Utakknemlig og "gnien" type? :(

[Gjest Gjest]

hvorfor forventer du at han skal gjøre det samme for deg som du gjør for han? mennesker er forskjellige. jeg er faktisk ikke heller slik at jeg kjøper gaver flere ganger i året til min samboer. dette må han bare godta.

du gir han tydeligvis gaver av egoistiske grunner( for å få noe tilbake selv) og ikke av kjærlighet.

og forlove seg etter et år? jaja..litt i tidligste laget kanskje. og ihvertfall når du allerede nå klager på hans "kjærlighetsspråk".

[Captcha]

Jeg syns det bør ære lov til å se litt tilbake på året som har gått, og legge merke til at en aldri har fått noen gaver, hverken på de vanlige merkedagene eller ellers.

Uten å bli kalt egoist?

Uten å ha møtt ts tar jeg det for god fisk at hun har gitt gaver i kjærlig hensikt, men at hun nå har stukket fingeren et par cm ned i jorda og lagt merke til at det aldri kommer noe tilbake.

Forslaget om en gave til deg selv, uimotståelig vakkert pakket inn, var en kjempeidè!

[Gjest regine]

I mitt hode så gir man gaver til sine nærmeste til jul og fødselsdag. Gjør man det ikke, så har man i såfall en gjensidig, uttalt avtale om at sånn er det. Ikke helt uvanlig blant voksne søsken, f.eks.

At ts verken har fått det ene eller det andre, samtidig som hun har gitt syns jeg er lite sjarmerende fra kjærestens side. De har ingen avtale om at de ikke skal gi hverandre jule/bursdagsgaver, og da ville jeg også forventet å få noe. Det handler om vanlig, normal folkeskikk, mer enn "kravstor" kjærestegreie.

Når det gjelder smågaver/oppmerksomheter i hverdagen er jeg mer ambivalent. DU ts liker åpenbart å gi små (og kanskje litt for store) ting til hverdags, samtidig som kjæresten din ikke har samme trang overhode. Fordi du selv gir, og mener det er å vise kjærlighet, forventer du det samme av kjæresten. Det mener jeg du må slutte med - du må altså enten slutte å gi fordi du ikke får noe tilbake, eller gi fordi det er noe som gleder deg og ikke har noe med at du skal få noe tilbake. Samtidig virker det som om kjæresten din sier at han skal ta med blomster, han skal ordne ditt eller datt, men så skjer det likevel ingenting. At du da blir skuffet, skjønner jeg, fordi da forespeiler han deg noe, uten å følge det opp. Og det er skuffende og sårende.

Men man må også se litt hva den andre faktisk gjør. Jeg får skjeldent blomster, men jeg får kaffe på senga når mannen min står opp først. Han reparerer sykkelen min med en gang når det trengs, han legger seg ofte samtidig med meg selv om han ikke er like kveldstrøtt og en hel del andre ting som han gjør fordi han er glad i meg. Jeg setter MYE større pris på sånne hverdagshandlinger enn gull og diamanter - men jeg hadde nok blitt lei meg hvis jeg ikke fikk det heller. Handlinger sier mer enn ord.

Hva er det som er universalrådet her inne? snakk med han - forklar hvordan du føler det. Men tenk også litt over om det faksitk er ting han gjør for deg som du tar som en selvfølge (?) eller ikke ser at han gjør. Er det ingenting, da tror jeg kanskje jeg ville tenkt nøye gjennom forholdet og framtiden med denne mannen.

[QueenOfTheSidewalk]

Hva med si spørre "Skal vi gi gaver til hverandre på bursdager og jul?" Og så spør du om dere skal gi hverandre ønskeliste. Jeg vet det er veldig vanskelig for menn (og meg da) å vite hva man skal kjøpe. Jeg vil helst ha det inn med tskje på en lapp

[Gjest Loverdose]

Tusen takk for gode råd og svar alle sammen! Skal sjekke ut denne boka som også ble nevnt! Og dette med å gi meg selv en flott, innpakket gave på pur faen kommer også til å bli gjennomført, for det var en knall god idè om det ikke blir skjerpings her i gården.

hvorfor forventer du at han skal gjøre det samme for deg som du gjør for han? mennesker er forskjellige. jeg er faktisk ikke heller slik at jeg kjøper gaver flere ganger i året til min samboer. dette må han bare godta.

du gir han tydeligvis gaver av egoistiske grunner( for å få noe tilbake selv) og ikke av kjærlighet.

og forlove seg etter et år? jaja..litt i tidligste laget kanskje. og ihvertfall når du allerede nå klager på hans "kjærlighetsspråk".

Hvor står det at jeg forventer at jeg skal få noe tilbake? Alle ønsker gjerne å få noe lite tilbake, etter å ha gitt mye av seg selv i form av ord, handling og gaver. Når man ikke får igjen noe annet enn et par søte ord i løpet av en uke, er det klart at man reagerer og blir litt skuffet og lei seg. Om DU ikke har det slik, så trenger du ikke hakke på meg fordi jeg har det slik (og tydeligvis er jeg ikke alene i denne tråden). Hvorfor gir jeg han tydeligvis gaver av egoistiske grunner? Er det egoistisk å ønske å se kjæresten sin bli glad for en gave, å se kjæresten smile og bli overrasket for noe han har ønsket seg og hatt lyst på? Hvordan får du DET til å bli egoistisk? Er det egoistisk av meg å kalle typen utakknemlig, når han faktisk er det? Nei, vet du hva. :gjeiper:

Og forlovelsen vår har ingenting med dette å gjøre. Et forhold trenger ikke være 100% perfekt for at en forlovelse kan gå igjennom, og i bunn og grunn er heller ingen forhold perfekte. Dette er ikke et problem som kan gå utover forholdet, bare et lite problem som plager litt. Djeeez!

[Singha]

Jeg er en sånn person som ikke egentlig bryr meg om bursdager, høytider, gaver osv. Men dette med gaveutveksling er nå tross alt en veldig gammel tradisjon blant mennesker. Det forekommer på alle samfunnsnivåer og mellom alle type relasjoner. Derfor bør man som menneske ta hensyn til, selv om en lever i en tid og i et land hvor gaveutveksling stort sett kun har sentimental verdi, at sine nærmeste synes det er og bør være en viktig del av forholdet man har med dem.

Altså; selv om jeg gir gaver til veldig få og knapt husker bursdagen til noen andre enn mine søsken og min far, så ville jeg i et tilfelle hvor jeg hadde en kjæreste som ikke hadde sagt i fra om at hun ikke syntes noe om å gi eller få gaver er noe vits sørget for å ha datoen på bursdagen hennes i kalenderen på mobilen og sørget for å i alle fall hastekjøpe en pakke twist og en pose vindusspylervæske på Esso kl 1900 på juleaften om jeg hadde glemt å kjøpe noe skikkelig før den tid. Noe annet virker både urimelig og merkelig om man er glad i personen.

(Men du kan jo si fra til ham da, at du synes det er fint å få noen gaver nå og da. Via felles venner eller familie eller noe om du ikke vil ta det selv. Få noen til å spørre ham hva han gav deg til bursdagen din f.eks, så får du kanskje vite hvorfor han ikke kjøpte noe).

[Gjest LonelyAngel]

Huff.. så kjedelig. Jeg hadde virkelig ikke følt meg som noe drømmedame om ikke mannen hadde kjøpt noen ting som helst gaver ect. Hva med å holde litt tilbake, si at du er såret. Du kan be han begynne å bevise litt hvor glad han er i deg. (Trenger ikke være noe dyrt)

[Gjest navnelapp]

Be han ta denne testen, og finn ut kva han set mest pris på: http://www.5lovelanguages.com/assessments/30-second-quizzes/love/ Det er faktisk veldig nyttig å lære om kvarandre, kva ein set mest pris på.

[Gjest]

Jeg hadde ved neste bursdag/jul bare droppet og kjøpe noe til han, og ved din bursdag/jul hadde jeg rett og slett brukt pengene og kjøpt en gave til deg selv!

Å få småting her og der er en ting, og i verste fall greier man å glemme bursdager og årsgaver, men jul er det ganske greit umulig å glemme! Så til jul ville jeg droppet gave til han og heller kjøpt noe fint til deg selv!

[micromaya]

Vet du... jeg forstår deg så inderlig godt. Jeg skal ikke gjenta alt de andre har skrevet, men tenkte jeg ville sende deg et par ord likevel. Jeg var nemlig gift med en sånn mann i ti år - og det jeg vil si til deg, er at han høyst sannsynlig ikke kommer til å forandre seg. Du beskriver nesten eksen min, bortsett fra at han ikke lagde mat engang. Han forventet at alle andre skulle gjøre, hjelpe, kjøpe - men det var særdeles sjelden det kom noe i retur. Nå skal det sies at han ikke bare var slik mot meg, men familie og venner også. Han ga ikke bursdagsgaver til moren og søsteren sin heller, og det endte opp med at jeg måtte kjøpe til alle når det kom til jul og bursdag. For jeg syntes det var pinlig å sitte der uten at de fikk noe fra oss.

Han fridde - uten ring - etter ca 7 mnd. Jeg måtte kjøpe ringene til oss i etterkant. Likevel lukket jeg øynene og tenkte som deg, "alt kan jo ikke være perfekt". Nei, alt trenger ikke å være perfekt. Men vit hva du går inn i, ikke vær blind. Innse at du høyst sannsynlig må leve med denne mangelen på oppmerksomhet og gaver, innse at den buketten sannsynligvis aldri blir plukket med fra veikanten.

Det kan ofte være lurt å skynde seg sakte.

[Alvina]

Jeg kjenner meg igjen i din kjærestes forhold til å gi gaver. Kjøper omtrent ikke en gave, og til jul blir det bare til barna og deres kjærester. Min gave er f.eks. å hjelpe til med å lage julemiddagen, eller invitere ut på restaurant, uten å si at det er en gave...

En eks jeg var sammen med i ti år hadde det samme synet, og vi kjøpte aldri gaver til hverandre. 'De gangene vi gjorde det, var det noe som kostet litt mer enn til vanlig og som ble verdsatt.

Tror ikke jeg er den beste til å svare. Til jul i år ønsker jeg meg ingenting. Penger er jo kjekt å få, men hvem gir penger i julegave...

Men barna mine har ikke samme syn og ønsker seg gaver i en prisklasse jeg ikke helt vet om jeg er i stand til å oppfylle. Men det har jeg sagt fra om.

Det hender også at jeg glemmer både å gi gaver og sende julekort, men da får f.eks tantebarna mine dobbelt opp til bursdag hvis de er født etter årskiftet.

Ja, vet. Er helt utradisjonell.

Men det hender jeg gir full gass, og kjøper gaver og nesten over budsjettet. Og gaver jeg kjøper er enten praktiske, hobbyorienterte eller noe jeg selv ville ønsket meg.

Venter nok noen gavelister på meg nå, før jul... men har advart og sagt at det kun blir myke pakke i år.

Endret 11. oktober 2012 av Alvina