Hva kan man kreve av et barn?

[Gjest Carmelita]

Hvordan foregår barneoppdragelse i praksis? Når bør man reagere på barns oppførsel? Hva tolererer du av barn i ulike aldre? Er reglene like hjemme og hos andre?

[Laina]

Hvordan foregår barneoppdragelse i praksis? Når bør man reagere på barns oppførsel? Hva tolererer du av barn i ulike aldre? Er reglene like hjemme og hos andre?

Det er et fryktelig vanskelig spørsmål... Jeg tolererer ikke at sønnen min på 13 mnd drar hunden min i pelsen, men kan selvfølgelig ikke irettesette ham på samme måten som om datteren min på 4 hadde gjort det samme. Hun forstår hvorfor hun ikke skal gjøre det, men han skal lære at det ikke er riktig. Jeg tolererer heller ikke at han med vilje kaster maten sin på gulvet og må selvfølgelig gi uttrykk for det. Men hadde datteren min gjort det samme, ville konsekvensene blitt betraktelig større. Igjen fordi hun vet hvorfor hun ikke skal gjøre det, men han er for liten til å forstå det enda. Men det lønner seg jo å sette grenser så tidlig som mulig. Men grensene må settes utfra barnas evne til å forstå.

Når det gjelder regler, er de de samme hjemme som hos andre.

[Gjest MrsL]

Det kommer litt an på alderen på barnet. Jo eldre de blir dess større krav har man til at de skal oppføre seg, altså for min del - normal folkeskikk

[-ida-]

Synes dette med grensesetting er veldig vansklig. Merker jo at alle har noe de ville ha sagt også. Mine foreldre gjør alt han vil og hans andre beste foreldre er i mine øyne kjempestrenge mot han. Og vi midt i mellom. Ikke lett det der.

[Anki1971]

Oi, det var et veldig vanskelig spørsmål fordi det selvsagt kommer an på alderen til barnet.

Men - det er ikke lov å gjøre andre vondt, den regelen har jeg stått på siden sønnen min var stor nok til å skjønne noe av det. Man skal takke når man får noe. Sånne ting er vel de viktigste tingene for meg, så kommer resten ettersom jeg ser hva som trengs å ta tak i.

[julibrud 2004]

Kommer an på alderen. Min yngste får ikke lov til å tippe blomster og plage dyra. Ellre denge laus på storebror. Får da en liten bestemt tilsnakk og han flyttes vekk. 4,5 åringen får også bestemt tilsnakk i eksteme situasjoner blir han vist til rommet sitt og vi kan diskutere saken når han har rast fra seg der inne.. Har større krav til eldstemann enn yngstemann.. Men dette beror selvfølgelig på alderen..

[Carrot]

Jeg prøver være tydelig og klar overfor ungene på grenser, forventninger og på kjærlighet.. Har aldri behøvd rope eller legge hånd på dem - og den ene er tennåring nå og sier klart at det er veldig godt å vite hvor mor står til enhver tid..

Når det gjelder forventninger har jeg den enkle regel at jeg ikke forventer mer av dem enn jeg ville klart selv når jeg var så gammel.. Og jeg forventer at de bahandler andre med respekt og høflighet..

Har to "regler", man skal være litt "politimester Bastian" og man skal gjøre mot andre som man ønsker selv å ha det..

Dette har gitt meg mye - ros fra barnehage og skole om tillitsfulle og høflige barn som er våkne og kvikke, andre voksne som roser dem..

Men det holder hardt når man er sliten og trøtt etter lange dager på jobb og skole... Poenget er at jeg i stedenfor å "miste hodet" sier fra - nå er mamma så sliten at dette klarer jeg ikke, nå setter vi oss og er stille litt - så slipper vi å kjefte og skrike til hverandre... Stort sett fungerer det bra..

Men rosenrødt? Neppe....