Dater du opp eller ned?

[Genesis]

Jeg er virkelig uenig i at det finnes helt objektive kriterier, og helt universelle parametere. Og om det nå finnes objektive kriterier, eller idealer, så skal man slite for å vurdere seg selv og andre helt objektivt. Dessuten er mye av det du lister opp etter min mening ikke personlige egenskaper, men forhold som er litt avhengig av omgivelser og omstendigheter, og subjektive oppfatninger- eller hva vi legger i disse begrepene.

I tillegg stemmer det jo som den du siterer poengterer, at hva som oppfattes som verdifullt og ikke varierer fra miljø til miljø. Det består ikke kun av objektive, universelle kriterier og helt subjektive preferanser i tillegg.

Men jeg må nå spørre likevel, hvor tar du dette fra? Du er svært sikker i din sak, så det kan hende at jeg har gått glipp av noe vesentlig.

Nja! det er jo bevist gjennom forskning at det finnes ansiktstrekk og kroppsformer som er universelt ansett som pene. Det samme kan man anta gjelder for visse personlige egenskaper, blant annet de jeg listet opp. Miljøbiten er jeg enig i, men jeg snakker ikke her om klesstil eller interesser. Uansett miljø vil nok for eksempel de aller fleste menn ha en kvinne som ikke er overvektig, og som har symmetriske ansiktstrekk.

På samme måte skal du slite med å finne et miljø hvor det ikke er velansett å ha god selvtilit eller ikke være dum (mulig du kan arrestere meg på den ), eller å ha integritet i forhold til det man tror på (hva nå enn det måtte være).

For å dra det ut i det vide og brede; Hvis du nå hadde dratt på date med en alkoholisert navsnylter som ikke jobbet fordi han ikke gadd, vill du ikke da følt at du datet "nedover"? Ville du da vært like bastant i din konklusjon om alt alt er relativt og at det bare kommer an på øyet som ser?

[Genesis]

Vel, dette er jo bare teoretiske definisjoner som ikke sier noe om subjektiv oppfattelse av omfanget og ulike tolkninger av disse kriteriene. For eksempel, hva er "humor"? Oppfatter folk humor på samme måte? Vil det være noen forskjeller på hva som oppfattes som humor mellom forskjellige individer, "sosiale lag" eller sosiale klikk?

Hva er et godt forhold til sin familie? Er det daglig kontakt eller at man er med på det mest nødvendige av sammenkomstene til jul og nyttår?

Altså, dette fungerer fint som et teoretisk grunnlag, men det er så mange usikkerhetsmomenter og forskjellige tolkninger at man vil slite om man skal anvende dette som universelle læresetninger som på mirakølst vis styrer hvem man blir tiltrukket av. I tillegg kommer også biologien inn i bildet med det alt det innebærer av "kjemi", feromoner mm. Altså et sammensurium i praksis, og det blir i det hele tatt veldig vanskelig å anvende dette i det daglige for å finne fremtidige partnere, men man kan kanskje vurdere tidligere partnere opp mot slike kriterier dersom man klarer å lage seg noen egne definisjoner. Men de er da ikke allmenngyldige.

Jeg regna med å bli arrestert på "humor". Det du glemmer er at det faktisk finnes individer helt uten humor, og det var de jeg refererte til. Et godt forhold til sin familie innebefatter i alle fall at man har et eksisterende forhold til sin familie, noe en god del faktisk ikke har. Går litt fort i svingene, så det er mulig ikke alle jeg listet opp er like relevante, men jeg håper du tok essensen i det jeg ønsket å formidle.

[Capt. Obvious]

Jeg regna med å bli arrestert på "humor". Det du glemmer er at det faktisk finnes individer helt uten humor, og det var de jeg refererte til. Et godt forhold til sin familie innebefatter i alle fall at man har et eksisterende forhold til sin familie, noe en god del faktisk ikke har. Går litt fort i svingene, så det er mulig ikke alle jeg listet opp er like relevante, men jeg håper du tok essensen i det jeg ønsket å formidle.

Joda, tror jeg fikk med essensen

Men forsøkte for øvrig ikke å arrestere deg på noen av de spesifikke kriteriene, kan godt ta "Trygg på seg selv", dette er jo også et flytende begrep. For noen vil det innebære å rett og slett være fornøyd med seg selv og fungere i en "normal" jobbhverdag, mens andre vil bake inn trygg på seg selv som i f. eks i evnen til å lede andre eller trygg nok på seg selv til å ha en jobb som de fleste andre ikke takler.

[momo]

Jeg har vel datet mest nedover, men er ikke veldig dominant, har heller ikke et stort ønske om å forandre partneren.

Det beste er vel med noen man føler seg likeverdig med.

[Callisto83]

Av erfaring har jeg lært meg at det er mest lønnsomt hvis jeg dater sidelengs.

[Steinar40]

Jeg deiter alltid opp-ned. Syns det må være like bra hehe

[solch]

Finnes vell en mellomting? Dater de som er mer eller like attraktive som meg selv. Men jeg er verken underdådig eller dominant i forholdet. Likevekt er viktig, syntes jeg.

[Steinar40]

Litt på siden kanskje; men har det noen gang vært født et kvinnemenneske som ikke ønsker å gjøre om mannen i sitt bilde når det kommer til stykket?

Endret 17. oktober 2012 av Steinar40

[Gjest Janus]

Det er faktisk ikke mulig for meg å date oppover. Så da dater jeg vel nedover.

Men har egentlig ikke tenkt så mye på det.

[Gjest Eurodice]

Litt på siden kanskje; men har det noen gang vært født et kvinnemenneske som ikke ønsker å gjøre om mannen i sitt bilde når det kommer til stykket?

Din kvinneforakt er uten sidestykke! Er du så enfoldig å tro at menn er helt uskyldige, at mange ikke vil at kvinner skal forandre seg? Du er et kroneksempel selv på slike menn. Du har med rene ord fortalt hva du vil tillate "din" kvinne. Hun vil ikke få mye bevegelsesfrihet, hverken i fysisk eller overført betydning.

Endret 17. oktober 2012 av Arabella

[Gjest imli]

Kva er opp eller ned?

Folk som vert underdanige overfor partnar fordi dei føler partnar er "betre" enn dei sjølv, må ha elendig sjølvtillit, og folk som oppførar seg dårleg mot partnar fordi dei meiner partnar er mindre attraktiv enn dei sjølv, må ha eit urovekkande dårleg menneskesyn. Eg trur uansett begge delar i røynda handlar om kor god sjølvtillit/sjølvbilete folk har, ikkje eigentleg om utsjånad/attraktivitet.

[AnonymBruker]

Jeg dater opp og er dominant! Det går fint an det også...Mange vellykkede kvinner liker å være underdanige i senga og ellers i parforholdet!

Jeg elsker å bli røsket i håret, tvunget til å suge og skampult <3

Hilsen såkalt "vellykket kvinne"

Anonym poster: e877dcfc37a851ed1e7e4d95fbba754b

[Ferny]

Hahaha, for en tråd! Jeg dater menn jeg blir veldig tiltrukket av - og som jeg synes har en bra personlighet. Opp eller ned? Øøø.....

[melly666]

Jeg dater opp, ned, bortover og gjennom jeg Men vi er alltid likeverdige, og bytter på hvem som er dominant.

[Guybrush]

Klarer jeg ikke å respektere hverken meg selv eller jenta faller det sammen uansett. Er lenge lenge siden jeg fant på å krype for noen for å si det sånn. Og jeg går ikke rundt og plukker opp jenter jeg synes er synd på og føler jeg kan kontrollere. I de få tilfellene hvor ei jente har oppført seg slik har jeg mistet interessen umiddelbart. Jeg ønsker ikke en slave....

[Gjest Søgni]

Nja! det er jo bevist gjennom forskning at det finnes ansiktstrekk og kroppsformer som er universelt ansett som pene. Det samme kan man anta gjelder for visse personlige egenskaper, blant annet de jeg listet opp. Miljøbiten er jeg enig i, men jeg snakker ikke her om klesstil eller interesser. Uansett miljø vil nok for eksempel de aller fleste menn ha en kvinne som ikke er overvektig, og som har symmetriske ansiktstrekk.

På samme måte skal du slite med å finne et miljø hvor det ikke er velansett å ha god selvtilit eller ikke være dum (mulig du kan arrestere meg på den ), eller å ha integritet i forhold til det man tror på (hva nå enn det måtte være).

For å dra det ut i det vide og brede; Hvis du nå hadde dratt på date med en alkoholisert navsnylter som ikke jobbet fordi han ikke gadd, vill du ikke da følt at du datet "nedover"? Ville du da vært like bastant i din konklusjon om alt alt er relativt og at det bare kommer an på øyet som ser?

Jeg konkluderer ikke med at alt er relativt og at alt er subjektivt. Jeg sier bare at det er en del som utfyller disse "nivå"-teoriene som florerer her inne, og i alle fall når det gjelder et spørsmål om man dater "opp" eller "ned", så kan det diskuteres. Det finnes en del trekk som blir ansett som mer eller mindre universelt pene ja, og noen anerkjente teorier om attraktivitet osv. Men fremtoning er mer enn utseende, i sånne tester strippes vel folk for stil og annet? I den virkelige verden går vi jo ikke rundt i trikot og badehette, som identitetsløse objekter. :gjeiper: Ok, jeg er på tynn is nå, skal innrømme det, jeg har ikke så god oversikt. Jeg tror bare det er en del som utfyller disse punktene.

Jeg synes ikke vi kan anta at det samme gjelder for personlige egenskaper og annet. La oss ta utdanning og jobb som eksempel, det finnes jo nok av folk som mener f.eks, en master innen humaniora eller samfunnsvitenskap er mindre "verdt" enn et slags fagbrev,og i alle fall mindre verdt enn en tilsvarende grad innen f.eks. realfag, og hvordan deler man da inn i nivåer? Økonomisk eller kulturell kapital? Grad? Sosial status (og i hvilket miljø?) Det kommer helt an på hvordan man ser på det, og hvem man spør. Det samme gjelder jo interesser og verdier. Jeg tror ganske sikkert at det ikke er universelt.

Men for å svare på spørsmålet, hadde jeg datet en alkoholisert mann som bevisst snyltet på NAV (skal litt til, og er hypotetisk, på mange nivåer), så hadde jeg ikke tenkt at jeg var hevet over han på et eller annet abstrakt dating-plan, nei. Helt ærlig. Jeg hadde tenkt at vi ikke passet sammen.

Jeg er jo helt enig i at man kan dele inn befolkningen i grupper på ulike måter, men det er liksom langt derfra til å overføre dette til at det finnes universelle nivåer innen dating, og at man vurderer seg selv og den man dater ut fra dette slik at man kan dra en konklusjon om man dater "opp" eller "ned". Dessuten, et forhold der en eller begge oppfatter en grunnleggende ubalanse eller at den ene er hevet over den andre (uavhengig av "nivåer"), høres litt usunt ut.

Er enig i at man trolig skal slite for å finne et miljø der integritet og selvtillit blir ansett som negativt.

[QueenOfTheSidewalk]

Ett sted i midten. Jeg er ikke villig til å forandre meg kun for hans del, men vil heller ikke bestemme over han.

[AnonymBruker]

Jeg dater de jeg liker. Aner ikke hvilke akse det er på, XY eller Z, men jeg er fornøyd med det i hvert fall.

Anonym poster: a2343cd332522d5864534e6cf5ee0ebb

[AnonymBruker]

Kva er opp eller ned?

Folk som vert underdanige overfor partnar fordi dei føler partnar er "betre" enn dei sjølv, må ha elendig sjølvtillit, og folk som oppførar seg dårleg mot partnar fordi dei meiner partnar er mindre attraktiv enn dei sjølv, må ha eit urovekkande dårleg menneskesyn. Eg trur uansett begge delar i røynda handlar om kor god sjølvtillit/sjølvbilete folk har, ikkje eigentleg om utsjånad/attraktivitet.

Enig i dette, og jeg føler meg litt truffet fordi jeg tenkte sånn tidligere (har skrevet et innlegg i tråden). Etter at selvtilliten/selvbildet ble bra, har jeg ikke behov for å vurdere kjærester som bedre eller dårligere enn meg selv, jeg velger nå utfra om det kjennes bra ut og vi har det fint sammen.

Anonym poster: e9d7334f7aa74a48fd5a9c00b091d63a

[BaconSnacks]

Absolutt ikke, selvom man har en relativistisk tilnærming finnes det faktisk ganske objektive, universelle parametere man kan måle deler av attraktiviteten på. De aller fleste vil for eksempel være enige om at de vil ha en partner som er:

1. Trygg på seg selv

2. Gjør noe vedkommende trives med / brenner for noe her i verden

3. Har en generell positiv instilling til livet

4. Er sunn, frisk, og sprek

5.Har pene trekk/symmetrisk ansikt

6. Ikke lider av verken fedme eller sykelig undervekt

7. Har minimum gjennomsnittlig intelligens

8. Har humor

9. Har empati med andre

10. Har et godt forhold til sin familie

11. Har egne venner h*n er glad i/ ikke sosialt isolert

Dette er bare de helt objektive kriteriene alle vil være enig i, i tilegg kommer selvfølgelig subjektive krav, hva utseende og andre ting angår. Vis meg en person som oppfyller alt dette, og du vil ha å gjøre med et oppegående og attraktivt menneske. Derfor blir det meningsløst med din tilnærming som er at alle er forskjellige og at alt mulig kan være attraktivt for noen. Det stemmer ikke!

Nei, nå får du jaggu rulle inn. Jeg driter vel i hva folk jobber med, om de har et godt forhold til familien sin, hvor mange venner de har eller om de er syke. Har ingen verdens ting å si for tiltrekningen heller.

Forøvrig prøver jeg å "date" bortover, om en av partene føler seg underlegen eller overlegen er det gjerne et dårlig tegn i min bok.