Vennninne vil ta sitt eget liv

[AnonymBruker]

Venninna mi har det jævelig og har alltid hatt mye å stri med hele livet, hun snakker nå om å ende det hele fordi hun bare opplever at ting blir verre og ikke bedre. Hva kan jeg gjøre for å hjelpe henne? Jeg fungerer ikke som venninne lenger, men som hobbypsykolog. Jeg hjelper henne alt jeg kan, men plutselig kan jeg si noe galt også. Jeg er jo ingen psykolog.

Anonym poster: 0d6dd069e5909e112ae10aee7202bb3b

[AnonymBruker]

Be henne ringe SOS kirke nødnr

Anonym poster: a0cd204e39b962882d3bc57dcabf5b65

[AnonymBruker]

Har bedt henne ringe akuttnr til DPS når det er krise. Har også gitt henne ett par tips eller, skrive eller ringe noen hun stoler på. Men akkurat nå støter hun ifra seg alle hun har hatt mest tillit til, så ting er veldig vanskelig.

Hun går til psykolog, men ikke ofte, og mange ganger lar hun det være. jeg har da sagt til henne at de dagene hun lar det være er kanskje de dagene hun trenger det mest. Hun sier hun tenker på dette, men jeg vet ikke. Jeg vet ikke lenger hva jeg kan si eller gjøre. Ofte når hun drar fra meg er hun i bedre humør, men så skjer det noe i familien eller venner som ikke er ålreit, så er det på igjen.

Anonym poster: 0d6dd069e5909e112ae10aee7202bb3b

[Gjest Gjest]

Det er sannsynligvis ingenting du kan gjøre.

Bestemmer hun seg, så er det hennes valg. Du kan være der, du kan støtte, og du kan mer eller mindre tvinge henne til å holde ut en dag, en uke, eller så, men til syvende og sist er det hennes liv, og hennes valg.

http://www.reddit.com/r/SuicideWatch kan være et godt sted om hun behersker engelsk.

[Gjest Anniken]

Bor hun alene? Hvis ikke, så kan du jo ta kontakt med de/den hun bor med? Hva med foreldrene? Jeg skjønner godt hvordan du har det, opplevde det samme med min bestevenninne for ett par år siden, hun var langt nede og jeg var den eneste hun kunne snakke med. Plutselig en kveld fikk jeg en telefon om at hun hadde tatt livet sitt. Jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne komme med noen gode råd, for jeg kjenner til den fortvilelsen.. Følelsen av å ha en annen persons liv i dine hender.. Jeg synes at du skal snakke med noen.

[AnonymBruker]

Hvis du er bekymret, gi beskjed til hennes nærmeste pårørende. De må melde inn en bekymring via fastlegen, som igjen henviser til akutt psykiatrisk behandling. Der vil hun bli vurdert av lege, observert og får hjelp. Hun kan også henvises via legevakt hvis det er akutt. Hun kan også be om henvisning selv.

Hvis nærmeste pårørende ikke er villig til å sende slik bekymringsmelding, kan du gjøre det. Jeg vil imidlertid anbefale at du snakker med henne om dette i forkant, si at du er alvorlig bekymring og be henne snakke med legen sin om dette, og at hvis hun ikke gjør det, vurderer du å gjøre det.

Anonym poster: 29b6ede157d9ad492667dafd89d5dbe1

[Gjest Gjest]

Hvis du er bekymret, gi beskjed til hennes nærmeste pårørende. De må melde inn en bekymring via fastlegen, som igjen henviser til akutt psykiatrisk behandling. Der vil hun bli vurdert av lege, observert og får hjelp. Hun kan også henvises via legevakt hvis det er akutt. Hun kan også be om henvisning selv.

Hvis nærmeste pårørende ikke er villig til å sende slik bekymringsmelding, kan du gjøre det. Jeg vil imidlertid anbefale at du snakker med henne om dette i forkant, si at du er alvorlig bekymring og be henne snakke med legen sin om dette, og at hvis hun ikke gjør det, vurderer du å gjøre det.

Anonym poster: 29b6ede157d9ad492667dafd89d5dbe1

Dette er en veldig grei måte å få meg til å "ta meg sammen" på, og slutte å plage andre med mine problemer. De fleste som har sagt noe slikt har jeg også kuttet kontakten med på generell basis.

Så det funker forsåvidt.

[Rainbow]

Du kan kontakte Mental Helse og spørre dem om råd ved å ringe dem. De er veldig vant til å takle slike situasjoner.

Du finner også info hos Si det med ord. De hører inn under Mental Helse, men her er det kun skriftlig kommunikasjon.

Det er disse vi på Kvinneguiden pleier å råde folk til å ta kontakt med når de sliter med selvmordstanker.

Rainbow81, mod.

[Pene sko...]

Du kan ikke annet å sørge for at hun får tett oppfølging. I tilfelle du frykter det kan være fare for liv, så bør du gjøre som andre også anbefaler, nemlig å vurdere tvungen psykisk helsevern. Får håpe det ikke blir så akutt, for dette er siste instans.

Vanligvis er uttrykkelige kommentarer om selvmord et tydelig rop om hjelp. Omtrent som en dame som går utilsløret på Karl Johan med svære blåveiser i ansiktet pga en voldelig mann. Det er et desperat rop om hjelp når de selv ikke makter å hanskes med sine problemer. De håper at noen skal ta tak. Det skumleste er når de i en periode plutselig blir tause og distanserte. Da kan det fort skje noe alvorlig.

Se opp for høytider og jubileumer (les: datoer med en følelsesmessig verdi). Julen, valentinsdag, bursdager, nyttårsaften, osv. Datoer der man liksom skal være glad og ha det gøy med sine nære og kjære. Her kan vekten på deres skuldre bli for mye å bære. Her skal de ikke være alene.

Endret 7. oktober 2012 av Pene sko...

[AnonymBruker]

Vet du hvilken behandler hun går til, eventuelt om han/hun er tilknyttet et DPS? Da ville jeg ha ringt og snakket med behandler, fortalt hva hun sier til deg slik at vedkommende kan snakke med henne om det eller eventuelt sette inn større tiltak dersom det er nødvendig.

Det er vanskelig å hjelpe noen som ikke vil ha hjelp, så å råde henne til å ringe til en hjelpetelefon vil nok ikke være nyttig i det hele tatt.

Anonym poster: b6ecfae0cd58a79caf1e2ed0c81151ac

[QueenOfTheSidewalk]

Be henne ringe SOS kirke nødnr

Anonym poster: a0cd204e39b962882d3bc57dcabf5b65

Får man en gjeng med prester på døra da? Tror jeg hadde besvimt av redsel da. Herregud så ekkelt

[Lagrima]

Kirkens nødtelefon er vanlige mennesker, mange av dem har vært gjennom noen runder selv og klarer å se at livet ikke alltid er svart/hvitt... Jeg vet om flere av dem som selv har vært suicidale, som har klart å komme seg på et sted hvor de står trygt og vet at de vil leve. Det kan jo være bedre å snakke med vanlige folk, enn med noen som aldri har kjent på de samme følelsene...

Jeg tror at når noen betror seg om slike tanker, så vil de bli hjulpet... Jeg har opplevd flere selvmord, en i nær familie (søster) og flere bekjente og venner. Ingen av de ba om hjelp før de gjorde det.... Så at venninna di sier at hun har tenkt på det, viser kanskje at hun fortsatt har et håp om å klare å leve..