Hva er en englemamma?

[AnonymBruker]

Jeg lurer enkelt på, hva legger du i å være en englemamma?

Er det forskjell på hva som kan regnes som englemamma?

En som tar selvbestemt abort mot en som spontanaborterer?

Det å være 6 uker på vei mot det å være veldig nær fødsel?

Hva med ei kommende mor som blir tvunget til abort?

Sorgen over det som aldri var, er det "nok"?

Jeg som AB TS har ikke dette som relevant for meg, men kom over en diskusjon på dette på en blogg, hvor det ble en stygg diskusjon hvorvidt om den ene kunne kalle seg englemamma eller ikke.

Anonym poster: 3419f8d03a300c4216617367894e47f6

[Gjest Vampen]

Englemamma burde være en tittel alle burde være glad for å slippe.

Å krangle om hvem som har rett til å kalle seg det, blir for meg helt sykt..

[AnonymBruker]

Englemamma burde være en tittel alle burde være glad for å slippe.

Å krangle om hvem som har rett til å kalle seg det, blir for meg helt sykt..

Ja jeg er helt enig, og jeg ble mildt sagt sjokkert da jeg leste den diskusjonen. Ingen i hele verden kan ønske seg en slik situasjon, men en som mistet et barn i år reagerte veldig på bloggeren som skrev at hun var englemamma da hun hadde (etter det ryktene fortalte på kommentarene) tatt abort i uke 9.

Jeg har ingen fakta, men måtte spørre om dette er noe man virkelig har kvalifikasjoner på. Om du skjønner hva jeg mener.

Fryktelig er det uansett.

Anonym poster: 3419f8d03a300c4216617367894e47f6

[Gjest Vampen]

Ja jeg er helt enig, og jeg ble mildt sagt sjokkert da jeg leste den diskusjonen. Ingen i hele verden kan ønske seg en slik situasjon, men en som mistet et barn i år reagerte veldig på bloggeren som skrev at hun var englemamma da hun hadde (etter det ryktene fortalte på kommentarene) tatt abort i uke 9.

Jeg har ingen fakta, men måtte spørre om dette er noe man virkelig har kvalifikasjoner på. Om du skjønner hva jeg mener.

Fryktelig er det uansett.

Anonym poster: 3419f8d03a300c4216617367894e47f6

Jeg skjønner hva du mener, men jeg vil ikke egentlig definere hva som ligger i det. Det blir fort det samme som å måle sorg, du har lov til å kalle deg englemamma, men du har ikke. Det er ikke gunstig. For hvor går da grensen? Ved en eller annen uke? Eller hvor stor sorgen er? Det blir et minefelt, som jeg ikke har lyst til å ta i med ildtang engang.

Jeg er englemamma, på den måten at jeg har både født og begravet mitt barn. For meg personlig, så spiller det ingen rolle om andre, som ikke har opplevd nøyaktig det samme som meg, bruker det samme uttrykket. Jeg har ikke noe eieforhold til selve ordet, og andres bruk av det, endrer jo ikke min opplevelse. Men jeg vet også hvorfor noen reagerer. Det handler vel ofte om at mange av de som opplever å miste et godt stykke ut i svangerskapet, eller helt på slutten, opplever at noen tror at det er det samme som en tidlig SA. Det er mange som sliter med at sorgen er tabu, og en forventning om at det er noe man bare skal "komme seg over" på kort tid. Sånn er det ofte ikke. Og da kommer nok også behovet for å skille mellom det ene og det andre, og holde begrepene fra hverandre. Og jo ferskere man er, jo tøffere er det å takle slike ting. I en sorg er det mange følelser i sving, og da kan det gå litt rundt for en.. Har du akkurat mistet et barn, så kan det være tøft å høre noen sammenligne det med en abort i uke 9.

Dette svaret ble i det hele tatt ganske meningsløst.. jeg snakker jo i mot meg selv. Greia er vel at selv om jeg personlig ikke reagerer sånn (noe som sikkert henger sammen med at jeg ikke er fersk i sorgen lenger), så fortår jeg hva det er som får noen til å reagere. Men til syvende og sist, så tror jeg ikke man vinner noe på å skulle legge retningslinjer for hva som er en englemamma, og hva som ikke er det. Nettopp fordi sorg er individuelt, rammene er forskjellige og folk reagerer ikke likt. Det er ikke så enkelt at man kan liste opp noen kvalifikasjoner, fordi disse begrepene uansett ikke dekker fullt ut det man opplever.

[Gjest Vampen]

Jeg måtte google, og jeg tror jeg fant bloggen.. Om det er den, så var den.. spesiell. For å si det sånn. Og da handler det ikke om bruken av ordet englemamma, eller uke, for min del, men en del andre pussige faktorer.. og inntrykket jeg sitter igjen med er det jeg skrev først, englemamma er noe man burde være glad for å slippe å være. Om man VIL være det, så er det noe som ikke henger helt på greip..

[AnonymBruker]

Jeg måtte google, og jeg tror jeg fant bloggen.. Om det er den, så var den.. spesiell. For å si det sånn. Og da handler det ikke om bruken av ordet englemamma, eller uke, for min del, men en del andre pussige faktorer.. og inntrykket jeg sitter igjen med er det jeg skrev først, englemamma er noe man burde være glad for å slippe å være. Om man VIL være det, så er det noe som ikke henger helt på greip..

Jeg tror du har funnet bloggen, jeg valgte å ikke dele bloggen ettersom det blir å henge ut eier ettersom jeg skjønner og vet hva du mener i at det er flere ting som skurrer litt.

Men dette er ikke noe jeg vil legge meg opp i personlig, det er som du skrev i det lengre innlegget ditt veldig sammensatt av flere faktorer- og hvorvidt det å skulle diskutere hva som er rett og ikke ER rett er bare ikke riktig. Men nå skriver jeg også mot meg selv, ettersom jeg faktisk laget en tråd på dette.

Men jeg er glad jeg fikk et veldig vel formulert svar av deg om hva du mener.

Mitt syn på saken er i samme spor som du beskrev over her.

Det jeg reagerte på ved selve bloggen er en stor trist tittel, men innlegg preget av lykke og bilder av seg selv blant annet. At hun ikke skrev så mye om selve aborten er ikke et krav, men har grått meg gjennom flere blogger av triste englemammaer på nett. Så kommer denne som skiller seg ut på flere måter, og det på en måte at jeg ville ganske sikkert reagert om jeg hadde opplevd den sorgen ved å miste et barn.

Jeg har to nære venninner som mistet sine barn langt ute i svangerskap, og kunne ikke la være å sammenligne selv om jeg føler det er litt moralsk feil å sammenligne på den måten. Jeg måtte selv ta en abort i uke 12 pga livet var ikke til å redde, og den sorgen har preget meg veldig. Men jeg har ikke hatt lyst til å dele dette offentlig ettersom jeg vet det er så mange som har vært gjennom dette og jeg ville følt at ved å lage en slik blogg ville bare vært for å søke oppmerksomhet for min del. Vet at det kan høres merkelig ut at jeg mener det, men det er for min del. Jeg blander meg ikke i hva andre deler på nett, selv om det ikke kan skjules at jeg skjønner hvorfor noen ville reagert. Spesielt om sorgen var ny, men alle mennesker er forskjellige og velger forskjellige. Ser flere sider ved den.

Et barn er et barn, uansett hvor gammelt det er. Derfor synes jeg det blir vanskelig å sette merkelapp på hva som kan kalles englemamma eller ikke, men i dette tilfellet føltes det feil. Får dårlig samvittighet over å i det hele tatt skrive det, men der gjorde jeg visst det..

Anonym poster: 3419f8d03a300c4216617367894e47f6