AnonymBruker Skrevet 13. oktober 2012 #1 Skrevet 13. oktober 2012 Hei. Jeg er en jente på 21 år, og jeg har hatt spiseforstyrrelser i 3 år.. og jeg er drit lei! Har så innmari lyst til å kunne med glede lage mat å spise mat, men slik er det ikke. Er det noen her som har hatt spiseforstyrrelser og som har "vunnet" kampen å klart begynne å spise og lage mat som normalt igjen? Har ofte lest å hørt at denne "sykdommen" følger deg for resten av livet, men det er jeg ikke villig til å tro på. Har du noen tips til hvordan jeg skal klare dette? Hvor skal jeg begynne? Noen som vet om et bra mat-program som er laget spesielt for oss med spiseforstyrrelser. Anonym poster: aff9cd70300247f0ebd525a313798a4f
AnonymBruker Skrevet 13. oktober 2012 #2 Skrevet 13. oktober 2012 hei! Så bra at du har bestemt deg for å bli frisk:) Har selv kjempet den kampen etter at jeg var syk med spiseforstyrrelser i 2 år. Først av alt må jeg bare si at min erfaring, og erfaringen til andre jeg kjenner i denne situasjonen er at spiseforstyrrelsen alltid vil følge deg på en eller annen måte. Det skal godt gjøres å "glemme" disse tankene helt. Men; alt er såklart mulig. Mitt første skritt til å bli frisk var å fortelle venner/kjæreste. Deretter måtte jeg jobbe med meg selv for å innse at jeg fortjente bedre. At ordene fra xen min og de som mobbet meg ikke lenger skulle få ødelegge livet mitt. Det er en lang kamp, men du har allerede klart det viktigste - nemlig å ønske å bli frisk! Skrev en blogg i perioden hvor jeg ønsket å bli frisk hvor jeg fortalte om opp og nedturer. Dette hjalp meg veldig da jeg fant støtte i andre mennesker som slet med det samme som jeg gjorde, og vi hjalp hverandre på dårlige dager. Så om du er glad i å skrive er det absolutt et tips jeg ville tenkt på Anonym poster: cfe48cbebbe65553bac88b21db8370e6
AnonymBruker Skrevet 13. oktober 2012 #3 Skrevet 13. oktober 2012 Takk for svaret! Eksen min er også grunnen til at jeg har spiseforstyrrelser. Eller, han er grunnen til at de begynte, jeg er grunnen til at de aldri har blitt bedre. Foreldrene mine, søsken og samboeren min vet alle at jeg har spiseforstyrrelser. Men jeg tror ingen av dem vet hvordan de kan/skal hjelpe meg. Ja jeg vet at jeg kommer til å ha tilbakefall, og ha sykdommen i bakhodet (forhåpentligvis veldig langt bak) men jeg nekter å leve slik jeg gjør nå for resten av livet. Jeg føler at det har hjulpet litt at jeg trener, men jeg får veldig lite ut av treningen ettersom jeg ikke klarer å spise skikkelig, hverken før eller etter trening. Jeg vet ikke hvor jeg skal få den hjelpen jeg trenger. Jeg har ikke alvorlige spiseforstyrrelser, jeg trenger ikke å bli lagt inn på sykehus men jeg føler bare at jeg trenger veiledning til hvordan jeg skal komme inn på rett spor igjen. Å jeg aner ikke hvor jeg skal få den veiledningen. Anonym poster: 4089d7780acfafaddc5598e3f48a38f0
PepsiMax Skrevet 13. oktober 2012 #4 Skrevet 13. oktober 2012 Ta deg en tur til fastlegen og be om en henvisning til psykolog eller til psykiatri tjenesten i kommunen slik at du får jobbet med det som ligger under her! Masse lykke til! Du har tatt et kjempe skritt da du har bestemt deg for å jobbe med dette
lillemeg90 Skrevet 13. oktober 2012 #5 Skrevet 13. oktober 2012 Det at du vil bli frisk er jo det første og sikkert viktigste steget:) har ikke så mange tips, utenom at jeg vil ønske deg lykke til:)
pantora Skrevet 14. oktober 2012 #6 Skrevet 14. oktober 2012 Nei, en spiseforstyrrelse trenger ikke følge deg resten av livet! Jeg er ikke frisk selv, men kjenner mange som er blitt helt frisk. Eller, det er kanskje mer beskrivende å kalle det FRI enn frisk Første du burde gjøre er å få henvisning til psykolog. Det er godt at de rundt deg vet at du sliter, man trenger all støtten man kan få! Også vil jeg anbefale IKS (Interessegruppen for Kvinner med Spiseforstyrrelser), mye info og støtte å finne der!
amonyn Skrevet 15. oktober 2012 #7 Skrevet 15. oktober 2012 Jeg har også blitt "frisk". Vet ikke helt hva jeg skal kalle det, for noe henger på en måte igjen. Man glemmer ikke hvor mye kalorier ting har i seg, og man vil alltid ha perioder hvor man ser fryktelig feit ut i speilet. Jeg har mange nevrotiske ting som ikke går bort, sorterer muesli, veldig opptatt av å få i meg 5 om dagen, ting skal spises på en spesiell måte osv. Men jeg er glad i mat, og spiser mye. Spiste egentlig mye da jeg var syk også, men det var de mest kalorifattige tingene. Brukte masse penger på salat, agurk, paprika, lettbrus, og tenkte på mat konstant. Tok alle penger og all tid jeg hadde. Jeg gikk gradvis opp i kalorimålet for dagen, fra syke, syke 200kcal til 1200kcal. Selv etter jeg var oppe i normalt inntak, telte jeg. Det var det som forsvant sist. Tok sikkert 6mnd til ett år før jeg sluttet å telle (fra jeg var oppe i normalt kaloriinntak). Har aldri fått tilbakefall. Får ofte tanker som "hvis jeg slanker meg i en uke, så blir jeg fin til daten", eller "hvis jeg bare slutter å spise, så har jeg ihvertfall et av problemene mine under kontroll". Det som da holder meg igjen, er at man vil gå opp i fettprosent om man sulter seg. Eller så dør man. Og det er ikke gode alternativer. Så jeg bruker på en måte frykten for fett, til å holde spiseforstyrrelsen i sjakk Lykke til! Du klarer det. Sett deg et normalt kalorimål og spis mat som er bra for kroppen din. Lær deg å bli fornøyd med din egen kropp!
Gjesten Skrevet 15. oktober 2012 #8 Skrevet 15. oktober 2012 Når du faktisk VIL bli frisk, er utgangspunktet godt. Jeg tror det viktigste er å innse og godta at det vil og bør ta mye tid. Ikke begynn å spise normalt med en gang, da kan panikken ta deg og du faller tilbake. Gå gradvis oppover i kalorimengder, og spis gjerne mat som er "trygg" som kylling og salater og slike ting som man ikke får så mye angst av. Det er jo veldig individuelt hva man trenger og hva som passer deg, men mat som pasta og pizza kan skremme livet av deg etter at det er fortært, så det kan være lurt å holde seg til sund og næringsrik mat. Det kan også være lurt å støtte seg til likesinnede. Skaffe psykologhjelp eller melde deg inn i en støttegruppe av noe slag. Internett kan også være fint. We Bite Back hjalp meg mye en gang i tiden. Jeg vet ikke om stedet er like bra lenger nå, kan det kan være verdt å sjekke ut. Lykke til!
Kosemose Skrevet 15. oktober 2012 #9 Skrevet 15. oktober 2012 Kjære Gjest Jeg stenger denne tråden nå og vil gjerne formidle telefonnummeret til IKS]http://www.iks.no/tilbud/"]IKS, 22 94 00 10. Her sitter det mennesker med både kompetanse og erfaring, og som kan gi deg gode og nyttige råd på veien. Vennlig hilsen Kosemose (mod)
Fremhevede innlegg