Angst? Hjelp!

[Gjest 1]

Hei!

Jeg er en jente tidlig i 20-årene, jeg har til tider hatt depresjoner og ble i fjor sykemeldt i 1 måned og begynte på cipralex. Jeg tok disse tablettene i nesten 3 måneder, og følte meg egentlig bare rar så jeg sluttet.

Ca en måned etter jeg sluttet på disse tablettene bedret hele livet mitt seg, og jeg har virkelig aldri hatt det bedre enn jeg har det nå!

For 2 uker siden merket jeg at humøret mitt sank betraktelig, jeg var så sur og sinna at jeg trodde brystet mitt skulle sprenge. Jeg følte meg ekstremt urolig, ble kvalm og hjertet slo i ett.

Jeg tenkte jeg hadde en dårlig dag og at det skulle gå over, men det har det ikke, eneste er at jeg er blidere og gladere.

I forgårs skulle jeg legge meg, da begynte det å dunke som besatt i brystet mitt, jeg ble stresset, frustrert og begynte å gråte før jeg tok en sovetablett og kjente kroppen endelig roet seg og jeg fikk sove.

Det samme skjedde i natt da jeg skulle legge meg igjen, da begynte jeg med det samme som dagen før, men begynye plutselig å hyperventilere også, ringte en venninne av meg og hun kom med en gang, heldigvis.

Hele dagen i dag har jeg gått med hjertebank, stikk i brystet og angstklump i magen.

Jeg føler at dette er knyttet til når jeg skal legge meg og konsentrere meg om å sove. Jeg tenker ikke på noe spesielt heller..

Jeg fikk mitt første angstanfall i slutten av sommeren på en flytur hjem fra ferie, og det var ett øyeblikk på denne turen at jeg var helt overbevist om at flyet skulle styrte og vi skulle dø, men jeg klarer liksom ikke se en sammenheng med den flyturen og nå.

Jeg forstår virkelig ikke hva som skjer med meg og dette er veldig skummelt. Nå når jeg har/hadde det så veldig veldig bra!

Er det noen der ute som har råd, tips eller bare noe? Gruer meg kjempe masse til å legge meg ikveld!

Skal også til legen i morgen og er nervøs for hva jeg skal si for å ikke høres gal ut! Så vis noen har tips til det også, mottas det med stor takknemlighet!

[Gjest Yellow Taxi]

Dette er ganske klassisk panikkangst, så han kommer helt sikkert ikke til å syns at du høres gal ut men gjenkjenne symptomene dine som dette rimelig fort.

Behandlingen av dette går i første omgang ut på å lære deg at disse kroppslige symptomene/følelsene ikke er noe farlig. Du kommer ikke til å få hjerteinnfarkt. Du kommer ikke til å svime av. Du holder ikke på å bli gal. Det er helt ufarlige symptomer og en normal kroppslig respons av ekstremt stress.

Det som skjer er at du begynner og stresse. Kroppen setter seg gradvis i beredskapsmodus. Dette medfører utskillelse av blant annet noradrenalin og andre hormoner som øker blodtilførselen til de store muskelgruppen, fører til raskere hjerterytme og kraftigere slag, og at du puster raskere. Dette er noe kroppen gjør for å være klar til å hanskes opp med en potensiell farlig situasjon, siden du er stresset og redd. I et evolusjonært perspektiv kan du si at kroppen din merker at "oj nå skjer det noe her", også forbreder den seg på å sloss med en sabeltiger eller løpe for livet!

- Så man begynner altså gradvis og få disse symptomene (jeg sier gradvis men det kan gå ganske fort). Men den virkelig feilen er når man ikke gjenkjenner disse symptomene som det de nettopp er - harmløse biologsike responer. Isteden kjenner mange, som først var litt stresset, at "oj shit nå skjer det noe skikkelig farlig her, jeg har kjempe høy puls". Så blir man mer stresset, kroppen skiller ut flere hormoner og går enda mer i beredskapsmodus. Dette fører til enda høyere puls og enda mer hyperventilering. Som du ser er dette er ond sirkel der resultatet veldig fort er et panikkanfall.

Det du kan gjøre, som er en veldig vanlig øvelse, er at når du føler deg rolig og avslappet så skal du begynne og hyperventilere. Pust så raskt du kan i et par minutter. Da vil du kjenne veldig mange av de samme symptomene som når du får panikk. Du kan bli svimmel, får rask puls og føle deg generelt stresset og uvell. Men da vet at det er bare den samme biologiske responsen du "leker med". Det er ikke farlig.