Gå til innhold

Må bare få det ut !


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Føler at det blir feil å "klage" til en venninne og bare må få det ut på en eller annen måte, så da er jo dette et perfekt sted, Ønsker også råd selvfølgelig og andres erfaringer på samme område.

Jeg er gift. Mannen min har et barn med forrige x. De var ikke gift, og var vel ikke sammen noe mer enn et par år. Tror faktsk ikke de var sammen så lenge heller. Litt om meg: Jeg ser meg selv som veldig positiv, snill, stiller opp for HAN og andre når det måtte trenges. Jeg jobber, gjør alt husarbeid, står for det meste av utgiftene og passer på sønnen hans på 4 år. Han: Ikke i jobb, sover til 12 om dagen legger seg midt på natta. har søvnproblemer, har hatt det turbulent i forhold tidligere og er av den typen som ikke tåler tilsnakk eller kritikk. Man må virkelig veie alle ord før det kommer ut. Han er sta, som meg. Lever på 1930 tallet, der fruen gjør ALT, og mannen bare slapper av. Antagelig sånn han har hatt det hjemme som barn. VI har mye til felles som fritidshobbyer osv, men når det kommer til penger, sex og husarbeid osv så kjenner jeg det bare kræsjer helt. Jeg har prøvd å si ifra en del ganger, men det ender opp med en stor diskusjon, tårer fra min side og vill frustrasjon over hva jeg skal gjøre. Da vi ble sammen var jeg overveldet og ba ikke om så mye fra han, da han har sider jeg er veldig glad for at han har som jeg setter veldig høyt. Jeg trenger aldri å være sjalu, redd for at han kommer til å være utro eller sånne ting. Han er som regel for det meste hjemme, har ikke så mye venner, og det er også en trygghet for meg, så jeg er sjelden alene. Men det som plager meg er at han aldri gjør noe hjemme. Han kunne jo hjulpet til med noe?! Vi har også hund, det hender at han går tur, men som regel så må jeg også gjøre dette når jeg kommer hjem etter jobb. på husarbeidbiten sier han bare at det ikke er hans jobb, fordi han er mann. Jeg frakter sønnen i bhg på vei til min egen jobb og betaler også mesteparten av maten til han selv om han ikke spiser så mye. Men det blir jo penger. Han får enda barnebidrag, men ikke mye nå som vi har bodd sammen i et år. Han bruker min bil mer enn sin egen, og fyller aldri bensin. Når jg sier ifra så får jeg bare høre: Er det mitt og ditt?? Trodde vi var gift jeg! Samme gjelder mat. Vi spiser såpass forskjellige mengder mat at vi har delt det opp sånn at vi kjøper det vi selv vil ha i butikken, men i mange tilfeller så "tømmer" han mitt , sånn at jeg må kjøpe nytt. Eller, "glemmer" bankkortet sånn at jeg må legge ut for hans mat, og får ikke penger igjen.

Noen som kjenner seg igjen, eller kan komme med råd?

Anonym poster: 2e0bf05f43b76ea59e50fc6c08963b07

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ja, det kan du lure på! Han har også mange gode sider. Tenker at ikke alle er perfekte, og selv ikke jeg !! Man finner vel ikke noen som er 100% på alle områder??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man finner ingen som er 100% nei, heldigvis ;)

But still, han behandler deg ikke bra i det hele tatt. Hvor lenge skal du finne deg i dette? Kommunikasjon er iallefall nøkkelen her om det skal bli noe bedring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fytti, for en sleip mann du har, unnskyld meg alstå! Dette hadde eg aldri funne meg i, han har et virklighetssyn som ikkje henger på greip.

Og om spørsmålet ditt om en kan finne noken som er 100% på alle områder, så vil eg sei nei, men alle kan finne nokon som en er lykkelig med, og har et godt ekteskap der en er enige om arbeidsoppgåvene, og det har tydeligvis ikkje dokke!

Vil anbefale deg og ta en alvorsprat med han, feks sei at om ting ikkje vert bedre må dokke søke profesjonell hjelp, evt flytte ut!

Masse lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor jobber han ikke?

Og hvorfor i alle dager giftet du deg med en slik mann?

Anonym poster: 824990091916ec1e154fed2f87d5da2c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

VI har mye til felles som fritidshobbyer osv, men når det kommer til penger, sex og husarbeid osv så kjenner jeg det bare kræsjer helt.

Anonym poster: 2e0bf05f43b76ea59e50fc6c08963b07

Så dere passer altså bra sammen som venner, men ikke som kjærester.

Forøvrig hadde jeg blitt fysisk kvalm av en sånn mann, skjønner ikke at du gidder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han jobba da vi ble sammen, men han har problemer med å jobbe under andre.. Nå må han i jobb, ellers slutter støtten hans fra NAV. Jeg syns dette er utrolig vanskelig. Jeg vet på en måte ikke hva som er rett og galt om dere skjønner. Jeg ønsker bare en fredelig tilværelse. Det er ikke det at jeg ikke liker å ordne hjemme , for det gjør jeg, men etter en periode nå med mye krangling, så vil jeg bare beholde husfreden og derfor bare gjør jeg det, uten å mase. Han var ikke sånn her da vi ble sammen. Det er problemet. Man kan jo ikke bare flykte med engang ting blir vanskelig? Hva gjør deres samboer/mann hjemme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han jobba da vi ble sammen, men han har problemer med å jobbe under andre..

(...)

Man kan jo ikke bare flykte med engang ting blir vanskelig? Hva gjør deres samboer/mann hjemme?

Herregud han høres jo ut som verdens største drittunge..

Ta dere en tur på familievernkontoret, dere trenger en nøytral tredjepart her.

(Og vi deler forresten 50/50 på både husarbeid og økonomi)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må innrømme at dette ikke er noe jeg hadde orket i lange løp; var han slik før dere giftet dere også?

Uansett; lett for oss her inne og rope "dump han!", for mannen har selvsagt gode sider siden du faktisk giftet deg med han. Du sier han ikke tåler kritikk og generelt snakker lite om å følelser. Vel, du burde få han til å innse at han faktisk må det. Hvordan skal ekteskapet ellers fungere?

Man kan ikke tenke i de baner slik det var 60 år tilbake, når man lever i 2012. Og hvis man først skal tenke som 1950-tallet, burde ikke han hatt en jobb? Bare et poeng ;)

Ja, du må snakke med han :) Jeg hadde aldri tålt å bli behandlet sånn!

Endret av Dreamdrops
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi deler 50/50 på huslån og husleie+ strøm osv. Så det er da en bra ting. Jeg er nok litt mer gavmild av meg enn det han er og rutter mer med penger. Han er mer av den gjerrige typen som helst vil bruke så lite penger som mulig. Da vi ble sammen spanderte jeg endel, men nå har jeg blitt mer gnien på lommeboka jeg også.

Han er flink til å snakke om følelser, men han er ikke flink til å takle at noen sier ifra til han. Da bare går han og kan like gjerne være sur i en hel dag. =/ Men jeg kjenner jeg er sliten og vet seriøst ikke hva jeg kan gjøre. Hver gang vi krangler, så merker jeg at jeg får helt STOPP. Jeg bare klarer ikke å si noe mer eller diskutere mer med han, for det blir som å snakke til en hund om man kan sammenlikne det med det. Han bare skjønner ikke min side av saken. På en annen side, det jeg liker ved han er at han har god humor, vi kan le sammen , av hverandre og tulle og tøyse. Vi reiser masse på turer sammen og har det kjempefint. Vi har samme interesser og samme syn på mye/liker mye av de samme tingene. Jeg drikker ikke/fester ikke og det gjør ikke han heller, og dette er vel det som er det mest positive. Jeg har forsøkt meg på forhold med gutter som er ute i helger osv med kompiser og det funker bare veldig dårlig. Jeg har hatt en tøff oppvekst med mye alkoholiserte rundt meg, og det er jeg veldig ferdig med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er derfor man burde man være sammen i flere år før man gifter seg.

Ta lærdom av dette folkens.

Anonym poster: 824990091916ec1e154fed2f87d5da2c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...