverdiene. Det er ikke normalverdier, det er referanseverdier. Alle leger vet også at man tolker de aller fleste blodprøver ut fra klinisk bilde. Selv om ikke fastlegene er spesialister i endokrinologi, har de kunnskap om hormonsykdommer, og hypothyreose er en av de vanligste endokrine sykdommene i den generelle befolkningen.

Man kan ikke henvise alle med mistanke om en hormonsykdom til spesialisthelsetjenesten, det er dårlig bruk av ressurser og skaper køer. I tvilstilfeller kan man selvsagt gjøre det, men ofte holder det å konferere over telefon hvis legen er i tvil.

Poenget mitt var at man trenger ikke som pasient sitte og pønske ut hva symptomene en opplever kan skyldes, for så å gå til legen og "bestille en utredning" på denne sykdommen. Leger har mye mer kunnskap om ulike differensialdiagnoser en "hvermannsen" har, og det er jo slik det skal være. Hvis det ikke var sånn, kunne vi jo bare nedlegge legestanden.

Anonym poster: 283126d6bf8427baefd371bf86a3c521

Anonym poster: a65dc3a538548f906443c902891fdc16

Anonym poster: a65dc3a538548f906443c902891fdc16

[AnonymBruker]

Jo, selvsagt kan leger være ignorante, og allmenleger kan naturligvis ikke alt. Men det er også en kjensgjerning at det sitter en god del småhypokondre i de tusen hjem og selvdiagnostiserer seg over internett uten å ha den minste peiling. Jeg skjønner godt at legene blir litt matt når noen marsjerer inn på kontoret og er skråsikre på at det er ebola de har, siden de blødde neseblod i går. Man må også ha i bakhodet at det aller minst popluære en lege gjør, er å fortelle pasienten at det ikke er noe galt

Lavt stoffskifte har symptomer som kan passe på nesten alt og ingenting. Jeg vil tro at de fleste som mistenker at de har det, tar feil (dette gjelder også meg selv, for øvrig!). TS, gå gjerne til legen og forklar og be ham sjekke lavt stoffskifte litt ekstra godt, men å bestemme seg for at legen er dust og jeg har rett, slik enkelte nærmest oppfordrer til, tror jeg ikke fører så mye godt med seg.

Anonym poster: e85a263a144a2e24c7ffecd7d19bc547

[Gjest norah]

Alle leger vet at man ikke nødvendigvis er frisk selv om alle prøvene er innenfor referanseverdiene. Det er ikke normalverdier, det er referanseverdier. Alle leger vet også at man tolker de aller fleste blodprøver ut fra klinisk bilde. Selv om ikke fastlegene er spesialister i endokrinologi, har de kunnskap om hormonsykdommer, og hypothyreose er en av de vanligste endokrine sykdommene i den generelle befolkningen.

Man kan ikke henvise alle med mistanke om en hormonsykdom til spesialisthelsetjenesten, det er dårlig bruk av ressurser og skaper køer. I tvilstilfeller kan man selvsagt gjøre det, men ofte holder det å konferere over telefon hvis legen er i tvil.

Poenget mitt var at man trenger ikke som pasient sitte og pønske ut hva symptomene en opplever kan skyldes, for så å gå til legen og "bestille en utredning" på denne sykdommen. Leger har mye mer kunnskap om ulike differensialdiagnoser en "hvermannsen" har, og det er jo slik det skal være. Hvis det ikke var sånn, kunne vi jo bare nedlegge legestanden.

Anonym poster: 283126d6bf8427baefd371bf86a3c521

Jeg er enig i dette stort sett(prinsipielt sett), men min erfaring er at de faktisk ikke alltid vet dette.

Og de vet ikke at de mangler kompetanse - ergo man har blitt feilmedisinert/fått feil råd osv. Noen av rådene har ført til vesentlig dårligere form over lang tid.

Det har ofte vært jeg som har gitt legen informasjon - som de ikke har vært klar over.

Det er et fåtall, faktisk bare en av fastlegene jeg har vært innom de siste 14 årene som har visst de grunnleggende tingene om stoffskifte. Dessverre.

Og dette er også erfaringen til de i min omgangskrets som har samme sykdom.

Så min erfaring er at de færreste fastleger har god innsikt i dette, på lik linje med de fleste andre typiske kvinnesykdommer.

[sofie777]

Hvis dere vil vite mer om kompetansen til norske leger når det gjelder stoffskiftesykdommer, les Per Egil Hegges bok "Og så må du ikke stille spørsmål". Jeg leste den for noen måneder siden og ble skremt over kunnskapsnivået. Selv om boken er litt gammel, har jeg erfart at ting ikke har forandret seg så mye.

Har også lest den andre boken (Stoffskiftesykdom?...) som er nevnt på denne siden og den gav meg mye ny kunnskap på dette området.

[PepsiMax]

Hæ?

Lavt stoffskifte er ikke noen livsstilssykdom.

Mange som sliter med spiseforstyrrelser har lavt stoffskifte. Så vil påstå at det kan komme av måten man lever på jo, selv om dette ikke er hovedgrunnen til at mange får påvist det.

Hva er nedre grense og hva er ikke stoffstifteproblemer?

Anonym poster: 73263695b618b44361791081f918606c

Hvis du får en utskrift av svarene på blodprøvene så står det både hva som er øvre/nedre normal verdi og hva du har!