Stakkars barns som vokser opp i dagens samfunn

[AnonymBruker]

Jeg synes mer synd i voksne mennesker som ikke skriver godt norsk.

Anonym poster: e0e41c773b79bcc6e7d4a15c1fc05e88

[AnonymBruker]

LOL til anonym bruker over her!

Anonym poster: db68e19c4c534aa0b688b1cb5a0601f3

[AnonymBruker]

Jeg synes synd i egoistiske voksne som ikke ser barnas behov

fordi de er for opptatt med å dekke sine egne

Anonym poster: db68e19c4c534aa0b688b1cb5a0601f3

[Gjest sjoko]

Kjenner meg overhodet ikke igjen i beskrivelsen din. Har små barn, og de andre jeg kjenner som har det, er heller ikke slik som du beskriver. De aller fleste merker at barna blir slitne etter lange dager i barnehage, og prøver å korte ned dagene så mye som mulig. Noen kan jo naturlig nok ikke få til det, fordi de er aleneforeldre eller av andre grunner.

Jeg har generelt inntrykk av at det er vanlig å forsøke å få mest mulig tid med ungene sine, selv om det tydeligvis ikke gjelder alle. Det finnes alltid dårlige eksempler på det meste, men det er vel ikke nødvendig å skjære alle over en kam?

Og bare for å ha sagt det: selv om jeg også kan klage litt etter å ha gått hjemme med sykt barn i dagesvis (det er jo kjedelig å sitte inne og vente på å bli frisk uansett om man er liten eller stor), så betyr ikke det at jeg generelt ikke trives i selskap med ungene mine. Jeg stoler ikke på folk som påstår at det er bare kos og harmoni å være sammen med familien, hele tida...

[Gjest totoo]

De fleste jeg gikk i barselgruppe med greide nesten ikke å

vente med å komme seg ut igjen i jobb og så rart på meg som vil være hjemme med barna mens de er små

[AnonymBruker]

Husker det morsomste jeg visste var da jeg fikk være på sånne barnepass-sentre mens mamma shoppet eller trente, fysioterapeut eller whatever. Å gå rundt i rævva på henne mens hun gjorde dagens ærend var jo fra mitt ståsted var jo dønn kjedelig. Neppe så ille som alle skal ha det til, selv om barn er forskjellige.

Anonym poster: 9dd04cbf5cd781214abcfad1c19f5458

[Gjest Darthoven]

Norge kåres gang på gang til det beste landet i verden og bo i. Vi er det eneste landet med 100% sykepenger, og vi lever nesten lengst i verden. Likevel er vi langt i fra de lykkeligste menneskene i verden. Land som f.eks Danmark, hvor de lever i gjennomsnitt 16 måneder kortere, er betydelig lykkeligere. Hvorfor er det slik? Jeg tror vi har mistet mye på veien til rikdom. Vi har blitt kaldere mot hverandre, mer kyniske, vi mangler et sosialt og trygt nærmiljø (gjelder selvsagt ikke alle folk og alle plasser, men generelt sett), vi mangler nærhet og varme. Folk strømmer til alternativbehandlere som aldri før..hvorfor? For å ha noen å snakke med antar jeg? Vi har blitt et land fyllt av super-ambisiøse egoister som ikke engang prioriterer våre egne barn forran oss selv. (Igjen, generaliseringer..som er nødvendige når man snakker om slike ting).

Hvorfor er folk i Danmark lykkeligere? Som en som er gift med ei danske, og som tilbringer mye tid i Danmark, så må jeg si at jeg trives så utrolig mye bedre der. Hadde det ikke vært for den fantastiske norske naturen, familien og det faktum at det er jobber i Norge, så hadde jeg flyttet dit. Man føler seg inkludert, folk ler, de drikker muligens litt for mye, man hjelper hverandre, man er ikke så nøye på at man ikke tjener så og så mye..folk har mer aksept for at andre velger litt annerledes.

Husker da vi skulle selge leiligheten vår der, og satt ting ut på gata for å kjøre noe på søppla og noe vi skulle beholde. Folk stoppet og lurte på om de kunne kjøpe, ta med osv. Til slutt stod det 15-20 mennesker der og vi hadde plutselig loppemarked. Noen kom med noen pils, og vi hadde en kjempekoslig kveld på fortauet i København. Jeg husker da jeg møtte onkler og tanter av min daværende forlovende for første gang. Absolutt velstående og vellykkede mennesker, men likevel..jeg husker jeg holdt på å ramle av stolen da en joint ble sendt rundt bordet. Personlig har jeg ingenting i mot det, og tok gladlig en blås..men jeg må si det var svært uventet, og liksom noe jeg ikke hadde forestilt meg kunne skje, når jeg tenker på min egen lamme familie.

Poenget er vel at vi strever så forfedelig hardt etter å bli ansett som suksessfulle og A4 i dette landet. Vi er livredde for å bli oppfattet som annerledes, som dårligere bemidlet enn andre osv. Se på Facebook f.eks..når sist så du noen oppdatere noe som ikke var utelukkende fantastisk og positivt? Se mitt nye hus, vi har fått oss bil, vi pusser opp, jeg elsker pusen min, laget gourmet, ut på skitur..

Jeg tror nesten vi innbiller oss selv at vi lever i denne facebook-oppdiktede fantasiverdenen vår.

Nå håper jeg ikke folk klikker i vater, som de har en tendens til å gjøre her inne. Jeg er norsk, nordmann og stolt av det. Men jeg føler likevel det er på sin plass å sette noen spørsmålstegn ved våre ny-ankomne..ikke landsmenn..men verdier. Har det hele gått fullstendig til hodet på oss? Har vi, med fare for å høres ut som han der kristne i farmen, mistet oss selv litt i all denne rikdommen?

Endret 18. oktober 2012 av Darthoven

[kubrak]

Jeg har en venninne som er lærer. Da hun var student , var barnet i barnehage alle dager utenom de obligatoriske 3 ukene fri, nå når hun jobber som lærer og

har veldig mye fri, velger hun også å sende sønnen på sfo i skoleferier.... Jeg synes det er veldig rart

en fordel med å ha barn i barehage/sfo er vel at de får være sammen med jevnaldrede, får venner og sosiale ferdigheter

[ViljaH]

Er ikke enig i at hovedinnlegget beskriver situasjonen til dagens barn. Dessuten tror jeg veldig mange barn har det bedre enn barn noengang har hatt det før, så dette er også historieløst!

Min oldefar fikk sin første jobb da han var 6 år, da ble han hyret som gjetergutt på en gård hvor han var ute i marka hele dagen med ansvar for dyrene. Barføtt. Til langt ut i september. Han sov hos familien i deres hus disse månedene, spiste det han fikk servert, stelte seg selv. Det tenker jeg ofte på når jeg skal reflektere over hva man bør klare i hvilken alder. Idag hevder 18-åringer seg umodne og vil ha full service av foreldrene.

Jeg gikk aldri i bhg som barn, jeg var hjemme hos mine foreldre. Men det var da slett ikke noe sirkus hver dag, eller noe pedagogisk opplegg. Foreldrene mine jobbet mye begge to, vi vokste opp ved siden av dem, og hjalp til mye også.

[kubrak]

Jeg synes mer synd i voksne mennesker som ikke skriver godt norsk.

Anonym poster: e0e41c773b79bcc6e7d4a15c1fc05e88

Skal ikke si noe sikkert, men jeg tror det heter "synes synd på".

[absinthia]

Jeg synes at Ts skjærer litt vel mange over samme kam, men er likevel inne på noe.

Alt var ikke bedre før, men iblant kan det virke som om enkelte tror at barna er noe man har som tilbehør og som egentlig ikke er ens eget ansvar. Jeg har selv møtt noen få foreldre som jeg ganske sikkert hadde trodd var normalt oppegående mennesker dersom jeg ikke hadde hatt barna deres i barnehagen, men som blir sinte fordi det er planleggingsdager i barnehagen, fordi barnehagen ikke har oppe på julaften eller 2. Juledag fordi de ikke takler å være sammen med sine egne barn og ihvertfall ikke begge barna samtidig, fordi det er så utrolig mye styr. Og skal en av foreldrene være hjemme, kan bare et av barna få lov til å være der sammen med forelderen - ikke fordi de skal ha kvalitetstid med en i gangen, men fordi det visstnok er alt for mye jobb for en person å ta vare på to barn samtidig.

Her snakker jeg ikke om noen som ble foreldre alt for tidlig, men folk som både har planlagt barna sine nøye og har mer enn 3 år på universitet/ høyskole + stabil økonomi og noen år,på rompa. Ofte mener slike foreldre at de har så viktige jobber, at de kan tillate seg å hente barna 10 minutter etter at barnehagen egentlig har stengt ( og vi snakker ikke akkurat om kirurger som ikke ble ferdig med en operasjon, men om folk som kan utsette de ti minuttene med jobb til neste dag, uten at det skjer noen som helst form for katastrofer eller forseinkingar i samfunnet)

Jeg har mang en gang blitt nødt til å bite meg selv kraftig i tunga for å ikke buse ut med at om man ikke takler å være alene sammen med sine egne barn, så burde man kanskje ikke planlagt barn heller, for så å gi dem en leksjon om den gang jeg var 21 med to bleiebarn, uten bil, hadde en mil til butikken, samboer som jobbet 50 mil borte og var hjemme nå og da.... Men det gjør jeg ikke, fordi jeg liksom skal være proff og må heller komme med løsninger og forslag, samtidig som jeg passer på at barna får dekket sitt behov for å bli sett i barnehagen istedenfor å stole på at de blir det hjemme.

Og så har vi foreldre som bare tar det ene barnet sitt på aktiviteter mens det andre er i barnehagen, fordi det blir ansett som slitsomt og derfor aldri får være med, men gjentatte ganger må stå med tårevåte øyne og ser etter dem, fordi foreldrene ikke informerte personalet ( selv om vi har spurt pent om de kunne være så snille å gjøre dette) om at de skulle komme tidlig og hente bare det ene barnet for å ta det med på kafé, på shopping, eller noe annet.

Heldigvis er det få slike foreldre, men de finnes i høy grad.

I de glade 50-årene, så tror jeg nok at disse foreldrene ville oppført seg nesten likedan når det gjaldt egne barn, bare at da kan det hende at de hadde blitt sendt ut for å leke i timesvis, fordi mor ville ha et skinnende blankt hus og fordi far skulle fått fred til å lese avisen og ta middagsluren sin. ... og til festlige anledninger tok de i blant fram sine stivpyntede og vannkjemmede barn for å vise dem frem.

... Og på mange måter synes jeg faktisk at ungdommen er bedre nå, enn de var da jeg vokste opp, selv om de kanskje er mer bortskjemte og vant til å få ting rett i hendene, fordi foreldre har hatt mindre tid til å lære dem å klare seg selv. Vi har dessverre også flere barn som er preget av stressende hverdager og som kunne hatt godt av at foreldrene ofret en god del av pengene de bruker på interiør og reiser, på å unne seg og barna litt kortere dager i barnehagen innimellom og mer tid sammen. ( Jeg snakker ikke om de som faktisk er helt nødt til å henge i stroppen for å ha mat på bordet, men de som ikke sulter ihjel eller må gå uten klær om de gir avkall på noen tusenlapper)

[AnonymBruker]

Skal ikke si noe sikkert, men jeg tror det heter "synes synd på".

Du har helt rett. Da er det jo ganske synd på meg også.

Anonym poster: e0e41c773b79bcc6e7d4a15c1fc05e88

[Gjest Darthoven]

Er ikke enig i at hovedinnlegget beskriver situasjonen til dagens barn. Dessuten tror jeg veldig mange barn har det bedre enn barn noengang har hatt det før, så dette er også historieløst!

Min oldefar fikk sin første jobb da han var 6 år, da ble han hyret som gjetergutt på en gård hvor han var ute i marka hele dagen med ansvar for dyrene. Barføtt. Til langt ut i september. Han sov hos familien i deres hus disse månedene, spiste det han fikk servert, stelte seg selv. Det tenker jeg ofte på når jeg skal reflektere over hva man bør klare i hvilken alder. Idag hevder 18-åringer seg umodne og vil ha full service av foreldrene.

Jeg gikk aldri i bhg som barn, jeg var hjemme hos mine foreldre. Men det var da slett ikke noe sirkus hver dag, eller noe pedagogisk opplegg. Foreldrene mine jobbet mye begge to, vi vokste opp ved siden av dem, og hjalp til mye også.

Han var sannsynligvis lykkeligere enn dagens barn, der de sitter halvfeite med poser under øyna og trykker hvileløst på en dings i hånda.

Materialisme, og heller ikke framskritt og kunnskap gir noen lykke. Det som gir lykke er nærhet, tilhørighet og følelse av å være til nytte. Disse tingene får vi stadig mindre av i vårt kjølige samfunn.

Hvorfor scorer Norge, og vesteuropa generelt så lavt på undersøkelser om lykke, i mens mennesker i langt mer fattige land scorer mye høyere? Det kan i hvert fall tyde på at lykke ikke har noe med rikdom å gjøre. Problemer er alltid relative, og rent teoretisk er det ingen forskjell på din angst for eksamen, og en fattig manns angst for om sauen hans vil gi dem mat i dag. Det man ikke har opplevd eller kjenner til kan man heller ikke forstå.

Det er klart et fattig barn i afrika drømmer om våre liv. Men om han hadde blitt satt inn i vår verden hadde det åpenbart seg nye problemer, og de vil volde ham akuratt like mye angst og sorg som de problemene han opprinnelig hadde.

De fleste har sikkert på ett eller annet tidspunkt i livet tenkt at; "bare jeg får meg dame, så blir alt så bra." eller "bare jeg blir ferdig med skolen, så skal alt bli bra", eller "bare kvisene forsvinner, så blir alt bra". Nei..kanskje for en liten stund, men så dukker det opp nye utfordringer.

Kort sagt, så har lykke bare noe med ens innstilling til livet å gjøre.

Endret 19. oktober 2012 av Darthoven

[AnonymBruker]

Synes det burde vært forbudt å ha barn

under 2 år mer enn 7 timer i barnehagen

Anonym poster: db68e19c4c534aa0b688b1cb5a0601f3

[AnonymBruker]

Synes det burde vært forbudt å ha barn

under 2 år mer enn 7 timer i barnehagen

Ja, da er det bare å starte lobbyvirksomheten inn mot NHO, for jeg tipper du må holde på en stund...

Anonym poster: cd78a9b577f5c209e60ddf291a29c95f

[Harlekin]

Jeg synes så utrolig synd i dagens barn!

De begynner j

Gjerne i barnehagen rundt 8 måneders alderen, der er det lange dager( 9 timer) hver

dag hele uka.Når helgen endelig kommer er foreldrene sliten, så da orker

De ikke stå opp med barna, og lar tven være barnevakt i ett par timer

( så koselig) Hvis man har en fridag, så sender man allikavel barna i barnehagen

for det er jo innmari kjedelig å bare henge i buksene til mor hele dagen?

Høst, jul, vinter og påskeferie hR man jo litt fri, da ma jo foreldrene ha

Unga hjemme de obligatoriske helligdagene(uffda) Aller best er det når

Jualften faller på en lørdag, da blir det jo bare en dag ekstra med ungene!

Og selv om man har mer en 3 ukers ferie, så er det kun det man tar it om sommeren

, for ungene koser jo seg sånn i barnehagen.

Og sånn fortsetter det, når man begynner på skolen og den faktisk er

Stengt, ja så takk og lov, vi har jo heldigvis sfo!!

Ikke rart barn og unge idag er vanskelige og empatiløse

Anonym poster: db68e19c4c534aa0b688b1cb5a0601f3

Ja, for de ungene som dette horrible livet gjelder for, så er det absolutt synd på dem. Men for majoriteten av norske barn som vokser opp i dag, så har de aldri hatt det bedre.

[Gjest imli]

Er ikke enig i at hovedinnlegget beskriver situasjonen til dagens barn. Dessuten tror jeg veldig mange barn har det bedre enn barn noengang har hatt det før, så dette er også historieløst!

Min oldefar fikk sin første jobb da han var 6 år, da ble han hyret som gjetergutt på en gård hvor han var ute i marka hele dagen med ansvar for dyrene. Barføtt. Til langt ut i september. Han sov hos familien i deres hus disse månedene, spiste det han fikk servert, stelte seg selv. Det tenker jeg ofte på når jeg skal reflektere over hva man bør klare i hvilken alder. Idag hevder 18-åringer seg umodne og vil ha full service av foreldrene.

Jeg gikk aldri i bhg som barn, jeg var hjemme hos mine foreldre. Men det var da slett ikke noe sirkus hver dag, eller noe pedagogisk opplegg. Foreldrene mine jobbet mye begge to, vi vokste opp ved siden av dem, og hjalp til mye også.

Dette er eg einig i. Det er ikkje slik at det berre er dei siste 20 åra at barn har vore vekke frå foreldra (les:mødrene....) sine på dagtid. Den heimeverande husmora var vel i grunnen berre "standard" på 1950 og -60 talet. Før det var det vanleg at ungane klarte seg mykje sjølv, fordi mora gjerne jobba samtidig som ho hadde barn, ungane hjalp til på gård o.l. Det var vanleg at ungar over 7 år måtte jobbe, og etter konfirmasjonen var det vanleg at mange flytta heimafrå for å jobbe, dro til sjøs, osv.

Det er generelt lite synd på ungar i dag. Foreldre brukar meir tid på ungane sine enn nokon gong. Klart det finnest folk som berre har ungar som status-symbol og ikkje bryr seg om dei (men det er då ikkje noko nytt fenomen), men eg har inntrykk av at fleirtalet gjer så godt dei kan med dei ressursane dei har. Sjølv om eg er kritisk til mange av krava til foreldre i dag, og trongen mange verkar å ha til at ungane skal oppleva mest mogleg heile tida (fritidsaktivitetar, dyre feriar osv).

[ViljaH]

Han var sannsynligvis lykkeligere enn dagens barn, der de sitter halvfeite med poser under øyna og trykker hvileløst på en dings i hånda.

Materialisme, og heller ikke framskritt og kunnskap gir noen lykke. Det som gir lykke er nærhet, tilhørighet og følelse av å være til nytte. Disse tingene får vi stadig mindre av i vårt kjølige samfunn.

Dette synes jeg var flåsete sagt. Tenk deg å være 6 år med arbeidsansvar, måtte være ute hele dagen og fryse, stikke tærne i nysluppen møkk for å varme dem litt, hvilken mat du får er helt opp til husfrua der du jobber, ingen mamma å søke til for trøst og støtte. Han jobbet ikke fordi foreldrene mente det ville gjøre ham lykkelig, men fordi det var dårlige tider og de måtte for å holde liv i familien. Nærhet, tilhørighet og følelse av nytte - not so much.

Idag har vi ingen fattighus, ingen lausunger til spott og spe, og alle syke barn får legehjelp. Jeg synes du tar for gitt hvor forferdelig godt vi har det.

I London på 1700-tallet døde 75% av alle barn før 5 år. Av barn på barnehjem døde 90% før 5 år. Det var iallefall bakgrunnsinfo i en film, jeg har ikke konkret referanse. Da er det kanskje ikke så ille med litt barnehage til sammenligning?

[Gjest Darthoven]

Dette synes jeg var flåsete sagt. Tenk deg å være 6 år med arbeidsansvar, måtte være ute hele dagen og fryse, stikke tærne i nysluppen møkk for å varme dem litt, hvilken mat du får er helt opp til husfrua der du jobber, ingen mamma å søke til for trøst og støtte. Han jobbet ikke fordi foreldrene mente det ville gjøre ham lykkelig, men fordi det var dårlige tider og de måtte for å holde liv i familien. Nærhet, tilhørighet og følelse av nytte - not so much.

Idag har vi ingen fattighus, ingen lausunger til spott og spe, og alle syke barn får legehjelp. Jeg synes du tar for gitt hvor forferdelig godt vi har det.

I London på 1700-tallet døde 75% av alle barn før 5 år. Av barn på barnehjem døde 90% før 5 år. Det var iallefall bakgrunnsinfo i en film, jeg har ikke konkret referanse. Da er det kanskje ikke så ille med litt barnehage til sammenligning?

Det betyr ikke at man var noe mindre lykkelig. Sammenlignet med den verden DU og jeg kjenner, så høres det forferdelig ut, for oss.

[AnonymBruker]

Synes det burde vært forbudt å ha barn

under 2 år mer enn 7 timer i barnehagen

Anonym poster: db68e19c4c534aa0b688b1cb5a0601f3

Hvordan skal de la seg løse i praksis?

Anonym poster: db6e62218da167cf3c016d4938646e8c