Gjest imli Skrevet 19. oktober 2012 #41 Skrevet 19. oktober 2012 (endret) Dette synes jeg var flåsete sagt. Tenk deg å være 6 år med arbeidsansvar, måtte være ute hele dagen og fryse, stikke tærne i nysluppen møkk for å varme dem litt, hvilken mat du får er helt opp til husfrua der du jobber, ingen mamma å søke til for trøst og støtte. Han jobbet ikke fordi foreldrene mente det ville gjøre ham lykkelig, men fordi det var dårlige tider og de måtte for å holde liv i familien. Nærhet, tilhørighet og følelse av nytte - not so much. Idag har vi ingen fattighus, ingen lausunger til spott og spe, og alle syke barn får legehjelp. Jeg synes du tar for gitt hvor forferdelig godt vi har det. I London på 1700-tallet døde 75% av alle barn før 5 år. Av barn på barnehjem døde 90% før 5 år. Det var iallefall bakgrunnsinfo i en film, jeg har ikke konkret referanse. Da er det kanskje ikke så ille med litt barnehage til sammenligning? Eg trur ikkje det stemmer heilt (du skriv jo sjølv at det kjem frå ein film ) - i tidlig moderne tid (15-1600) døydde vel 25% av alle barn før 5 år. Talet var heilt sikkert høgare i store byar og på institusjonar, men så høgt som 75% tvilar eg på at det var. Det må i så fall ha vore i spesielle år, med uår/pest osv. Men jevnt over trur eg tala låg på ein av fire, før det gjekk oppover på 1700-talet. Red. altså - gjekk oppover på den måten at ting vart betre - mortaliteten gjekk nedover Litt dårleg norsk i farta... Endret 19. oktober 2012 av imli
AnonymBruker Skrevet 19. oktober 2012 #42 Skrevet 19. oktober 2012 Idag har vi ingen fattighus, ingen lausunger til spott og spe, og alle syke barn får legehjelp. Jeg synes du tar for gitt hvor forferdelig godt vi har det. I London på 1700-tallet døde 75% av alle barn før 5 år. Av barn på barnehjem døde 90% før 5 år. Det var iallefall bakgrunnsinfo i en film, jeg har ikke konkret referanse. Da er det kanskje ikke så ille med litt barnehage til sammenligning? For få år siden var det lov å slå barna sine. For en god del år siden, var det vanlig å gå i tjeneste ved fylte 15 år, og før det gikk de i tjeneste enda tidligere. At noe var ille før, rettferdiggjør ikke dårlige ting som skjer i dag, og faktum er at selv om trådstarter setter ting på spissen, beskriver hun mange barns hektiske hverdag. En hverdag der det ikke er tid for uorganisert/spontan lek, der alt er "timet og tilrettelagt", og som ofte er på de voksnes premisser. Jeg snakker her ikke om barnehage, da det er en nødvendighet for de fleste familier, men jeg snakker om alt som skal skje etter barnehagetid og på helg. Veldig mange barn (fra barnehagealder og oppover) opplever å være borte fra hjemmet fra kl 7 til barne-tv minst 3 dager i uken. Først er det barnehagen. Så skal de være i treningssenterets barneavdeling mens foreldrene tar en rask treningsøkt, før de selv skal på dans/turn/musikkskole. Vel hjemme lager foreldrene middag mens de små halvsover til barne-tv, så er det kveldsstell, og litt "kvalitetstid" på sengekanten. I helgene skal foreldrene være sosiale med venner og familie, og i tillegg til kafebesøk og familiemiddag, må de rekke å "oppleve noe" (badeland, lekeland, tur i skogen eller fjellet) før helgen er over. Jeg ser konsekvensen av stressede overorganiserte barn hver eneste dag i jobben min, og de som sier at de ikke kjenner seg igjen i trådstarters innlegg, burde se seg litt rundt. Beskrivelsen passer kanskje ikke dere, men den kan passe for naboens barn, venners barn, kollegers barn, eller andre rundt dere. Anonym poster: 508bac83f46961d769207ca191d9bfcc 4
ViljaH Skrevet 19. oktober 2012 #43 Skrevet 19. oktober 2012 Det betyr ikke at man var noe mindre lykkelig. Sammenlignet med den verden DU og jeg kjenner, så høres det forferdelig ut, for oss. Hva mener du? Tror du det var mye lykke å være lausunge når *alle* kunne plage deg? Det blir som å påstå at mobbeofre er lykkelige. Det er ikke sikkert at absolutt alle aspekter av livet er jævlige, men totalsummen sier ikke Lykkelig. Jeg skjønner ikke hva du mener er grunnpillarer i lykke. For meg er det å ha trygghet for meg og mine, ha en jobb som betaler regningene, at barna mine er friske, vite at jeg ikke vil ha noe problem med å finne noe å sette på bordet til neste måltid. Hvis jeg hadde mistet barn etter barn i sykdommer, ulykker og nød, så hadde jeg ikke klart å være lykkelig. Små drypp av lykke innimellom, ja, men i hovedsak alltid hatt tristhet i meg. Jeg synes det er nedlatende å påstå at kvinner i afrika ikke føler på samme vis. 2
ViljaH Skrevet 19. oktober 2012 #44 Skrevet 19. oktober 2012 Eg trur ikkje det stemmer heilt (du skriv jo sjølv at det kjem frå ein film ) - i tidlig moderne tid (15-1600) døydde vel 25% av alle barn før 5 år. Talet var heilt sikkert høgare i store byar og på institusjonar, men så høgt som 75% tvilar eg på at det var. Det må i så fall ha vore i spesielle år, med uår/pest osv. Men jevnt over trur eg tala låg på ein av fire, før det gjekk oppover på 1700-talet. Red. altså - gjekk oppover på den måten at ting vart betre - mortaliteten gjekk nedover Litt dårleg norsk i farta... Tror det var fra filmen Perfume. Uansett, kilde http://www.ingentaconnect.com/content/maney/ldn/2007/00000032/00000003/art00004 sier at ca. 1850 døde 2/3 av alle barn, rike og fattige, før fylt fem år i London. Det blir da ca. 65% iallefall. Det ble trukket frem fordi det var helt ekstremt høyt, og enda verre på barnehjem.
Gjest Darthoven Skrevet 19. oktober 2012 #45 Skrevet 19. oktober 2012 Hva mener du? Tror du det var mye lykke å være lausunge når *alle* kunne plage deg? Det blir som å påstå at mobbeofre er lykkelige. Det er ikke sikkert at absolutt alle aspekter av livet er jævlige, men totalsummen sier ikke Lykkelig. Jeg skjønner ikke hva du mener er grunnpillarer i lykke. For meg er det å ha trygghet for meg og mine, ha en jobb som betaler regningene, at barna mine er friske, vite at jeg ikke vil ha noe problem med å finne noe å sette på bordet til neste måltid. Hvis jeg hadde mistet barn etter barn i sykdommer, ulykker og nød, så hadde jeg ikke klart å være lykkelig. Små drypp av lykke innimellom, ja, men i hovedsak alltid hatt tristhet i meg. Jeg synes det er nedlatende å påstå at kvinner i afrika ikke føler på samme vis. Du forstår åpenbart ikke hva lykke-begrepet handler om. Dersom det var helt vanlig at man mistet barn etter barn i sykdom, så ville du ikke følt samme sorg som du ville gjort i vårt samfunn, hvor det å miste barn er uvanlig. Undersøkelser viser at selv i fattige afrikanske samfunn, så scores det høyere enn i f.eks Norge. Det sier noe om at lykkefølelse er subjektivt og relativt, og ikke noe som kan måles objektivt, slik du prøver deg på.
ViljaH Skrevet 19. oktober 2012 #46 Skrevet 19. oktober 2012 Du forstår åpenbart ikke hva lykke-begrepet handler om. Dersom det var helt vanlig at man mistet barn etter barn i sykdom, så ville du ikke følt samme sorg som du ville gjort i vårt samfunn, hvor det å miste barn er uvanlig. Undersøkelser viser at selv i fattige afrikanske samfunn, så scores det høyere enn i f.eks Norge. Det sier noe om at lykkefølelse er subjektivt og relativt, og ikke noe som kan måles objektivt, slik du prøver deg på. Hvis lykkebegrepet er subjektivt og relativt, har det vel liten verdi å sammenligne på tvers så hele argumentasjonen din er vås? Hvis dansker scorer 8, nprdmenn 7 og gambiere 9, så forteller ikke det nødvendigvis noe om hvor lykkelige de er, kan være hvordan kulturen forholder seg til scoring. Altså at de ulike scorene over for menneskene det gjelder, representerer akkurat samme lykkefaktor. Gambisk 9 er norsk 7. Dette er som du påpeker ingen eksagt vitenskap, og det svinger begge veier. 1
Gjest Me&you Skrevet 19. oktober 2012 #47 Skrevet 19. oktober 2012 Alle barn har ikke lik oppvekst. Istedenfor så skal vi bare lukke øynene, for vi selv er perfekte foreldre. Det er faktisk flere barnevernssaker, stress, mobbing og div. nå enn aldri før. Hvorfor?
ViljaH Skrevet 19. oktober 2012 #48 Skrevet 19. oktober 2012 Fordi før var det ikke noe barnevern, mobbing eller måling av stress! Litt satt på spissen. Jeg synes ts generaliserer voldsomt, mitt inntrykk er at veldig mange barn har det veldig bra. Glasset er halvfullt, ikke halvtomt. 1
Gjest Gjest Skrevet 20. oktober 2012 #49 Skrevet 20. oktober 2012 Fordi før var det ikke noe barnevern, mobbing eller måling av stress! Litt satt på spissen. Jeg synes ts generaliserer voldsomt, mitt inntrykk er at veldig mange barn har det veldig bra. Glasset er halvfullt, ikke halvtomt. Veldig mange barn har det veldig bra, men det er også veldig mange barn som ikke har det bra, og det mener du skal aksepteres. De fleste som er under barnevernet er der på frivillig hjelpetiltak. Dette er de foreldre som trådstarters spissformulerte innlegg beskriver, Og dette er en stadig økende gruppe! Disse foreldrene må lære seg at barn og unge behøver omsorg, og at en del av omsorgsbegrepet også omfatter grensesetting og oppfølging. Vi hører i dag om "curling-foreldre", "baklys-foreldre", og "elixia-foreldre", og enkelte foreldre er en kombinasjon av disse. Trådstarter beskriver "baklys-foreldrene", et annet innlegg her beskriver "elixia-foreldrene", men kombinasjonsforeldrene utgjør en like stor gruppe. "Nå var vi på kafe og på badeland i går, så i dag kan du klare deg selv. Se på tv noen timer du vennen min, så lager vi frokost når jeg står opp." "Nå har jeg jobbet så lange dager en periode, og er så sliten, så i morgen har jeg tatt meg fri. Selvsagt skal mini i barnehagen selv om jeg har fri, han vil bare kjede seg her hjemme sammen med meg, for jeg har tenkt å bruke tiden på å pleie meg selv". (uten tanke for at mini har hatt like lange dager, er like sliten, og kunne hatt behov for en hviledag sammen med mamma/pappa!) Dette er ok innimellom, men ikke når det blir regelen!
Gjest sjoko Skrevet 21. oktober 2012 #50 Skrevet 21. oktober 2012 Syns det blir søkt å påstå at lykke er så relativt som Darthoven skal ha det til. Selvfølgelig har vi det bedre på mange felt av livet nå enn for 100 år siden og lenger tilbake. Jeg har ikke noe lyst til å oppleve hvordan det er at halvparten av mine egne barn dør av smittsomme sykdommer, jeg er glad for at legevitenskapen har kommet såpass langt. Jeg er glad jeg vokste opp med både mor og far, og at ikke moren min døde i barsel mens jeg var liten, faren min druknet på sjøen og jeg måtte vokse opp hos naboen. I tillegg er jeg glad jeg vet at familien min har mat og tak over hodet, og at vi sannsynligvis kommer til å ha det i overskuelig framtid. Jeg er glad barna mine får gå på skole og barnehage, og at de slipper og sulte og arbeide fra de er små. Kanskje har vi glemt å sette pris på hvor priveligerte vi er, men det er ingen tvil om at vi lever i en mye tryggere og fredeligere verden enn mange av våre forfedre. Denne svartmalingen og troen på at alt var bedre før, har jeg lite til overs for. Når det er sagt, så er det selvsagt ikke bra for små barn å ha alt for lange dager i barnehagen, og lite tid med mor og far. Jeg har bare ikke inntrykk av at dette er normen? Er det ikke veldig mange kvinner som jobber i reduserte stillinger nettopp for at barna skal slippe så mye stress? Jeg kjenner ikke mange som fortsetter livet akkurat som før med festing og kafeturer i hytt og vær, etter at de får barn. Jeg bruker barnepass på treningssenter og har av og til barna litt lange dager i barnehagen, men prøver så godt jeg kan å ta hensyn til dem når jeg ser at de er slitne og trenger litt fred og ro.
AnonymBruker Skrevet 21. oktober 2012 #51 Skrevet 21. oktober 2012 Hva med kvelds og nattåpne barnehager som er i begynnende startfase? Skal barnehagen ha åpent til 23, så må sfo følge etter. Hva er forskjellen på en 5 åring og en 6 åring? Skal sfo ha åpent til 23, så blir det flere jobber, men de trenger også skikkelige hus å være i med godt nok personal til å passe dem. Og skal barnehagen være åpen fra 06.00-23.00 så er det vel da normalt med middag også? Og hvordan skal vaktene gå? Skal senvakten som stenger 23 skynde seg hjem, sove litt og så dra tilbake for å åpne 6.00. Hun har da vært hjemme i bare 7 timer etter endt arbeidsdag, og folkehelseinstituttet sier 8-9 timers med søvn er det beste for kroppen. Og hva med barna som hentes 23 og som gjerne må komme tilbake 7 neste dag, fordi mamma har da dagvakt. Så blir dagen gjerne 7-16 før de får komme hjem. Og hva da med kjernetiden 10-14 i barnehagen? Sklir da den ut, siden mange barn vil komme senere enn 7-9 tiden. Man kan ikke planlegge turer og aktiviteter hvis ungene skal komme og gå som de vil. Blir veldig tungvindt med mange barn som skal komme mellom 12-15. Hvis mor begynner på jobb 15 f.eks, så kommer ungen 14.30 og er til 22.30. Huff, nei dette blir så tullete. Og hvor mange voksne tror dere skal gå disse senvaktene? Er redd dette glir ut og mange må gå 10-12 timer hver dag jeg da. Vi voksne jobber maks 7,5 timers, mens mange barn går mye lengre enn det. Anonym poster: 219b5271b8c02cf0332c654561dabc01
AnonymBruker Skrevet 21. oktober 2012 #52 Skrevet 21. oktober 2012 Alders og sykehjemmer, og sykehus har alltid lavere bemanning på kveldstid, så dette vil også da bli i barnehagene også. Men skal virkelig BHG ha kveldsåpent, så må sfo følge etter, ikke at jeg håper dette skjer. Vi har da nok av instituert fellesskap fra før. Fra barnehage, sfo, aldershjem så døden...... Anonym poster: 219b5271b8c02cf0332c654561dabc01
Gjest imli Skrevet 21. oktober 2012 #53 Skrevet 21. oktober 2012 (endret) I tilfellene med kveldsopne barnehagar, er jo poenget at ungane berre kan vera i barnehage maksimalt 9 timar, ikkje at dei skal vera i barnehage frå kl 6 til kl 23. Det handlar rett og slett om utvida opningstid, ikkje om lengre dagar. Kva er eigentleg forskjellen på å vera i barnehage frå 8 til 16, og frå 15 til 23? I det siste tilfellet vil jo ungane t.o.m sova i barnehagen, og får dermed mindre reel tid i barnehagen. Endret 21. oktober 2012 av imli 3
Gjest gurimalla Skrevet 21. oktober 2012 #54 Skrevet 21. oktober 2012 Du forstår åpenbart ikke hva lykke-begrepet handler om. Dersom det var helt vanlig at man mistet barn etter barn i sykdom, så ville du ikke følt samme sorg som du ville gjort i vårt samfunn, hvor det å miste barn er uvanlig. Undersøkelser viser at selv i fattige afrikanske samfunn, så scores det høyere enn i f.eks Norge. Det sier noe om at lykkefølelse er subjektivt og relativt, og ikke noe som kan måles objektivt, slik du prøver deg på. Du har ikke noe grunnlag for å påstå at folk i Norge er spesielt ulykkelige da det er mye som tyder på at det motsatte er tilfelle, nå er riktignok Damnark over oss på listen, men likevel... http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/vi-lever-i-verdens-tredje-lykkeligste-land-3748821.html http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.7215110 Og til og med i 2006 da vi ikke var på topp ti var det ingen afrikanske land foran oss på listen: http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article841395.ece I denne siste undersøkelsen er det mye som tyder på at fattige og krigsrammede land generelt gjør det dårlig på denne listen.
AnonymBruker Skrevet 21. oktober 2012 #55 Skrevet 21. oktober 2012 Det vil gli veldig fort ut om bhg er åpen 18 timer. Bhg blir fort en hvilepute, det er den allerede nå. Anonym poster: 219b5271b8c02cf0332c654561dabc01 1
AnonymBruker Skrevet 21. oktober 2012 #56 Skrevet 21. oktober 2012 Det vil gli veldig fort ut om bhg er åpen 18 timer. Bhg blir fort en hvilepute, det er den allerede nå. Anonym poster: 219b5271b8c02cf0332c654561dabc01 Det må jo settes begrensninger på timetallet, slik det også er i dag. Min barnehage er åpen fra 7-17, men en full plass er ikke 50 timer allikevel. Så uansett om bhg er åpen så kan jeg ikke ha barna der 7-17 hver dag. Anonym poster: 0ffe246e458528e49251a00034b27c67 1
AnonymBruker Skrevet 21. oktober 2012 #57 Skrevet 21. oktober 2012 Er ikke makstid hos oss, og åpent 10 timer. Har mange barn som går 50 timer uken, så det er ufattelig slitsomt for dem. Anonym poster: 219b5271b8c02cf0332c654561dabc01
Kittykat Skrevet 21. oktober 2012 #58 Skrevet 21. oktober 2012 (endret) Det med økomonien kommer an på hvilke prioriteringer foreldrene har. Skal de ha ALT, nytt hus, ny bil, siste mote av klær /sko /utstyr av alle slag og helst store mengder av det også. MÅ en jo ha høy inntekt for å greie det En klarer det en ønsker, bare en er innstilt på det og ikke har for høye krav. Ja, man kan klare det man ønsker, men likevel så er det ting som skjer som tilsier at livet ikke kan bli akkurat som ønsker der og da. Som f eks uforutsette ting som man overhodet ikke har tenkt på. Jeg er samboer og vi har barn i alderen 8-12 (snart 13) år. De mangler ikke noe, men så har de jo ønsker da om å være med på den ene tingen etter den andre. Og det koster penger. Vi har kun 1 inntekt. Jeg er hjemmeværende og har vært det siden vårt første barn ble født. Jeg kan ikke jobbe pga diverse personlige årsaker, så får tiden går jeg på aap. Og det jeg får i aap, går rett i det svarte pengeslukende hullet. Det som jeg sliter med, kom fram etter at barna ble født, så dette kunne jeg umilig ha visst om på forhånd. Jeg skulle gitt alt for å ha et normalt liv, hvor ungene kan få være med på det de ønsker, hvor vi har et hus istedetfor en trang leilighet osv osv. Men poenget mitt er at man kan ha trang økonomi selv om man ikke har det siste skriket innen møbler og klær. Og dagens samfunn er lagt opp til at man må faktisk ha to inntekter for å få råd til det meste. Det er det ingen tvil om. Hus koster masse, en brukbar bil koster også masse, så skal skolen ha sin sum av pengene dine fordi klassen skal på tur/skolen skal ha julemarked/17 mai feiring o.l., dåp, konfirmasjon Listen over ting som koster penger pga at man har barn har ingen ende. Men til hovedinnleggers innlegg så har jeg fremdeles til gode å treffe på/kjenne denne typen foreldre som HI skriver om. I vårt borettslag så er det en barnepark som er åpen 4 timer hver dag og alle våre barn har gått i denne barneparken. Selv om jeg var hjemmeværende. Hvorfor? Fordi vi mente at det ville være flott for barna våre å få kontakt med andre barn og på den måten få venner. Mange av de vennene som barna våre fikk i barneparken går i dag i samme klasse sammen med våre barn. Også fikk barna våre et lite avbrekk av å "bare gå hjemme" med mammaen sin. 8-10 timer pr dag i barnehage er gjerne mye for et lite barn, men det er veldig lite man kan gjøre når man må ha barnepass fordi man har en jobb. Det er ikke alle som kan være hjemme med barna til de begynner på skolen nettopp pga økonomien. Men når man først har barn, så må man ta "konsekvensene" av det og. Og da sikter jeg til å faktisk være hjemme med barna når de er syke. Jeg irriterer meg grønn over foreldre som sender syke barn til skolen (ja, det skjer faktisk) eller til barnehagen og så smitter de resten av barna. Det går faktisk an å tenke lenger enn sin egen nese i sånne situasjoner. Har man sykt barn, så MÅ man ta seg fri fra jobben den dagen. Så enkelt er det. Men utenom den tingen, så kjenner jeg meg ikke igjen i resten.... Endret 21. oktober 2012 av Kittykat
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå