Gå til innhold

Min sønn er så trist


Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg er bekymret for min 11 år gamle sønn. Han er veldig ofte trist.

Han har vært gjennom endel, dessverre. Faren sliter i peroder mye psykisk, og det er derfor ustabilitet mht samvær. Vi er skilt. Det har vi vært i nesten 4 år. Etter skillsmissen flyttet vi, pg min sønn måtte flytte fra sin beste kompis. Tror aldri han vil tilgi meg det:-(

Han sier ofte at han savner det gamle hjemstedet. Han er der av og til- det er bare 15 min med bil dit. Om sommeren kan han sykle. Jeg prøver å oppmuntre han til å holde kontakten med den gamle kompisen- og samtidig få seg nye venner.

Det med nye venner sliter han veldig med. Jeg skjønner ikke hvordan jeg kan hjelpe han. Han har noen på skolen han en sjelden gang har med hjem, men han blir ikke invitert av andre.

Dessverre liker han ikke fotball- noe de fleste andre gjør. Har forsøkt ulike andre fritidsaktiviteter, men det hsr ikke fungert, han vil bare slutte..

Skal ringe helsesøster og læreren i morgen. Har snakket med dem mange ganger tidligere også, men nå er jeg veldig bekymret for denne tristheten. Vurderer om han burde gå til en psykolog, men hvordan går jeg i så fall frem?

Har noen av dere erfaring med dette, jeg tar imot alle råd med takknemlighet!

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Gå til fastlegen eller til privat barnelege.

Skrevet

15 min med bil er 15 min med buss. Hvorfor kan han ikke gå på sin gamle skole? Det burde ikke være vanskelig å få til en ordning.

  • Liker 2
Skrevet

15 min med bil i åttisonen, hvor langt må han egentlig sykle (par mil, hver vei) ???

Skilsmisse er tungt, var jeg deg ville jeg vurdert å flytte tilbake til der dere bodde før bruddet. Det må da være mulig, siden du har bil og kan kjøre 15 min ekstra når du skal på jobb?

Gjest Magdalene
Skrevet

15 min med bil i åttisonen, hvor langt må han egentlig sykle (par mil, hver vei) ???

Skilsmisse er tungt, var jeg deg ville jeg vurdert å flytte tilbake til der dere bodde før bruddet. Det må da være mulig, siden du har bil og kan kjøre 15 min ekstra når du skal på jobb?

Står det at de bruker 15min med bil i 80sonen noe sted?

  • Liker 1
Gjest Gjest ts
Skrevet

15 min med bil i åttisonen, hvor langt må han egentlig sykle (par mil, hver vei) ???

Skilsmisse er tungt, var jeg deg ville jeg vurdert å flytte tilbake til der dere bodde før bruddet. Det må da være mulig, siden du har bil og kan kjøre 15 min ekstra når du skal på jobb?

Vel- han har et eldre søsken som er godt etablert dervi bor nå. Det har ogdå litt med priser på leiligheter å gjøre. Så å flytte tilbake er ikke aktuelt. Skolebytte kanskje. Det er jo ikke sikkert det er helt lurt heller. Skal diskutere med helsesøster i dag.

Skrevet

Det er svært vanskelig å bytte skole og flytte fra venner i den alderen. Jeg snakker av erfaring.

Med samlivsbrudd og syk far i tillegg til alt dette, så er det ikke rart gutten er trist!

Klart gutten kan finne nye venner, men en venn kan ikke erstattes. Er han mye deprimert så er det heller ikke lett å finne nye venner. Da er nok de gamle best.

Du får høre hva skolen sier, men jeg hadde ikke gitt opp å se på mulighetene for å finne et sted å bo der dere bodde før. Det kan jo dukke opp noe som er rimelig nok for dere.

Skrevet

Står det at de bruker 15min med bil i 80sonen noe sted?

Det var bare tatt ut fra lufta, det står ikke at det er 80 sone, men hvis mor velger å flytte tilbake, er det bedre hun kjører til jobb, istedet for at sønnen skal sykle (kun om sommeren) for å besøke bestevennen sin.

Vel- han har et eldre søsken som er godt etablert dervi bor nå. Det har ogdå litt med priser på leiligheter å gjøre. Så å flytte tilbake er ikke aktuelt. Skolebytte kanskje. Det er jo ikke sikkert det er helt lurt heller. Skal diskutere med helsesøster i dag.

Et eldre søsken er ikke noe argument for å bli boende, men boligmarkedet er verre hvis du ikke kan gå ned i standard / kvm.

Skolebytte kan være smart, det virker som din sønn blir fryst ut /mobbet og at du tror han er trist pga at hans far sliter psykisk, men dette kan ikke jeg vite noe om. Men han savner sine gamle venner, det tyder på at for han ville det være bra å begynne på sin gamle skole igjen. Hvis ikke lærere og rektor setter i gang tiltak og hindrer videre mobbing, men det skal mye til og enkelte skoler later som mobbing ikke eksisterer, går med skylapper - fordi det er vanskelig å takle, er lettere å overse dessverre.

Vet om skoler som er elendige på mobbing, mens andre har tatt grep og fått til et godt miljø.

Bra du skal prate med helsesøster, ville også tatt en prat med lærer - og ikke minst med din sønn. Det er viktig at du klarer å prate med han, ta opp vanskelige ting, spørre rett ut om mobbing eksisterer på hans skole, være ærlig og direkte. Det er tøft, ofte vil ikke foreldre se at barnet sliter, fordi det er så sårt for en selv. Men man har ikke annet valg enn å fronte og vise seg sterk. Hvis han vil være hjemme en dag, pga mobbing (hvis det er mobbing som plager han), la han være hjemme. Så lenge skolen ikke tar ansvar og tak i problemene, skal man ikke sende barn på skolen hvis de selv føler for å være hjemme.

Det er min mening, og jeg har erfaring med barn som blir mobbet. Heldigvis ordnet det seg, vi byttet skole, og miljøet var et helt annet, mest fordi lærere og rektor hadde satt inn preventive tiltak.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...