Egoistiske, virkelig?

[Gjest pysepusen]

Så lenge dere tilbyr dere å betale turen hans istedenfor så ser jeg virkelig ikke problemet. Ja, dere kan jo benytte dere av anledningen og lære barna til å ha barn i baksetet (og det hadde nok jeg gjort), men så lenge dere har kommet med et alternativ som også er gratis for ham så hvorfor ikke?

[Gjest Kaos]

Kanskje på tide å venne ungene til at du sitter i baksetet, og lære de at det ikke er greit å lage et leven i bilen?

[Redbull]

Kanskje på tide å venne ungene til at du sitter i baksetet, og lære de at det ikke er greit å lage et leven i bilen?

Enig

[Gjest Gjest]

Jeg pleier å si i enhver sammenheng at "dersom du holder ut med kranglinga og hylinga, så er du hertelig velkommen". Både til å sitte på i bil, overnatte, bli med på hytta, ferie eller til byen, osv osv.

Så da har jeg sagt fra og folk får velge selv.

[LukaFrost]

Hvorfor i allverden skal de betale for svogerens togtur?

[Leanne]

Nå skal jeg gå litt i mot strømmen her og si jeg synes det er bra dere sa nei jeg.. En sjåfør som kjører bil i en time med hylende unger i baksetet kan fort bli en uoppmerksom sjåfør... Jeg vil ikke møte dere på veien en glatt høst dag.....

[Gjest Marmot]

Mens jeg mener at sjåfører som ikke klarer å overse to hylende barn (og da er det ikke et nyfødt spebarn som gråter sårt vi snakker om) kanskje bør revurdere om han/hun bør kjøre bil i det hele tatt.

[AnonymBruker]

Mens jeg mener at sjåfører som ikke klarer å overse to hylende barn (og da er det ikke et nyfødt spebarn som gråter sårt vi snakker om) kanskje bør revurdere om han/hun bør kjøre bil i det hele tatt.

Og jeg tenker at du aldri har opplevd å sitte innesperret i en bil med to hylende unger i en time uten å kunne gjøre så mye med saken. Det er ubeskrivelig og definitivt noe som fort blir trafikkfarlig.

Jeg har forøvrig toårige tvillinger selv og hadde glatt sagt nei til tjenester som innebærer en time unødvendig skriking. Det er mer enn nok hyl og skrik i hverdagen min som det er. Ikke hadde jeg vært interessert i å endre kjøreplan heller for å kjøre i våkentiden, slik som noen foreslo, for når skal ellers barna sove? I besøket? Hadde ikke skjedd med mine og ingen vil ha besøk av sure og trøtte unger uansett. Ikke ser jeg helt poenget i å skulle benytte anledningen til å lære ungene whatever heller. Det er snakk om en enkeltepisode og har sannsynligvis læreverdi lik null. Uansett er det et ikke-problem i min verden om ungene ikke likte å dele baksetet med andre. Jeg har virkelig mye viktigere områder å fokusere oppdragelsen på og smådetaljer som dette gidder jeg ikke bruke tid eller energi på. Saken hadde stilt seg annerledes om jeg ofte hadde andre i baksetet med ungene, men om det var tilfellet ville jeg neppe hadde dette problemet siden ungene da ville vært vant til det....

Anonym poster: 0c34cf789af81543e3c8132203864bba

[AnonymBruker]

Jeg lurer litt på hvorfor barna dine blir så urolige av at du sitter baki med de?

Anonym poster: 02908ba7baaaca2ccb81140c63b0ec98

[Gjest Marmot]

Og jeg tenker at du aldri har opplevd å sitte innesperret i en bil med to hylende unger i en time uten å kunne gjøre så mye med saken. Det er ubeskrivelig og definitivt noe som fort blir trafikkfarlig.

Joda, jeg har det. Også har jeg kjørt bil med forstyrrelser som jeg opplevde som verre også. Det er sånn man må lære seg å takle.

[metempsychosis]

TS her

Jeg ser at de fleste av dere holder med Svigermor i at det rett og slett var egoistisk å si nei til en times kjøring med hyl og gråt...

Hvis jeg selv kan si det, så har jeg forståelse for at svigermor syntes at dette var sårt, og jeg mener selv at jeg har feilet. På et punkt. Det jeg/vi skulle ha gjort var å ringe direkte til svogeren for å legge frem hvordan turen ville arte seg med meg i baksetet. Dette ville da blitt en diskusjon som hadde mest sannsynlig endt med avslag fra hans side... (eller ikke ^^)

Det at jeg ringte tilbake til svigermor istedenfor.... Ja, det var dumt det. Tankegangen var nok litt sånn: "Svigermor lurte på noe, svigermor trenger svar". Om det var ammetåken eller akutt tretthet (muligens begge deler) er vanskelig å si, men sånn ble nu det.

Hun ble unødig såret, og det er jeg lei meg for.

Det er flere av dere som legger vekt på at vi burde lære ungene til å kunne holde seg rolige selv om jeg sitter bak med dem... Til dette har jeg lyst til å svare, "Hvorfor det?"

Vi bruker omtrent aldri bilen, og det er ytterst få ganger at jeg har blitt nødt til å sitte bak. Tålmodighet lærer de med tiden, etterhvert som de vokser opp, og i hverdagen generelt. Jeg kan ikke se hvorfor de må lære dette i en innesperret situasjon hvor alle blir frustrerte og irriterte? Hvor det ikke er mulig å komme ut av situasjonen? (motorvei) Hvilken hensikt er det i det?

AB #29 lurer på hvorfor de blir så urolige... Det har nok noe med det at det er vanskelig å forstå hvorfor mamma er sammen med dem men likevel ikke disponibel. Når vi er hjemme (eller ute) så er det lettere å forklare og spesielt holde ut med to barn som trenger oppmerksomhet, selv når jeg er opptatt. Alternativene er flerfoldige (mamma er opptatt, men dere har leker, böker, tegnesaker...) og som oftest innebærer disse aktivitetene at de trekker seg litt vekk (lekerommet, tegnebordet...).

I tillegg er det en viss oppmerksomhets-krig de i mellom for tiden... Eldstemann har begynt i noe som tilsvarer BHG, og er noe såret over at minstemann er hjemme med mamma mens han er i "BHG". Han har selv forklart meg at han er redd for at jeg bare skal ta vare på minsten og ikke han (dette er noe vi jobber med, men det tar tid). Minsten på sin side har skjønt at han kan ha mamma for seg selv, og dermed prøver han å ha meg for seg selv også når broren er hjemme (vi jobber med det, men det tar tid det og). Dette er nok hovedgrunnene for at det blir et slikt rabalder når jeg sitter fastklemt mellom maxicosyen til de minste og bilsetet til den eldste...

Uansett så ville jeg takke dere for å ha delt deres meninger om saken

[Gjest Gjest]

Syns det var en "tynn" unnskyldning. Dere lager litt problem, synes jeg. Og det var jo ikke snakk om hver eneste gang dere kjører, bare denne ene gangen.. En times kjøring er da ingenting her jeg kommer fra, så det må dere da kunne tåle..

[Gjest Marmot]

Hvorfor i all verden er du ikke disponibel når du sitter rett ved siden av dem? Hva annet kan du egentlig gjøre mens du sitter inneklemt mellom dem i en time enn å gi dem oppmerksomhet?

[Gjest Gjest]

Det er flere av dere som legger vekt på at vi burde lære ungene til å kunne holde seg rolige selv om jeg sitter bak med dem... Til dette har jeg lyst til å svare, "Hvorfor det?"

Vi bruker omtrent aldri bilen, og det er ytterst få ganger at jeg har blitt nødt til å sitte bak. Tålmodighet lærer de med tiden, etterhvert som de vokser opp, og i hverdagen generelt. Jeg kan ikke se hvorfor de må lære dette i en innesperret situasjon hvor alle blir frustrerte og irriterte? Hvor det ikke er mulig å komme ut av situasjonen? (motorvei) Hvilken hensikt er det i det?

AB #29 lurer på hvorfor de blir så urolige... Det har nok noe med det at det er vanskelig å forstå hvorfor mamma er sammen med dem men likevel ikke disponibel. Når vi er hjemme (eller ute) så er det lettere å forklare og spesielt holde ut med to barn som trenger oppmerksomhet, selv når jeg er opptatt. Alternativene er flerfoldige (mamma er opptatt, men dere har leker, böker, tegnesaker...) og som oftest innebærer disse aktivitetene at de trekker seg litt vekk (lekerommet, tegnebordet...).

I tillegg er det en viss oppmerksomhets-krig de i mellom for tiden... Eldstemann har begynt i noe som tilsvarer BHG, og er noe såret over at minstemann er hjemme med mamma mens han er i "BHG". Han har selv forklart meg at han er redd for at jeg bare skal ta vare på minsten og ikke han (dette er noe vi jobber med, men det tar tid). Minsten på sin side har skjønt at han kan ha mamma for seg selv, og dermed prøver han å ha meg for seg selv også når broren er hjemme (vi jobber med det, men det tar tid det og). Dette er nok hovedgrunnene for at det blir et slikt rabalder når jeg sitter fastklemt mellom maxicosyen til de minste og bilsetet til den eldste...

Jøsses, her var det mye analysering av en egentlig ganske vanlig sak.

Unger i bil ER som regel litt mas, skriking og pes...det vet sikkert svogeren din også.

Jeg synes du høres ut som en som lager veldig mye styr av små ting, og analyserer vledig hvorfor det er sånn, og grunngir veldig hvorfor det skal fortsette å være sånn.

Et godt råd: Det enkle er ofte det beste.

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvorfor han vil sitte på med dere hvis det bare blir grining hele veien, da hadde jeg heller tatt toget. Hvorfor er det så mye snakk om at "dette må dere tåle"? Synes dere virkelig det er så ille å ta toget at det må unngås for enhver pris?

Anonym poster: 352c9cd75e140667489f56db35a25d96

[AnonymBruker]

Mens jeg mener at sjåfører som ikke klarer å overse to hylende barn (og da er det ikke et nyfødt spebarn som gråter sårt vi snakker om) kanskje bør revurdere om han/hun bør kjøre bil i det hele tatt.

Kriteriene dine for hva som gjør noen kvalifisert til å kjøre bil er helt på jordet.

Anonym poster: 352c9cd75e140667489f56db35a25d96

[metempsychosis]

Hvorfor i all verden er du ikke disponibel når du sitter rett ved siden av dem? Hva annet kan du egentlig gjøre mens du sitter inneklemt mellom dem i en time enn å gi dem oppmerksomhet?

Minsten er veldig kontaktsøkende og det å holde hånden blir ikke "nok" i lengden. Han vil helst sitte på fanget og det er jo ikke mulig. For en ettåring er det nok litt vanskelig å forstå at jeg ikke kan ha han på fanget når jeg sitter rett ved siden og ikke "gjør noe annet". Eldstemann på sin side ser denne kontaktsøkingen og prøver da å få min oppmerksomhet på verst mulig vis (han begynner å hive bøkene/lekene sine...). Når jeg da forklarer hvor farlig slikt er, begynner frustrasjonen for fullt... På begge sider...

Jøsses, her var det mye analysering av en egentlig ganske vanlig sak.

Unger i bil ER som regel litt mas, skriking og pes...det vet sikkert svogeren din også.

Jeg synes du høres ut som en som lager veldig mye styr av små ting, og analyserer vledig hvorfor det er sånn, og grunngir veldig hvorfor det skal fortsette å være sånn.

Et godt råd: Det enkle er ofte det beste.

Jeg analyserer nok mye, det skal du ha Dette er forsåvidt noe jeg prøver å endre, men det er noe med vaner som gjør at det tar tid...

Det enkleste for oss var at jeg ikke satt bak. Det var slik vi gjorde det og det gikk veldig bra. Minsten fikk luren sin, eldstemann var glad og fornøyd. Mannen på sin side var storfornøyd med en trivelig kjøretur, det var vel bare jeg som stresset rundt i hodet mitt med at vi hadde såret svigermor :/

Syns det var en "tynn" unnskyldning. Dere lager litt problem, synes jeg. Og det var jo ikke snakk om hver eneste gang dere kjører, bare denne ene gangen.. En times kjøring er da ingenting her jeg kommer fra, så det må dere da kunne tåle..

Det er nok noen som mener at dette var en "tynn" unnskyldning, noen synes nok at slikt burde vi kunne tåle... Sannheten er vel at det bare er vi som kan vite hva vi tåler eller ei

[Gjest Gjest]

Ja, ja, mye styr for ingenting.

[yxnyx]

TS her

Det er flere av dere som legger vekt på at vi burde lære ungene til å kunne holde seg rolige selv om jeg sitter bak med dem... Til dette har jeg lyst til å svare, "Hvorfor det?"

Vi bruker omtrent aldri bilen, og det er ytterst få ganger at jeg har blitt nødt til å sitte bak. Tålmodighet lærer de med tiden, etterhvert som de vokser opp, og i hverdagen generelt. Jeg kan ikke se hvorfor de må lære dette i en innesperret situasjon hvor alle blir frustrerte og irriterte? Hvor det ikke er mulig å komme ut av situasjonen? (motorvei) Hvilken hensikt er det i det?

Og likevel kan du forklare i detalj hvordan ungene vil komme til å oppføre seg, og hvorfor.

Jaja, lykke til videre.

[AnonymBruker]

Minsten er veldig kontaktsøkende og det å holde hånden blir ikke "nok" i lengden. Han vil helst sitte på fanget og det er jo ikke mulig. For en ettåring er det nok litt vanskelig å forstå at jeg ikke kan ha han på fanget når jeg sitter rett ved siden og ikke "gjør noe annet".

Da tror jeg du, med mindre barnet er utviklingshemmet på noe vis, veldig undervurderer det.

Anonym poster: 4a85e5f0968709d4d6defc5682e91ed1