Idag fikk hun fred..

[AnonymBruker]

Idag døde min elskede oldemor og bestevenn gjennom 20 år.

Jeg satt hos henne i hele natt og holdt henne i hånden, og snakket til henne og beroliget henne mens hun trakk sitt siste åndedrag. For første gang i løpet av mitt relativt korte liv, så jeg et menneske dø. Et menneske jeg elsket så ufattelig høyt, ta et siste pust med liv, før alt liv forsvant ut av henne.

Dette gjør så vondt at jeg nesten ikke klarer å puste. Det gjør fysisk vondt i hjertet, i magen og i kroppen generelt. Det svir i øynene, så mye at jeg ikke klarer å gråte lenger. Jeg har grått mange tusen tårer det siste døgnet.

Vi hadde et så spesielt og nært forhold, at det er vanskelig å forstå for andre. Hun har alltid vært der, sett på meg med et stolt blikk og rost meg opp i skyene. ALLTID.

Nå bekymrer jeg meg for fremtiden. Kommer jeg til å klare å gå på jobb neste uke? Jeg er ny i jobben og har prøvetid på et halvt år. Kommer jeg til å gå opp eller ned i vekt? Kommer jeg til å ha overskudd til å pleie forholdet mitt til verdens beste kjæreste? Jeg aner ikke..

Vet ikke hvorfor jeg skriver her, føler bare jeg trenger en klem eller to. Noen trøstende ord.. Jeg vet ihvertfall at de fleste her på KG kan komme med råd i enhver situasjon. Beklager rotete innlegg, men jeg har ikke sovet på godt over et døgn..

På forhånd takk

Anonym poster: d2701c95182ca65d9a836e1bfdbe7500

[amatøør]

Stor klem til deg! Jeg skjønner at du har det fryktelig vondt nå :-(

Mistet mammaen min for litt over et år siden, og jeg hadde fri en uke etter dette. Dette var kanskje mest fordi det var mye praktisk å ordne med begravelsen, samt familie som kom på besøk etc. Men det var godt å komme på jobb igjen. Komme tilbake til "livet" på en måte. Jeg opplever det somselvdestruktivt å sitte hjemme og gråte, men vi er alle forskjellige.

Og nå er tiden inne for å la kjæresten ta seg av deg, og ikke omvendt. Søk trøst hos familien, og sett av litt tid hver dag til å sørge (tenne lys)etc.

Og ta vare på deg selv oppi dette. La følelsene komme og snakk med venner/kjæreste/familie. Det hjelper.

Stor, stor klem!!!

[Gullhøna]

Hei!

Jeg skjønner at du er trist og lei deg nå.

Regner med det var ventet, iogmed du satt der hele natten. Selv om hun sikkert ikke snakket/var så mye våken i natt, så viste hun nok at du satt der. Det satte hun nok uendelig pris på.

Jeg er sikker på at nåe den værste sorgen har gitt seg, kan du tenke tilbake på hvor godt det var at du satt der sammen med henne helt til slutten.

Det er vakkert å tenke på at du satt ved hennes side å holdt henne i hånden på hennes siste.

Jeg regner med din oldemor hadde ønsket at du kom deg fort tilbake til hverdagen igjen. prøv sågodt du kan å leve normalt nå, men det er helt lov å være lei seg.

Regner med du har mange gode minner med henne som du kan sitte å le av, slik at du ikke bare gråter over at hun er bort, men du kan le over gode minner og samtaler.

Det blir sikkert begravelse/bisettele en av de nærmeste dagene?

Kanskje du kunne tenkt deg å holde en tale for henne der?

Uansett om du vil holde tale eller ikke, kan det være en fin måte å bearbeide sorgen på å skrive en tale/brev til henne.

Du trenger ikke å lese dette for noen dersom du ikke vil/klarer det, men skrive det ned, slik at du kan se på dette ved senere anledninger når du tenker mye på henne.

Uansett så håper jeg at det går bra med deg.

-Husk du er heldig som har hatt et så nært forhold til din oldemor!

[AnonymBruker]

Idag døde min elskede oldemor og bestevenn gjennom 20 år.

Jeg satt hos henne i hele natt og holdt henne i hånden, og snakket til henne og beroliget henne mens hun trakk sitt siste åndedrag. For første gang i løpet av mitt relativt korte liv, så jeg et menneske dø. Et menneske jeg elsket så ufattelig høyt, ta et siste pust med liv, før alt liv forsvant ut av henne.

Dette gjør så vondt at jeg nesten ikke klarer å puste. Det gjør fysisk vondt i hjertet, i magen og i kroppen generelt. Det svir i øynene, så mye at jeg ikke klarer å gråte lenger. Jeg har grått mange tusen tårer det siste døgnet.

Vi hadde et så spesielt og nært forhold, at det er vanskelig å forstå for andre. Hun har alltid vært der, sett på meg med et stolt blikk og rost meg opp i skyene. ALLTID.

Nå bekymrer jeg meg for fremtiden. Kommer jeg til å klare å gå på jobb neste uke? Jeg er ny i jobben og har prøvetid på et halvt år. Kommer jeg til å gå opp eller ned i vekt? Kommer jeg til å ha overskudd til å pleie forholdet mitt til verdens beste kjæreste? Jeg aner ikke..

Vet ikke hvorfor jeg skriver her, føler bare jeg trenger en klem eller to. Noen trøstende ord.. Jeg vet ihvertfall at de fleste her på KG kan komme med råd i enhver situasjon. Beklager rotete innlegg, men jeg har ikke sovet på godt over et døgn..

På forhånd takk

Anonym poster: d2701c95182ca65d9a836e1bfdbe7500

Oldemor mi var jentunge då grunnlova vart skriven på Eidsvoll.

Anonym poster: bac087e9d6f2aa0025e8cde6864ccac8

[AnonymBruker]

Kondolerer så mye !

Vet godt hvordan det er å miste noen kjære. Det er tungt, det tar flere år å komme litt over det, men du fikk i allefall treffe henne og bli kjent med henne, ta vare på de gode minnene.

Klem til deg.

Anonym poster: 76e03d7bb1faaae32904312d2adf29bf

[Kosemose]

Kondolerer. Ta vare på minnene og på deg selv. klem.

[AnonymBruker]

Kondolerer så mye, dette var leit..

Anonym poster: 84be3ce15f2dc03a6e56ede5917c88a4

[AnonymBruker]

Tusen takk, dere er virkelig noen gode mennesker

Rart hvordan kommentarer fra fremmede mennesker kan varme hjertet ens så mye..

Anonym poster: 79f10c6946be669d78a507f548136853

[Adele]