Ministrene våre

[AnonymBruker]

Det slo meg her om dagen, mens jeg diskuterte noen politiske greier med min far.

Jeg la spesielt merke til denne nye rokeringen av ministrene i regjeringen i år, det slo meg helt ut av det blå at alle ministrene med unntak av et par har hatt ulike poster flere år på rad.

For å ta tre eksempler:

1) Strøm Erichsen har vært forsvarsminister og helse og omsorgsminister

2) Huitfeldt har hatt 3 poster; arbeidsminister, kulturminister og barne- og likestillingsminister

3) Faremo 2 poster: forsvarminister, og justisminister

Selvfølgelig har mange ministere hatt ulike stillinger under ulike Statsministere, men likevel. Denne omrokkeringen av ministre kan da ikke være greit? Jeg mener, jeg merker jeg har mye mindre tillit til dem nettopp fordi de har vært innom flere ulike poster enn å ha mye kunnskap om akkurat den posten de har nå.

Jeg merker jeg får følelsen av at de ikke har peiling på hva de holder på med, eks. kjøpe kampfly til flere millioner og andre ting som har dukket opp under media.

Så er det noen som kan hjelpe meg å forstå om de faktisk vet hva de holder på med? Jeg føler jeg trenger å bli opplyst om dette, da jeg egentlig har liten peiling på hva de egentlig kan av kunnskap om det emnet de "plutselig" har fått tildelt en periode, for å så skifte stilling neste periode.

Anonym poster: 0848d852472d5725b6d0e77d08a39dd1

[I Grosny]

Det slo meg her om dagen, mens jeg diskuterte noen politiske greier med min far.

Jeg la spesielt merke til denne nye rokeringen av ministrene i regjeringen i år, det slo meg helt ut av det blå at alle ministrene med unntak av et par har hatt ulike poster flere år på rad.

For å ta tre eksempler:

1) Strøm Erichsen har vært forsvarsminister og helse og omsorgsminister

2) Huitfeldt har hatt 3 poster; arbeidsminister, kulturminister og barne- og likestillingsminister

3) Faremo 2 poster: forsvarminister, og justisminister

Selvfølgelig har mange ministere hatt ulike stillinger under ulike Statsministere, men likevel. Denne omrokkeringen av ministre kan da ikke være greit? Jeg mener, jeg merker jeg har mye mindre tillit til dem nettopp fordi de har vært innom flere ulike poster enn å ha mye kunnskap om akkurat den posten de har nå.

Jeg merker jeg får følelsen av at de ikke har peiling på hva de holder på med, eks. kjøpe kampfly til flere millioner og andre ting som har dukket opp under media.

Så er det noen som kan hjelpe meg å forstå om de faktisk vet hva de holder på med? Jeg føler jeg trenger å bli opplyst om dette, da jeg egentlig har liten peiling på hva de egentlig kan av kunnskap om det emnet de "plutselig" har fått tildelt en periode, for å så skifte stilling neste periode.

Anonym poster: 0848d852472d5725b6d0e77d08a39dd1

Skarpt observert. Og absolutt en tankestrek.

Jeg synes det var logikk i en forflytning. I etterkant av 22. Juli mente noen at samarbeidet mellom forsvar og politi kunne bli bedre, og sånn sett var det logisk å dra inn Faremo i Justis og Beredskapsdepartementet. Det har også kommet fram i pressen at noe har skjedd i denne sammenhengen eller at noe er på gang.

[AnonymBruker]

Skarpt observert. Og absolutt en tankestrek.

Jeg synes det var logikk i en forflytning. I etterkant av 22. Juli mente noen at samarbeidet mellom forsvar og politi kunne bli bedre, og sånn sett var det logisk å dra inn Faremo i Justis og Beredskapsdepartementet. Det har også kommet fram i pressen at noe har skjedd i denne sammenhengen eller at noe er på gang.

Takk, jeg følte meg rimelig dum når jeg skrev dette, men det fikk meg virkelig til å lure. Er disse menneskene egentlig godt egnet til å sitte på denne posten? Hvilken utdanning har dem, hvilken bakgrunn gjør at de kan yte det beste i disse postene? At de stadig flyttes på eller sendes til andre "avdelinger" bidrar jo ikke til at de blir bedre.

Misforstå meg ikke, at man har en annen bakgrunn enn feks. utdanning som barnepedagog så skal man ikke være utestengt fra å havne i en slik stilling. MEN de burde ha en eller annen erfaring som tilsier at dette kan de gjøre gode og virkningsfulle endringer med. Slik det er nå, føler jeg at vi har hatt en rekke tullinger som ministre som egentlig ikke vet hva de holder på med..

Anonym poster: 0848d852472d5725b6d0e77d08a39dd1

[I Grosny]

Takk, jeg følte meg rimelig dum når jeg skrev dette, men det fikk meg virkelig til å lure. Er disse menneskene egentlig godt egnet til å sitte på denne posten? Hvilken utdanning har dem, hvilken bakgrunn gjør at de kan yte det beste i disse postene? At de stadig flyttes på eller sendes til andre "avdelinger" bidrar jo ikke til at de blir bedre.

Misforstå meg ikke, at man har en annen bakgrunn enn feks. utdanning som barnepedagog så skal man ikke være utestengt fra å havne i en slik stilling. MEN de burde ha en eller annen erfaring som tilsier at dette kan de gjøre gode og virkningsfulle endringer med. Slik det er nå, føler jeg at vi har hatt en rekke tullinger som ministre som egentlig ikke vet hva de holder på med..

Anonym poster: 0848d852472d5725b6d0e77d08a39dd1

Alle disse er rutinerte partifolk og store retorikere. De er drevne i partispillet og i maktmanøvrering og posisjonering. Faremo har som nevnt også bakgrunn som forsvarsminister, og har dermed kunnskap , kontakter og kompetanse på høyeste nivå fra Forsvarsdepartementet, noe som bør være en stor fordel for samarbeidet mellom forsvar og justis.

Bortsett fra dette så er jeg mye enig i din skepsis. Kanskje dette er en svakhet med demokratiet. I stedet for topp fagfolk har vi topp pratefolk/ topp politiske karrierister som ministre. Jeg mener at det er alvorlige feil i Statens ledelseskultur , og at en av disse feilene er at målet de siste 20 år har dreid over fra å gjøre best mulig jobb for publikum til å tilfredstille rundskriv og produksjonsmål. Dette er en ledelses, filosofi og systemfeil.

Endret 20. oktober 2012 av I Grosny

[Gjest Darthoven]

Dess mer omrokkeringer, dess mer trøbbel har de. Du glemte å nevne Støre som går fra Utenriksminister til Helseminister, et område som han - sitat ham selv; "er engasjert i".

Poenget er at de fleste av disse broilerne ikke har særlig erfaring fra arbeidslivet, og ofte ikke noen erfaring fra de feltene de sitter som ministere for.

Slik jeg ser det, og mange er enige i det, så har politikere i det post-demokratiske samfunnet blitt redusert til skyllebøtter for næringslivet. Næringslivet, dvs de multinasjonale selskapene uten lojalitet til staten, turer fram som de vil, og politikerne tar støyten hvor betalingen er en bra stilling i den private sektor når de går av. Samtidig prøver de, med varierende suksess å drifte en enorm offentlig sektor, som egentlig er så skjør at det så vidt henger sammen, til tross for enorme summer til forvaltning. Lurer på hvor mye penger som egentlig "rotes bort"?

For å redde demokratiet post-eu og post-post-demokratiet mener jeg vi må ha teknokrati med dårlig betalt, og ingen frynsegoder som f.eks nye stillinger etter endt tjenesteperiode. Det å være minister må være en krevende, dårlig betalt jobb som velges av de som virkelig brenner for å få gjort noe positivt, slik at politikken ikke bare er et springbrett for nasjonale og internasjonale toppjobber.

[kaprifolen]

Bortsett fra fiskeriminister Jan Henry T Olsen, er det vel få ministre som faktisk har innehatt grundig og reell kompetanse om feltet de skal styre.

[Gjest BM2]

Dette er en riktig og viktig observasjon. Det som er enda mer skremmende er at dette gjelder for hele røkla på Stortinget. De har ingen praktisk erfaring fra det virkelige liv. De begynte som ungdomspolitikere og har etter det aldri vert i kontakt med virkeligheten. Jeg ser ingen grunn til at vi skal ha tillit til disse menneskene.

[Rskre]

Vi treng ein minister som utelukkande syslar med målsaka. Den noverande kulturministaren har alt for mange oppgåver til å ta seg skikkeleg av målfolket.

[Larsern]

Dette har jeg irritert meg over så forbannet mange ganger.

Kan nesten få inntrykk av at norske myndigheter absolutt skal ha et slags anti-teknokrati, et slags styre som består av hvemsomhelst, et slags 'fuck you' til alle de som sliter rævva av seg for å ta solide utdannelser og som har sterk kompetanse, de som vet hvordan ting fungerer, men som staten har funnet ut at de ikke gidder å betale.

Hvorfor sitter det ikke en tidligere professor i medisin e.l. som helseminister?

Hvorfor sitter det ikke en tidligere general (en med militær utdannelse, eller i det minste førstegangstjeneste!?!) som forsvarsminister?

Hvorfor sitter ikke en med høyere utdannelse og erfaring i økonomi som finansminister?

Hvorfor sitter det ikke en med utdannelse og kompetanse i infrastruktur som samferdselsminister?

Hvorfor sitter det ikke en med juridisk utdannelse som justisminister?

osv osv..

Istedet sitter det en gjeng med hvemsomhelst som folk knapt gidder å høre på, fordi man vet at de ikke innehar særlig kompetanse om det de prater om.

[I Grosny]

Jeg leste nylig en journalistisk sak som bygde på Ingelin Killengren sin 22.Juli rapportering.

Hun klagde over at både Dørum og Storbergets departement hadde detaljstyrt henne/politiet. Sambandsinvesteringen ble bremset fordi det der og da var utgifter som ikke realiserte politisk mynt.

Jeg trodde Ingelin var hovedansvarlig for politiets tilstand 22. Juli, men det ser ut som om Dørum og Storberget har blandet seg inn heftig, med tyngde, og mer enn deler dette ansvaret.

Kanskje ministrenes jobb er å popularisere statens satsninger , slik at de maksimerer politisk uttelling?

Vi bør jo velge bort de politikerene som misbruker staten slik, men er det mulig? Kanskje de alternative politikerene også er misbrukere?

[AnonymBruker]

For å redde demokratiet post-eu og post-post-demokratiet mener jeg vi må ha teknokrati med dårlig betalt, og ingen frynsegoder som f.eks nye stillinger etter endt tjenesteperiode. Det å være minister må være en krevende, dårlig betalt jobb som velges av de som virkelig brenner for å få gjort noe positivt, slik at politikken ikke bare er et springbrett for nasjonale og internasjonale toppjobber.

Det er omtrent slik det er nå, konsekvensen er bare ikke den du ønsker. Jobbene er dårlig betalt, og de som kunne gjort den godt kan få mye bedre betalte jobber andre steder, der de i tillegg slipper å være i rampelyset og måtte krangle med politikere hele tiden.

Anonym poster: f784a1e5cebc9a8e1cb843bed11ccdf5

[Larsern]

Dess mer omrokkeringer, dess mer trøbbel har de. Du glemte å nevne Støre som går fra Utenriksminister til Helseminister, et område som han - sitat ham selv; "er engasjert i".

Poenget er at de fleste av disse broilerne ikke har særlig erfaring fra arbeidslivet, og ofte ikke noen erfaring fra de feltene de sitter som ministere for.

Slik jeg ser det, og mange er enige i det, så har politikere i det post-demokratiske samfunnet blitt redusert til skyllebøtter for næringslivet. Næringslivet, dvs de multinasjonale selskapene uten lojalitet til staten, turer fram som de vil, og politikerne tar støyten hvor betalingen er en bra stilling i den private sektor når de går av. Samtidig prøver de, med varierende suksess å drifte en enorm offentlig sektor, som egentlig er så skjør at det så vidt henger sammen, til tross for enorme summer til forvaltning. Lurer på hvor mye penger som egentlig "rotes bort"?

For å redde demokratiet post-eu og post-post-demokratiet mener jeg vi må ha teknokrati med dårlig betalt, og ingen frynsegoder som f.eks nye stillinger etter endt tjenesteperiode. Det å være minister må være en krevende, dårlig betalt jobb som velges av de som virkelig brenner for å få gjort noe positivt, slik at politikken ikke bare er et springbrett for nasjonale og internasjonale toppjobber.

Jeg mener at det skal være en godt betalt jobb, for det skal være en krevende stilling og kompetansen som kreves og da må lønna konkurrere med næringslivet forøvrig. Men, det viktigste må være at kandidaten oppfyller strenge krav til integritet og tillit, både faglig og personlig. I tillegg må vedkommende stilles ansvarlig for beslutninger og beslutninger som tas må være åpne for innsyn. Stilligen må også være lett å miste, og er det graverende nok (relativt sett), så må man finne seg annen jobb, denne stolleken som foregår er en tragedie. Det skorter ikke på dyktige folk her i landet, men tydeligvis i politikken.