Hatt en VIKTIG samtale med mannen!

[Gjest TS]

Takk for svar Kara W. Gode råd. Vi har også sett viktigheten av goood tid. Så det du nevner med å la henne "fikle" en stund med påkledningen selv, har vi benyttet en periode. Og det fine er; hun er nå blitt kjempeflink til å kle på/av seg selv!!!

Vedr. måltider så har vi hatt god erfaring med å "senke skuldrene" på begge oss voksne. Tåle litt gris og søl, så lenge hun ikke slenger rundt seg med vilje. Det er tross alt mye enklere å vaske bordet/gulvet etterpå - enn å krangle oss gjennom et måltid. Det fungerer bedre nå - men vi jobber en del med at man skal spise mer enn man skravler akk. nå

Også jeg har overlatt f.eks. leggingen til pappaen noen ganger, når jeg har kjent at min kapasitet/tålmodighet var på bånn. Det samme har han gjort.

Ja livet med en 2-åring har sine utfordringer - men for noen utrolig fine stunder det også er!!! De er så herlige, deler ut "nusser" og klemmer, gleder seg over nye opplevelser, synger og danser!

[Gjest Modig mor]

Når vi er seint ute, ting begynner å ta av, kaoset truer med å ta overhånd, og jeg kjenner at min egen puls stiger, pleier jeg å (prøve å) stanse opp litt, trekke pusten og si til meg selv: "This too shall pass", altså "også dette vil gå over". Det fungerer faktisk, jeg får et lite påfyll av tålmodighet - ofte så mye at det holder helt i mål.

"This too shall pass" er et eldgammelt motto som passer i alle situasjoner - legenden sier at det ble laget for en konge som ba om et valgspråk som kunne beskytte ham mot hovmod når han hadde hellet med seg, og mot motløshet når alt var vanskelig. Og det er særdeles godt egnet for småbarnslivet i alle dets fasetter.

[Gjest Sobril]

"Slik skal livet være med en toåring" er en liten generalisering tror jeg. Min var aldri et problem som toåring, og jeg har aldri opplevd trass. Før NÅ. Det skal protesteres på det meste (hun er 7)

Endret 22. oktober 2012 av Sobril

[Gjest imli]

Det er vanleg at to-åringar er trassige, sjølv om ikkje alle er det. At to-åringen griner heile natta, meiner eg derimot at ikkje er normalt.

[Gjest NozMonster]

"Slik skal livet være med en toåring" er en liten generalisering tror jeg. Min var aldri et problem som toåring, og jeg har aldri opplevd trass. Før NÅ. Det skal protesteres på det meste (hun er 7)

ja, det er jo klart at det er like individuelle forskjeller på barn som det er på alle andre mennesker i verden.. men når en 2åring hyler og skriker hele dagen, slik TS beskriver det som, så høres det ihvertfall ut for meg at denne 2åringen ikke har det så bra.

Tydelig grensesetting= tryggere barn (untak finnes selvfølgelig)

[Gjest TS]

TS igjen. Hvor har dere det fra at barnet hyler hele natta? Vi har noe nattevåk pga drømmer, men det er ikke mer enn normalt for en 2-åring. Er ikke noe jeg irriterer meg over eller syns er rart, men det tapper krefter. Og at hun hyler og skriker hele dagen er heller ikke riktig, det jeg vil frem til, er at hun protesterer på det meste - og protestene kommer i form av intens hyling. Typisk trasshyling - den er utrolig høy og skingrende. Mange av dere må da ha opplevd dette?!

[Gjest NozMonster]

TS igjen. Hvor har dere det fra at barnet hyler hele natta? Vi har noe nattevåk pga drømmer, men det er ikke mer enn normalt for en 2-åring. Er ikke noe jeg irriterer meg over eller syns er rart, men det tapper krefter. Og at hun hyler og skriker hele dagen er heller ikke riktig, det jeg vil frem til, er at hun protesterer på det meste - og protestene kommer i form av intens hyling. Typisk trasshyling - den er utrolig høy og skingrende. Mange av dere må da ha opplevd dette?!

her...

2-åringen setter oss på harde prøvelser, det er hyling og skriking stort sett gjennom hele dagen. Måltidene er et mareritt, sovetidene likeså. Så det er tøft - men slik skal livet være med en 2-åring, det vet både jeg og barnefaren.

nå som du påpeker det, så ser jeg at dette du skriver fra hovedinnlegget kan tolkes på fler måter.

jeg tolket det ihvertfall som at 2 åringen er vanskelig igjennom dagen med skriking, samt ang måltider og ved leggetider, inntil h*n har sovnet.

[Gjest Gjest]

Jeg vil bare støtte trådstarter! Synes dere har gjort en bra avtale. Jeg forstår godt hvordan dere har det, vi har det ganske krevende nå vi også.

Herlig hvor folk kan synse og mene om andres barn når hvert eneste er forskjellig.

Vi har også to barn, 6 år og 2 år. 6-åringen har ikke gitt oss de aller største utfordringene, men 2-åringen har et helt annet temperament. Hun kaster seg på gulvet og uler som en ulv omtrent, mange ganger for dagen. Veldig slitsomt, både for henne selv og for oss. Men vi vet jo at det går over, akkurat som du sier.

Ønsker dere lykke til, det er jammen travelt å være småbarnsforeldre, ikke mye tid til å pleie forhold og egen fritid. Men virker som dere er veldig samstemte og bevisste på situasjonen dere er i, det tror jeg hjelper forholdet gjennom en sånn periode.

[Gjest TS]

TS igjen her.

Takk, Gjest, for støtte!

Jeg er også forundret over hvor mange meninger folk har om barn og foreldre de egentlig vet utrolig lite om. Noen lurer på hvilken forfatning kroppene våre er i - andre mener at parforholdet er i oppløsning. Ting de vet null og niks om. Vi har ikke akkurat beskrevet hele livet til oss og ungene, kun noen enkeltstående punkter...

Høres ut som du har en 2-åring lik min, Gjest; en litt temperamentsfull en! Trøsten må være at det blir bedre.

Prosjektet vårt går veldig bra: Vi har ikke hevet stemmen merkbart på 3 dager... Men likevel er vi tydelige

på hvor grensene går, både med blikk og forklaringer. Vi jobber videre med saken!

[Gjest regine]

en av lærdommen fra dette må vel være at det er utrolig viktig hvordan man skriver sitt startinnlegg om man vil ha tilbakemelding på noe spesielt. Jeg leste det og som om dette var komplett uoppdratte barn, barn som alltid har fått det som de ville hele tiden. Og sorry ts - men akkurat det må du ta på din kappe. Beskrivelsen av 2-åringen er ikke akkurat en beskrivelse av en "normal" to-åring, selv om du "mente" det sånn. Dessuten kan man ikke regne med å bare få tilbakemeldinger på det en egentlig vil ha - dette er et åpent forum, og alle som leser tolker på forskjellig vis.

Når det er sagt, så er det klart en fordel at dere både er samstemte om ikke å kjefte, go at dere kan "evalurere" dere selv og hverandre sammen. Det skaper vel mer harmoni og glede for hele familien, som ijgen er positivt for samvirket i familien.

lykke til videre!

[Gjest Anonym-poster1]

Og PS: Det er egentlig for dumt til å kommentere, men Redbull: Vi er begge normaltvektige voksne. Jeg og min nabo går turer 3 kvelder i uka, faktisk omlag 3 mil totalt hver uke... Var det mer du lurte på? Om jeg er plaget med kviser? Om jeg har dårlig hårvekst?!

Du sier selv at dette er for dumt til å svare på, men du svarer likevel, og attpåtil frekt. Tenk deg at det var et lite barn du snakket til. Har du samme reaksjonsmønsteret overfor barnet ditt? Tør du isåfall å innrømme det?

[Gjest Gjest]

Synes dere er flinke jeg, som har satt barna i første rekke. Har selv erfart at barn som virkelig føler seg verdsatt og sett kan utvikle seg til å bli meget viljesterke. Dette skal du bare ta som ett kompliment, slike barn vil alltid klare seg bra. Kan nok til tider være utfordrende og slitsomt for foreldrene, men de vil stort sett alltid oppføre seg eksemplarisk ute. At toåringen din er sinna og hyler er heller ikke unormalt, det vil roe seg etterhvert. Er det masse hyling på natta, så ta barnet inn i din seng. Hun vil garantert roe seg ned og føle seg trygg..

[Caledonia]

Jeg synes det høres ut som en kjempegod plan

Barn lærer av alt foreldrene gjør. Om foreldrene kjefter og skriker så lærer barna at slik oppførsel er OK.