Redd for å leve

[AnonymBruker]

(Dette har ingenting med selvmord å gjøre, jeg er rett og slett bare veldig redd)

Jeg er redd for alt som har med livet å gjøre. Alt føles som en utfordring. Til og med enkle ting som å stå opp om morgenen.

Jeg er redd for å ta telefonen, gå ut, åpne døren, gå på butikken, ta kollektiv trafikk, gå på cafe, være med venner, være med familie, møte nye folk, gå på intervju, starte i ny jobb. Redd for hvem jeg skal møte på når jeg er ute. Det kan være seg gamle klassekamerater, bekjente, venner, skumle og gale folk.. Redd for å møte på elg i skogen blandt annet

Jeg er svak. psykisk svak. I alle mulige situasjoner. Jeg vet at det er trening som skal til, men jeg har hatt det slik i mange, mange år. Fått psykologhjelp også i noen år som ikke viste seg å virke så veldig. Da kommer det store spørsmålet..

Hvordan skal jeg klare meg i verden? Jeg har så mange drømmer, som jeg er redd aldri skal gå i oppfyllelse. Drømmen om å få meg mann, barn, hus og jobb virker så fjærnt. Hvem vil satse på et vrak som meg? Føler meg dødsens alene i denne verden, selv om jeg har familie og venner som er der for meg. Føler at jeg ikke hører til. Jeg passer ikke inn. Det eneste stedet jeg passer inn, er i min egen lille trygge boble. Men der er det ensomt.

Her sitter jeg. Langt over 20 år, uten utdannelse og jobb.

Flere som meg der ute?

Anonym poster: d61ac9e27f199e38f05ebfaf53f7e81b

[AnonymBruker]

Jeg føler det litt på samme måten som deg. Svak. Hjelpesløs. For meg hjalp det å åpne meg opp for noen jeg stoler på. Det var ikke lett å si at "Jeg trenger deg." Jeg var redd for å bli avvist.

For å gjøre en lang historie kort, så gikk det bra. Bare det å vite at jeg har noen som er der for meg, hjelper veldig.

Lykke til

Anonym poster: 181a02a7ca30d5e1934a379d7ca8c6fc

[AnonymBruker]

ts her

Jeg vil ikke åpne meg opp for familien. De har gjort så alt for mye for meg. Vi har snakket mye om mine følelser, og de er lei av å hjelpe meg nå. Føler ikke at jeg kan si det til vennene mine heller. Vi er ikke så gode venner som vi var før, vi er mer bekjente nå, egentlig.

Så derfor håper jeg at det er flere som deg og meg her, som jeg kan støtte meg på. Som vet hvordan det er. Flere der ute som har det på samme måte?

Anonym poster: d61ac9e27f199e38f05ebfaf53f7e81b

[Gjest Gjest20]

lol.

Endret 29. desember 2014 av Gjest20

[Gjest heklepleddet]

Sjekke ut denne bloggen her kanskje? Hun forteller om hvordan hun jobber for å bli frisk, og hun har gjort så mange fremskritt! http://livetvidere1966.wordpress.com/

[AnonymBruker]

Jeg også.

Fortell meg mer, hilsen ts

Anonym poster: d61ac9e27f199e38f05ebfaf53f7e81b

[AnonymBruker]

25 år her og er i samme situasjon bare verre. Jeg klarer ingenting fordi jeg hele tiden tenker på livet jeg har gått glipp av.

Anonym poster: fac43a35c7627f1ff680c4447bd574ae

[AnonymBruker]

25 år her og er i samme situasjon bare verre. Jeg klarer ingenting fordi jeg hele tiden tenker på livet jeg har gått glipp av.

Anonym poster: fac43a35c7627f1ff680c4447bd574ae

Har gått glipp av mange år av livet mitt jeg også, skal jeg si deg.

Tenker på det nesten hver dag, selv om jeg prøver å la være. Prøver å finne noe å fylle dagene mine med siden jeg er arbeidsledig, men jeg eier jo ikke konsentrasjon.

ts

Anonym poster: d61ac9e27f199e38f05ebfaf53f7e81b

[AnonymBruker]

Har gått glipp av mange år av livet mitt jeg også, skal jeg si deg.

Tenker på det nesten hver dag, selv om jeg prøver å la være. Prøver å finne noe å fylle dagene mine med siden jeg er arbeidsledig, men jeg eier jo ikke konsentrasjon.

ts

Anonym poster: d61ac9e27f199e38f05ebfaf53f7e81b

Samme her, klarer knapt å lese noe som helst. Litt kjipt for jeg er egentlig ganske smart(OK, middels smart) og ganske flink sosialt når jeg faktisk tør å snakke med noen, som er sjeldent.

Det skremmer mer, at jeg kunne vært noe, men i stedet har kastet bort livet og kommer til å fortsette med det til jeg dør.

Anonym poster: fac43a35c7627f1ff680c4447bd574ae

[AnonymBruker]

Det skremmer mer, at jeg kunne vært noe, men i stedet har kastet bort livet og kommer til å fortsette med det til jeg dør.

Anonym poster: fac43a35c7627f1ff680c4447bd574ae

Sånn har jeg faktisk ikke tenkt på det før. Desverre kan vi ikke forandre alle de årene som har gått forbi, men vi kan i allefall tenke at vi har resten av livet fremfor oss, og at det er mange muligheter for oss der ute. Det er bare så jævlig vanskelig å vite hva jeg skal ta meg til, når jeg ikke vet hva jeg vil.

ts

Anonym poster: d61ac9e27f199e38f05ebfaf53f7e81b

[AnonymBruker]

Det er bare så jævlig vanskelig å vite hva jeg skal ta meg til, når jeg ikke vet hva jeg vil.

ts

Anonym poster: d61ac9e27f199e38f05ebfaf53f7e81b

Den feilen har jeg gjort og mitt råd er å velge fort, om du bare venter med å velge eller gjør ting halvveis ender du opp som meg.

Anonym poster: fac43a35c7627f1ff680c4447bd574ae

[AnonymBruker]

Den feilen har jeg gjort og mitt råd er å velge fort, om du bare venter med å velge eller gjør ting halvveis ender du opp som meg.

Anonym poster: fac43a35c7627f1ff680c4447bd574ae

Vi er jo faktisk i samme situasjon da. Vil ikke bare velge noe, for å velge noe fortest mulig heller.

ts

Anonym poster: d61ac9e27f199e38f05ebfaf53f7e81b

[Gjest Tanken]

Har bare ett tips å komme med hvis vanlig psykolog ikke føltes som det rette:

Tankefeltterapi.

Lykke til, klem :-)

[AnonymBruker]

Har bare ett tips å komme med hvis vanlig psykolog ikke føltes som det rette:

Tankefeltterapi.

Lykke til, klem :-)

Takk for tips, skal sjekke det ut

klem tilbake!

ts

Anonym poster: d61ac9e27f199e38f05ebfaf53f7e81b

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre dere:

Hva er dere redde for? Nøyaktig hva baserer frykten seg på?

Klem til dere alle

Anonym poster: 9c9b53cce9deda4c7f1ae29054e5be1d