Tilbringe all fritid med barna

[Gjest Jess]

Enig med Imli og TS. For å bruke et eksempel fra min egen hverdag. Jeg har en venninne som sitter på gulvet å leker med barna sine stort sett hele tiden de er hjemme sammen. Disse barna evner ikke å leke alene, og blir raskt grinete/sytete om moren går i fra de. Hver gang jeg går innom holder de på å leke. Det hender nærmest hver eneste gang når jeg har komt på besøk at ungene blir rasende fordi moren prioriterer å sitte ned å prate med meg istedenfor å bygge lego. De må ha oppmerksomheten 100%!! Jeg hadde blitt gal!!

[Gjest imli]

Enig med Imli og TS. For å bruke et eksempel fra min egen hverdag. Jeg har en venninne som sitter på gulvet å leker med barna sine stort sett hele tiden de er hjemme sammen. Disse barna evner ikke å leke alene, og blir raskt grinete/sytete om moren går i fra de. Hver gang jeg går innom holder de på å leke. Det hender nærmest hver eneste gang når jeg har komt på besøk at ungene blir rasende fordi moren prioriterer å sitte ned å prate med meg istedenfor å bygge lego. De må ha oppmerksomheten 100%!! Jeg hadde blitt gal!!

Ei eg kjenner er og slik. Ho er heime med ungane, og ho seier at når ho får besøk, meiner ho at ungane skal få avbryte pratinga mellom mora og personen som er på besøk, og leike med mora medan personen som er på besøk må vente for seg sjølv, fordi "ungane skal ikkje lide fordi mamma har besøk"...

[Ciara]

Det varierer en del. Middagen må lages og andre oppgaver gjøres, så det sier seg selv at småtten må aktivisere seg selv en del. Men vi er tilgjengelige da. Andre ganger spør han pent om vi kan være med og leke, og da gjør vi ofte det fordi det er koselig

[AnonymBruker]

Overgang til hva da? Tror du barn som er vant til at foreldrene bruker de to timene i døgnet de har mulighet til å være sammen med dem på nettopp det, forventer at alle andre voksne også skal gjøre det? Å vente på tur, at man ikke alltid kan få oppmerksomhet nå og sånne ting lærer han veldig mange andre steder enn hjemme etter barnehagen, og som sagt også i helgene.

Nå er det også en del som vier all tiden til barna også i helgene, for å ta igjen for tapt tid i uka. Grunnen at jeg mener det er en viktig del av oppveksten å lære seg at mor/far er opptatt fra tid til annen er f.eks for å slippe unna slike situasjoner som beskrevet under her:

Enig med Imli og TS. For å bruke et eksempel fra min egen hverdag. Jeg har en venninne som sitter på gulvet å leker med barna sine stort sett hele tiden de er hjemme sammen. Disse barna evner ikke å leke alene, og blir raskt grinete/sytete om moren går i fra de. Hver gang jeg går innom holder de på å leke. Det hender nærmest hver eneste gang når jeg har komt på besøk at ungene blir rasende fordi moren prioriterer å sitte ned å prate med meg istedenfor å bygge lego. De må ha oppmerksomheten 100%!! Jeg hadde blitt gal!!

Skrekk og gru...

Anonym poster: 581240197ab48fc12b63e91d9503791f

[Sulosi]

Tråden er ryddet for avsporinger.

Mvh Sulosi, mod.

[xinnia]

og sånn plutselig har barna vokst og blitt ungdommer.. og foreldrene klager over at poden aldri er hjemme.. :-))

[AnonymBruker]

Man tilbringer jo fritiden med ungene når man gjør husarbeid, havearbeid, etc. Motvekten mot å tilbringe firtiden med ungene er jo at ungene er hos barnevakt til en stadighet, fordi foreldrene må bruke ungene sin våkne tid på selvdigging, trening og andre hobbyer, samt "kjæresteturer" i flere helger i året.

Anonym poster: c1acfdc66569b8e777d28db8f01ac051

[Vera Vinge]

Jeg ser ikke problemet med at man ikke leker og aktiviserer barna sine hele tiden. Dvs. jeg ser problemet med å gjøre det, fordi jeg syns det er viktig at barn kan finne på ting på egenhånd. Og også at man kan ta dem med på ting som skal gjøres i huset, både fordi det kan være mye kos i det å være med og fordi barnet kanskje får en forståelse av at de er en del av et fellesskap, hvor alle kan bidra litt. Jeg har f.eks. selv mange goder minner fra det å leke mens min far snekret hjemme f.eks. Man kan fint prate og være sammen likevel.

Samtidig syns jeg selvsagt det er fint å sette seg på gulvet og leke med barna også, spesielt hvis de ikke har søsken. Jeg reagerer bare på et utsagn over et sted om at man nærmest er en dårlig forelder om man ikke gjør annet enn å sitte og leke mellom barnehagen og leggetid. Som sagt, jeg tror det skal en del til før barn blir bortskjemte på oppmerksomhet, men det fins mange typer oppmerksomhet. Man kan fint vie et barn oppmerksomhet selv om man ikke legger alt opp etter hva barna måtte ønske til en hver tid.

[Gjest imli]

Du seier det veldig bra, Vera Vinge